Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter

Like dokumenter
Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Høstens anbudsrunde Hvordan ser hjerterehabiliteringen ut fra 2015?

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Fysisk aktivitet og kreft

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

Seneffekter etter kreft

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Utviklingen innenfor kreftrehabilitering

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter


Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme!

Henvisninger private rehabiliteringsinstitusjoner

Arbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Trening under brystkreftbehandling

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste

Hva er fysisk aktivitet?

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Kreftrehabilitering med fokus på livet

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Kreftkoordinatortjenesten. Oddfrid Nesse, kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Sluttrapport Extrastiftelsen

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Trening og PAH. Feiringklinikken

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø

Livskvalitet hos RFA-pasientene

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

EIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Rehabilitering av kreftoverlevere i primærhelsetjenesten

Trening av lungekreftpasienter på Pusterommet på Ahus. Renate Strand Sterud, spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

MESTRING AV AKTIVITETER I

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena


Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Avstandsoppfølging for personer med Kols

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/ Reidar Tessem, /2010

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Transkript:

Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter Pasient- og pårørendeseminar om MYELOMATOSE i Oslo 31.10.2018 Forsker Lene Thorsen Avdeling for klinisk servise og Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Kreftklinikken, OUS

Innhold 1. Kartlegging av rehabiliteringsbehov kort presentasjon av en kvalitetsstudie ved OUS 2. Trening Kreft generelt Generelle anbefalinger Myelomatose 3. Hvor dere kan få hjelp?

Bakgrunn - kvalitetsstudien Flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter i Norge Spesialisthelsetjenesten (polikliniske tilbud på sykehusene) Primærhelsetjenesten (helse- og omsorgstjenesten i kommunene/bydelene) Private rehabiliteringssenter (døgn- og polikliniske tilbud) Hypotese: tilfeldig hvilke pasienter som får informasjon om disse tilbudene tilfeldig hvilke pasienter som blir henvist

Bakgrunn - kvalitetsstudien Ikke alle pasienter har behov for rehabilitering/helsehjelp, men hvordan kan; man sikre at de som har behov, får informasjon og blir henvist? hvordan kan sykehusansatte, i en travel hverdag, bidra til kartlegging og oppfølging av rehabiliteringsbehov? hvilke verktøy kan de bruke?

Hensikt med kvalitetsstudien 1. Systematisk kartlegge påkjenning og problemer pasienter med hematologisk kreft inkl. Myelomatose opplever etter behandling 2. Bruke denne informasjonen til å følge opp behov ved å informere og henvise til eksisterende tilbud 3. Komme frem til og teste skjema som kan fungere til formålet

Kartleggingsverktøy NCCN Distress termometer og problemliste Utarbeidet av : National Comprehensive Cancer Network (NCCN) er et nettverk av 27 ledende kreftsentre i USA Utarbeider prosedyrer og retningslinjer for å bedre kvalitet gjennom hele pasientforløpet Anbefaler NCCN distress termometer og problemliste som beslutningsstøtte for helsepersonell som skal vurdere behov for rehabilitering Oversatt og validert til > 20 språk Oversatt til Norsk og verifisert av NCCN for bruk i denne studien

Prosedyre/tidslinje Før kontroll Rutinekontroll på Avd. for blodsykdommer - NCCN-skjema i posten før rutinekontroll på poliklinikken Legekonsultasjon - Samtale med prosjektmedarbeider - Gjennomgang av NCCN - Lege henviser - Fylte ut skjemaet hjemme - Informere om tilbud - Sammen vurdere behov for henvisning

Deltagere Pasienter med hematologisk kreft inkl. Myelomatose Allogen stamcelletransplantasjon (ALLO) eller Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) Invitert ved 3, 6, 9, 12 og 24 måneders kontroll etter HMAS eller ALLO 83 inkludert (91 invitert) 30 % (n = 26) Myelomatose (n = 57 med andre blodkreftsykdommer) 3 mnd etter HMAS

Innhold 1. Kartlegging av rehabiliteringsbehov kort presentasjon av en kvalitetsstudie ved OUS 2. Trening Kreft generelt Generelle anbefalinger Myelomatose 3. Hvor dere kan få hjelp?

Effekt av regelmessig fysisk trening under og etter kreftbehandling - overordnet (2017) Generell konklusjon: Gjennomførbart og trygt Redusere en rekke bivirkninger under behandling Opprettholde / øke aktivitetsnivå under og etter behandling Bedre hjerte- og lungekapasitet (utholdenhet) Økt muskelmasse/styrke Redusere nivå av fatigue Bedre livskvalitet Fortsatt usikkert hva som er; Optimal type trening, intensitet, tidspunkt og varighet blant ulike sub-grupper

Klinisk praktisk retningslinje 2017 Målsetting; gi praktiske retningslinjer om fysisk trening under og etter kreftbehandling (2017) Utarbeidet på bakgrunn av; 3 eksisterende guidelines 18 oversiktsartikler 29 randomiserte studier

Generelle retningslinjer 1. Unngå inaktivitet gå programmer anbefales 2. Trygt å delta i moderat mengde med trening 3. Moderat mengde trening anbefales for å bedre livskvalitet og fysisk form 4. Følg de generelle anbefalingene fra helsemyndighetene 5. Testing før trening anbefales undersøke om diagnose, behandling og andre plager gjør det mindre trygt å trene 6. Trening under veiledning anbefales for best effekt på livskvalitet og fysisk form

Anbefalingene fra helsedirektoratet innebærer; - Fysisk aktivitet med moderat intensitet 150 min/uke - Fysisk aktivitet med høy intensitet 75 min/uke - Kombinasjon av moderat og høy intensitet (100 min moderat og 25 min høy intensitet) Moderat intensitet puster raskere enn vanlig, kan fortsette uten problemer, snakketempo («rask» gange) Høy intensitet puster mye raskere enn vanlig, vanskeligheter med å prate (løpe, gå fort i motbakke) - 32 % følger anbefalingene i Norge (målt objektivt) - 25-45% følger anbefalingene blant kreftpasienter/overlevere (målt subjektivt)

Eksempler på aktiviteter for å møte anbefalingene 2 turer à 10 min hver dag = 140 min 1 tur à 20 min hver dag = 140 min 1 tur à 30 min 5 dager/uke = 150 min 2.5 min oppoverbakke (vanskelig å prate) tilsvarer 5 min. moderat aktivitet Sykle 10 min. til og fra jobb fire arbeidsdager (80 min) og tur 70 min. i helgen

Myelomatose og fysisk aktivitet Sykdom og behandling medfører ofte bl.a.: Skjelettsmerter, nevropati, tretthet, tap av muskelmasse, immobilitet/nedsatt bevegelighet, redusert aktivitet i dagliglivet livskvalitet (Anderson et al 2000) treningskapasitet og fysisk form (Jones et al 2004) klarer å være fysisk aktive (Jones et al. 2004) Fordi pasienter reagerer forskjellig på behandling og symptomer må treningsprogram tilpasses individuelt, i lys av blant annet; Sykdomsaktivitet Smerter Risiko for beinbrudd Immunforsvar / risiko for infeksjoner Tretthet/fatigue Dekondisjonering

Så - hva vet vi om effekt av regelmessig fysisk trening under og etter behandling for Myelomatose (2016)

Så - hva vet vi om effekt av regelmessig fysisk trening under og etter behandling for Myelomatose (2016) Få studier har undersøkt effekt av fysisk trening blant pasienter med Myelomatose - 7 kvalitative og kvantitative trening studier (1998-2013) - Alle faser av sykdomsforløpet 4 studier viste «lovende» resultater på fysiske- og psykologiske variabler og livskvalitet Påpeker behov for individuelt tilrettelagt trening og personlig hensyn Konklusjon: Effekt av trening er uklar! Fortsatt for få studier og de studiene som er gjort har metodiske svakheter Gan et al. 2016

Median 11 måneder etter behandling (3 måneder 12 år) 93 % gjennom høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) 13 % mottatt ortopedisk kirurgi 20 % pågående vedlikeholdsbehandling 24 % pågående smertelindring

Treningsprogrammet Individuelt program 3 økter per uke i 12 måneder 1-3 måned 1 økt gruppebasert under veiledning og 2 hjemmebasert 4-6 måned - Hjemmebasert, men 1 økt under veiledning i måneden Uttøying og bevegelighetstreing, utholdenhetstrening og styrketrening Utholdenhetstrening turgåing/ergometersykkel 15 min på lav intensitet Økte med 5 min hver fjerde uke med litt høyere intensitet Styrketrening store muskelgrupper (armer og bein) Manualer og elastiske treningsbånd startet på det letteste 10-15 repetisjoner 3 runder økende belastning

Resultater 60 av 75 (80%) ønsket å delta 11 ekskludert pga av risiko for beinbrudd og tilbakefall 12 trakk seg 37 deltok Gjennomførbart og trygt Høy deltagelse og gjennomføring av øktene livskvalitet fatigue muskelstyrke Ingen uheldige hendelser ble rapportert

Innhold 1. Kartlegging av rehabiliteringsbehov kort presentasjon av en kvalitetsstudie ved OUS 2. Trening Kreft generelt Generelle anbefalinger Myelomatose 3. Hvor dere kan få hjelp?

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter i Norge Opptreningssenteret i Finnmark (Alta) LHL-klinikkene Skibotn Valsnesfjord Helsesportsenter Nordtun Helserehab Helgeland rehabilitering Rehabiliteringssenteret Nord Norges kurbad (Tromsø) LHL-klinikkene Trondheim Betania Malvik Selli rehabiliteringssenter AS Muritunet Hauglandssenteret Åstveit helsesenter Ravneberghaugen LHL-klinikkene Nærland LHL-klinikkene Røros Ringen Rehabiliteringssenter Stiftelsen Montebellosenteret Landaasen rehabiliteringssenter Steffensrud rehabiliteringssenter LHL- klinikken Glittre i Hakadal Catosenteret i Son Jeløy kurbad i Moss Sørlandets rehabiliterinssenter Eiken BA

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter i Norge Opptreningssenteret i Finnmark (Alta) LHL-klinikkene Skibotn Valsnesfjord Helsesportsenter Nordtun Helserehab Helgeland rehabilitering Spesialisthelsetjenesten (sykehus): Lærings og mestringstilbud Pusterom Vardesenter Poliklinisk kreftrehabilitering Rehabiliteringssenteret Nord Norges kurbad (Tromsø) LHL-klinikkene Trondheim Betania Malvik Selli rehabiliteringssenter AS Muritunet Primærhelsetjenesten (kommune/bydel): Fysioterapeuter/AktivInstruktører Psykolog/ergoterapeuter/ernæringsfysiologer Kreftkoordinatorer Frisklivssentraler LHL-klinikkene Røros Ringen Rehabiliteringssenter Stiftelsen Montebellosenteret Landaasen rehabiliteringssenter Hauglandssenteret Åstveit helsesenter Ravneberghaugen LHL-klinikkene Nærland Montebello-senteret Steffensrud rehabiliteringssenter LHL- klinikken Glittre i Hakadal Catosenteret i Son Jeløy kurbad i Moss Sørlandets rehabiliterinssenter Eiken BA

www.pusterommene.no

www.aktivmotkreft.no/aktivinstruktor

www.kreftkoordinator.no

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/frisklivssentraler

Informasjon om seneffekter https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionaletjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-seneffekter-etter-kreftbehandling

Temakvelder om seneffekter

Takk for oppmerksomheten! Foto fra Pixabay