Ås kommune Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner Sammen om kunnskap
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Rammeplan for barnehager innhold og oppgaver har utarbeidet 7 fagområder. Alle fagområdene dekker et vidt læringsfelt. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) De syv fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form BARNE- OG LÆRINGSSYN Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Barnas nysgjerrighet, undring og interesser skal møtes med interesse av de voksne. Personalets holdninger til og handlinger overfor barna og hverandre er avgjørende for at barna skal få en god læringsprosess og oppleve mestring. Barnehagen skal styrke barns læring i planlagte og spontane læringssituasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning er i fokus uansett alder, kjønn og sosial eller kulturell bakgrunn. Hvordan vi møter barna og vårt syn på barna har store konsekvenser for hva barna lærer, hvilke erfaringer de får og hvordan de opplever barnehagetiden. Vi bruker prosjektarbeid som arbeidsmåte og barnegruppene sees som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Vi er opptatt av et helhetlig menneskesyn, hvor vi hele tiden reflekterer rundt hvilke praktiske konsekvenser det får for de valg vi tar i hverdagen. (Årsplan for Søråsteigen Barnehage 2016)
Når vi startet opp i høst var vi godt forberedt. Vi hadde, sammen i det nye teamet, allerede før sommerferien arbeidet frem en plan og et fokusområde. Vi ønsket å legge vekt på tegning som møteplass, og ha fokus på kommunikasjonen mellom barna og barnas kommunikasjon med materialene. Med utgangspunkt i dette utarbeidet vi en tekst som skulle hjelpe oss å holde fokus på det vi hadde blitt enige om. Den lød som følger «Gjennom kommunikasjon med mennesker og materialer, skaper og utvikler barn sin identitet». Vi opplevde tegning som en god møteplass, spesielt i møte mellom nye og gamle barna. Det ble et trygt sted for barna å sette seg sammen med mamma eller pappa når de kom om morgenen. Det virket som om samtalen gikk lettere når man kunne tegne samtidig og man hadde noe felles å kommunisere rundt. Senere skulle vi oppleve at barnas erfaringer og opplevelser skulle komme til nytte i nye møter på andre arenaer. Hvor var det mulig å ta med tegnesaker? Etter hvert begynte vi å snakke om hvordan vi kunne utvide tegning som møteplass. Vi bestemte oss for å ta med tegning ut, og da ikke bare ut, men ut med et mål. Et mål om å skape kommunikasjon mellom barna for at de skulle dele sine erfaringer og interesser med hverandre. På denne måten skulle vi få øye på hva de var opptatt av og se hva vi kunne løfte videre inn til et felles prosjekt. Vi tok tegnesaker med på tur. Ut i sandkassa og på steinkanten. Vi har oppdaget at det ikke finnes grenser for hvor tegning kan skje. Utfordringen ble å finne noe å gå i dybden på og utfordre barna videre med. Ingen ting kan komme av ingen ting! Vi opplevde at barna likte konkrete oppgaver og utfordringer å forholde seg til. Når de fikk noe konkret å kommunisere rundt fant barna lettere en vei inn i tegneverden der fantasien kunne blomstre. Vi så også at de tok med seg videre det de hadde kommunisert om i tegneverden inn i lek og annen aktivitet. Hvordan kunne dette forenes? Å være til stedet Ofte kan det være tilfeldigheter som blir veien inn til noe større, men disse tilfeldighetene er egentlig ikke så tilfeldig når man ser nærmere etter. Ved å ha et fokusområde som hjelper til med å holde retningen vil også tilstedeværelsen være tydeligere når man ikke tror det selv. Noen barn hadde tidligere vært på atelieret og malt. Da hadde de fått i oppgave å male seg selv. Disse arbeidene ble hengt opp uten helt å vite hvordan vi skulle jobbe videre med dem. Senere er noen av de samme barna på atelieret og jobber med plastelina. Belma blir oppmerksom på barnas samtaler og oppdager at Melina er veldig opptatt av å se opp på veggen på det bildet hun tidligere hadde malt. «Melina: jeg må se hvordan jeg ser ut, og hvor langt hår jeg har, så jeg kan lage maken på plastelina meg» Nesten samtidig oppstod det en interesse for hverandres hender. De så på hverandres hender og sammenlignet. Mathilde valgte å utfordre dem videre og lurte på om de kunne tegne hendene sine. Barna tegnet og dekorerte hendene sine på et felles ark mens de sammenlignet og hadde samtaler om likhet og ulikhet, både på størrelse og hudfarge. Deres
refleksjoner gikk videre til andre likheter og ulikheter, uten at dette ble fremstilt negativt fra noen av barna. Det opplevdes heller som annerkjennelse av hverandres ulikheter. Vi så da at bilder kunne være til støtte for barna når de skulle utforme plastelinafigurene av seg selv. Hendene og de refleksjonene dette hadde skapt førte oss i retning av: hvem er jeg?, «meg selv» og identitetsskaping hos barna. Vi bestemmer oss for å begynne å lage selvportrett. Selvportrett I starten ønsket vi å ha med tre barn på atelieret om gangen. Vi har erfart at barna i større grad tar initiativ til dialog og å samarbeide med hverandre når de er færre sammen. Vi antok at de ville få bedre mulighet til å lytte til hverandre og bli mer oppmerksom rundt hverandres oppgaver og hvordan disse ble løst. Barna fikk selv velge om de ville være med eller ikke. Etter hvert ble noen med flere ganger. Dette så vi som en god ressurs for de som ikke hadde gjort dette tidligere. De bidro til veiledning, ga råd og reflekterte over sine egne erfaringer. Prosessen med å lage selvportrett gikk ut på først å øve sammen på et stort papir før de fikk hvert sitt ark og tegne på. Vi oppfordret dem til å se seg i speilet for å sjekke for eksempel hvor øynene, nesa og munnen sitter i ansiktet. Etterpå fikk barna erfaring med å ta kopi og laminere selvportrettet. Vi tok kopi for at barna skulle ha mulighet til å jobbe videre med selvportrettet senere når de ønsker dette. Noen satte i gang med en gang å fargelegge, og enkelte har hentet kopier fra permen sin senere for å jobbe videre med portrettet. Alle har fått sitt selvportrett over plassen sin i gangen. Noen har også et fargelagt. Vi opplever at bildene har ført til samtaler mellom barna. De har hentet ut bilder av permen sin og jobbet videre med dette. Vi ser at dette er noe vi kommer til å jobbe videre med etter nyttår. Andre fokus vi har hatt Å se gjennom ble også veldig populært i starten på høsten. Estella var den som startet det hele da hun i flere dager brukte mye tid på de fargede flaskene. Flere hang seg etter hvert på. Vi valgte å fylle flere flasker med ulikt innhold for å se om dette kunne være like interessant. Vi har nok ikke fått helt svar på dette, men vi tror de har vært mest begeistret for flaskene med det fargede vannet. Flaskene er daglig i bruk i ulik lek og vi har nok lyst til å utfordre dem videre på en eller en annen måte med «å se gjennom». Såpebobler var faktisk en utfordring til det å se gjennom. Vi ønsket å se om dette kunne utfordre deres interesse for å se gjennom videre. Fascinasjonen for såpeboblene var stor der og da, og de ønsket å lage store bobler senere. Vi fant ikke da noe vi kunne bygge direkte videre på. Dette kan det være mange årsaker til. Blant annet årstiden og mye regnvær som vi hadde en periode. Vennskapskrans har det også blitt. En videreutvikling av barns interesse for hender. Om vi tar dette med oss videre kommer an på om barna viser mer interesse for dette fremover. Endring av personalet Det kom en periode med store forandringer for både barn og voksne. Både Belma, Hanne og Mathilde måtte av ulike årsaker være borte fra Mjølner i en lengre periode. Hanne kommer heller ikke tilbake med det første, men da av naturlige årsaker. Hun skal bli mamma. Belma og Mathilde er nå tilbake og vi kan ta opp tråden der vi slapp før de ble borte.
I denne mellomperioden ble det viktig å gi barna trygghet og opplevelser ut fra de forutsetningene vi da hadde som ramme her på Mjølner. Heldigvis finnes det mange fine mennesker. Szilvia kom inn og har gjort/gjør en strålende jobb. Håkon 2 og Lene gjorde også en flott innsats den tiden de fikk sammen med oss. Barna inkluderte de nye voksne raskt og vi opplevde at denne perioden gikk veldig bra på tross av de endringene som skjedde. Det som ble vanskelig var å klare å følge opp prosjektrapporten. Det første som måtte gjøres var å endre på ordlyden vi hadde på fokusområdet vårt fra «Gjennom kommunikasjon med mennesker og materialer, skaper og utvikler barn sin identitet» til «Sammen om kunnskap», noe som absolutt ikke ble til noe dårligere. Det ble lettere for alle å se, lytte og tenke i samme retning og reflektere rundt barnas prosesser. Hva er barna opptatt av? Hva samarbeider de om? Hva skjer i leken? Selvportrettene fortsatte å utvikle seg. Barna var opptatt av å tegne seg selv og mye annet, blant annet dinosaurer. Vi ble etter hvert oppmerksomme på at barna også lekte mye dinosaur og lurte på mye om dinosaurer. Szilvia begynte å ta med barn inn på atelier og laget plastelinadinosaurer. Dette tok ganske raskt av. Barna lekte dinosaurer over alt. Vi var på biblioteket og lånte bøker om dinosaurer og fant et dinosaurlandskap i ei bok barna ville lage maken til. Håkon 2 satte i gang «prosjekt dinosaurfjell». Først laget de et skjelett av hønsenetting som de så dekket med gips. I dette prosjektet ble barna introdusert for materialet gips. Denne prosessen ble spennende for både barn og voksne. De fikk ny erfaring med hvordan dette materialet kan brukes til å forme fjell av? Hva skjedde når gipsremsene fikk vann på seg? Hvordan blir gips når det er tørket? De fleste barna fikk i dette prosjektet sitt første møte med gips. Dette kom tydelig frem i de første øktene. Barna var da mest opptatt av seg selv i møtet med materialet og det ble lite kommunikasjon mellom barna. Ved å endre litt på hvordan vi startet økten så vi at barna samarbeidet og kommuniserte med hverandre i langt større grad. De delte da erfaringer om hva som var lurt eller ikke lurt å gjøre. Ikke alle har fått den samme erfaringen ennå, men vi tenker at alle skal få det etter hvert da vi ønsker å fortsette å utvikle dinosaurlandskaper etter nyttår. Vi tenkte også at gymsalen er en fin arena å jobbe med dinosaurer. Her har vi mulighet til å bruke hele kroppen og lage store dinosaurbevegelser. Vi kan blant annet leke «dinosaurene kommer». Førjulstiden Det ble en spennende og fin førjulstid for oss alle som startet med lystenning. Dette ble en fin åpning av julemåneden. Barna hadde laget lykter som de tok med seg hjem denne dagen. Monsen og Non-stop fikk være med alle barna hjem etter tur, noe som var veldig stas. Vi opplevde at barna var tålmodige, rause, inkluderende, lyttende og oppmerksomme til stede når de delte opplevelsene sine med hverandre. Førjulstiden kan ofte bli litt stressende. Dette har vi forsøkt å unngå ved ikke å ha alt for mye å styre med, men heller bruke god tid på de aktivitetene vi har valgt inn, som bl.a. lyslykter, pepperkakebaking, lussekattebaking, julepynt og julegaver. Mange gode samtaler har oppstått rundt disse aktivitetene. De har delt kunnskap og erfaringer med hverandre og vist stor glede rundt de opplevelsene de har fått.
Etter nyttår starter vi rett på karnevalforberedelser. Vi har allerede bestemt at vi skal ha temaet dinosaurer, men ikke hvordan dette skal løses. Den prosessen skal barna selv lede og dere foreldre vil bli involver i karnevalprosessen etter hvert. Vårt fokus vil fortsatt være «Sammen om kunnskap» når vi jobber med karnevalet. Gjennom dette høstsemesteret har barna opplevd kroppslig mestring på turer, i gymsalen og i det fysiske miljøet både ute og inne på Mjølner. Kommunikasjon er et overordnet fokus i barnehagen vår og vi ønsker å legge stor vekt på kommunikasjonen mellom mennesker. Vi forsøker å være lyttende og observante. Vi ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt år