Innkalling til møte i Formannskapet 03.10.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Formannskapet 03.10.2013 kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Tema Budsjett 2014 / Økonomiplan 2014 2017 TIL BEHANDLING: 28/13: MELDINGER FORMANNSKAPET 03.10.2013 27/13: PLANLEGGING AV KAPASITETSUTBYGGING PÅ BUVIK SKOLE 29/13: STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ORKDALSREGIONEN 30/13: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2013 (saken ettersendes) Kl. 15.00 Besøk på Viggja oppvekstsenter i regi av Viggja Vel. I etterkant av møtet vil det bli en telefonkveld hvor Skaun formannskap ringer nye innbyggere med en velkomsthilsen, ref. Fløttardag 2013. I forkant av denne telefonrunden serveres det mat. Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf. 72867200. Børsa, 26.09.2013 Jon P. Husby ordfører

Sak 28/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 28/13 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 13/2383 Saksbehandler: Ann Karin Viggen Saksnummer Utvalg Møtedato 28/13 Formannskapet 03.10.2013 SAKEN GJELDER: MELDINGER FORMANNSKAPET 03.10.2013 SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

Sak PS 27/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 27/13 Arkivkode: 614 A20 Arkivsaksnr: 13/2087 Saksbehandler: Yoshi Tsujimoto Saksnummer Utvalg Møtedato 27/13 Formannskapet 03.10.2013 / Kommunestyret 17.10.2013 SAKEN GJELDER: PLANLEGGING AV KAPASITETSUTBYGGING PÅ BUVIK SKOLE RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Kommunestyret vedtar framlagte mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole. Prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole tas inn i Budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017. I investeringsbudsjettet for 2014 bevilges kr 8 mill. til planarbeid og anbudskonkurranse. I økonomiplan for 2015 avsettes kr 75 mill. til og kr. 22 mill. i 2016. Total kostnad 105 mill. inkl. mva. i investeringsbudsjettet. Mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole : Hvilke oppgaver Prosjektet Kapasitetsutbygging Buvik skole inkluderes i budsjettet for 2014 som delegeres og økonomiplanen til og med 2017. Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjennomføre byggeprosjektet. Rådmannens mandat er beskrevet i prosjektets rammebetingelser. Rammebetingelser Kort prosjektbeskrivelse Prosjektet omfatter kapasitetsutbygging for Buvik skole. Skolens kapasitet skal være 588 elever etter gjennomført prosjekt. Skoleanlegget skal enkelt kunne bygges ut videre til minimum 784 elever. De nye skolearealene skal organiseres som baseareal i likhet med eksisterende skolebygg. Kort begrunnelse Organisering av Kapasitetsøkningen skal gjennomføres i samsvar med gjeldende regulerings / områdeplan. Kapasitetsøkning og tilrettelegging for undervisning i barneskolen i Buvika. Ansvaret og myndighet for gjennomføring av prosjektets plan og Side 3 av 11

Sak PS 27/13 planleggings og byggefasene byggefaser delegeres rådmann. I rådmannens organisering av planleggingsfasen skal involvering av berørte brukere tillegges stor vekt. Kommunestyret oppnevner formannskapet som referansegruppe for prosjektet. Referansegruppen skal på vegne av kommunestyret følge opp prosjektet og bidra med politiske avklaringer innenfor kommunestyrets gitte rammer for prosjektet. Referansegruppen velger selv gruppens leder. Rådmann er sekretær for referansegruppen (ikke medlem av gruppen). Rådmann skal i planleggings og byggefasene jevnlig informere referansegruppen om utviklingen i prosjektet og benytte gruppen som politisk rådgivende organ i prosjektgjennomføringen. Sentrale faser i prosjektet: 1. Eventuelle geotekniske tilleggsavklaringer 2. Romprogram / funksjonskrav 3. Kommunestyret vedtar romprogram / funksjonskrav og kostnadsrammer 4. Prosjektet gjennomføres som samspillsentreprise med intensjoner om et meget godt samvirke i planfasen mellom byggherre og entreprenørgruppen 5. Prekvalifisering av tilbydere 6. Anbudskonkurranse 7. Jury oppneves av rådmann for evaluering av tilbud og valg av vinner 8. Kommunestyret vedtar hvilken tilbyder som får tilbudet 9. Kontraktsinngåelse 10. Samspillsfase 11. Endelig politisk godkjenning og finansiering av prosjektet 12. Endelig kontrakt med tilbyder 13. Bygging 14. Avslutning med kontroll og rapport, offisiell åpning Rutiner for rapportering til og vedtak i kommunestyret Kapasitets og investeringsplan Rådmannen rapporterer til kommunestyret ved: 1. Behov hos rådmann og / eller kommunestyret Kommunestyret fatter vedtak angående prosjektet ved: 1. Behov hos rådmann eller kommunestyret 2. Ferdig romprogram / funksjonskrav 3. Vinner av anbudskonkurranse 4. Endelig kontrakt med entreprenør og finansiering av prosjektet Samfunnsplanens vekstmodell legges til grunn for kapasitetsutvidelsene for Buvik skole. Skoleanlegget skal enkelt kunne utvides med påfølgende byggetrinn. Økonomi Prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole tas inn i Budsjett 2014 Side 4 av 11

Sak PS 27/13 og økonomiplan 2014 2017. I investeringsbudsjettet for 2014 bevilges kr 8 mill. til planarbeid og anbudskonkurranse. I økonomiplan for 2015 avsettes kr 75 mill. til og kr. 22 mill. i 2016. Total kostnad 105 mill. inkl. mva. i investeringsbudsjettet. Tidsfrister Prosjektet gjennomføres i perioden 2014 2016. SAKSDOKUMENTER: Ingen saksdokumenter vedlagt. SAKSFRAMLEGG: I Norconsult sin utredning Kapasitetsutbygging i barnehager og skoler er kapasiteten for Buvik skole satt til 400 430. Forutsetter en å benytte Skaunhallens arealer i 2. etasje som spesialrom for musikk og mediateket som opprinnelig planlagt er nåværende kapasitet ca 330 elever. Dette er teoretiske tall for kapasitet, reell kapasitet er ca 10% lavere dvs. ca 300 elever. I dag er det 323 ved skolen, i vedtatt vekstmodell er elevtallet om fem år 417. Følgelig bør det etableres et prosjekt for å øke skolens kapasitet. Med utgangspunkt i nåværende teoretiske kapasitet på ca. 330 elever, rasjonelle enhetsstørrelser og optimale investeringer på kort og lang sikt, dvs. fullparaleller bør skolekapasiteten ved førstkommende byggetrinn økes til 588 elever (28 x 7 x 3). Kapasietesøkningen er følgelig på 258 elever (588 330), en bygning med ca 3100 m 2. Eksisterende skole er organisert i baseareal. Denne organiseringen skal også benyttes i nytt skolebygg. Forhåpentlig er områdeplan for Buvik sentrum ferdig slik at den kan legges til grunn for gjennomføringen av skolens kapasitetsøkning. Dersom dette planarbeidet ikke er ferdig tidsnok skal gjeldende reguleringsplan legges til grunn. I samsvar med budsjett for 2013 gjennomføres grunnundersøkelser for sannsynlig byggeområde ved eksisterende skolebygning. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Kostnadene beregnes grovt til ca. kr. 105 mill. i 2013priser inkl. mva fordelt på perioden 2014 2016: 5. Budsjett 2014 bevilger kr. 8,0 mill. til tilleggsgrunnundersøkelser, planarbeid og anbudskonkurranse. 6. I økonomiplan for 2015 avsettes kr. 75 mill. til utbygging av tilbygg 7. I økonomiplan for 2016 avsettes kr. 22 mill. til utbygging av tilbygg / ferdigstillelse Total kostnad vil bli kr. 105 mill. Side 5 av 11

Sak PS 27/13 Kostnadsoverslaget omfatter skolebygning og tilhørende opparbeidet nytt uteareal. Finansieres med momsrefusjon og opptak av lån. Side 6 av 11

Sak PS 29/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 29/13 Arkivkode: 131 U00 Arkivsaksnr: 13/1634 Saksbehandler: Geir Evjen Saksnummer Utvalg Møtedato 29/13 Formannskapet 03.10.2013 / Kommunestyret 17.10.2013 SAKEN GJELDER: STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ORKDALSREGIONEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune ønsker ikke å ta stilling til eventuell deltakelse i arbeidet med en Strategisk næringsplan for Orkdalsregionen før kostnader til planarbeidet og oppfølging av planen er nærmere avklart. SAKSDOKUMENTER: 8. Felles saksframlegg Strategisk næringsplan for Orkdalsregionen SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn for saken Utarbeiding av en strategisk næringsplan for Orkdalsregionen har vært drøftet i regionrådet i flere omganger og i møte i juni sluttet regionrådet seg til arbeidsutvalgets forslag til videre framdrift. Det er utarbeidet et forslag til felles saksframlegg og felles vedtak. Forslag til saksframlegg vedlegges i sin helhet. Vurdering Skaun kommune er sammen med Orkdal kommune med i Trondheimsregionen hvor det alt er vedtatt en strategisk næringsplan og hvor det er opprettet et næringsfond som forvaltes av et eget næringsråd. Midlene i fondet er bevilget av rådet i Trondheimsregionen. Det kan derfor være utfordrende å delta i arbeidet med en ny strategisk næringsplan for kommunen, men for å vurdere konsekvensen av dette er det nødvendig å se på hva en strategisk næringsplan er. Dette er en plan som kommunen velger å utarbeide det er ikke sentrale regler for hva planen skal inneholde eller hvordan den skal utarbeides. Kommunene skal ha en kommuneplan og det er klare regler for innhold og utarbeiding og kommunen kan bare ha en gjeldende kommuneplan for samme området når denne utarbeides etter reglene i plan og bygningsloven. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er ikke vedtatt som en regional plan som forplikter kommunene juridisk og det vil heller ikke planen for Orkdalsregionen bli. Kommunene kan derfor selv bestemme innhold og betydning av planen og det gjør det mulig Side 7 av 11

Sak PS 29/13 å ha to planer for det samme området, men da må det være en forutsetning at planene ikke strider mot hverandre, for om kommunene ikke er juridisk bundet av planen er det en underliggende forutsetning at man er enig i planen og arbeider i tråd med planene. Etter rådmanns vurdering kan planene ha forskjellige fokusområder og derfor kan to planer fungere samtidig, men om dette er en god måte å planlegge næringsarbeidet på er et åpent spørsmål. Skaun kommune er bidragsyter til mange ulike deler av næringsarbeidet: 1. Trondheimsregionen 2. Orkdalsregionen 3. Næringshagen i Orkladal 4. Skaun Næringsforening Skaun kommune har ingen kommunalt ansatt næringsmedarbeidere, formannskapet er kommunens næringsutvalg. Pr. i dag har vi utfordringer personellmessig i å følge opp aktivitetene vi har forpliktet oss til gjennom ulike samarbeidsordninger og i ulike planer, hvilket kan medføre at vi får lite ut av samarbeidet. I forslaget til felles vedtak er det ikke vist hva kommunen skal bidra med økonomisk, men det legges opp til en prinsipiell tilslutning i første omgang og så vurderes beløpene senere. Rådmannen har forståelse for at detaljene ikke er avklart så langt, men mener det blir feil å ta stilling til et prinsipp uten å kjenne kostnadene. Budsjettarbeidet for 2014 er i gang og kommunens kostnader både til strategisk næringsplan og Orkdalsregionen generelt må innarbeides snarest mulig for å bli vurdert i den politiske behandlingen. Budsjett for 2014 vil være bindende for kommunens ressursbruk neste år og det kan ikke forventes at kommunene kan tilføre arbeidet i Orkdalsregionen ekstra midler gjennom året. Det må utarbeides et budsjett for regionarbeidet som kommunene kan ta stilling til gjennom årlige budsjettbehandlinger. Det er ikke angitt konkret hvilke kostnader det kan dreie seg om, men det vises til tilsvarende arbeid på Nordmøre hvor arbeidet hadde en kostnadsramme på knapt 2 mill. kroner. Etter Agdenesmodellen vil dette utgjøre ca. 280.000, og rådmannen ønsker å signalisere at Skaun kommune ikke finner å kunne prioritere en slik økning. Kommunen kan bidra med eget arbeid gjennom møter og innhenting av fakta, men nye økonomiske midler kan ikke forventes. Det er nå tilsatt egen leder for arbeidet i Orkdalsregionen og denne ressursen må utnyttes mest mulig. Næringslivet i regionen bør også ha egeninteresse i dette arbeidet og bør kunne bidra både gjennom eget arbeid og ved noe økonomisk bidrag. I forslaget til saksframlegg er det vist til organiseringen i Trondheimsregionen med et eget næringsfond som skal brukes for å realisere handlingsprogram som er vedtatt på grunnlag av strategisk næringsplan. Saksframlegget tar ikke stilling til om hvordan en strategisk næringsplan skal følges opp i Orkdalsregionen eller om det eventuelt skal opprettes et eget næringsfond. Etter rådmannens vurdering er det avgjørende å få en oversikt/anslag over de totale kostnadene med både utarbeiding og oppfølging av planen. En plan uten oppfølging blir fort bare lagt i skuffen og ikke brukt aktivt. Det er ingen tjent med og erfaringene fra Trondheimsregionen viser at oppfølging krever organisering og økonomi. For å utnytte de mulighetene som ligger i næringsarbeidet i Trondheimsregionen kreves det en tett oppfølging også fra kommunen. Dette er nærmere beskrevet på nettsidene til Trondheimsregionen. http://trondheimsregionen.no/prosjekter/naeringsplanen/prosess Side 8 av 11

Sak PS 29/13 Orkdalsregionen omfatter mange kommuner med svært variert næringsliv og det blir en utfordring å lage en strategisk plan som omfatter alle. Det hadde vært en mulighet å se på områder som er felles for flere kommuner og sett på konkrete samarbeidsprosjekter for disse. Det vil bli gjennomført flere store investeringsprosjekter i regionen de kommende årene blant annet flybase Ørland, vegutbygging, vindkraftutbygging, havneutbygging og kanskje kan det være en oppgave å se på hvordan lokalt næringsliv skal utnytte dette best mulig. Oppsummering: Rådmannen er prinsipielt betenkt over at det skal utarbeides en ny strategisk næringsplan som omfatter Skaun, da vi alt har en slik plan gjennom samarbeidet i Trondheimsregionen, men finner at dette kan gjennomføres under den forutsetning at planene ikke blir i motstrid med hverandre. Rådmannen vil ikke anbefale kommunestyret å slutte seg til forslaget til fellesvedtak da de økonomiske forutsetningene ikke er kjent. I forslaget til vedtak er det lagt opp til at kommunene først slutter seg til prinsippet og i neste omgang tar stilling til de økonomiske forutsetningene. Erfaringene fra arbeidet i Orkdalsregionen viser at alle sider ved en sak bør være kjent før det tas stilling til om kommunene ønsker å delta eller ikke. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ingen. Side 9 av 11

Sak PS 30/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 30/13 Arkivkode: 153 &14 Arkivsaksnr: 13/2199 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet 03.10.2013 SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2013 RÅDMANNENS INNSTILLING: Økonomirapporten for 2. tertial 2013, framlagt som saksdok 1, tas til orientering. Driftsbudsjettet: Hovedtallene i i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling drift kr. 317.186.000 fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Fellesutgifter 9.474.000 Sentraladministrasjonen 34.661.000 Skoler inkl. SFO 75.820.000 Barnehager 57.728.000 Barn, familie og sosial 45.221.000 Kultur, fritid og frivillighet 9.157.000 Institusjonsbaserte tjenester 38.909.000 Hjemmebaserte tjenester 33.039.000 Plan eks. gebyr 12.318.000 Plan gebyrbelagte tjenester 6.604.000 Eiendomsdrift 26.412.000 Sum 317.186.000 Investeringsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 2 A og 2 B vedtas iht. pkt 4.2 i økonomirapporten. Investeringene i anleggsmidler vedtas med kr. 68.269.000 med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport fra rådmannen for 2. tertial, vedlagt rapport fra enhetslederne. Side 10 av 11

Sak PS 30/13 SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 2. tertial 2013. Det er en økonomisk rapportering for andre tertial (perioden januar august), iht. kommunens økonomi /styringssystem. Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet pr. 30.08.13, på område og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert utarbeides en prognose for året, som enhetslederne går igjennom og evt. korrigerer. På grunnlag av prognosen utarbeider enhetslederne en skriftlig rapport, hvor avvik prognosen har mot budsjettet kommenteres.. Rapportene følger vedlagt i pkt.6 i økonomirapporten. Nytt økonomisystem ble tatt i bruk fra 01.01.13. I den forbindelse ble også kontoplanen omarbeidet. Det har bydd på utfordringer å få tilpasset budsjettene på budsjettområdene i forhold til den nye kontoplanen. Dette blir vi å komme tilbake til i forbindelse med vedtak av neste års budsjett. 2. Nye endringstiltak i økonomirapport 2/13: Revisjonstiltak Beløp Merknad Samhandlingsreformenøkt bevilgning til 800.000 Dekning: Økt skatteinntekt medfinansiering Tilskudd til private barnehager i andre kommuner. 1.025.000 Dekning: Økt skatteinntekt Jordskiftesak Bøkset 300.000 Dekning: Bruk av driftsfond Juridisk bistand/saksomkostninger 550.000 Dekning: Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser ved Buvik skole 373.000 Dekning: Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser Børsa 300.000 Dekning: Bruk av driftsfond Arealplan 162.000 Dekning: Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Lyngstua 50.000 Dekning: Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Oterhaugen 30.000 Dekning: Bruk av driftsfond Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og 6 70.000 Dekning: Bruk av driftsfond Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus 50.000 Dekning: Bruk av driftsfond I tillegg har rådmannen gjennomført budsjettendringer knytta til lønnsoppgjøret, og fordelt gjenværende midler på i alt kr. 944.000 til styrkingstiltak barnehagene, fra sentral post til de respektive barnehagene. I tillegg har noen enheter foretatt endringer innafor sine budsjettrammer. Side 11 av 11

SAKSPAPIRER Utvalg: Formannskapet Møtedato: 03.10.2013 Sakliste 28/13: MELDINGER FORMANNSKAPET 03.10.2013 27/13: PLANLEGGING AV KAPASITETSUTBYGGING PÅ BUVIK SKOLE 29/13: STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ORKDALSREGIONEN 30/13: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2013

Arkivsaksnr.:13/2383 SAKEN GJELDER: MELDINGER FORMANNSKAPET 03.10.2013 SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: 03.10.2013 Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 1. 12/4766 03.09.2013 PLAN/TK/GKV 252 8559/13 ******** ********** STARTLÅN DELEGERT VEDTAK INNVILGET ********** 2. 12/10158 05.09.2013 PLAN/TK/GKV 252 8700/13 ******** ********** STARTLÅN DELEGERT VEDTAK SØKNAD OM STARTLÅN ********** 3. 13/18114 10.09.2013 PLAN/TK/GKV 252 8817/13 ******** ********** STARTLÅN DELEGERT VEDTAK INNVILGET **********

Arkivsaksnr.:13/2087 SAKEN GJELDER: PLANLEGGING AV KAPASITETSUTBYGGING PÅ BUVIK SKOLE RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Kommunestyret vedtar framlagte mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole. Prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole tas inn i Budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017. I investeringsbudsjettet for 2014 bevilges kr 8 mill. til planarbeid og anbudskonkurranse. I økonomiplan for 2015 avsettes kr 75 mill. til og kr. 22 mill. i 2016. Total kostnad 105 mill. inkl. mva. i investeringsbudsjettet. Mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole : Hvilke oppgaver Prosjektet Kapasitetsutbygging Buvik skole inkluderes i budsjettet for 2014 som delegeres og økonomiplanen til og med 2017. Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjennomføre byggeprosjektet. Rådmannens mandat er beskrevet i prosjektets rammebetingelser. Rammebetingelser Kort prosjektbeskrivelse Prosjektet omfatter kapasitetsutbygging for Buvik skole. Skolens kapasitet skal være 588 elever etter gjennomført prosjekt. Skoleanlegget skal enkelt kunne bygges ut videre til minimum 784 elever. De nye skolearealene skal organiseres som baseareal i likhet med eksisterende skolebygg. Kort begrunnelse Organisering av planleggings og byggefasene Kapasitetsøkningen skal gjennomføres i samsvar med gjeldende regulerings / områdeplan. Kapasitetsøkning og tilrettelegging for undervisning i barneskolen i Buvika. Ansvaret og myndighet for gjennomføring av prosjektets plan og byggefaser delegeres rådmann. I rådmannens organisering av planleggingsfasen skal involvering av berørte brukere tillegges stor vekt. Kommunestyret oppnevner formannskapet som referansegruppe for prosjektet. Referansegruppen skal på vegne av kommunestyret følge opp prosjektet og bidra med politiske avklaringer innenfor kommunestyrets gitte rammer for prosjektet. Referansegruppen velger selv gruppens leder. Rådmann er sekretær for referansegruppen (ikke medlem av gruppen). Rådmann skal i planleggings og byggefasene jevnlig informere referansegruppen om utviklingen i prosjektet og benytte gruppen som politisk rådgivende organ i prosjektgjennomføringen.

Sentrale faser i prosjektet: Eventuelle geotekniske tilleggsavklaringer Romprogram / funksjonskrav Kommunestyret vedtar romprogram / funksjonskrav og kostnadsrammer Prosjektet gjennomføres som samspillsentreprise med intensjoner om et meget godt samvirke i planfasen mellom byggherre og entreprenørgruppen Prekvalifisering av tilbydere Anbudskonkurranse Jury oppneves av rådmann for evaluering av tilbud og valg av vinner Kommunestyret vedtar hvilken tilbyder som får tilbudet Kontraktsinngåelse Samspillsfase Endelig politisk godkjenning og finansiering av prosjektet Endelig kontrakt med tilbyder Bygging Avslutning med kontroll og rapport, offisiell åpning Rutiner for rapportering til og vedtak i kommunestyret Kapasitets og investeringsplan Rådmannen rapporterer til kommunestyret ved: Behov hos rådmann og / eller kommunestyret Kommunestyret fatter vedtak angående prosjektet ved: Behov hos rådmann eller kommunestyret Ferdig romprogram / funksjonskrav Vinner av anbudskonkurranse Endelig kontrakt med entreprenør og finansiering av prosjektet Samfunnsplanens vekstmodell legges til grunn for kapasitetsutvidelsene for Buvik skole. Skoleanlegget skal enkelt kunne utvides med påfølgende byggetrinn. Økonomi Prosjektet Kapasitetsutbygging på Buvik skole tas inn i Budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017. I investeringsbudsjettet for 2014 bevilges kr 8 mill. til planarbeid og anbudskonkurranse. I økonomiplan for 2015 avsettes kr 75 mill. til og kr. 22 mill. i 2016. Total kostnad 105 mill. inkl. mva. i investeringsbudsjettet. Tidsfrister Prosjektet gjennomføres i perioden 2014 2016. SAKSDOKUMENTER:

Ingen saksdokumenter vedlagt. SAKSFRAMLEGG: I Norconsult sin utredning Kapasitetsutbygging i barnehager og skoler er kapasiteten for Buvik skole satt til 400 430. Forutsetter en å benytte Skaunhallens arealer i 2. etasje som spesialrom for musikk og mediateket som opprinnelig planlagt er nåværende kapasitet ca 330 elever. Dette er teoretiske tall for kapasitet, reell kapasitet er ca 10% lavere dvs. ca 300 elever. I dag er det 323 ved skolen, i vedtatt vekstmodell er elevtallet om fem år 417. Følgelig bør det etableres et prosjekt for å øke skolens kapasitet. Med utgangspunkt i nåværende teoretiske kapasitet på ca. 330 elever, rasjonelle enhetsstørrelser og optimale investeringer på kort og lang sikt, dvs. fullparaleller bør skolekapasiteten ved førstkommende byggetrinn økes til 588 elever (28 x 7 x 3). Kapasietesøkningen er følgelig på 258 elever (588 330), en bygning med ca 3100 m 2. Eksisterende skole er organisert i baseareal. Denne organiseringen skal også benyttes i nytt skolebygg. Forhåpentlig er områdeplan for Buvik sentrum ferdig slik at den kan legges til grunn for gjennomføringen av skolens kapasitetsøkning. Dersom dette planarbeidet ikke er ferdig tidsnok skal gjeldende reguleringsplan legges til grunn. I samsvar med budsjett for 2013 gjennomføres grunnundersøkelser for sannsynlig byggeområde ved eksisterende skolebygning. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Kostnadene beregnes grovt til ca. kr. 105 mill. i 2013priser inkl. mva fordelt på perioden 2014 2016: Budsjett 2014 bevilger kr. 8,0 mill. til tilleggsgrunnundersøkelser, planarbeid og anbudskonkurranse. I økonomiplan for 2015 avsettes kr. 75 mill. til utbygging av tilbygg I økonomiplan for 2016 avsettes kr. 22 mill. til utbygging av tilbygg / ferdigstillelse Total kostnad vil bli kr. 105 mill. Kostnadsoverslaget omfatter skolebygning og tilhørende opparbeidet nytt uteareal. Finansieres med momsrefusjon og opptak av lån.

Arkivsaksnr.:13/1921 SAKEN GJELDER: STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ORKDALSREGIONEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune ønsker ikke å ta stilling til eventuell deltakelse i arbeidet med en Strategisk næringsplan for Orkdalsregionen før kostnader til planarbeidet og oppfølging av planen er nærmere avklart. SAKSDOKUMENTER: 1. Felles saksframlegg Strategisk næringsplan for Orkdalsregionen SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn for saken Utarbeiding av en strategisk næringsplan for Orkdalsregionen har vært drøftet i regionrådet i flere omganger og i møte i juni sluttet regionrådet seg til arbeidsutvalgets forslag til videre framdrift. Det er utarbeidet et forslag til felles saksframlegg og felles vedtak. Forslag til saksframlegg vedlegges i sin helhet. Vurdering Skaun kommune er sammen med Orkdal kommune med i Trondheimsregionen hvor det alt er vedtatt en strategisk næringsplan og hvor det er opprettet et næringsfond som forvaltes av et eget næringsråd. Midlene i fondet er bevilget av rådet i Trondheimsregionen. Det kan derfor være utfordrende å delta i arbeidet med en ny strategisk næringsplan for kommunen, men for å vurdere konsekvensen av dette er det nødvendig å se på hva en strategisk næringsplan er. Dette er en plan som kommunen velger å utarbeide det er ikke sentrale regler for hva planen skal inneholde eller hvordan den skal utarbeides. Kommunene skal ha en kommuneplan og det er klare regler for innhold og utarbeiding og kommunen kan bare ha en gjeldende kommuneplan for samme området når denne utarbeides etter reglene i plan og bygningsloven. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er ikke vedtatt som en regional plan som forplikter kommunene juridisk og det vil heller ikke planen for Orkdalsregionen bli. Kommunene kan derfor selv bestemme innhold og betydning av planen og det gjør det mulig å ha to planer for det samme området, men da må det være en forutsetning at planene ikke strider mot hverandre, for om kommunene ikke er juridisk bundet av planen er det en underliggende forutsetning at man er enig i planen og arbeider i tråd med planene. Etter rådmanns vurdering kan planene ha forskjellige fokusområder og derfor kan to planer fungere samtidig, men om dette er en god måte å planlegge næringsarbeidet på er et åpent spørsmål. Skaun kommune er bidragsyter til mange ulike deler av næringsarbeidet: Trondheimsregionen

Orkdalsregionen Næringshagen i Orkladal Skaun Næringsforening Skaun kommune har ingen kommunalt ansatt næringsmedarbeidere, formannskapet er kommunens næringsutvalg. Pr. i dag har vi utfordringer personellmessig i å følge opp aktivitetene vi har forpliktet oss til gjennom ulike samarbeidsordninger og i ulike planer, hvilket kan medføre at vi får lite ut av samarbeidet. I forslaget til felles vedtak er det ikke vist hva kommunen skal bidra med økonomisk, men det legges opp til en prinsipiell tilslutning i første omgang og så vurderes beløpene senere. Rådmannen har forståelse for at detaljene ikke er avklart så langt, men mener det blir feil å ta stilling til et prinsipp uten å kjenne kostnadene. Budsjettarbeidet for 2014 er i gang og kommunens kostnader både til strategisk næringsplan og Orkdalsregionen generelt må innarbeides snarest mulig for å bli vurdert i den politiske behandlingen. Budsjett for 2014 vil være bindende for kommunens ressursbruk neste år og det kan ikke forventes at kommunene kan tilføre arbeidet i Orkdalsregionen ekstra midler gjennom året. Det må utarbeides et budsjett for regionarbeidet som kommunene kan ta stilling til gjennom årlige budsjettbehandlinger. Det er ikke angitt konkret hvilke kostnader det kan dreie seg om, men det vises til tilsvarende arbeid på Nordmøre hvor arbeidet hadde en kostnadsramme på knapt 2 mill. kroner. Etter Agdenesmodellen vil dette utgjøre ca. 280.000, og rådmannen ønsker å signalisere at Skaun kommune ikke finner å kunne prioritere en slik økning. Kommunen kan bidra med eget arbeid gjennom møter og innhenting av fakta, men nye økonomiske midler kan ikke forventes. Det er nå tilsatt egen leder for arbeidet i Orkdalsregionen og denne ressursen må utnyttes mest mulig. Næringslivet i regionen bør også ha egeninteresse i dette arbeidet og bør kunne bidra både gjennom eget arbeid og ved noe økonomisk bidrag. I forslaget til saksframlegg er det vist til organiseringen i Trondheimsregionen med et eget næringsfond som skal brukes for å realisere handlingsprogram som er vedtatt på grunnlag av strategisk næringsplan. Saksframlegget tar ikke stilling til om hvordan en strategisk næringsplan skal følges opp i Orkdalsregionen eller om det eventuelt skal opprettes et eget næringsfond. Etter rådmannens vurdering er det avgjørende å få en oversikt/anslag over de totale kostnadene med både utarbeiding og oppfølging av planen. En plan uten oppfølging blir fort bare lagt i skuffen og ikke brukt aktivt. Det er ingen tjent med og erfaringene fra Trondheimsregionen viser at oppfølging krever organisering og økonomi. For å utnytte de mulighetene som ligger i næringsarbeidet i Trondheimsregionen kreves det en tett oppfølging også fra kommunen. Dette er nærmere beskrevet på nettsidene til Trondheimsregionen. http://trondheimsregionen.no/prosjekter/naeringsplanen/prosess Orkdalsregionen omfatter mange kommuner med svært variert næringsliv og det blir en utfordring å lage en strategisk plan som omfatter alle. Det hadde vært en mulighet å se på områder som er felles for flere kommuner og sett på konkrete samarbeidsprosjekter for disse. Det vil bli gjennomført flere store investeringsprosjekter i regionen de kommende årene blant annet flybase Ørland, vegutbygging, vindkraftutbygging, havneutbygging og kanskje kan det være en oppgave å se på hvordan lokalt næringsliv skal utnytte dette best mulig. Oppsummering: Rådmannen er prinsipielt betenkt over at det skal utarbeides en ny strategisk næringsplan som

omfatter Skaun, da vi alt har en slik plan gjennom samarbeidet i Trondheimsregionen, men finner at dette kan gjennomføres under den forutsetning at planene ikke blir i motstrid med hverandre. Rådmannen vil ikke anbefale kommunestyret å slutte seg til forslaget til fellesvedtak da de økonomiske forutsetningene ikke er kjent. I forslaget til vedtak er det lagt opp til at kommunene først slutter seg til prinsippet og i neste omgang tar stilling til de økonomiske forutsetningene. Erfaringene fra arbeidet i Orkdalsregionen viser at alle sider ved en sak bør være kjent før det tas stilling til om kommunene ønsker å delta eller ikke. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ingen.

Utkast SD 18.06.2013 Vedtatt av regionrådet 25.06.2013 Strategisk Næringsplan for Orkdalsregionen felles saksframlegg til de ti kommunestyrene Behandling i kommunene i to omganger Regionrådet gav i sitt møte 12.04.2013 arbeidsutvalget (AU) fullmakt til sammen med Orkladal Næringsforening å utarbeide et fullstendig beslutningsgrunnlag for igangsetting av arbeid med en felles strategisk næringsplan for kommunene i Orkdalsregionen og et tilhørende regionalt næringsfond. Beslutningsgrunnlaget skulle så før sommeren 2013 legges fram for hvert enkelt kommunestyre for endelig vedtak om tilslutning, med sikte på at sjølve planarbeidet kan komme i gang så snart som mulig etter sommerferien. AU slo i sitt møte 13.06.2013 fast at det er behov for videre forankringsarbeid og foreslo ei justert framdrift med behandling i kommunene i to omganger: Først vedtak i kstyrene i augsept 2013 om at kommunen ønsker å delta. Til dette lager fungerende sekretariatsleder et felles saksframlegg, som drøftes under regionmøtet 25. juni. Så et mer detaljert vedtak seinere på høsten om organisering, framdrift, egeninnsats fra kommunene og ressursbruk knytta til den kommende prosessen. Nyansatt sekretariatsleder vil stå helt sentralt i arbeidet og må få mulighet til å sette sin farge på saksframlegget i trinn to. AU ser at det i tillegg vil være behov for å leie inn eksterne krefter og å gjøre bruk av de lokale næringsforeningene. AU utfordrer regionrådet og kommunene til å vise mer glød for denne store felles oppgaven. Ved behandlinga i kommunestyrene bør det være tilbud om at noen utenfra kan komme for å presentere saken. Saken drøftes derfor på nytt i regionrådsmøtet tirsdag 25. juni, for at dette saksframlegget til kommunene kan få regionrådets formelle tilslutning. Hvorfor endring i framdrifta? Bakgrunnen for at AU har justert noe på framdrifta, er: 1. Stillinga som sekretariatsleder for Orkdalsregionen har vært utlyst med søknadsfrist 20. mai. Tilsetting kan tidligst skje ultimo juni, og en kan ikke regne med at vedkommende er i arbeid før tidligst i løpet av september. Arbeid med næringsplanen vil være en viktig del av oppgavene som ligger til stillinga, noe som også går fram av utlysinga. Sekretariatslederen vil bli den viktigste koordinatoren for arbeidet og bestilleren for arbeid som utføres av eksterne. Dette tilsier at regionen bør vente med å legge for mange detaljer på plass før den nytilsatte kan delta aktivt.

2. Forankringa rundt omkring i kommunene av grunnlaget for en felles næringsplan virker for å være ganske usikker. Gløden har ikke vært alt for stor i regionrådets møter heller. Det er en risiko for at mange kommunestyrer kan komme til å være avventende eller negative om en bare legger fram et saksframlegg i juni. En bør trolig heller ta seg mer tid og bruke krefter på forankring og innsalg overfor de folkevalgte i kommunene, gjerne med sekretariatslederen i ei aktiv rolle. Ny vår for regionsamarbeidet? Ove Snuruås i Orkladal Næringsforening viste i sitt saksframlegg til regionmøtet 12. april til at regionalt samarbeid mellom kommunene viser seg ofte å representere store utfordringer, men man har lykkes best i det strategiske samarbeidet, noe som ofte har bidratt til å samle og forene de samarbeidende kommunene og ikke minst også næringslivet på tvers av kommunegrensene Det synes som at man har lykkes bedre totalt med regionsamarbeid, der man har tatt utgangspunkt i strategisk samarbeid. Utvikling av SNP har vist, ikke minst i Trondheimsregionen, at det har ført kommuner sammen, og det har bidratt til økt felleskapstenking. Dette har sikkert også hatt betydning når Fosen regionråd nå også har besluttet å utarbeide regional næringsplan for sin region. Dette vil også kunne skje i Orkdalsregionen, under forutsetning av at det legges opp til en inkluderende og vid prosess der mange kan delta. Prosessen viser seg ofte å være minst like viktig som den endelige næringsplanen, særlig på grunn av at det her skapes mange felles møtepunkt og arenaer der næringsliv, kommuner og skoleverk arbeider sammen om å lage strategier. Samarbeid med fylkeskommunen og de videregående skolene blir svært viktig ikke minst fordi relevant og kompetent arbeidskraft er en av de store utfordringene man står over for. Det vil bli en omfattende prosess å utarbeide planen. Det er også viktig at sluttresultatet danner grunnlag for gode handlingsplaner med mål og tiltak som skal gjennomføres i perioden framover. Snuruås var på møtet i april særskilt glad for å kunne si at næringsforeningene i alle kommunene i regionen «ser positivt på at det blir utarbeidet en egen strategisk næringsplan for vår region. Dersom dette blir besluttet igangsatt, ønsker vi å ha en aktiv rolle i dette arbeidet, og om ønskelig forestå ledelse av prosjektet etter nærmere avtale med Orkdalsregionen. Vi vil i tilfelle organisere oss i en næringsallianse, lik den som bl.a. ble etablert i Trondheimsregionen.» Han understreket likevel at eierskapet til prosessen må ligge hos kommunene og at det er ulike måter å organisere planarbeidet på. I saksframlegget antydet han at utarbeiding av planen vil ta 1,5 2 år, og at samlet kostnad vil være ca. 900.000 1.000.000 kroner. For å finansiere arbeidet legges inn en fordeling etter Agdenesmodellen, samt eventuell egeninnsats/bistand fra kommunene. Det må også kunne legges til grunn bistand fra fylkeskommunen, bl.a. gjennom oppretting av et mulig regionalt næringsfond og deltakelse fra videregående skoler. I tillegg har fylkesmannen bevilget 200.000 kr i skjønnsmidler til et slikt prosjekt. Eget arbeid eller eksterne krefter? Initiativet er altså svært godt mottatt i de lokale næringsforeningene, som har uttalt at de ønsker å ha en aktiv rolle i arbeidet, og om ønskelig forestå ledelse av hele prosjektet.

Ove Snuruås peker samtidig på at næringsforeningene sjøl ikke sitter på nødvendige ansattressurser til å utføre alle arbeidsoppgavene, og at de eventuelt må henvende seg videre til konsulenter og FoUmiljøer for å få utført analysearbeid, skriving mm. Responsen fra næringsforeningene er et svært positivt innspill. Regionen må likevel ta stilling til hvor langt den vil gå i å engasjere eksterne krefter. Dersom store deler av arbeidet skal settes bort som et eksternt oppdrag, vil en komme i inngrep med reglene om offentlige innkjøp, og da er det ikke uten videre mulig å engasjere en bestemt tilbyder, som f.eks en allianse av næringsforeninger og/eller et konsulentfirma. Dersom regionsekretariatet tar hand om en stor del av ledelsen og arbeidet, vil det neppe være motforestillinger mot å forholde seg til og aktivisere næringsforeningene som representanter og organisatorer for lokalt næringsliv. Utfordringene oppstår først dersom næringsforeningene i en allianse kan betraktes som tilbydere av eksterne tjenester. I etterkant er det gjennom utlysing av stillinga som sekretariatsleder for Orkdalsregionen gjort klart at arbeid med næringsplanen vil være en viktig del av oppgavene som ligger til denne stillinga. Det må i alle fall inngås avtaler som regulerer arbeidsdeling og styringslinjer mellom regionsekretariatet og næringsforeningene, særlig Orkladal Næringsforening. Det er naturligvis grenser for hvor stor innsats næringsforeningene kan legge ned i forberedelsene før det er avklart hvor stort ansvar de seinere kommer til å få. Økonomi, kostnader og finansiering Utgiftspostene er: Prosjektarbeid, innsamling og bearbeiding av data Møter, workshops og konkluderingsmøter, presentasjonsmøter Presentasjoner både elektronisk og brosjyrer Redigering og skriving av planen med tilhørende handlingsprogram Snuruås anslår at utarbeiding av planen vil ta 1,5 2 år, og samlet kostnad vil være innpå 1 mill. kroner. Valg av prosess og omfang vil være avgjørende for hva kostnadene faktisk blir, og det er behov for å lage et mer detaljert anslag før behandling i kommunestyrene. For tilsvarende arbeid på Nordmøre er det budsjettert med kostnader på 1,9 mill kroner. Av dette er 800.000 eget arbeid i kommunene og 800.000 kjøp av eksterne tjenester. På inntektssida er det satt opp 700.000 fra fylkeskommunen og kommunale bidrag på 400.000 i tillegg til at kommunene sjøl dekker kostnadene til eget arbeid fullt ut. Næringslivets bidrag er ikke definert i budsjettet da de vil bidra med egeninnsats, ikke penger. For å finansiere arbeidet legges hos oss opp til ei fordeling mellom kommunene etter Agdenesmodellen. I tillegg kommer egeninnsats fra kommunene. Dette vil neppe være mulig å få nevneverdige økonomiske bidrag fra næringslivet sjøl, men derimot betydelig egeninnsats også der. Fylkesmannen har som nevnt bevilget 200.000 kroner i skjønnsmidler til dette formålet for 2013. Det har vært en viss kontakt med fylkeskommunen om bistand derfra, uten at dette er avklart. Foreløpige signaler tyder på at det kan være vanskelig å få budsjettmidler, men kanskje lettere å få tilgang til andre ressurser.

En mulighet er å opprette et regionalt næringsfond med midler fra fylkeskommunen og kommunene. Dette vil ikke uten videre kunne gå til planprosessen, men heller til framtidige tiltak som planen gir grunnlag for. Mål for arbeidet Så langt er det ikke formulert felles mål for arbeidet, men i et tilsvarende arbeid for Orkidekommunene på Nordmøre er måla formulert slik: Næringsplanen brukes som en felles plattform for næringsutvikling i regionen Næringsplanen understøtter arbeidet som gjøres i Fylkesplanen Kommunene sine egne næringsplaner og arealplaner skal utvikles i tråd med de felles målene regionen arbeider i mot Næringsplanen blir retningsgivende for utarbeidelse av årlige/faste handlingsplaner (også i kommunene) Næringsplanen blir plattform for nye interkommunale samarbeid Bedre regional arbeidsdeling i forhold til type næringsliv man skal satse på, kompetansemiljø og støttetjenester Forslag til likelydende vedtak i kommunestyrene: Xx kommune ønsker å delta i det kommende arbeidet med felles strategisk næringsplan for Orkdalsregionen. Kommunen vil stille med egne ressurser ved å skaffe bakgrunnsmateriale, utføre noen analyseoppgaver og være representert i ulike prosjekt og arbeidsgrupper. Kommunen vil ta sin andel av felleskostnadene, med fordeling etter «Agdenesmodellen». Et mer detaljert opplegg for organisering, framdrift, egeninnsats og samla ressursbruk behandles i regionrådet og kommunene høsten 2013.

Arkivsaksnr.:13/2199 SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2013 RÅDMANNENS INNSTILLING: Økonomirapporten for 2. tertial 2013, framlagt som saksdok 1, tas til orientering. Driftsbudsjettet: Hovedtallene i i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling drift kr. 317.186.000 fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Fellesutgifter 9.474.000 Sentraladministrasjonen 34.661.000 Skoler inkl. SFO 75.820.000 Barnehager 57.728.000 Barn, familie og sosial 45.221.000 Kultur, fritid og frivillighet 9.157.000 Institusjonsbaserte tjenester 38.909.000 Hjemmebaserte tjenester 33.039.000 Plan eks. gebyr 12.318.000 Plan gebyrbelagte tjenester 6.604.000 Eiendomsdrift 26.412.000 Sum 317.186.000 Investeringsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 2 A og 2 B vedtas iht. pkt 4.2 i økonomirapporten. Investeringene i anleggsmidler vedtas med kr. 68.269.000 med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport fra rådmannen for 2. tertial, vedlagt rapport fra enhetslederne. SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 2. tertial 2013. Det er en økonomisk rapportering for andre tertial (perioden januar august), iht. kommunens økonomi/styringssystem. Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet pr. 30.08.13, på område og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert utarbeides en prognose for året, som enhetslederne går igjennom og evt. korrigerer. På grunnlag av prognosen utarbeider enhetslederne en skriftlig rapport, hvor avvik prognosen har mot budsjettet kommenteres.. Rapportene følger vedlagt i pkt.6 i økonomirapporten.

Nytt økonomisystem ble tatt i bruk fra 01.01.13. I den forbindelse ble også kontoplanen omarbeidet. Det har bydd på utfordringer å få tilpasset budsjettene på budsjettområdene i forhold til den nye kontoplanen. Dette blir vi å komme tilbake til i forbindelse med vedtak av neste års budsjett. 2. Nye endringstiltak i økonomirapport 2/13: Revisjonstiltak Beløp Merknad Samhandlingsreformenøkt bevilgning til 800.000 Dekning: Økt skatteinntekt medfinansiering Tilskudd til private barnehager i andre kommuner. 1.025.000 Dekning: Økt skatteinntekt Jordskiftesak Bøkset 300.000 Dekning: Bruk av driftsfond Juridisk bistand/saksomkostninger 550.000 Dekning: Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser ved Buvik skole 373.000 Dekning: Bruk av driftsfond Grunnundersøkelser Børsa 300.000 Dekning: Bruk av driftsfond Arealplan 162.000 Dekning: Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Lyngstua 50.000 Dekning: Bruk av driftsfond Garantiarbeider paviljong Oterhaugen 30.000 Dekning: Bruk av driftsfond Lettvegger og tak flyktningeboliger Svingen 4 og 6 70.000 Dekning: Bruk av driftsfond Utskifting av ventiler fyrrom Skaun rådhus 50.000 Dekning: Bruk av driftsfond I tillegg har rådmannen gjennomført budsjettendringer knytta til lønnsoppgjøret, og fordelt gjenværende midler på i alt kr. 944.000 til styrkingstiltak barnehagene, fra sentral post til de respektive barnehagene. I tillegg har noen enheter foretatt endringer innafor sine budsjettrammer.

1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ØKONOMIRAPPORT 2/13... 3 1.1. Innledning... 3 2. DRIFTSBUDSJETTET... 3 2.1 Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd... 3 2.2 Finansielle utgifter og inntekter... 5 2.3 Bruk og avsetninger til fond.... 7 2.4 Sum prognose driftsbudsjett... 11 2.5 Sentraladministrasjonen... 11 2.6 Skoler og SFO... 11 2.7 Barnehager... 12 2.8 Kultur, fritid og frivillighet... 12 2.9 Barn, familie og NAV sosial... 12 2.10 Institusjonsbaserte tjenester... 12 2.11 Hjemmebaserte tjenester... 13 2.12 Plan (ekskl. gebyr)... 13 2.13 Plan (gebyrbelagte tjenester)... 13 2.14 Eiendomsdrift... 13 3. SKAUN KOMMUNES TOTALE DRIFTBUDSJETT.... 13 3.1 Nye revisjonstiltak drift.... 14 3.2 Budsjettskjema 1A og 1B: Økonomirapport 1. tertial 2013.... 20 3.3. Hovedoversikt drift.... 22 4. INVESTERINGSBUDSJETTET.... 24 4.1 Budsjettendringer.... 24 4.2 Budsjettskjema 2A og 2B.... 25 5. KOMMENTARER FRA ENHETENE... 26 5.1 Sentraladministrasjonen, servicekontor... 26 5.2 Børsa barnehage... 29 5.3 Oterhaugen barnehage... 30 5.4 Ilhaugen og Pundslia barnehager... 30 5.5 Jåren Råbygda oppvekstsenter... 31 5.6 Venn oppvekstsenter... 31 5.7 Viggja oppvekstsenter... 32 5.8 Børsa skole... 33 5.9 Buvik skole... 34 5.10 Skaun ungdomsskole... 34 5.11 Kultur, fritid og frivillighet... 36 5.12 Barn, familie og helse... 36 5.13 NAV... 37 5.14 Hjemmetjenesten... 37 5.15 Rossvollheimen... 38 5.16 Teknisk kontor og Beredskapskontoret... 38 5.17 Driftskontoret... 42 2

1. ØKONOMIRAPPORT 2/13 1.1. Innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomirapport 2/2013. Det er en økonomisk rapportering for andre tertial (de første 8 måneder i budsjettåret) i henhold til kommunens økonomi/styringssystem. Grunnlaget for regnskapsanalysen er regnskapet pr. 30.08.13 på område og ansvarsnivå sammenholdt med periodisert budsjett for samme periode. Saken har vært forberedt ved at enhetslederne har rapportert for sine områder, i tillegg til at totaløkonomien er vurdert sentralt. I den administrative styringsmodellen har enhetslederne ansvar for å holde vedtatt budsjettramme og gjennomføre tiltak dersom det ligger an til overskridelse på budsjettet. Nye tiltak må i utgangspunktet finansieres innenfor egen ramme. I den grad det oppstår uforutsigbare situasjoner som må løses og som krever midler utover egen budsjettramme, må dette vurderes av rådmannen og i neste omgang kommunestyret slik at en i fellesskap kan omfordele midler innenfor den totale driftsrammen for kommunen. Økonomirapport 2 er en anledning til å gjøre budsjettkorreksjoner innenfor den enkelte enhet (i henhold til delegasjonsreglementet kan dette gjøres administrativt så lenge en holder seg innenfor netto driftsramme). Økonomirapporten er også en anledning til å gi tilbakemelding på status i forhold til vedtatt årsbudsjett og om nødvendig omfordele budsjettmidler mellom enhetene. 2. DRIFTSBUDSJETTET 2.1 Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd Gjeldende Manuell Nytt forslag Regnskap Regnskap Budsjett endring budsjett 2013 Prognose 2012 2013 budsjett 2013 per april 2013 Avvik Skatt på inntekt og formue 124 135 128 306 128 306 84 523 131 945 3 639 Eiendomsskatt annen eiendom 900 1 350 1 350 674 1 349 1 Rammetilskudd 184 575 200 291 200 291 131 192 198 600 1 691 Andre generelle statstilskudd 1 931 2 000 2 000 243 2 000 Sum frie inntekter 311 541 331 947 331 947 216 632 333 894 1 947 Forutsetninger for de frie inntektene i vedtatt budsjett: Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr. 1.7.2012 som legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr. 01.01.12 ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr. 01.01.2013 er klare. Skattens andel av kommunens samlede inntekter. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Reduksjonen i skattøren og økt inntektsutjevning er ment å skulle gi en jevnere inntektsfordeling mellom 3

kommunene, og for Skaun kommune slår dette positivt ut i og med at vi ligger under snitt i skatteinntekter. I skjønnstilskudd for 2013 har Skaun fått til sammen kr.2.900.000, herav kr. 700.000 som inntektssvak kommune (2012: kr. 250.000), og kr. 2.200.000 i basismodellen (2012: kr.1.800.000). Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på kr. 958.000 i 2013. I statsbudsjettet for 2013 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: Tilskuddselement Beløp Innbyggertilskudd før omfordeling 153 877 Omfordeling: Utgiftsutjevning 5 961 Tilskudd med særskilt fordeling * 0 Korreksjon for elever i statlige og private skoler 495 Inntektsgarantitilskudd (INGAR) 434 Regionpolitiske tilskudd: Skjønnstilskudd 2 900 Veksttilskudd 958 Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning 163 757 Inntektsutjevning 36 354 Sum rammetilskudd 200 291 Skatteinntekter 127 375 Sum skatt og rammetilskudd 327 700 Tabellen under viser hvilke prosjekter som det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannens pott på. Siste kolonne i tabellen viser Fylkesmannens behandling og bevilgning til de enkelte prosjektene. Prosjektnavn Søknadsbeløp Tildelt beløp Helhetlig ledelse med elektronisk styringsverktøy 800 000 0 Ekstraordinære planleggingsutfordringer knyttet til stor 900 000 0 befolkningsvekst Forebygging i folkehelseperspektiv 1 220 000 0 Eiendomsskatt: I budsjett for 2010/økonomiplan 20102013 ble det lagt til grunn at eiendomsskatt på boliger skulle opphøre fra og med budsjettåret 2011. Det er imidlertid forutsatt eiendomsskatt på verk og bruk, og med maks. opptrapping opp til maks. skattesats som er 7 promille. Promillesatsene som er forutsatt i budsjettet er 4 promille i 2012, 6 promille i 2013 og 7 promille i 201416. Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på kr. 2.000.000 inngår ulike kompensasjonsordninger for rente og avdragsutgifter. Kr. 1.000.000, gjelder kompensasjon skolebygg for hhv. utbygging av skolebygga for 6åringene samt utbygging av ungdomskolen. Kr. 1.000.000 gjelder kompensasjon for utbygging av Rossvollheimen. Prognosen i økonomirapport 1/13 Nye anslag for skatt og rammetilskudd etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett viser en mulig merinntekt for Skaun kommune på 2,8 mill. kr sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013. Det er viktig å være klar over at dette er en foreløpig prognose, forutsatt at utviklingen 4