Skredvurdering for reguleringssak Hovdenut Alpint

Transkript

1 N O TA T Oppdrag Kunde Hovden Skipark AS Notat nr. G-not-001 Dato 2015/11/30 Til Roger Sørli Fra Jørgen Fjæran og Morten Tveit Kopi Anette Rudshaug Skredvurdering for reguleringssak Hovdenut Alpint Dato 2015/11/30 Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T F Sammendrag På oppdrag fra Hovden Skipark AS har Rambøll vurdert skredfare mot områder med planlagt hyttebebyggelse. Vurderingen er basert på feltbefaring, kartstudier og modellering for utløpsdistanse av skred. Samlet vurdering av skredfaren fra Storenos mot planområdene viser at de ligger utenfor faresonen for skred med årlig nominell sannsynlighet på 1/1000 år, som er kravet for bygg i sikkerhetsklasse S2. Kravene i TEK10 er dermed oppfylt og planområde FB_K1, K2 og K3 kan klareres for bygg i klasse S1 og S2. Det er ikke nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere skredfaren. 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1. Innledning På oppdrag fra Hovden Skipark AS har Rambøll vært på ne, for å vurdere skredfaren mot planområder som skal vendelsen er at deler av planområdene ligger nært inntil skred. Befaringen ble utført av Jørgen Fjæran befaring på Hovden i Bykle kommuomreguleres. Bakgrunnen for henog innenfor aktsomhetssoner for og Morten Tveit fra Rambøll. Det undersøkte området er begrenset til skråningen nord for planområdene, sørsiden av Storenos. Området ved Hovdenut utredes i regi av kommunen, som følge av skredet som gikk i januar 2015, og er dermed ikke vurdert/omtalt i dette notatet. Vurderingen av området tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Dersom vegetasjonsforhold eller terreng endrer seg vesentlig, som for eksempel menneskelige terrenginngrep, må området vurderes på nytt. Figur 1. Oversiktskart. 2/12 Planområdene ligger ved den røde ringen.

3 Figur 2. De aktuelle planområdene. FB_K1 og K2 i vest og FB_K3 i øst. 2. Grunnlag Som bakgrunn for vurderingen av skredfare er det benyttet følgende materiale: x Kart og flyfoto over området x Observasjoner og registreringer gjort under befaringen x Topografisk-statistisk beregning og dynamisk modellering for utløpsdistanse x NGI-Rapport og TN 3. Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet mot skred og flom er gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK10), som inngår i plan- og bygningsloven. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlige sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket havner i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten legges til grunn. for skred som skal Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse skred for Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/ Sikkerhetsklasser Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. 3/12

4 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. 3.2 Aktuell sikkerhetsklasse I dette tilfellet gjelder det omregulering av planområder for hyttefelt. Denne typen byggverk havner innenfor klasse S2 (nominell årlig sannsynlighet mindre eller lik 1/1000). Utstrekningen av utløpsdistansen er derfor vurdert for denne sikkerhetsklassen. 4. Terreng, vegetasjon og klimaforhold 4.1 Terreng og vegetasjon Planområdene ligger på omtrent 850 moh., mens fjellsiden/skråningen på nordsiden strekker seg opp til ca moh. Opp til 950 moh. er terrenghelningen under 30, som generelt er nedre grense der snøskred vil kunne utløses. Fra 950 moh. og videre opp til toppen er helningen stort sett brattere enn 30 med to markerte partier der fjellveggen svært bratt(steil). Helningskart er presentert i (Figur 5). Vegetasjonen består stort sett av bjørk og er tett nede ved planområdene. Oppover skråningen tynnes det generelt noe ut samtidig som stammetykkelsen blir mindre. Det er vegetasjon med trær og busker opp til like nedenunder det øverste platået. 4/12

5 Figur 3. Fjellsiden/skråningen nord for planområdene. Figur 4. Flyfoto over området med planområdene markert med rød stiplet linje (norgeskart.no). 5/12

6 Figur 5. Helningskart over skråningen. Planområdene er markert med rødstiplet linje (skredkart.ngi.no). 4.2 Klimaforhold Området har en gjennomsnittlig årsnedbør på 960 mm, mens gjennomsnittstemperaturen ligger på 0,9 C (Normalperioden , målestasjon Bjåen). antyder at nedbø- Mest nedbør faller i perioden september til januar. Middeltemperaturene ren fra november/desember til april faller som snø. Fra målestasjonen Hovden - Lundane foreligger det vindmålinger fra 90-tallet til i dag. Målingene viser at det i vintersesongen er nordøst, vest, sør og sørvest er dominerende vindretninger. Snøvær forbindes oftest med vindretninger mellom sør og vest. Det er også disse retningene som gir sterkest vind. 6/12

7 Figur 6. Klimadata fra normalperioden , målestasjon Bjåen (met.no). 5. Tidligere skredhendelser Informasjon om tidligere skredhendelser er nyttige hjelpemidler for å vurdere aktuell skredfare. I NVEs nettdatabase er det kun registrert én hendelse i området. Dette er et flakskred som gikk ved alpinanlegget på Breive-siden. Dato og størrelse er ikke registrert. Vi har ikke funnet informasjon om skredhendelser i det aktuelle undersøkelsesområdet. Men i rapporten fra NGI ( ) er det gjort intervjuer med to kjentfolk i området. Der opplyses det om at det ved flere anledninger har gått skred fra Hovdenuten, som ligger på motsatt side av planområdet. Det har også gått skred fra nordsiden av Hovdenut og ned mot dalen fra Breiveskaret. I januar 2015 gikk det et tørt flakskred på nordøstsiden av Hovdenut. Skredet beveget seg helt ned til hytter i området og førte til enkelte materielle skader. 7/12

8 6. Observasjoner i terrenget Det undersøkte området er begrenset til skråningen nord for planområdene, sørsiden av Storenos. Dette vurderes å potensielt utgjøre den største skredfaren mot reguleringsområdet. Området ved Hovdenut utredes i regi av Bykle kommune, som følge av skredet som gikk i januar GPS-spor fra befaringen er vist i Figur 7. Figur 7. GPS-spor fra befaringen. Skråningen er forholdsvis slak opp til omkring kote 930 der helningen øker opp mot partier med steile fjellvegger. I underkant av disse partiene er vegetasjonen generelt skrinnere enn ellers samtidig som helningsvinkelen er mellom 30 og 40. I samme område ligger det også stedvis steinurer av ulik utstrekning. Urene er ikke store og ligger ikke lengre ned enn kote 950. Fjelloverflaten har ingen tydelige spor etter nylige steinsprang. Det ligger enkelte steiner/blokker synlige blokker i nærheten av planområdet. spredt i nedre del av skråningen, men det er svært få Bekken går stort sett gjennom tra- Det renner en liten bekk inn i østre del av planområdet. seene i skianlegget. 8/12

9 Figur 8. Bilde fra skråningen Figur 9. Skråning 9/12 med utsikt ved det østlige mot planområdet nede til venstre planområdet. og Hovdenuten i bakgrunnen.

10 7. Vurdering av skredfare 7.1 Eksisterende materiale NVEs aktsomhetskart for snøskred og steinsprang (basert på terrengdata) viser en potensiell skredfare innenfor området, se Figur 10. Når det gjelder steinsprang stopper aktsomhetsområdet et godt stykke oppe i lia. Det er ikke aktsomhetsområde for jord- og flomskred nær planområdene. Det er utarbeidet en skredfarerapport fra NGI i 2001 som blant annet dekker det aktuelle området. Her er det presentert utløpsdistanser for skred som er svært nære planområdet. Det presiseres i rapporten at grensene er omtrentlige, og nærmere kartlegging på mer detaljert planstadie anbefales før utbygging. I det østlige området (FB_K3) er det inntegnet en faresone fra en skråning der det i dag går en vei på fylling. Figur 10. Aktsomhetskart 7.2 og steinsprang (NVE). Planområdene er markert med blå ring. Modellering og beregninger I arbeidet med vurdering av skredfare er det benyttet en dynamisk skredmodell i programmet RAMMS. Programmet er basert på Voellmys modell for skreddynamikkmetoder og beregner utløpsdistanser, hastigheter og skredvolum basert på inngangsparametere som løsneområde med bruddkanthøyde, terrengruhet og friksjonsparametere. I dette tilfellet er det to løsneområder som er vurdert. Områdene begrenses av terrenghelning og tett skog. Skog 10/12 for snøskred

11 over kote 980 er vurdert til ikke å bremse skredet på grunn av liten stammetykkelse, den vil begrense utstrekningen av løsneområder. Beregningene er utført med 2-meters koter. Det er gjort kontrollberegninger med alfa-beta-metoden som er en topografisk-statisk modell av utløpsdistanse. men 7.3 Snøskred Snøskred utløses vanligvis i terreng med helning over 30. Øvre deler av skråningen utgjør derfor potensielle løsneområder for snøskred. Med bakgrunn i befaring felt og kartmateriale er det definert to avgrensede områder som har potensiale som løsneområder for snøskred. Begge områdene ligger høyt oppe i skråningen og følger i underkant av brattkantene. Det ble utført dynamisk modellering der skredets bane, hastighet og høyde nedover skråningen ble beregnet. Klimatiske forhold, vegetasjon, terrenghelning og gjentaksintervall ble hensyntatt i modellen. Resultatet viser at et eventuelt skred ikke vil nå frem til planområdene. Det ble gjort kontrollberegninger med alfa-beta-metoden. Disse viser en noe lengre utløpsdistanse enn modelleringen, men det rekker likevel ikke inn i planområdene. Resultatet av den dynamiske modellen (RAMMS) er presentert i tegning 2. På grunnlag av befaring i felt og modellering vurderes nominell årlig sannsynlighet for at snøskred vil nå inn i planområdene å være mindre enn 1/ Steinsprang Bortsett fra steinurene oppe i skråningen, er det observert få tegn på blokkutfall fra fjellveggene og skrentene. Steinurene er smale og strekker seg heller ikke særlig langt ned skråningssiden. Oppsprekkingen tilsier stedvis at blokkutfall er sannsynlig. Skråningsvinkelen tilsier at kun store blokker/partier vil kunne nå langt ned om de skulle rase ut. Det er ikke observert slike blokker/partier i skrentene. Utløpsdistansen for steinsprang på aktsomhetskartet fra NVE viser at denne stopper langt oppe i lia. Det vurderes at nominell årlig sannsynlighet for at et steinsprang vil nå planområdene er mindre enn 1/ Løsmasseskred Løsmasseskred utløses oftest i terreng brattere enn 30 grader i kombinasjon med høy vannmetning i løsmassene. Det er kun i de øverste delene av skråningen helningen er over 30 og det slaker ut et godt stykke over planområdene. Løsmassene er generelt klassifisert til å være tynne moreneavsetninger (NGU). Det renner en bekk ned skråningen som ender opp ved det østre planområdet. Bekken følger den preparerte nedfartsløypa over omtrent halve lengden. Den vurderes å ikke utgjøre en stor risiko som utløser og ledeløp av flomskred. Det vurderes at nominell årlig sannsynlighet for at et løsmasseskred vil nå planområdene er mindre enn 1/ /12

12 8. Endelig vurdering Samlet vurdering av skredfaren fra Storenos mot planområdene viser at de ligger utenfor faresonen for skred med årlig nominell sannsynlighet på 1/1000 år, som er kravet for bygg i sikkerhetsklasse S2. Kravene i TEK10 er dermed oppfylt og planområde FB_K1, K2 og K3 kan klareres for bygg i klasse S1 og S2. Vurderingen av skredfare er gjort spesifikt for de angitte planområdene, og det er derfor ikke produsert et skredfaresonekart. Eventuell skredfare fra Hovdenut er ikke vurdert i dette notatet da dette utføres som eget oppdrag fra Bykle kommune. Det er ikke nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere skredfaren. Utførende: Sidemannskontroll: Jørgen Fjæran Morten Tveit Ingeniørgeolog Geotekniker Mobil Mobil jorgen.fjaran@ramboll.no morten.tveit@ramboll.no Divisjon Geo Divisjon Geo Tegninger: Tegning 101 Oversiktskart Tegning 102 Grafisk fremstilling av utløpsdistanse for snøskred 12/12

13 Oppdrag nr Hovdenut 0nOHVWRNN1: Status: - Skredvurdering Hovden skipark Oversiktskart Rev. Dato 5DPE OO 1 RUJH $6 P.b. 116 Henrik Wergelandsgate 4662 Kristiansand 29 TLF: FAX: Tegning nr. Rev MTV JOFJ MTV Tekst Utarb Kontr Godkj UTM: ( Euref 89 - Sone 32 V)

14 Maksimal VNUHGK \GH [meter] OPPDRAG REV. DATO TEGNINGSSTATUS ENDRING MTV JOFJ MTV TEGN KONTR GODKJ 5DPE OO 1RUJH $6 P.b. 116 Henrik Wergelandsgate Kristiansand TLF: FAX: Hovdenut - Skredvurdering INNHOLD OPPDRAG NR. Situasjonsplan 5HVXOWDWHU IUDVQ VNUHGVLPXOHULQJ c/( : 4000 BLAD NR. - AV - TEGNING NR. REV OPPDRAGSGIVER H ovden Skipark AS