Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen

Transkript

1 Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen Med fokus på grunnarbeid Trond Haagensen, sosionom TRS

2 Mye tekst og mange ord Men det kan være kjekt å ha til senere bruk.

3 Søknader og andre labyrinter Bekreftelse av behov - refleksjon Kontakt med forvaltningen beskrivelse av behov Identifisering av behov Samarbeid om relevante løsninger Utfylling av søknaden Kjennskap til lovverket og formuleringer Nå er vi her! Forberedelser til søknaden Evaluering videre oppfølging

4 Hvem har krav på hjelpemidler? Dersom bruker har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan vedkommende få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Hjelpemidlet må være både nødvendig og hensiktsmessig for at brukeren skal få løst praktiske problemer i dagliglivet kunne bli pleiet i hjemmet fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole eller som lærling bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening Dersom brukeren har et kortvarig behov for hjelpemiddel (eks: krykker etter operasjon), kan vedkommende få låne hjelpemidler fra kommunen. Det er NAV Hjelpemiddelsentral i fylket der brukeren er bosatt som fatter vedtak. Det er mulig å klage på avgjørelsen. Dersom brukeren ikke får medhold, kan saken prøves for Trygderetten før den evt. går til sivil domstol for avgjørelse.

5 Lovverk Opplæringsloven pålegger kommunene en plikt til å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatt i kommunen, og fylkeskommunene en plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen. I opplæringsloven stilles det krav til at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev eller lærling. For enkelte elever vil ikke en individuell tilpasning innenfor rammen av vanlig undervisning være nok for å få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. For disse vil det være aktuelt med spesialundervisning eller ekstra tilrettelegging i opplæringen.

6 Barnehager - fysisk miljø og tilskudd til barnehager Barnehageloven angir bestemmelser om barnehagenes fysiske miljø. Med hjemmel i barnehageloven 2 gir Forskrift om rammeplan og barnehagens innhold og oppgaver anvisning til at barnehagene skal ha et fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling.

7 Opplæringsloven 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogiskpsykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.

8 Veiledning til Opplæringsloven (utdanningsdirektoratet) Bestemmelser i opplæringsloven kapittel 5 som gjelder for spesialpedagogisk hjelp: Paragraf 5-7 annet ledd slår fast at 5-4 annet og tredje ledd også gjelder. Dette betyr som følger: Det er et krav om at foreldrene skal samtykke før det blir gjennomført en sakkyndig vurdering og at foreldrene må samtykke i at eleven skal ha spesialpedagogisk hjelp, jf. 5-4 annet ledd. Tilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med eleven og/eller foreldrene, jf. 5-4 tredje ledd. Deres syn skal tillegges stor vekt. Paragraf 5-7 annet ledd gir også 5-5 annet ledd anvendelse. Dette betyr at det skal utarbeides halvårsrapporter for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp Paragraf 5-3 gjelder også for spesialpedagogisk hjelp. Dette innebærer at det er kommunen som har ansvaret for å fatte enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, samt at det skal utarbeides sakkyndig vurdering. PP-tjenesten er sakkyndig, jf. 5-6.

9 3 eksistensielle spørsmål Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvem skal betale?

10 Hva er hjelpemiddel Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt, jf. Trygderettens femmedlemskjennelse 03/ Et hjelpemiddel er i utgangspunktet utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Det kan være lese-, tale- og hørselshjelpemidler ved sansedefekter, og redskaper, støtteanordninger, rullestoler med videre ved bevegelsesvansker. Det gis som hovedregel ikke stønad til ordinært utstyr. Momenter som kan inngå i en vurdering av om et produkt anses som ordinært, er hvorvidt produktet er rettet mot allmennheten og generelt er vanlig i befolkningen å anskaffe. Det kan unntaksvis gis stønad til ordinært utstyr dersom dette er spesielt egnet til å avhjelpe/erstatte/kompensere for en bestemt funksjonssvikt og ikke er vanlig å anskaffe uavhengig av funksjonshemming til det aktuelle formål. (Rundskriv til Folketrygdeloven 10-7 a-c)

11 Ikke hjelpemidler (folketrygdeloven) Utstyr som klart faller utenfor hjelpemiddelbegrepet er vanlig utrustning i hjemmet, så som vanlige møbler, brunevarer, hvitevarer, alminnelig kjøkkenutstyr. Videre alle typer klær herunder spesialsydde klær, alle typer bøker, samt læremidler som brukes i pedagogisk sammenheng, for eksempel i barnehage, skole- og utdannelsessituasjon. Unntakene når det gjelder klær, er inkontinensbadebukse, kjørehansker, kjørepose og regnecape som tilbehør til rullestol, samt bestemte varmehjelpemidler.

12 Vilkår (folketrygdeloven) I tillegg til generelle medisinske vilkår må det omsøkte hjelpemiddel være nødvendig og hensiktsmessig. Det fremgår av både nødvendighets- og hensiktsmessighetsvilkåret at det ligger en forutsetning om at behovet for hjelpemidlet/tiltaket må ha en klar/nær sammenheng med funksjonshemmingen og må avhjelpe denne. Stønad kan bare ytes dersom alle vilkårene er innfridde. Kravet om årsakssammenhengen mellom funksjonsvanskene og behovet for et hjelpemiddel, blir også tydeliggjort i forhold til hva som regnes som et hjelpemiddel, slik begrepet her er å forstå. Vi viser til at et hjelpemiddel er utstyr som direkte avhjelper, erstatter eller kompenserer for en funksjonssvikt. Det vil si at hjelpemidlet må ha en direkte avhjelpsfunksjon vis a vis funksjonshemmingen. Til støtte for en slik lovforståelse vises det til Trygderettens prinsippkjennelse 03/01772

13 Avgrensning av ansvar Ansvaret for dekning av utgifter til nødvendige hjelpemidler i barnehager og for å tilrettelegge undervisningssituasjonen for funksjonshemmede elever i grunnskolen, videregående skole og lærlinger ble overført fra kommunesektoren til folketrygden fra 1. januar Med hjelpemidler i denne sammenhengen menes ethvert hjelpemiddel eller tiltak som kan bidra til å redusere den funksjonshemmedes praktiske problemer knyttet til skole- /barnehage-/lærlingesituasjonen. Utgifter til læremidler eleven trenger for å lære det enkelte faget er ikke folketrygdens ansvar, jf. folketrygdloven Utstyr til trening, stimulering og aktivisering på skolen og i barnehagen, defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. Slikt utstyr kan ikke dekkes av folketrygden, jf (Rundskriv til Folketrygdeloven 10-7 a-c)

14 Videre.. Tilrettelegging av skolebygning/barnehage eller adkomst til slike samt tilpassing av miljøet for øvrig er ikke folketrygdens ansvar, jf Tolkehjelp for hørselshemmede/døvblinde i barnehage, skole og i lærlingesituasjonen er kommunesektorens ansvar. Utredning, formidling, opplæring og oppfølging av hjelpemidler i undervisningen er kommunesektorens ansvar. Hjelpemiddelsentralen skal imidlertid også på dette området fungere som en ressurs for kommuner/fylkeskommuner i forhold til råd og veiledning i enkeltsaker.

15 Opplæringsloven skolemiljø Når det gjelder skolenes plikt til tilrettelegging av det fysiske miljøet til elevene, angis hovedregelen i opplæringslova 9-3 sammenholdt med 9A-2, 3. ledd: Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreias slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Veilederen til opplæringslova 9a fremhever at skolen har ansvar for å tilrettelegge skoleforholdene både med utstyr, inventar og læremiddel, slik at enhver, også funksjonshemmede, skal kunne ta imot og ta del i undervisningen.

16 ..videre Elevenes arbeidsplass skal være slik at den ikke gir eleven skader eller plager i skjelettet, muskler eller sanseapparat, og at den ikke hindrer elevens læring. Aktuelle forhold her kan være den ergonomiske utformingen og tilpasningen av stolen og lesepulten. Ansvaret for at skolebygninger og miljøet for øvrig er tilpasset de funksjonshemmede skal hvile på henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Lærestedet skal være tilgjengelig. Her må skolen besørge god atkomst ved å montere for eksempel dørterskler, døråpnere, handikaptoalett og lignende. I denne sammenheng er det naturlig å henvise til planog bygningsloven, der skolebygg regnes som publikumsbygg med tilhørende bygningsmessige krav.

17 Skolens ansvar I skolen dekkes i hovedsak hjelpemidler som er nødvendig for å motta undervisning og gjøre skolearbeidet, for eksempel tolk og datautstyr. Spesialtilpasset utstyr lånes ut fra hjelpemiddelsentralen, mens stønad til standardutstyr gis som tilskudd. Utgifter til læremidler som brukes i undervisningen og som ikke er knyttet til eleven personlig, skal dekkes av skolene. Det er skolen som har ansvar for pedagogiske hjelpemidler og programvare som brukes i et tilrettelagt pedagogisk opplegg. Bygningsmessige endringer på skolen er skolens ansvar, som for eksempel fastmonterte teleslynger, ramper, heiser, vasker som kan heves og senkes osv.

18 Læremidler skolens ansvar Læremiddel anses ikke som en individuell tilrettelegging og er skolens ansvar. Med læremiddel forstås ting eller utstyr som skal anvendes i pedagogiske tiltak, herunder datautstyr. Hensikten med bruken avgjør om dette er et pedagogisk tiltak eller et praktisk hjelpemiddel. Er formålet med hjelpemidlet at eleven skal tilegne seg kunnskap eller ferdigheter, herunder læring eller tilsvarende, vil dette være å anse som læremiddel og skolens ansvar, jf. Trygderettskjennelse 99/ Skolen er ansvarlig for læremidler til bruk i skolesituasjonen hjemme.

19 Rikstrygdeverket 99/03251 Ansvarsoverføringen av skolehjelpemidler fra kommunesektoren til folketrygden 1. januar 1997 forutsatte at folketrygden fikk finansieringsansvaret for de tekniske hjelpemidler elever trenger for å delta i undervisningen, mens skolen fortsatt skal ha finansieringsansvaret for pedagogiske hjelpemidler. I ansvarsoverføringen ble det understreket at kommuner og fylkeskommuner fremdeles skal ha ansvaret for diagnostisering og tilrettelegging av undervisningen av funksjonshemmede elever. Av opplysningene i saken fremgår at TV/video skal brukes som ledd i undervisningen. Etter Rikstrygdeverkets oppfatning må derfor utgifter til ekstra TV/video anses som undervisningsmateriell som ikke dekkes av folketrygden

20 Datautstyr Når det gjelder datautstyr, og dette ikke er å anse som et læremiddel, kan folketrygden yte stønad til medlemmer som har spesifikke lese- og skrivevansker, store finmotoriske vansker eller kognitivt svikt. Der det foreligger tilsvarende funksjonsnedsettelser som har medisinske årsaker, kan folketrygden yte stønad også her. Elevens behov for hjelpemidler må være av en vesentlig art og omfang for at vilkårene i folketrygdloven kan anses oppfylt, jf. Trygderettskjennelsene 06/01205 og 05/ Se mer om datautstyr under 10-7.

21 Spesialtilpasset datahjelpemiddel Det kan gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler. Det vil si at det kan gis spesialtilpasning for betjening av standard datautstyr dersom det som følge av funksjonsnedsettelsen er nødvendig for at medlemmet skal kunne nyttiggjøre seg eget/ arbeidsgivers / skolens e.l datautstyr. Spesialtilpasning vil si å lage nye individuelle løsninger når vanlig tilpasning ikke er tilstrekkelig. Eksempel på spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser/ skjermstyring til syntetisk tale m.m.. Å tilrettelegge standard brukergrensesnitt ved hjelp av tilgjengelighetsfunksjoner innebygget i operativsystem regnes som ordinær tilpasning, og er ikke stønadsberettiget.

22 Ansvarsområder - det individuelle og det kollektive I avgjørelsen av om ansvaret faller inn under skolen eller folketrygden er det viktig å foreta en sondring mellom ulike nivå av tilrettelegging eller tilpasninger. Tre nivåer av tilrettelegging kan synliggjøres slik; Ordinært utstyr skolens ansvar (eksempelvis vanlige bord og stoler). Standard utstyr med tilpasningsmuligheter skolens ansvar (eksempelvis enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende). Spesialutstyr/ ergonomiske tilpasninger av noe mer omfattende karakter og som det er urimelig at skolen har ansvar for folketrygdens ansvar (eksempelvis der utstyret er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre elever eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige elevers behov).

23 Trening, stimulering og aktivisering Når det gjelder utstyr til trening, stimulering og aktivisering til bruk i skole og barnehage så er dette et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar etter opplæringslova 9-3 og 5-7, da dette defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. I henhold til folketrygdloven 10-8 vil det da ikke kunne gis stønad til hjelpemidler til dette formålet. Det kan likevel gis utstyr i skole eller barnehage som kun skal brukes utenom det pedagogiske tilbudet, f. eks. i friminutter i skolen, og skal da vurderes etter retningslinjer som nevnt under hjelpemidler til leke- og sportsaktiviteter, jf med tilhørende rundskriv punkt

24 Mer om trening, stimulering aktivitet Formålet med denne bestemmelsen er å dekke ekstrautgiftene til funksjonshemmede barn og unge ved leke- og sportsaktiviteter, trening og stimulering. Det legges til grunn at slike aktiviteter bidrar til å opprettholde og/eller bedre den motoriske og/eller kognitive funksjonsevnen. Ekstrautgifter knyttet til aktivisering dekkes kun til datautstyr og dataspill til sterkt funksjonshemmede barn som ikke har mulighet til å delta i/utføre annen aktivitet. Det er også en forutsetning for å få stønad til disse formålene at det inngår i en målrettet plan der funksjonsnivå, målene og tiltak for å nå målene beskrives. Det gis ikke stønad til vanlig utstyr og sportsutstyr, men kun til spesiallaget utstyr og spesialtilpasning til vanlig utstyr. Det er gjort unntak for tandemsykler, som fortsatt kan gis. Spesiallaget utstyr betyr her utstyr som er spesielt utviklet for funksjonshemmede, og med spesialtilpasning forstås påmontering av spesialutstyr og ombygging av vanlig utstyr. Det skal alltid vurderes om nødvendig spesialtilpasning/ombygging kan gjøres på vanlig utstyr. Ved spesialtilpasning/ombygging av vanlig utstyr, må det vanlige utstyret dekkes av medlemmet selv, men anskaffelsen må skje i samråd med hjelpemiddelsentralen. Dette vil for eksempel gjelder pulker og sykkelvogner

25 Hjemme og på skolen Dersom en skulle komme frem til at det er folketrygden som har ansvaret for skolehjelpemidlene, så innebærer dette også et ansvar for hjelpemidler som skal benyttes i hjemmet for at den funksjonshemmede skal kunne gjøre lekser (Ot.prp. nr ). Dette innebærer at det kan gis stønad til to sett hjelpemidler, ett på skolen og ett i hjemmet, forutsatt at det ikke anses praktisk mulig å frakte hjelpemidlet med seg. Slike hjelpemidler er til personlig bruk og tas med i videre skolegang. Ved skade på hjelpemidlene i skolen, vil folketrygden være ansvarlig etter samme regler som for andre hjelpemidler, det vil si at Arbeidsog velferdsetaten er selvassurandør.

26 Rundskriv Folketrygdeloven, 10-8 På grunn av folketrygdens overslagbevilgninger, i motsetning til annen lovgivnings rammebevilgninger, er det viktig at Arbeids- og velferdsetaten ikke medvirker til at utgifter blir belastet folketrygden i tilfeller der utgiftene skulle vært dekket etter annen lovgivning. At kommuner, fylkeskommuner eller institusjoner påberoper seg dårlig økonomi må ikke føre til at Arbeids- og velferdsetaten påtar seg utgiftene. Lov om grunnskole og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Aktuelle bestemmelser finnes i kapittel 2 til 4, samt kapittel 5 og 9-3 og 9A-2.b.

27 Er dere fremdeles med?

28 Søknader og andre labyrinter Bekreftelse av behov - refleksjon Kontakt med forvaltningen beskrivelse av behov Identifisering av behov Nå er vi her! Samarbeid om relevante løsninger Utfylling av søknaden Kjennskap til lovverket og formuleringer Forberedelser til søknaden Evaluering videre oppfølging

29 Grunnregel: Bevissthet rundt behov Ved henvendelse til NAV eller til andre etater som formidler tjenester, hjelpemidler eller ytelser: Ikke spør: Hva har jeg krav på?

30 Bevissthet rundt behov Før man tar kontakt, er det viktig å få presisert og konkretisert behovet for bistand. Ved kontakt kan man si: Slik er situasjonen og dette er mitt/vårt behov. Hvilke løsninger finnes?

31 Lovverk Barnehageloven Opplæringsloven m/forskrifter Folketrygdeloven m/rundskriv. Se særlig 10-7 Folkehelseloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Plan og bygningsloven Veiledere

32 Tidligere forordning Tidligere var det satt av en egen tilskuddspott til barn med særskilte behov. Tilskuddet kunne blant annet benyttes til styrket bemanning, mindre barnegrupper, særlige skyssordninger, friplass, innkjøp av særskilt materiell, utbedring av barnehagens lokaler og uteområdet. Nå er dette særtilskuddet tatt inn i det generelle rammetilskuddet fra stat til kommunene.

33 Mer om tilskudd Tilskuddet blir delt på kommunene etter antall barn i kommunen i alderen ett til fem år. Ved søknad om særskilt tilskudd må barnehageeier gjøre rede for og begrunne hvilke behov barnehagen har for ekstra ressurser, tilknyttet ett eller flere barn med plass i barnehagen. Kommunen har det overordnede ansvaret, og må i tillegg yte det som er nødvendig av egne midler (rammetilskuddet) for å gi disse barna et godt og forsvarlig tilbud. Kommunen er ikke forpliktet til å yte mer enn de ekstra ressursene som kan anses nødvendig.

34 Samarbeid om presisering av behov Foreldrene PPT Barnehagen/ Skolen Barnet Begrunnet søknad Helsestasjon Annet fagpersonell Spesialisthelsetjeneste - TRS

35 Søknader og andre labyrinter Bekreftelse av behov -vurdering Nå er vi her! Kontakt med forvaltningen beskrivelse av behov Identifisering av behov Samarbeid om relevante løsninger Utfylling av søknaden Kjennskap til lovverket og formuleringer Forberedelser til søknaden Evaluering videre oppfølging

36 Hvor kan jeg få råd og hjelp til å finne hensiktsmessige hjelpemidler? Ta kontakt med kommunen der den som har behov for hjelpemidler er bosatt. Alle kommuner har (skal ha) en hjelpemiddelansvarlig som kan gi råd og bistand for å finne fram til egnede løsninger. Dersom de finner det nødvendig, vil de henvise videre til NAV Hjelpemiddelsentral i fylket for videre oppfølging derfra.

37 Hva er NAV Hjelpemiddelsentral? NAV Hjelpemiddelsentral er et ressurs- og kompetansesenter innen hjelpemiddelformidling og tilrettelegging, samt tolketjeneste for døve og døvblinde. Det er en hjelpemiddelsentral i hvert fylke, bortsett fra i Oslo og Akershus som har felles hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse innen eget fylke. Sentralene kan låne ut hjelpemidler til brukere som har langvarig behov for dette innenfor områdene syn, hørsel, bevegelse, kognisjon og kommunikasjon. Utvalget av hjelpemidler er ikke begrenset av et fast sortiment. Dersom en bruker i fylket har fått positivt vedtak på et hjelpemiddel som sentralen ikke har som lagervare, vil denne bli kjøpt inn.

38 Hvordan søker jeg? Enhver kan selv begrunne og sende inn søknad om hjelpemidler, men vanligvis er det en ergoterapeut, fysioterapeut, PP-tjenesten eller lege som hjelper til med å utforme søknaden. Lenke til søknadsskjema for hjelpemidler finnes på under Skjemaer i venstremenyen. Skjemaet heter Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistent. Dette benyttes for å søke om alle typer hjelpemidler som lånes ut via hjelpemiddelsentralene.

39 Gangen i en sak om spesialpedagogisk hjelp: Fase 1: Før tilmelding og utredning Mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene ber om sakkyndig vurdering eller søker om spesialpedagogisk hjelp. Dersom det er barnehagen som mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foreldrene til at det kan foretas en sakkyndig vurdering

40 Fase 2: Tilmelding til PP - tjenesten Oversendelse av saken til PP - tjenesten for sakkyndig vurdering. Kommunen ber PP - tjenesten utrede barnets behov.

41 Fase 3: Sakkyndig vurdering av barnets behov PP - tjenesten gjennomfører en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding. PP - tjenesten har plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på synspunktene deres, jf. 5-4 tredje ledd. Foreldrene har rett til å få kunnskap om innholdet i den sakkyndige vurderingen.

42 Fase 4: Vedtak Kommunen er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Enkeltvedtaket kan gi medhold i eller avslag på kravet om at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen. Før det treffes enkeltvedtak, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Hjelpen skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning. Eventuell klage, blant annet dersom barnet ikke gis rett til spesialpedagogisk hjelp eller innholdet i enkeltvedtaket påklages.

43 Etter vedtak Fase 5: Planlegging og gjennomføring Hjelpen til barnet settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Fase 6: Evalueringsfasen Utarbeiding av halvårsrapport. Halvårsrapporten sendes til foreldrene og kommunen. Gjentatt tilmelding til PP-tjeneste

44 TRS sin rolle Kan supplere foreldre og lokalt tjenesteapparat i alle faser. Basert på erfaring med våre diagnosegrupper kan vi gi råd og være en drøftingspartner rundt forventede og uttalte behov og hvilke løsninger som har fungert i sammenlignbare situasjoner.