Prosedyrer for søknad om hjelpemidler

Transkript

1 Prosedyrer for søknad om hjelpemidler

2

3 Den Didaktiske relasjonsmodellen (diamanten). Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er og begynne just der. Søren Kirkegaard Arbeidsmåter

4 Formidlingsprosessen Oppfølging Reparasjoner teknisk service Evaluering og tilbakemelding Veiledning opplæring trening Problemet oppfanges Brukeren I sentrum Tilpassing/ spesialtilpassing Utredning av totalsituasjonen Søknad vedtak anskaffelse Målsetting og plan Valg utprøving vurdering

5 Søknad om hjelpemidler

6 Når bør behov for hjelpemidler vurderes? Når det oppstår praktiske problemer ved erkjennelse av nedsatt funksjon ved forverring av funksjonsnedsettelse ved endret livssituasjon/funksjon/rolle ved ø nske om å gjø re aktiviteter man ikke klarer

7 Veien fram ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler er ofte en lang og krevende prosess både for den som skal benytte hjelpemidlet og for den som skal være med å tilpasse det.

8 GAPMODELLEN Den beskriver funksjonshemning som et misforhold mellom menneskets forutsetning og omgivelsenes krav. Hjelpemidler: et av flere tiltak som kompenserer innenfor dette området Det oppstår et gap Mål Gjenstander som reduserer gapet mellom personens funksjonsevne og omgivelsenes krav Forventninger i miljøet Brukerforutsetninger

9 Vurderinger før søknad Sæ rlige krav til dokumentasjon Funksjonsvurdering Løsninger og tiltak Hjelpeskjema Opplæring Avgrensninger mot andres ansvar Opplæringsloven, Kommunehelsetjenesteloven

10 Hjelpemiddelformidling I formidling av hjelpemidler er det alltid viktig å tenke helhet og samarbeid. For at det skal fungere tilfredsstillende kan man blant annet stille seg spørsmålene: I hvilken sammenheng skal hjelpemidlet brukes? Hva må tilrettelegges før hjelpemidlet kan tas i bruk? Hvor mye ressurser må avsettes til opplæring?

11 H 00 Henvisningsskjema for bistand til utredning og utprøving SIDE 1/2 BRUKER Brukers navn: Født (11 siffer): Adresse: Telefon: Postnr/sted: Kommune: Leveringsadr: FORMIDLER Formidlers underskrift: Stilling: Arbeidssted: Dato: Treffes enklest (dag/kl): Telefon: Telefax: OMRÅDE Syn Henvisningen gjelder: Hørsel Sendes henvisningen sammen med søknadsskjema: Forflytning, barn Ja Bolig, arbeid, kommunikasjon Nei HJELPEMIDLER Hjelpemidler som det ønskes hjelp til å vurdere og prøve ut: Hjelpemiddelnr. Beskrivelse Antall Leverandør BRUKERS BEHOV Hvilke behov ønskes løst, aktiviteter, bruksområde og hensikt med hjelpemidlene: BRUKERS FUNKSJON Funksjonsbeskrivelse, diagnose, medisinske opplysninger, progresjon (se evt sjekkliste i søknadsskjema): RTV

12 SKJEMA H 00 Henvisningsskjema for bistand til utredning og utprøving Dato: Brukers navn: SIDE 2/2 FAGLIG Faglig BISTAND bistand Hva ønskes det hjelp til fra Hjelpemiddelsentralen: Andre Tiltak ANDRE TILTAK Hvilke tiltak er prøvd for å løse problemet, og hvilke andre tiltak er aktuelle: Skjemaet brukes der det er ønske om bistand til vurdering eller utprøving på sentralen og ved hjemmebesøk. Ved behov for konkret utprøving vedlegges aktuelt hjelpeskjema/ sø knad. UNDERSKRIFT Underskrift Ved faglig bistand til utredning og utprøving hos Hjelpemiddelsentralen, samarbeides det ofte med andre offentlige institusjoner som har kunnskaper på det aktuelle området, og firma som leverer hjelpemidler. gir herved mitt samtykke til at det samarbeides med andre institusjoner og firmaer i denne saken. Brukers underskrift og dato: For Hjelpemiddelsentralen: Brukernr:... Mottatt dato:... Kommentarer: RTV Hjm.nr:...Merke:... Reg. dato:... Sign:...

13 Søknader og hjelpeskjema Søknader med gode begrunnelser for behovet for hjelpemidlet er enklest å behandle hos oss og vil gå raskest gjennom systemet. Det blir alltid forsinkelser når vi må innhente nye opplysninger Godt utfylt søknadsskjema og hjelpeskjema er gull verdt for oss også når type hjelpemiddel skal velges

14 Stønad til hjelpemidler Hjelpemidler i dagliglivet Personer som har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne Varighet = sykdom over ca. 2 år Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer Ikke alminnelige hjelpemidler (hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr).

15 Finne søknadsskjema og hjelpeskjema på nett: Gå ned på venstre side til: Innhold a til å Klikk på: S Skjemaer // Helsetjenester //Hjelpemidler Henvisningsskjema for bistand til utredning og utprøving Bokmål NAV A H 00 Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistent Bokmål Nynorsk NAV Dette er selve søknadsskjemaet Hjelpeskjema for data-/kommunikasjonshjelpemidler Hjelpeskjema for trening og stimulering (for personer under 26 år) Åpner nå en PDF fil. Kan fylles ut Digitalt. Kan lagres på din pc for bruk senere. Bokmål Bokmål NAV I H 08 NAV L H 11

16

17

18 .

19 Tverrfaglig team Samarbeider i formidlingsprosessen, i forkant og i etterkant av et evt. utlån av hjelpemidler. Samarbeid mellom helsefaglig kompetanse, pedagogisk og teknisk kompetanse. Ofte er det helt nødvendig at det finnes et komplett tverrfaglig team rundt brukeren for at formidlingen skal være vellykket.

20 Krav til dokumentasjon Nedenfor følger en liste over dokumentasjon som alltid skal foreligge før stønad til datautstyr blir vurdert. Samme informasjonskrav gjelder også ved gjenanskaffelse: Formell søknad på søknadsblankett med underskrift fra søker selv, (hvis myndig), eller foresatte. Utredning/sakkyndig vurdering fra kvalifisert personell som bekrefter at funksjonsvanskene er en følge av sykdom, skade eller lyte. Det skal dokumenteres hvorfor bruk av datahjelpemidlene er nødvendige for å avhjelpe funksjonsvanskene.

21 Krav om varig utlån av datatekniske hjelpemidler Begrunnes av ansvarlig fagperson i kommunen. Denne personen påtar seg med dette oppfø lgingsansvar etter at hjelpemidlene er utlevert, dersom ikke annet er spesifisert. Uttalelser fra utredende instanser følger kravet som vedlegg. Utredningsskjema for datatekniske hjelpemidler

22 Krav til dokumentasjon 2 Skolens målsetting for bruk av datautstyret og plan for hvordan disse målsettingene skal nås. IOP benyttes dersom denne beskriver bruken av datahjelpemidler. Planen skal vise hvordan opplæ ring skal skje, hvordan hjelpemiddelprogram skal tilpasses og tilrettelegges for å være funksjonelle.

23 Krav til dokumentasjon 3 Hjelpeskjema. Her skal siste utgave (skjema H 08) benyttes, Skjemaet skal utfylles fullstendig med opplysninger som ikke fremgår av andre vedlegg til søknaden, også ved bytte av datautstyr. Et godt utfylt skjema gir oss verdifull og nødvendig dokumentasjon for å ta ut riktig utstyr.

24 Brukerens rolle Det er brukeren som sø søker hjelpemiddelet, med bistand fra sakkyndige fagfolk Hjelpemiddelformidling skal skje på brukers premisser, innenfor regelverkets rammer Brukeren definerer behov mål i samarbeid med hjelpeapparatets representanter.

25 Om utfylling av blanketten. Opplysninger om søkeren Funksjonsbeskrivelse og begrunnelse for hjelpemiddelbehovet Merknader Liste over hjelpemidler det søkes på Erklæring og underskrift ansvarspersoner Finne søknadsskjema og hjelpeskjema på nett:

26

27

28

29 SIDE 1/1 Returskjema datautstyr - innhenting av opplysninger Hjelpemiddelsentralen i Nord- Trøndelag Kirkegt 2 C, 7600 Levanger Returdato MOTTAKER BRUKER Brukers navn: Fødselsdato: Adres se: OPPLYSNINGER SOM MANGLER Handlingsplan fra aetat. Aetat skal i handlingsplanen redegjøre hvorvidt bruk av data er nødvendig som et kompenserende virkemiddel for funksjonsvanskene slik at de fastsatte mål kan oppnås. Utredning som beskriver funksjonsvanskene og hvorfor bruk av datautstyr er nødvendig for å avhjelpe funksjonsvanskene. Utredningsskjema må fylles ut fullstendig. Dette skjemaet skal sammen med søknadsskjema alltid benyttes, også ved søknad om bytte av datautstyr. Det må opplyses hvem som skal være ansvarlig datakyndig kontaktperson. Kontaktpersonens ansvar omfatter: - oppmontering av utstyr når det leveres fra Hjelpemiddelsentralen, samt yte teknisk hjelp - å gi nødvendig opplæring til brukeren og evt foreldre, lærere og andre i bruken av utstyret - å følge opp bruker ved behov for nytt utstyr eller når behov har endret seg -- å ta kontakt med Hjelpemiddelsentralen ved behov for å sende inn hjelpemidler for reparasjon Opplæringsplan som setter datautstyret i sammenheng med andre tiltak for å avhjelpe funksjonsvanskene. Det kreves en plan for hvordan datautstyret med programvare er tenkt brukt, i hvilke sammenhenger og med hvilke mål. Planen må også si noe om rammer so m settes av til opplæring og oppfølging av bruker og nærpersoner til brukeren. Planen må foreligge før søknaden blir behandlet. Søkers personlige underskrift. Er søker ikke i stand til å skrive under selv eller er umyndig skal pårørende eller verge underskrive. Det må fremgå hvilken relasjon underskriver har til søker. Bare unntaksvis kan begrunner skrive under for søker og det må da fremgå hvorfor. Bor søker på institusjon og det ikke er praktisk mulig for pårørende å skrive under kan det gjøres av avd elingsleder. Dette må begrunnes. Søker gir med sin underskrift hjelpemiddelsentralen fullmakt til å innhente opplysninger i tilknytning til saken og står som ansvarlig for hjelpemiddelet. Søknadsskjema med brukers/foresattes underskrift Uttalelse fra skolestedet i forhold til hvilke krav som stilles til at studentene har tilgang til PC under studiet. Annet: For å bli tilstått tekniske hjelpemidler fra folketrygden må det være gr undig dokumentert at søker søm følge av sykdom skade og lyte har vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne. Det må også være dokumentert at omsøkt hjelpemiddel både er nødvendig og hensiktsmessig for å avhjelpe funksjonsvansker. Datautstyr utlånes kun når dette kompenserer for en funksjonshemming som setter søkeren i en annen situasjon enn andre som tar tilsvarende utdanning. Å være under attføring er ikke i seg selv et utløsende vilkår for utlån av hjelpemidler. Søknaden vil ikke bli behandlet før vi har mottatt ovennevnte opplysninger. SVARFRIST : Med hilsen Kopi: Bruker

30 Brukere av datadata- og kommunikasjonshjelpemidler vil ha behov for opplæ opplæring og oppfø oppfølging for å kunne ha tilfredsstillende nytte av hjelpemiddelet. Begrunner er ansvarlig for at nø nødvendig opplæ opplæring og oppfø oppf ølging blir gitt, enten selv eller ved at man forsikrer seg om at andre ivaretar oppgaven. Oppfølgingsansvaret gjelder: oppmontering og evt. installering av programvare når det leveres fra Hjelpemiddelsentralen yte teknisk hjelp å gi nødvendig opplæring til brukeren og evt. foreldre, lærere og andre i bruken av utstyret å følge opp bruker ved behov for nytt utstyr eller når behov har endret seg å ta kontakt med Hjelpemiddelsentralen ved behov for å sende inn hjelpemidler for reparasjon, unntatt tilskuddsmaskiner.

31 Lære- og hjelpemiddelformidling Hva er et IKT-hjelpemiddel? Et IKT-hjelpemiddel er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi som kan redusere praktiske problemer og virke kompensatorisk på områdene mobilitet, kommunikasjon, læring og omgivelseskontroll. IKT-baserte IKT-hjelpemidler kan kompensere for sansetap, manglende fysiske funksjoner, svikt i kognitive funksjoner og/eller for lærevansker. lære- og hjelpemidler Programvare: Samme programvare kan være både et pedagogisk tiltak og et praktisk hjelpmiddel i ulike situasjoner. Hensikten med bruken avgjør om det er et pedagogisk tiltak eller et praktisk hjelpemiddel: Dersom hensikten er å lære begreper, er det pedagogisk. Programvaren er et hjelpemiddel dersom hensikten er å kunne kommunisere. Skoleeier har plikt til å skaffe elevene nødvendige læremidler. Herunder ligger også ansvaret for å skaffe pedagogisk programvare. Dersom programvaren er et hjelpemiddel, dekkes den av folketrygden dersom vilkårene innfris. Hvem kan få IKT-hjelpemidler? Inngangsvilkårene for å få stønad etter Lov om folketrygd er at Utgitt av det foreligger sykdom, skade eller lyte av fysisk eller psykisk art som medfører vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne. Med varig menes at den reduserte funksjonsevnen har vart eller vil vare mer enn 2-3 år. Hjelpemiddelsentralen i NordTrøndelag Kirkegata 2C 7600 LEVANGER Tlf Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig og av vesentlig betydning for den alminnelige funksjonsevne. Hvem kan få stønad: De som må ha IKT-hjelpemidler for å løse praktiske problemer i arbeid og skole, samt for å fungere i dagliglivet. Barn og unge som på grunn av alvorlig funksjonshemming er sterkt hemmet i sine muligheter for stimulering og/eller aktivisering. Personer under 26 år kan også få hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde funksjonsevne. Nettressurser Trøndelag kompetansesenter Røstad 7600 LEVANGER Tlf o Habiliteringstjenesten for barn i Nord-Trø ndelag Sykehuset Levanger Kirkegata LEVANGER Tlf Utgitt med støtte fra Rikstrygdeverket, senter for IKT-hjelpemidler, NONITE Hjelpemiddelsentralen 8041 BODØ Tlf Database, hjelpemidler: Trygdeetaten: Databaser, pedagogisk programvare: Læringssenteret: Trøndelag kompetansesenter: Denne brosjyren finnes i webutgave på Trøndelag kompetansesenters hjemmesider. Februar 2004 Guide ved søknad om informasjons- og kommunikasjonsteknologiske lære- og hjelpemidler for barn, unge og voksne med omfattende og sammensatte funksjonsvansker.

32 Effektiv bruk av IKT-baserte lære- og hjelpemidler Lokal ansvarsgruppe Statlig bistand En forutsetning for å lykkes i arbeidet med barn, unge og voksne med omfattende og sammensatte funksjonsvansker er at det er etablert en ansvarsgruppe preget av aktiv deltakelse og godt samarbeid. Der kommunene mangler kompetanse, kan det på egne henvisningsskjema søkes bistand fra blant andre Hjelpemiddelsentralen, Habiliteringstjenesten for barn eller Trøndelag kompetansesenter. Utredning En helhetlig utredning av individets forutsetninger og behov er grunnlaget for alt videre arbeid. Kommunen tar stilling til om det vil være behov for bistand fra 2.eller 3. linjetjenester for å få gjennomført dette utredningsarbeidet. Habiliteringstjenesten for barn kan ved behov bistå i en utredningsfase som bidrag til en helhetlig forståelse av barnets behov. Dette kan være kognitiv og/eller motorisk utredning i tillegg til vurdering av behov for tilrettelegging. Trøndelag kompetansesenter kan bidra med kartlegging av kommunikative ferdigheter og muligheter. Målsetting Med bakgrunn i den gjennomførte utredningen, går ansvarsgruppen i gang med å sette ønskelige og realistiske mål for barnets/den unges/den voksnes videre utvikling. Dette vil i de fleste tilfeller være en del av arbeidet med utformingen av en Individuell plan. Opplæringsspesifikke mål nedfelles i Individuell opplæringsplan. I saker der Habiliteringstjenesten for barn og/eller Trøndelag kompetansesenter har bidratt i utredningsfasen, kan de også delta i målsettingsarbeidet dersom kommunen har behov for- og ønsker en slik ekstern bistand. En tverrfaglig- og tverretatlig sammensatt ansvarsgruppe sikrer at personens totalsituasjon blir vurdert og at de ulike målene blir sett opp i mot hverandre i både kortsiktige- og langsiktige perspektiver. Tiltak/ metoder Når ansvarsgruppen gjennom arbeidet med en Individuell plan har satt opp de mål man vil arbeide mot, går gruppen i gang med drøftinger om hvilke tiltak som kan synes aktuelle og hvilke metoder som kan anvendes for å nå de oppsatte målene. På dette tidspunktet bør ansvarsgruppen invitere Hjelpemiddelsentralen til drøftingsmøte for å avklare muligheter og rettigheter i forhold til IKT-baserte hjelpemidler. Ett av tiltakene for å nå ett eller flere målsettinger kan være metodisk bruk av IKT-baserte lære- og hjelpemidler. Trøndelag kompetansesenter kan med utgangspunkt i Spesialpedagogisk læremiddelsamling i Levanger, bidra i vurderingen av aktuelle læremidler /aktuell programvare. Søknad Med bakgrunn i en grundig utredning, har ansvarsgruppen satt mål for den aktuelle personens utvikling. Hjelpemiddelsentralen har deltatt i utformingen av en tiltaksplan der IKT-baserte hjelpemidler synes aktuelle og relevante for å nå ett eller flere av de oppsatte målene. Søknaden kan dermed sendes. Siden Hjelpemiddelsentralen på dette tidspunktet skal ha deltatt i møte med den lokale ansvarsgruppen, kjenner de allerede brukerens behov og bakgrunnen for hvorfor IKTbaserte hjelpemidler vurderes som hensiktsmessige. Opplæring/ veiledning I søknaden skal kommunen angi en oppfølgingsplan for bruk av hjelpemidlene hjemme og på skolen. En navngitt oppfølgingsperson skal sørge for at utstyret blir montert og at det gis enkel brukerhjelp. Denne oppfølgingspersonen har også ansvaret for at eleven følges opp i bruken av hjelpemidlet, og sørge for at det fungerer etter hensikten både i hjemmet og på skolen. I kompliserte saker der man ikke kan forvente at kommunen selv har tilstrekkelig kompetanse, kan Hjelpemiddelsentralen bidra med opplæring i bruk av hjelpemidlet. Dette er oftest aktuelt ved avanserte kommunikasjonshjelpemidler, omgivelseskontroll, m.m. Trøndelag kompetansesenter kan gi metodisk veiledning i bruk av IKT-baserte lære- og hjelpemidler. Oppfølging/ evaluering Kommunens oppfølgingsperson er ansvarlig for at hjelpemiddel og pedagogisk programvare fungerer etter intensjonene. Dette medfører et klart definert ansvar for utstyr utlånt for bruk hjemme og for utstyr som skal brukes på skolen. Ansvaret omfatter både å sørge for opplæring og daglig vedlikehold/enkle reparasjoner. For å lykkes må det være klare rutiner mellom de ulike arenaene ved overganger mellom barnehage skole, mellom de ulike skoleslagene og mellom skole arbeidsliv. Erfaring viser videre at det kreves like klare rutiner ved utskifting av pedagoger, assistenter, m.fl. Det må være gode rutiner og et godt samarbeid mellom barnehage/skole/arbeidsplass og hjem/bolig/avlastning. Behov for oppgradering av utstyr etter hvert som brukerens ferdigheter utvikles og behov endres, meldes Hjelpemiddelsentralen som et behov med utgangspunkt i en Individuell plan. Hvis ikke individuell plan er utarbeidet, kreves ny søknad. Trøndelag kompetansesenter kan bidra med informasjon om aktuell programvare. Senterets læremiddelutstilling kan brukes aktivt av kommunene i oppfølgingsarbeidet.

33

34 Nettverket har disse målgruppene: Mennesker med afasi Mennesker med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon Mennesker med store og sammensatte funksjonshemninger med behov for utviklingsstøttende kommunikasjon Disse gruppene omfatter mennesker med både medfødte og ervervede kommunikasjonsvansker.

35 Prosjekt: Data / lekotek planlegges et felles utprøvingsmiljø der brukere med kognitive og motoriske vansker kan prøve ut spesialtilpassede leker og datautstyr. representanter for de ulike etatene vil samarbeide om utprøvingen. Det vil bli mulig å låne leker og dataprogram for kortere perioder og få byttet i nytt når det er behov for det blir et prøveår der utvalgte brukere får et tilbud om slik utprøving

36 Bilde fra prosjektgruppa Ulike brytersystem for datatekniske hjelpemidler