Geologisk vurdering Kynnsvikbugen Gnr 68 Bnr 4,24 Hemne kommune Mai 201 7 Side 1 av 14
INNHOLD 1. Innledning 3 2. Krav/metodikk... 4 3. A nalyse : Kart og satelittdata... 5 4. Historisk kildemateriale...... 8 5. Steinsprang 9 6. Snøskred 10 7. Jord - og flomskred.. 11 8. Oppsummering. 13 9. Konklu sjon 14 Side 2 av 14
1. Innledning I forbindelse med p lanarbeid på gnr 68 bnr 4,24 i Hemne kommune, hvor det skal bygges et småbåtanlegg med støpt landf este og flytebrygge med landgang, en enkel adkomstvei ned til sjøen og kanskje noen enkle redskapsboder, har Breiteig Fjordsenter verifisert geofarer Aktso mhetskart ( SkredAtlas ) viser planareal med god marg in utenfor utløpsområdet for både snø og steinskred. Jord - og flomskred (Aktsomhetskart SkredAtlas) viser modellering av flomskred ut i bukten, men som ikke direkte påvirker planarealet. R apporten verif i serer potensiell fare for steinsprang og snøskred, samt vurdering av stabilite t for massene i området. Det er gjennomført kartanalyse og terrenganalyse av eksisterende grunnkart og sate littdata. I tillegg er det gjennomf ørt feltbesiktigelse, med verifiseri ng av brat thet, geomorfologi og siktevinkelmålinger. I arbeidet inngår di alog med planlegger Kåre Kårtvedt og kjentmann Arne Engvik. Figur 1 Kartuts nitt med planareal inntegnet Side 3 av 14
Figur 2 Flyfoto som viser lokalisering 2. Krav /metodikk V urdering og konkl usjon i denne rapporten responderer krav ene som stilles i NVE sine Retningslinjer nr. 2/2011, som omhandler forhold rundt Flaum - og skredfare i arealplanar. Krav til tryggleik for byggverk og tilhøyrande uteareal mot naturpåkjenningar er gitt i byggteknis k forskrift (TEK10). Tryggleikskrava er nærmare beskrivne og tolka i rettleiinga til forskrifta på heimesidene til Statens bygningsteknisketat (www.be.no). Når ein planlegg areal med sikte på utbygging, må det takast omsyn til tryggleikskrava, først og f remst ved å unngå utbygging i område som ikkje har god nok tryggleik mot naturfarar. Dersom kommunen likevel vel å planleggje utbygging i fareutsette område, må kommunen vurdere korleis ein kan oppnå god nok tryggleik for busetnaden, og gi føresegner som t ek vare på tryggleiken, f.eks. krav om risikoreduserande tiltak. Eventuelle sikringstiltak må dimensjonerast slik at tryggleikskrava i byggteknisk forskrift blir oppfylte. Side 4 av 14
3. A nalys e : Kart og satel ittdata Figur 3 Grunnkart(Norgeskart.no) Det er utført kartanalyse basert på grunnkart. Siden fra Kjølevollen og til Kynnsvikelva ligger SØ ven d t, med et relieff på rundt 350 moh. Terrenget heller under 20 o i sidens nedre halvdel, og flater ut sist e hundre meterne mot sjøen. Øvre halvdel har gradien t mellom 35 o 45 o. Kartet definerer ingen klare akkumuleringsområder for snø i siden eller mot to ppen av fjellet. I ngen definerte skredbaner fremkommer med orientering mot planarealet. Det er betydelig med vegetasjon i siden. Kynnsvikvatnet ligge r på e t platå på rundt 210 moh. Området er myrpreget. I overgang fra platå til siden er et flatt parti, som ved flom vil kunne gi annen retning på vannet, se piler figur 4. Side 5 av 14
Figur 4 Grunnkart med anvising til potensielt oversvømmelsesareal Figu r 5 Bratthe tskart Side 6 av 14
Figur 6 Fjellsiden sett mot vest S atel ittdata Det er utført terrenganalyse ved hjelp av studier av flyfoto/skråfoto tilgjengelig gjennom http://www.norgei3d.no/. Figur 7 F lyfoto ove r området Side 7 av 14
4. H istorisk kildemateriale / kunnskap fra lokalbefolkningen Ingen spor etter skred eller flom i området. Ingen hendelser er registrert i S krednett sin database over historiske hendelser. Noen hendelser i nærliggende områder finnes, men disse er ikke releva nte mtp. geofarer for planarealet. Figur 8 Kart med anvisni ng og dokumentasjon på historis ke skredhendelser. Side 8 av 14
5. Steinsprang Figur 9 Ak t somhetsområde ( SkredAtlas) for steinspra ng. SkredAtlas sine aktsomhetsk ar t viser ingen modelert fare f o r steinsprang mot planarealet i Kynnsvika. Dette er verifisert i felt. Figur 10 Bergrunnsgeologiskart (NGU). Planområdet ligger i et massivt gneisområde. Side 9 av 14
6. Snøskred Figur 11 Modellert a ktsomhetsområde for snøskred (SkredAtlas) ved Kynnsvika. Alfa siktevinkel ligger på rundt 18 0 mot høyeste løsneareal i siden. Alfa siktevinkel 10 o ved elveløpet i horisonten.. Siktevinkel verifiserer at arealet ligger utenfor rekkevidde for evt. skred i siden. Sannsynlighet for skred i denne side n, med dens vegetasjon, beliggenhet og historikk ansees som svært lite sannsynlig. Side 10 av 14
7. Jord - og flomskred Figur 15 A kt somhetskart (SkredA tlas) for jord - og flomskred Modellert aktsomhetskart for Jord - og flomskred viser at lokasjonen ikke ligger i et utsatt område for denne type fare. Dette er verifisert i felt. Kvartærgeologiske kart beskriver løsmassedekket og gir informasjon om bl.a. type og mektighet av løsmasser og overflateformer (blant annet eldre skredløp og skredavsetninger). Type løsmasser gir indikasjon om stabiliteten. Stor løsmassetykkelse i ndikerer mulighet for store skred med lengre utløp. Side 11 av 14
Figur 16 Løsmassekart / kvartærgeologiske kart 1:250000, NGU Det vurderte arealet ligger i en stabil moreneavsetning. Det kunn e ikke observeres geomorfologiske strukturer, som indikerer ustabilitet i løsmasser. Ingen synlige spor etter senere tids aktive masseakkumulering i terrenget, ut over moreneavsetningene fra siste istid. Kynnsvikelva renner i et stabilt løp ned fjellsiden som er definert på kartet, observert på 3 d data eller under besiktigelse. F igur 17 Lokalitet ligger under marin grense. Side 12 av 14
Figur 18 Området hvor landfestet skal forankres 8. Oppsummering Skredfare er vurdert i forbindelse med planarbeid på gnr 68 bnr 4,24 i Hemne kommune, hvor det skal bygges et småbåtanlegg med støpt landfeste og flytebrygge med landgang, en enkel adkomstvei ned til sjøen og k anskje noen enkle redskapsboder. Skredfarevurderingen tar hensyn til grenseverdiene til skred i 7-3 til T EK 10: Snøskred Modellering og verifisering i felt gir entydig konklusjon at n ominell sannsynlighet for snøskred mot planarealet vurd eres til å være mindre enn 10-3 pr. år. Steinsprang Modellering og verifisering i felt gir entydig konklusjon at nom inell sannsynlighet for steinsprang mot planarealet vur deres til å være mindre enn 10-3 pr. år. Side 13 av 14
Flom Sikkerhetsklasse F1 Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomi ske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, eksempelvis: garasje lagerbygning med lite personopphold Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Fare for at flom skal påvirke lokasjonen vurderes som mindre enn 1 / 20 pr.år. 9. K onklusjon V urderingen omfatter geo fare r ved gnr 68 bnr 4,24 i Hemne kommune, hvor det skal bygges et småbåtanlegg med støpt landfeste o g flytebrygge med landgang, en enkel adkomstvei ned til sjøen og kanskje noen enkle redskapsboder. Konklusjon en bygger på vurde ring av aktsomhetskart snøskred, aktsomhetskart steinsprang, løsmassekart, aksomhetskart for jord - og flomskred, bratthetskart/ topografisk kart, flybilder, egne bilder, geofaglig besiktigelse av området, historisk informasjo n og til sist samtale me d planlegger og kjentmann Arne Engvik. Ut fra en ge ofaglig vurdering har det omsøkte arealet en akseptabel risiko. N ominelle san n synli ghet for snøskred og/eller steinsprang (farenivået) mot byggverk og tilhørende uteareal, vurderes til å være under gr enseverdien 1/1000 pr år, slik at planområdet tilfredsstiller klasse S2 i TEK 10 7-3. E n hendel se hvor flomskred skal påvirke lokasjonen vurderes som mindre enn 1 / 20 pr.år. Fra et geofaglig ståsted kan området anbefales for tiltenkte framtidige formål. Breiteig Fjordsenter 22.05.2017 Sidemannskont roll 27.05.2017 Geolog /cand. Scient Breiteig Fjordse nter Side 1 4 av 14