Skredfarevurdering Avgrunnsdalen, Hurum kommune

Transkript

1 NOTAT Skredfarevurdering Avgrunnsdalen, Hurum kommune Sendt til: Feste Grenland AS Tordenskioldsgate 6, 3921 Porsgrunn Innsendt av: Golder Associates AS Ilebergveien 3, 3011 Drammen Norway

2 Rapportnavn: Skredfarevurdering Avgrunnsdalen, Hurum kommune Golder Associates prosjekt- og rapportnummer: rev. 01 Oppdragsgiver: Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Feste Grenland AS Aslaug Norendal Prosjektleder: Rolf E. Andersen Firma: Golder Associates AS Saksbehandler: Eero Bekkedal Firma: Golder Associates AS Kvalitetssikring: Rolf E. Andersen Firma: Golder Associates AS Referanse til rapporten: Golder Associates AS. (2018). Skredfarevurdering. Avgrunnsdalen, Hurum kommune. (Rapportnr ). Drammen, Foto: Rolf E. Andersen og Eero Bekkedal Avgrensede hensynssoner Eero Bekkedal Rolf E. Andersen Førsteutkast (kommentarutgave) Eero Bekkedal Rolf E. Andersen Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av i

3 Sammendrag Golder Associates AS (Golder) har på oppdrag fra Feste Grenland AS gjennomført en skredvurdering av Avgrunnsdalen (gnr./bnr. 25/10) i Hurum kommune i forbindelse med en planlagt regulering. Rapporten baserer seg på skredhistorikk, feltobservasjoner, vegetasjon, avrenning og geologiske forhold. Planlagte tiltak innenfor reguleringsområdet innebærer tre skytebaner samt en skytehall (lagerbygning). Området befinner seg innenfor områder vist i aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Vurdert skredfare i Avgrunnsdalen knytter seg hovedsakelig til steinsprang i området vest for Rødbykollen. Skredfarevurderingen er gjort i samsvar med gjeldende regelverk i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven TEK 17, Bakgrunnen for skredvurderingen er gjort ut ifra dagens situasjon. Ettersom planlagt utbygd område i reguleringsplanen ikke er lagt innenfor hensynssonene i reguleringsområdet kan skrevurderingen utarbeides som en forenklet leveranse henhold til kap. 6.2 i NVEs veileder Skredvurdert område som er planlagt utbygd, vurderes å tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S1. Dersom det skal utføres skoghogst eller terrengendringer må det gjøres nye vurderinger. ii

4 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING Lovverk og grunnlagsdata Feltarbeid OMRÅDEUNDERSØKELSE GRUNNFORHOLD Berggrunn Løsmasser Aktsomhetskart og registrerte skredhendelser KLIMA Klimaforhold Klimastatistikk VURDERING AV SKREDFARE Steinsprang Snøskred og sørpeskred Jord- og flomskred Bestemmelse av hensynssoner KONKLUSJON REFERANSER

5 1.0 INNLEDNING Golder Associates AS (Golder) har på oppdrag fra Feste Grenland AS gjennomført en skredvurdering av Avgrunnsdalen (gnr./bnr. 25/10) i Hurum kommune i forbindelse med planlagt regulering. Reguleringsområdet som inkluderer Avgrunnsdalen er på ca. 700 daa. Området har tidligere blitt brukt som militær skytebane og ble solgt i 2015 til Hurum kommune. Innenfor det nye reguleringsområdet er det planlagt bygget en skytehall (lagerhall) samt standplass for tre stk. ulike skytebaner (A, B og C). Denne rapporten dokumenterer omfanget av skredfare innenfor reguleringsområdet og planlagt utbygd områder (hvitt) (jf. Figur 1) basert på terrenganalyser, flyfoto og befaring. C B A Figur 1 Illustrasjonsplan av det regulerte området (svartstiplet). Hvite sirkler viser potensielle områder som ønskes utbygd. Skytebaner (A, B og C). Hvite rektangler angir ønsket utbygd område med plasseringer av skytehallen (Kilde: Feste Grenland AS). 1.1 Lovverk og grunnlagsdata Krav om sikkerhet legges til grunn ved regulering og bygging i skredutsatt område. Denne rapporten er basert på føringer og anbefalinger i NVE-veilederen Dette er gitt i forskrift om «veiledning om tekniske krav til byggverk» (TEK17). Tabellen under hentet fra forskrift kap avsnitt 2 (jf. /3/). I henhold til TEK 17 skal byggverk og utenomhusareal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred slik at den nominelle årlige sannsynligheten ikke vil overstige objektets tilhørende sikkerhetsklasse (jf. Tabell 1). 2

6 Tabell 1: oversikt over de tre sikkerhetsklassene ifølge plan- og bygningsloven. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Utbygging av angitt område slik som lagerhall og standplasser for skyting (jf. Figur 1) er vurdert å falle inn under sikkerhetsklasse S1 (jf. Tabell 1). Sikkerhetsklasse S1 omfatter blant annet naust og garasjer, og samsvarer med bruksomfanget av skytebanene og skytehallen. Sikkerhetsklasse S1 skal ha en årlig nominell sannsynlighet for skred som er mindre enn 1/100. Bakgrunn for vurderingene gjort i denne skredvurderingen baserer seg på følgende: Aktsomhetskart Avrenning i området Feltobservasjoner NGUs løsmasse- og berggrunnskart Føringer til flom- og skredfare i arealplan «Flaum og skredfare i arealplanar», retningslinjer nr. 2/2011 med vedlegg (NVE, Flom- og skredfare i arealplaner, 2014) «Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak» (NVE, 2014) 1.2 Feltarbeid Golder v/rolf E. Andersen og Eero Bekkedal gjennomførte en befaring i Avgrunnsdalen Det ble tatt utgangspunkt i flyfoto og GIS-generte kart for hellingsgrad ved valg av områder som ble undersøkt. Urmasser i de bratteste partiene ble vurdert med hensyn til å avdekke ferske steinsprang og potensielle skredbaner for fremtidige steinsprang/skred. Det ble også undersøkt om spor etter historiske skredhendelser kunne observeres. Observasjonene ble i etterkant vurdert sammen med aktuelt kartmateriale samt planlagt utbygd område. 2.0 OMRÅDEUNDERSØKELSE Det vurderte området ligger sentralt på Hurum og omfatter store deler av Avgrunnsdalen som er en dal orientert nord-sør, nord-vest for Fuglemyr skytebane. Dalen har i dag to veier. Fra bommen i enden av dalen deler grusveien seg i to med en vei langs hver dalside. Veien på vestre side strekker seg ca. 550 m innover og passerer flere bratte partier. Veien på østre dalside strekker seg ca. 740 m inn i dalen (jf. Figur 5). Dalen er generelt vegetert med mye trær og lyng med en myr sentralt i dalbunnen samt en mindre bekk i østre tverrdal (jf. Figur 9). Dalen har bratte sider med urmasser i enkelte partier (jf. Figur 4 og Figur 7). Det ble observert en bekk i østre tverrdal. 3

7 Figur 2. Bratt fjellparti (drammensgranitt) langs vestre vei. Isbreskurt overflate. Bilde tatt mot SV. Figur 3. Sammen fjellparti som i figur 2 fra annen vinkel. Tilnærmet horisontalt sprekkesett og halvveis løsnede blokker til venstre i bildet. Bilde tatt mot V. Figur 4. Urmasser 20 m over foten av Rødbykollen viser blokker som delvis holdes på plass av trær. Bilde tatt mot NV. Figur 5. Vestre vei langs dalsiden ligger inntil bratt fjellskrent (jf. Figur 2og Figur 3). 4

8 Figur 6. Tynne dekker av løsmasser og stedvis bart fjell/impediment dekker sidene rundt Rødbykollen. Bilde tatt mot SØ. Figur 7. Urmasser i foten av Rødbykollen. Bilde tatt mot NV. 3.0 GRUNNFORHOLD 3.1 Berggrunn Berggrunnen i området består av drammensgranitt (jf. Figur 8) og er relativt grovkornet. Under befaringen ble det observert et tydelig hovedsprekkesett som faller med 20 grader mot øst (jf. Figur 3) samt tilfeldige vertikale sprekker. Figur 8. Berggrunnskart over planområdet og omkringliggende områder. Berggrunnen i området består av drammensgranitt (lys rosa). Kilde: NGU Figur 9. Løsmassekart over Avgrunnsdalen og planområdet viser hovedsakelig bart fjell, med stedvis tynt dekke. I dalbunnen finnes det noen områder torv og myr. Kilde: NGU 5

9 3.2 Løsmasser NGUs løsmassekart (jf. Figur 9) viser at reguleringsområdet hovesakelig består av bart fjell med tynt dekke (rosa felt) samt enkelte områder med torv og myr i bunnen av dalen (brune felter). Dette er bekreftet ved befaring som viste partier med lite løsmasser eller eksponert bergrunn langs dalsidene. 3.3 Aktsomhetskart og registrerte skredhendelser Aktsomhetskartene som er presentert viser områder som kan være utsatt for skred (jf. Figur 10, Figur 11 og Figur 12). Aktsomhetskartene er brukt som en grov vurdering for skred i området. NVEs aktsomhetskart for steinsprang er kun basert på en terrengmodell og det er ikke tatt hensyn til vegetasjon og sikringstiltak for eventuelle reduserte utløpsområder. Aktsomhetskart for snøskred er basert på samme fremgangsmåte som for aktsomhetskart for steinsprang. Kartene tar heller ikke tilstrekkelig for seg parameterne som omhandler klimatiske forskjeller, andelen skog samt terrengvariasjoner. Dette gjør at mange aktsomhetsområder kan ha en teoretisk større utstrekning enn faktiske forhold. Ingen av kartene sier noe om sannsynligheten for skred skal skje. Det er ikke registrert tidligere skredhendelser i reguleringsområdet i NVEs skreddatabase (jf. 11). Figur 10 Aktsomhetskart med løsneog utløpsområder for steinsprang for reguleringsområdet. Utløpsområdet strekker seg noe inn i dalbunnen ved Rødbykollen (jf. /6/). Figur 11 Aktsomhetskart med løsneog utløpsområder for jord- og flomskred for reguleringsområdet. Ingen oppføringer er registrert (jf. /6/). Figur 12 Aktsomhetskart med løsneog utløpsområder for snøskred i reguleringsområdet. Fyldige røde områder viser utløpsområder og mer gjennomsiktige røde områder viser utløpsområder (jf. /6/). 6

10 4.0 KLIMA 4.1 Klimaforhold Ettersom det er en tett sammenheng mellom klima og skredfare, er det viktig å ha et klart bilde av det lokale klimaet. Temperatur og nedbør spiller inn på stabiliteten til løsmasser, avrenning og steinsprangfare gjennom frostsprengning. Dette gjelder også mengden snø og faren for snøskred. Klimaet på Hurum er generelt et kystklima med relativt mye nedbør fra august til november, med noe snø. Klimatiske data er hentet fra eklima.no (jf. /5/). Fremover forventes klimaet å bli våtere og varmere, hvor generelt mengden nedbør som faller som snø vil minke, mens mengden nedbør som regn vil øke. Dette vil kunne føre til en generell økning i hyppigheten av løsmasseskred. 4.2 Klimastatistikk Figur 13. Normaler for mm nedbør fra for målestasjon (jf. /5/) Månedsnormaler for TAM, Middeltemperatur Stnr jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år * ,5-4,5-0,5 4 9,8 14,3 15,6 14,3 10 5,5 0,3-3 5,1 Figur 14 Normaler for temperatur på Hurum fra målestasjon VURDERING AV SKREDFARE Videre vurdering av skredfare er basert på gjennomgangen av aktsomhetskartene, terrenganalyser samt feltobservasjoner. Aktsomhetskartene viser at det potensielt kun er fare steinsprang og snøskred i reguleringsområdet. Det er ikke registrert potensial for jord- og flomskred i reguleringsområdet (jf. /6/), men dette er tatt med og vurdert i kap Steinsprang I forbindelse med befaringen ble det avdekket en del spor etter eldre steinsprang i form av urmasser rundt østsiden av Rødbykollen (jf. Figur 7). Plasseringen av disse urmassene er i samsvar med områder vist i terrengmodellen for steinsprang (jf. Figur 10). Det ble derimot ikke avdekket tegn til steinspranghendelser av nyere art ettersom vegetasjonen på og rundt blokkene var godt etablert. Det er i tillegg blitt opparbeidet en skredvoll langs østsiden av Rødbykollen som vil være med og fange eventuelle steiner og blokker (jf. Figur 16). 7

11 Sør i reguleringsområdet ligger vestre vei (jf. Figur 5), som viser oppsprekking med et sub-horisontalt sprekkesett i tilgrensende dalside (i åsen mellom Rødbykollen og Prekstolåsen, jf. Figur 3). Dette sprekkesettet antas å være representativt for store deler av dalen, og har langs denne veien ført til delvis utglidning av et par blokker. Registrert blokkstørrelse i urmassene ved Rødbykollen varierer generelt sett fra 0,1 1 m 3. det ble også registrert et mindre antall blokker i størrelsesordenen 1,5 m 3. Eksisterende gran- og løvskog antas å kunne bremse fallende stein og blokker noe. Steinspranguren ved foten av Rødbykollen vil trolig kunne bremse blokker og stein i stor grad. Det er markert hensynssoner for steinsprang i kap Basert på dette vurderes området som er planlagt utbygd, å tilfredsstille krav om sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse 1 (jf. Tabell 1). Figur 15 Aktsomhetskart for steinsprang med utløpssone i konflikt med det nordre skytebane. Den tidligere etablerte skredvollen mellom skytebanefeltet og Rødbykollen bidrar til å redusere steinsprang å nå ut i de foreslåtte tiltakene. Det er ikke kjent hvor store skred skredvollen er dimensjonert for da dette er et tidligere uført tiltak. Figur 16. Rødbykollen med tidligere etablert skredvoll (gulmarkert) langs foten. Skytebanevollen ligger til høyre i bildet. 5.2 Snøskred og sørpeskred Store deler av reguleringsområdet er dekket av løsne- og utløpsområder for snøskred (jf. Figur 12). Under befaringen ble det ikke funnet spor etter historiske snøskred. Veksling mellom flater og skrånende bergpartier vegetasjonen i området og tett vegetasjon vil i stor grad hindre større ansamling av snø og eventuelle snøskred i å utløses. Reguleringsområdets kystklima, terreng og vegetasjon tatt i betraktning, er sannsynligheten for at det skal akkumuleres store nok mengder snø til å utløse et snø- eller sørpeskred svært liten. 5.3 Jord- og flomskred Jord- og flomskred kjennetegnes av tynne dekker av løsmasser som løsner i bratt terreng grunnet store nedbørsmengder over kort tidsintervaller. Reguleringsområdet ligger ikke innenfor NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred (jf. Figur 11). I tillegg viser observasjoner fra befaringen vegetasjon i form av moden løv- og barskog i området som vil være med å låse og forhindre dannelsen av jord- og flomskred. På bakgrunn av foreliggende aktsomhetskart og observasjoner anses det som å ikke være fare jord- og flomskred i reguleringsområdet. 8

12 5.4 Bestemmelse av hensynssoner Hensynssoner er kun vurdert som nødvendig for steinsprang i vestre del av reguleringsområdet (jf. Figur 17 og Figur 18). Vestre vei bør dersom det ikke er helt nødvendig, ikke brukes videre ettersom det ble observert delvis utglidning av steinblokker (jf. Figur 3). Det er foreslått en hensynssone med tanke på mulig utglidning av blokker fra dette bratte fjellpartiet (jf. Figur 19). Hensynssone for steinsprang Figur 17. Avgrensning mot øst av hensynssone for steinsprang nordre del Hensynssone for steinsprang Figur 18 Avgrensning mot øst av hensynssone for steinsprang midtre del 9

13 Hensynssone for steinsprang Figur 19. Avgrensning av hensynssone mot øst langs vestre vei søndre del. 6.0 KONKLUSJON Basert på gjennomgangen i kap. 5.0 av aktsomhetskart, flyfoto, klimatiske data, terreng, vegetasjon og befaring vurderes det at reguleringsområdet tilfredsstiller krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S1 vist i TEK (jf. /3/) i Figur 1. I kap. 5.4 vises det til utarbeidede hensynssoner for reguleringsområdet hvor det er risiko for steinsprang. Hvis det foretas vesentlige endringer i arealbruken (mer følsom) eller aktiviteter som hogst og bygge- og anleggsarbeider innenfor reguleringsområdet, vil dette kunne endre skredfaren. Dette vil dermed føre til behov for ny skredfarevurdering av området. 10

14 7.0 REFERANSER /1/ NGU. (u.å.). Digitalt berggrunnskart 1: Hentet fra: /2/ NVE. (2014). Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Veileder 8/2014 for Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra: /3/ Direktoratet for byggkvalitet (2015). Veiledning til TEK17 sikkerhet mot naturpåkjenninger. Hentet fra: /4/ Norgei3d.no. (u.å.). 3D-bilder av Avgrunnsdalen. Hentet fra: /5/ Eklima.no (u.å.). Hentet fra /6/ NVE. (u.å.) NVE Aktsomhetskart. Hentet fra: /7/ NVE (u.å.) NVE Skrednett. Hentet fra: 11

15 Signaturside Golder Associates AS Eero M. Bekkedal geologisk rådgiver Rolf E. Andersen Prosjektleder Org. nr

16 golder.com