[3-10] SI magasinet. Spreke damer på Gjøvik 28-29. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2010

Like dokumenter
SAK NR REVISJON AV STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN UTARBEIDELSE AV STRATEGISK FOKUS VEDTAK:

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 30. AUGUST 2010 VEDTAK:

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK:

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Barn som pårørende fra lov til praksis

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER

Kurs i Lindrende Behandling

En guide for samtaler med pårørende

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK:

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. JANUAR 2014 VEDTAK:

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan FOR ALLE AN SAT TE

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Til deg som er barn. Navn:...

Lisa besøker pappa i fengsel

Saksframlegg til styret

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Pasientforløp kols - presentasjon

Styresak Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 19. DESEMBER 2013 VEDTAK:

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Pasient- og brukerombudene i Agder

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Helse på barns premisser

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november God Jul og Godt Nyttår

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Transkript:

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2010 [3-10] SI magasinet Spreke damer på Gjøvik 28-29 Justerer Strategisk fokus 4-6 Nytt akuttbygg 14-17 For mange undersøkelser 22-23

Innhold SI-magasinet 3/10 3 Leder Samhandlingsreformen 3 Sommerferieavviklingen 2010 4 Strategisk fokus 2011 2014 Planarbeid i tre faser ferdig til nyttår, 20. juni legger faggrupper fram sitt innspill. 7 Geriatrikonferanse Mange eldre kreftpasienter over- og feilmedisineres 10 Pasientombudets årsmelding Færre pasienter klager på sykehusene 12 KlinIKT på Lillehammer IT-teknologisk sakker Helse-Norge stadig akterut 14 Åpning på Sanderud Ti års venting på nytt akuttbygg endelig i hus 18 Veien videre SI og kreftforeningen med nytt tilbud til nydiagnostiserte kreftpasienter og deres pårørende 20 Fagkonferanse i religionspsykologi Ryggen speiler sjelen et av mange spennede foredrag på Honne 22 Altfor mange undersøkelser Det klages over at helsevesenet har for få ressurser, men samtidig gjøres det alt for mye. 24 Krevende innhopp på Ahus Øyvind Graadal styrer landets største sykehuskompleks 26 Prosjekt «Møteplass» på Gjøvik Nytt tilbud til pårørende til psykisk syke 28 Helsefremmende arbeidsplass Spreke SI-jenter løp Holmenkollstafetten! 30 Regionalt samarbeid Områdeplan for habilitering og rehabilitering 32 «Aktiv for trivsel» I Valdres er habilitering og rehabilitering et kjerneområde 33 Fagutvikling Ny veileder i metoder og muligheter 33 Prosjekt ambulanse SI skal i løpet av de neste tre årene overta de private ambulanse tjenestene. 34 Fra Sykehuset Innlandet til Sykehuset Utlandet Geir Solbakken dro fra SI Elverum til FN-sykehuset i Tsjad 39 Stomikurs på Hamar Vi lever bra med pose! 40 En skikkelig dritsak Dobesøket ble et stort problem. Nytt papir under vegs! 42 Matnyttig fagdag Om kosthold på ergo- og fysioterapeutenes fagdag på Lillehammer 44 Videokonferanser Sterk økning for tilbud med mange bruksområder Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 simagasinet@sykehuset-innlandet.no www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon 62 33 30 / 911 83 680 Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 Redaksjonen avsluttet 02.06.2010. Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: 3.500. ISSN: ISSN 1504-9647 (trykt utgave) ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 4 8 14 24 26 28 34 42

Leder: Samhandlingsreformen Stortingsmelding 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen rett behandling på rett sted til rett tid har vært til behandling i Stortinget. Helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling 20. april (Innst. 212 S (2009-2010)). Stortingsmeldingen var også til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortinget drøftet innstillingen 27. april og det ble et flertallsvedtak. Reformens grunnleggende ide er å forebygge sjukdom, oppdage sjukdom tidlig, forhindre sjukehusinnleggelser, samordne tjenestene til beste for hver enkelt innbygger og at pasientene skal lære seg å leve med en diagnose. Statsråd Anne Grethe Strøm-Erichsen sa fra Stor - tingets talerstol at samhandlingsreformen i denne omgang handler om å ta de strategiske og overordnede avgjørelsene. Reformen skal konkretiseres i 2011 og iverksettes fra 2012 gjennom ny nasjonal helse- og omsorgsplan, ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov og gjennom statsbudsjettene for de enkelte år. Det legges opp til etablering av lokalmedisinske sentre over hele landet i tillegg til lokalsjukehusene. Sentrene skal forankres i kom - munene, og det skal inngås forpliktende avtaler med spesialisthelsetjenesten. Største delen av veksten i sektoren må skje lokalt, ikke i spesialisthelsetjenesten. De økonomiske forholdene rundt reformen blir nå vurdert av et eget statssekretærutvalg. Helsestatsråden avsluttet med at dette er en retningsreform som skal gjennomførers år for år med 2012 som startåret. Fra Stortingets debatt ellers kan oppsummeres at det er i all hovedsak kommunene som får oppgaver og ansvaret for å: bygge opp tilbud før, i stedet for og etter sjukehusopphold bygge ut ambulante team; spesielt innen lindrende behandling, geriatri og rehabilitering etablere lærings- og mestringstilbud bygge tjenester innenfor psykiatri og rus utføre helseovervåkning og folkehelsearbeid inngå avtaler med spesialisthelsetjenesten trekke fastlegene sterkere inn i det kommunale helsearbeidet ha ansvar for lokalmedisinske sentre sørge for offentlig arbeid knyttet til sjukehjem, helsestasjon, skolehelsearbeid og fengselshelsetjeneste overta finansiering av utskrivningsklare pasienter fra 2012 For Sykehuset Innlandet sin del vil vi arbeide videre med å videreutvikle de samarbeidsrela sjon - ene vi allerede har. Det er viktig for våre pasien ter at SI kan bidra til enda mer gjensidig forpliktende tjenester i samhandling med den kommunale helseog omsorgstjenesten. Dette kan for eksempel gjøres gjennom utvikling av regionale helseplaner, der de enkelte regionene og SI ser pasientenes behov for helsetjenester i en sømløs sammenheng. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Det er viktig for våre pasienter at SI kan bidra til enda mer gjensidig forpliktende tjenester i samhandling med den kommunale helse- og omsorgs - tjenesten.» Redusert sommeraktivitet 2010 Også i år blir det lavaktivitet i deler av SI under ferieavviklingen, fra 21. juni til og med 13. au gust. Det er redusert drift ved de fleste medisinske og kirurgiske avdelingene, samt innen radiologi og laboratorie medisin. Alle fødeavdelingene holder åpent, men kan ha redusert mulighet til å ta imot gravide som kontakter fødeavdelingen direkte. Fødestoga i Vald res holder stengt fra 5. juli til 3. august. Gyne kologisk poliklinikk har redusert aktivitet på alle sykehus, Hamar stenger i fire uker fra 5. juli. Barneavdelingen på Lillehammer har vanlig aktivitet. Sengeposten for store barn er stengt fra 21. juni til 18. juli, mens barneavdelingen i Elverum har stengt fra 18. juli til 16. august. De har gjensidig backup for hver - andre. Barne poliklinik ken på Hamar er stengt fra 18. juli til 16. august. Øyeavdelingen på Lillehammer er stengt 12. 26. juli. Øye poliklinikk Kongsvinger har stengt i ukene 26 30. Nevrologi har redusert aktivitet i ukene 25 32. Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik er stengt 3. 26. juli. Deretter stenger avd for Fysikalsk medisin og re - habilitering Ottestad til 15.august. Innenfor Psykisk helsevern blir det gjennomgående lavere aktivitet og noen vil holde stengt i korte perioder. Ellers vises det til vår hjemmeside, www.sykehusetinnlandet.no, der det er utfyllende informasjon. Side 3 SI magasinet 3/2010

I tre faser fram til jul: Justerer Strategisk fokus 20. juni er en viktig dato i arbeidet med Strategisk fokus for perioden 2011 2014. Da legger en rekke faggrupper fram sine innspill. Disse vil gi viktige premisser for neste fase i planarbeidet, og stå sentralt i et styreseminar 29. juni. Arbeidet med å justere Sykehuset Innlandets Strategiske fokus er delt i tre faser, først en innspillsfase, så en utredningsfase og til slutt beslutningsfasen, som skal være avsluttet innen utgangen av året. Av: Trond Tendø Jacobsen Strategisk fokus skal peke ut retningen for Sykehuset Innlandet de nærmeste årene, og er en revi - dering av Strategisk utviklingsplan for 2009 2012. For å tilpasse seg Helse Sør-Øst ter minologien er begrepet utviklingsplan byttet ut med fokus. Styreleder og administrerende direktør i Sykehuset Innlandet hadde høsten 2009 et møte med admi - nistrerende direktør for HSØ for å drøfte frem - tidige utfordringer og strategier. På dette møtet ble SI tilrådd å foreta en kvalitetssikring av sine overordnede strategidokumenter for å sikre at disse oppfyller forutsetninger og rammebetingelser i hovedstadsprosessen. Eget ønske om revisjon Administrerende direktør Morten Lang-Ree presi - serer imidlertid at revisjonen også er motivert ut fra et eget ønske og behov for å utarbeide en opp- Side 4 SI magasinet 3/2010

Styret: I slutten av juni skal styret ha seminar om Strategisk fokus 2011 2014, bakgrunnen vil være de innspill som har kommet i fase 1, der en rekke forslag legges fram 20. juni. Dette bildet er fra styremøtet 21. mai. Vi ser fra venstre: Styreleder Bente Holm Mejdell, administrerende direktør Morten Lang-Ree, viseadministrerende direktør Torgeir Strøm, administrasjonsleder Linda E Nyfløt, viseadministrerende direktør Hans Iver Børresen, Jorunn Olsen, Hedi Anne Birkeland, Hans Seierstad, Dag Erik Pryhn, Lars Ola Thorud, og med ryggen til: nestleder Paul Hellandsvik, Liv Haugli, Ove Talsnes og Marit Gilleberg. Premisser for planprosessen Planarbeidet tar primært utgangspunkt i faglig kvalitet/tiltak som kan gi faglig merverdi Sekundært vurderes også tiltak som kan gi effektiv ressursutnyttelse Det skal ikke fremmes forslag om å legge ned sykehus eller bygge noe nytt hovedsenter Det skal fortsatt være områdesykehus - funksjoner på flere enn ett sykehus Visjonen om likeverdig helsetjenestetilbud skal være en viktig ledetråd Planprosessen skal være åpen/transparent og preget av forutsigbarhet Planprosessen skal være drevet av fagfolk og forankret hos fagfolk, med god brukermedvirkning datert og framtidsrettet strategi, som setter Sykehuset Innlandet i stand til å møte framtidige utfordringer på en aktiv måte. 19. mars sluttet styret seg til planprosessen. Det er etablert en styringsgruppe bestående av ledergruppen i SI, de største fagforeningene, foretakshovedverneombudet og lederen i Brukerrådet. Målet for fase 1, som nå avsluttes, er at styringsgruppen skal kunne danne seg et bilde av utvik - lings trekk innenfor de enkelte fagområder og hvilke utfordringer SI står overfor i de kommende årene. De tre fasene Fase 1 Innspillsfase: Her skal en avklare og utforme faglige forutsetninger og aktuelle utrednings- og utfordringsområder. Fase 2 Utredningsfase: Utredning av de temaene som kommer opp i fase 1. Gjennomføres innen utgangen av november 2010. Fase 3 Beslutningsfase: Konklusjoner fra utredningene samles i ett dokument Strategisk fokus 2011 2014. Dokumentet vedtas av styret innen utgangen av 2010. Det skal tilstrebes en målrettet og effektiv planprosess, uten at dette skal gå utover medvirkning fra ansatte og brukere. Forslag til tiltak skal ha god oppslutning i organisasjonen Somatikk Innen somatikk er det nedsatt en rekke arbeidsgrupper for å komme med innspill og forestå utredninger i fase 1. Deltakerne består i hovedsak av avdelingssjefer og avdelingsoverleger for hvert fagområde. Lederne i faggruppene er: Kirurgi: Avdelingsoverlege Ylva Sahlin, Hamar Ortopedi: Avdelingssjef Inger Opheim, Gjøvik Indremedisin: Avdelingssjef Ole Jakob Rolstad, Lillehammer Pediatri: Delt lederansvar mellom avdelingssjef Pål Christensen, Lillehammer og avdelingsoverlege Jon Grøtta, Elverum Gyn/føde: Seksjonsoverlege Stian Westad, Lille - hammer Øye: Avdelingsoverlege Gustav Fylking, Elverum ØNH: Gruppen har ingen leder Akutt: Avdelingssjef Nils Hagness. Lillehammer Side 5 SI magasinet 3/2010

Prosjektorganisering Det er nedsatt en prosjektgruppe som består av: Prosjektleder, Hans Iver Børresen, viseadministrerende direktør Stabsområde helse Prosjektmedarbeider, Christian Fossum, fagsjef Stabsområde helse Prosjektkoordinator, Marit Dammen, rådgiver Stabsområde helse Tenkeren: Rodins «Tenkeren» er et glimrende symbol for den prosessen som nå gjennomføres i Sykehuset Innlandet. Prosjektsekretærer inn mot arbeidsgruppene: Elisabeth Johnsgaard, rådgiver Stabsområde helse Sissel Lund, prosjektkoordinator raskere tilbake Stabsområde helse Prosessveileder: Einar Li, direktør lederutvikling HSØ Analyser: Kostas Vilimas, analytiker Stabsområde helse Prosjektleder: Viseadministrerende direktør Hans Iver Børresen er prosjektleder for Strategisk fokus 2011 2014. Viktige spørsmål Faggruppene skal bidra til å gi svar på følgende spørsmål: Hvilke tiltak kan gjøres med utgangspunkt i ditt fag og med positiv effekt på ett eller flere av føl - gen de prioriterte mål? 1. Bedre kvalitet på tjenesten: Tilstrekkelig volum/ selvdekningsgrad, mulighet for tverrfaglighet 2. Bedre ressursutnyttelse: Sentralisering der det er hensiktsmessig, elektive behandlingslinjer, LEON-prinsippet (lavest effektivt omsorgsnivå) 3. Bedre pasientopplevd kvalitet: Gode resultater, nærhet til sykehus, kort ventetid, god informa - sjon 4. Skape robuste fagmiljøer og god rekruttering Hvilke funksjoner innen faget bør være henholdsvis a. Spesialiserte/områdefunksjoner som bør samles på ett eller få steder b.basisfunksjoner/lokalsykehusfunksjoner som alle avdelinger innen fagområdet bør ha Divisjon psykisk helsevern Psykisk helsevern er inne i en stor omstillingsprosess, og det er ikke behov for å gjennomføre noen fase 1 her. Aktuelle utredningstemaer for psykisk helsevern vil bli beskrevet i fase 2. Divisjon habilitering og rehabilitering Innenfor habilitering og rehabilitering vil det være en flytende overgang mellom fase 1 og fase 2. Arbeidet i fase 1 var organisert slik: Det ble etablert en innspillsgruppe bestående av fagpersoner innenfor habilitering og rehabili ter ing. Det var to personer fra hver avdeling, totalt 10. Det tilstrebes stor tverrfaglig bredde. Temaer i fase 1 og til dels fase 2: Hva slags rehabilitering og hva slags habiliter ing skal ligge på spesialisthelsetjenestenivå, tydeliggjøring av spesialiseringsområder innenfor feltet. Avklare hva som er områdefunksjoner, hva som er lokalfunksjoner innenfor habilitering og rehabiliteringsfeltet. Bør områdefunksjonene samles på ett sted eller kan dette fordeles på flere steder? Belyse konsekvenser for eventuell endring av funksjonslokalisering. Samarbeid mellom habilitering og rehabili ter ing internt i divisjonen. Organisering av ambu lant tjeneste og funksjon for disse opp mot sam - handlingsreformen. Integrering av behandling og rehabilitering. Grenseoppganger, ansvarsfordeling og samhandlingsbehov i forhold til øvrige enheter i SI. Vurdere SIs habiliterings- og rehabiliterings - tjenester i lys av samhandlingsreformen og utviklingen i kommunene. De private re habiliteringsinstitusjonenes plass i rehabiliterings - forløpet. Side 6 SI magasinet 3/2010

Vi onkologer er forberedt på den sterke økningen som vil komme i kreft blant eldre, men jeg er ikke sikker på at helsevesenet er det, sa seksjonsoverlege Marit S. Jordhøy på geriatrimøtet på Biri nylig. Både kreftforekomst og kreftdødelighet øker med alder, og vi vet at det vil bli mange flere eldre i årene som kommer. Langt flere vil trenge palliativ behandling. Eldre kreftpasienter underbehandles Behandlingen av eldre kreftpasienter må forbedres, slo hun fast. I dag er situasjonen at de både underog overbehandles. De får ofte forsinket diagnose, og tilbys mindre kjemoterapi, mindre kirurgi og mindre strålebehandling, og får derfor også dårligere smertebehandling. Forskes for lite Dette skyldes flere forhold, ikke minst at det forskes alt for lite på eldre og kreft. Det er rett og slett mangel på kunnskap. Det er nødvendig med en holdningsendring, sa hun. Vi vet for lite om eldre og kreft men vi vet nok til ikke å avstå fra behandling på grunn av alder alene. Vi vil oftere unngå komplikasjoner ved en geriatrisk tilnærming til eldre kreftpasienter. Pasientens helsemessige status kan være avgjørende for utfallet. Vi ser ofte at den er viktigere enn pasientens alder, sa hun. Levetid og livskvalitet Vi må behandle de eldre med kreft skikkelig, det er mye levetid og livskvalitet å hente. Det er lett å undervurdere de eldres ønske om aktiv behandling. De ønsker det, men er i mindre grad enn yngre villige til å få redusert sin livskvalitet til fordel for livsforlengelse. Både familie og helsepersonell har lett for å undervurdere de gamles ønske om aktiv behandling, sa hun. Avlivet myter Hun benyttet anledningen til å avlive myter om eldre og kreft; Kreft utvikler seg ikke saktere hos eldre enn hos yngre Kreft gir like alvorlige symptomer og plager hos eldre som hos yngre, av og til alvorligere De vanligste kreftformene blant endre er de vanligste i befolkningen Er forberedt: Vi onkologer er forberedt på en stor økning i kreft blant endre, men er helsevesenet det? spurte seksjonsoverlege Mari S. Jordhøy. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 3/2010

Gode råd: Overlege Peter Wetterberg ga mange gode råd om hvor dan man kan redusere over- og feilmedisinering hos eldre. Mange over- og feilmedisineres Mange eldre bruker for mange medisiner. De som er over 70 år er mest sårbare for bivirkninger, og det er de som bruker flest legemidler. Samtidig har eldre høyest sykelighet, og bruker halvparten av alle medisiner som utskrives. «Riktig medisinering av de eldre er et betydelig hjelpemiddel.» Av: Trond Tendø Jacobsen Dette er trolig noe av forklaringen på at hver 10. sykehusinnleggelse helt eller delvis er forårsaket av bivirkninger av legemidler. En god geriater er en som seponerer medisiner er det en kollega som hevder, sa overlege Peter Wetterberg ved geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Det var ingen tvil om at han var enig. Han hadde mange betraktninger om hva som kan gjøres for å redusere det unødvendige og feilaktige legemiddelbruket hos eldre. Det høye forbruket blant eldre har en rekke år saker; Aldring og aldersrelaterte plager Økende sykdomsforekomst, både av kroniske og akutte sykdommer Medikamentatferd Holdninger i helsevesenet Den «profylaktiske bølge» Medikamentatferd Medikamentatferd er så mangt, og omfatter så vel reelle behov som vanebruk og misbruk. Nedsatt medikamentforståelse kan være et problem. Man kan miste oversikt, glemme, misforstå, overforbruke og medisinere seg selv etter «eget hode». Dårlig informasjon og oppfølging fra leger og annet helsepersonell kan også være en utfordring. Endelig er det eksempler på dårlig kommunikasjon mellom leger, mellom leger og annet helsepersonell og mellom 1. og 2. linjetjenesten. Wetterberg understreket de store helsemessige variasjonene mellom 80-åringene. De er atskillig større enn mellom 20-åringene. Hvordan unngå bivirkninger? I tillegg til å gi konkrete råd om legemidler en bør være varsom med å foreskrive ga han også generelle Side 8 SI magasinet 3/2010

råd om hvordan en kan unngå bivirkninger hos eldre. Her er noen; Økt sosialt tilbud, bedre tilgang til nødvendige helsetjenester/hjelp og økt trygghet gir mindre behov for psykofarmaka. Redusert multifarmasi, med kritisk medikamentgjennomgang og gode seponeringsstrategier. Kritisk til overdreven psykofylaktisk behandling hos de eldste og de skrøpeligste eldre Bedre kunnskap hos helsepersonell God informasjon ved oppstart av medisinering, med medikamentlister og dosett Ved oppstart av nye medikamenter: Vurder uheldige kombinasjoner og mulige interaksjoner. Litt statistikk I Norge fikk 26.000 en kreftsykdom i 2007, 14.000 menn og 12.000 kvinner. Mer enn hver tredje av disse var over 75 år. Men flest nydiagnostiserte er det i aldersgruppen 55 74 år. Kreftstatistikken viser at hele 85 prosent av alle menn som får kreft er over 55 år, det tilsvarende hos kvinner er 76 prosent. Nesten fire av fem som dør av kreft er over 65 år, halvparten er over 75 år. De tre hyppigste kreftformene blant nydiagnostiserte menn var; Prostata (3.815), tarm (1.686) og lunge (1.369). For kvinner var det; Bryst (2.673), lunge (1.767) og tarm (953). «Feilmedisinering er et stort helseproblem.» Populært tiltak fra Geriatrisk team Det har alltid vært stor oppslutning om de årlige emnekursene til Geriatrisk team på SI Gjøvik. Leger, sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter, vernepleiere, omsorgsarbeidere og en rekke andre setter hverandre stevne på Honne på Biri i to innholdsrike dager. Slik var det også i år. Det var bred del - takelse fra store deler av Oppland, over 150 på - meldte fylte amfisalen begge dager. Her tok man opp emner som: Kreft hos eldre, demens, Samhandlingsreformen og det var også en sekvens med generelle medisinske emner. Geriatrisk team kan puste ut og hvile på sine laurbær, forvisset om at de sto bak et vellykket arrangement også i år. Her er en del av teammedlemmene samlet foran møtesalen, fra venstre: Anne Hjelstuen konstituert overlege under utdanning i geriatri, Heidi Ramsrud geriatrisk sykepleier, Britt E. Holter spesial - fysioterapeut, Olav Espelid geriater, Unni Bekkelund Hansen geri - atrisk sykepleier, Tove E. Øverli geriatrisk sykepleier, Dag Rasmussen geriater og Karin Egg Brouwer geriatrisk sykepleier. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 3/2010

Mange anbefalinger: Det er viktig at SI gjør enda mer for å lære av feil, sier pasientombud Sandra Fahre. I sin års melding for i fjor peker hun på en rekke forbedringsmuligheter. Færre klager på sykehusene Pasientombudet i Hedmark og Oppland har registrert en tydelig nedgang i antall henvendelser om spesialist - helsetjenesten de siste årene. I 2007 var det 596, i 2008 546 og i fjor 509. Tydeligst er utslaget i henvendelser om kirurgi, i 2007 var det 121 slike, i 2008 84 og i fjor 60. Av: Trond Tendø Jacobsen Når det gjelder øvrige endringer advarer pasientombudet mot å trekke raske konklusjoner, til det er tallene relativt små, og kan skyldes tilfeldige utslag. Pasientombudet understreker at henvendel - sene ikke er det samme som klager, men de fleste henvendelsene dreier seg om negative opplevelser. Toppen av isfjell Men det vi får er nok bare toppen av et isfjell. Vi ser ofte at når det blir mediefokus rundt en type hendelser kommer det en rekke henvendelser i kjølvannet av det. Det er nok mange som har grunn til å klage som ikke gjør det, mener pasientombud Sandra Fahre. Den hyppigste grunnen til at innbyggerne i Oppland og Hedmark tar kontakt med oss er misnøye med kvaliteten på tjenestene, forsinket eller feil diagnose eller behandling, medisinering og pasientskade. Mange pasienter opplever helsehjelpen som lite omsorgsfull. Det er også et stort antall henvendelser om helsepersonellets oppførsel, sier hun. Mange henvendelser dreier seg om rett til behandling innen en den frist som er satt. Stadig flere opplever at fristen som er satt blir brutt, eller er urimelig lang. Det er få avdelinger i SI som arbeider aktivt for å skaffe pasientene tilbud om behandling andre steder når de ser at den fristen ikke kan holdes. Har kan SI bli mye flinkere, mener hun. Det er også svikt når det gjelder informasjon, medvirkning og dokumentasjon. En ny type klager kom sterkt i fjor klager på forsinket reiseoppgjør. Når man ikke får reiseoppgjør forsinkes også utstedelse av frikort for de det er aktuelt for. Det er positivt at behandlingstiden nå har gått ned, sier hun. Færre journalklager Har du sett noen endringer i henvendelsene siden SI ble etablert? Vi får færre klager på journalinnsyn og journalkopi. Det ser ut som dette nå fungerer ganske bra. Det er lengre mellom hver gang vi får slike henvendelser. Det er også sjeldnere det reageres på brudd på taushetsplikten. Det virker som de ansatte er veldig påpasselige med dette. Side 10 SI magasinet 3/2010

Pasientombudet i villrede: Hvorfor klager hedmarkinger så mye? Hvorfor klager hedmarkinger så mye mer på helsetjenestene enn det opplandingene gjør? Og hvorfor klager kvinner så mye mer enn menn? Dette er to «mysterier» pasientombud Sandra Fahre lurer på, og ikke har noen fullgode svar på. Og det er et økende misforhold, på begge disse områdene. Minst to tredeler av klagene kommer fra kvinner. Det er ingen indikasjoner på at det er noen nevneverdig forskjell i kvaliteten og omfanget av helsetjenestene mellom de to SI-fylkene. Så år - saken må ligge andre steder, sier hun. Vi lurte en stund på noe av svaret kunne ligge i tilgjengelighet. Men vi har sterkt fokus på også å være godt synlige og tilgjengelige i Oppland. Vi ble beroliget da vi så at fylkeslegene i de to fylkene har akkurat de samme erfaringene som vi. Kulturelle forskjeller? Så kanskje finner vi svarene i kulturelle forskjeller, mellom Oppland og Hedmark, mellom menn og kvinner? Kan det være slik at befolkningen i Oppland støtter sterkere opp om sine sykehus, er mer lojale at det derfor skal mer til før en klager på de tjenestene som gis? Dette kan være en forklaring. Er det slik, eller er det andre forhold som også spiller inn, undrer hun. Og vi kan undre vi med. Av: Trond Tendø Jacobsen Anbefalinger I sin årsmelding har pasientombudet følgende anbefalinger som gjelder spesialisthelsetjenesten; For at helsepersonell skal lære av feil må ledelsen i alle ledd legge til rette for et godt og systematisk kvalitetsarbeid. Sykehuset må ivareta opplæringsansvaret overfor helsepersonell når det gjelder sentrale pasient rettigheter, som journalkopi, fritt sykehusvalg, informasjon og medvirkning. Ledere på ulike nivåer må arbeide videre med å utvikle en organisasjonskultur der pasienter blir lyttet til og tatt på alvor når det gjelder det de sier om egen helsetilstand. Pasientombudet anbefaler SI å undersøke om fastsettelse av frist for nødvendig helsehjelp følger de nasjonale faglige veilederne. Medikamentavhengighet er et reelt problem som setter pasienter i en vaskelig livssituasjon. Disse pasientene må møtes med adekvate tilbud fra helsetjenesten. Helsepersonell på gjøre seg kjent med og overholde plikten til å informere pasientene om Norsk pasientskadeerstatning. For LAR-pasienter er det nødvendig at gode kontrolltiltak kombineres med individuelle vur - deringer og nødvendig fleksibilitet. Endelig anbefales det at det igangsettes arbeid for nasjonale retningslinjer for behandling med elektrosjokk (ECT). Må lære av feil Pasientombud Sandra Fahre peker på to områder hun mener Sykehuset Innlandet bør ha et spesielt fokus på: Fristbrudd og på det å lære av egne feil. En ser for ofte at de samme feilene gjøre om og om igjen, det er erfaringen i hele sykehusnorge. Jeg tror ikke de som får en klage mot seg tar lett på det, men det blir ofte begrenset læringseffekt av det i organisasjonen, fordi systemet ikke er lagt opp slik at systemet skal lære. I hvert fall virker det slik i praksis. Det er jo også en kjent sak at mange feil ikke rapporteres. Jeg tror mye av årsakene til dette finnes i systemene, i tidspress, arbeidspress, dårlig rutiner. Det er viktig å sikre en kultur i organisasjonen som erkjenner at feil skjer, for selvfølgelig gjør de det, og ha en støttende kultur. Men sam - tidig må det være et sterkt fokus på å lære av de feil som skjer. Når det gjelder fristbrudd er det viktig at avdelingene griper inn tidligere, slik at pasientene får tilbud om behandling andre steder, slik de har krav på. Dette er en rett pasienten har, som sykehuset plikter å innfri når de selv ikke makter å holde den fristen som er sett. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 3/2010

Klinte til på KlinIKT: Helse-Norge sakker akterut IT-teknologisk sakker norsk helsevesen stadig akterut, hevder direktør for klinisk IKT, kunnskap- og prosesstøtte i Helse Sør-Øst RHF, Hans Nilsen Hauge. Det største hindret for en skikkelig samhandling er forvaltningsnivåene, hevdet han på KlinIKT-konferansen på Lillehammer i vår. Men Sykehuset Innlandet fikk ros. Gap: Det er et teknologisk gap mellom den verden folk lever i, og hverdagen i helsevesenet, hevder Hans Nilsen Hauge som er like krystallklar i sin tale som hans tippoldefar var. Av: Trond Tendø Jacobsen Han karakteriserte de to forvaltningsnivåene i helse vesenet som et ødeleggende skille. Denne kunstige barrieren koster samfunnet enormt mye penger, innsats og menneskeliv. Han argumenterte sterkt for å fjerne dette skillet, slik at det kan bli ett nivå. All relevant teknologi for samhandling og kunnskapsbasert praksis eksisterer, og benyttes ellers i samfunnet, blant annet av bankvesen og luftfart. Men i helsevesenet hemmes dette av juridiske, kulturelle og organisatoriske hindre. Norge har stadig sakket akterut i forhold til land vi liker å sammenligne oss med. I dag er det 12 13 land i Europa som ligger foran oss, hevdet han. Ros til Sykehuset Innlandet Tok helsevesenet i bruk den tilgjengelige teknologien ville det føre til en vesentlig bedring av sikkerhet, tilgjengelighet og mulighet for medvirkning for pasientene og det ville gi et billigere helsevesen, hevdet han. Han ga for øvrig heder og ære til SI, som han sa var en driver for IKT-utviklingen i Helse Sør-Øst, og i landet som helhet. Noe av det viktigste i forhold til å heve kvalitet er det SI holder på med kunnskapsbasert praksis. SI er i ferd med å bygge opp en solid profil når det gjelder kunnskap, og gjøre den tilgjengelig for de som trenger den, når de trenger den, der de trenger den. Det er det ingen andre helseforetak som satser slik på, sier han. Motstridende interesser Problemet for samhandling er ikke teknologien, men: Politisk (forvaltningsgrenser og lovverk). Profesjonsinteresser (alle vil være viktige og vil ikke la andre få innpass på deres enemerker) Feilaktiv bruk av ressurser, feil prioritering (vi fyller opp sykehusene med mennesker som utfører handlinger som kunne vært automatisert) Manglende ledelsesengasjement (lederne vet knapt hva de har ansvar for, og tar derfor ikke nødvendig grep) Manglende interesse hos helsepersonell (fort - setter å jobbe innenfor sirklene i stedet for å lete etter nye, bedre og raskere måter å utføre oppgavene på) Kunnskapsrevolusjonen Fornyelsen av kunnskap har aldri gått rasker enn i dag, og mengden av kunnskap har aldri vært større. Og tilgangen på kunnskap har aldri vært bedre. Men; Tilgangen til «akutt» kunnskap i arbeidssituasjonen, ansikt til ansikt med pasientene er knapt bedre nå enn for 30 år siden, mente han. Hauge har en drøm I have a dream, sa Hauge. Her er den i kortform: At pasienter skal oppleve helsevesenet som ett vesen og ikke to atskilte verdener som spiller svarteper At vi kan forbedre kvaliteten slik at sykehusene blir et trygt sted å være At vi kan formidle informasjon mellom aktørene slik at pasientene opplever at vi arbeider sammen til deres beste At utviklingen som har forandret resten av sam - funnet etter hvert blir synlig i sykehusene At helsepersonell skal kunne finne den nyeste kunnskapen ansikt til ansikt med pasienten At summen av våre erfaringer skal kunne hentes ut og brukes i arbeidssituasjonen At kvalitetsregistrene skal være i daglig bruk som kunnskapskilde for helsepersonell At vi med hånden på hjertet skal kunne fortelle alle pasienter og pårørende at vi yter diagnostikk og behandling i tråd med den mest moderne kunnskap At jeg skal kunne arbeide i et sykehus på en annen måte enn da jeg gjorde mine første grep i helsevesenet som lege i 1972 Side 12 SI magasinet 3/2010