Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo
Hva handler denne rapporten om? Utgangspunkt: kvinner med landbakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia har særlig lav progresjon i program etter offisielle indikatorer Kan ulikhetene skyldes ulikt programinnhold og hvorfor blir i så fall programmene ulike? rammebetingelser, samarbeid interaksjon med deltakerne Saksbehandlerholdninger Særlige utfordringer møter kommunene og hvilke gode grep har de funnet?
Data Intervjuer med ledere, programrådgivere, deltakere og samarbeidspartnere i 10 kommuner Analyse av NIRdata Registrerte deltakere i introduksjonsordningen etter startår og kjønn Startår Total 2006 2007 2008 2009 2010 Kvinner 774 1156 1395 1846 1804 6975 Menn 666 1101 1483 1972 2225 7447 1440 2257 2878 3818 4029 14422
Kort om målgruppa Utgjorde 38 prosent av kvinnelige deltakere i program per november 2010 Afghanistan. Jenter mistet retten til å gå på skole i 1996. Før Taliban overtok besatte kvinner 70 prosent av lærerstillingene. Bare 29 prosent av befolkningen kan lese/skrive. Irakere i Norge: Relativt kort botid. Sammensatt utdanningsmessig: 26 prosent mangler grunnskole/26 pst har høyere utdanning Somaliere i Norge: Høy andel har nær familie i Norge. Kommer fra byer. Store familier. Seks av ti somaliske kvinner manglet grunnskole ved ankomst Norge
Afghani -stan Irak Somalia I alt Deltakere med oppstart 2007. Andel som fortsatt er i program 2011, samt sluttårsak for de som har slutta Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0 % 50 % 100 % I program Arbeid Tiltak Grunnskole VGS Høyere utd Sosialhjelp Ikke arbeidssøker Helse/Trygd Flytta Annet
Kilde: Enes og Kraakenes 2011
Språk og utdanningsretta tiltak. Kvinner som har deltatt 2 år Afghanistan Irak Somalia Annen norskopplæring 9,5 15,6 19,2 Norskopplæring høyere nivå 1,1 3,3 0,0 Norskopplæring 94,7 95,1 91,0 Samfunnskunnskap 36,8 39,3 42,4 Selvstudium 25,3 33,6 27,7 Språkpraksis 27,4 26,2 25,4 Annet utdanningsretta 5,3 11,5 10,2 Godkjenning/vurde ring av Formalkompetanse 1,1 4,1 0,0 Fag i grunnskole for voksne 8,4 2,5 14,1 Realkompetansevur dering /yrkesprøving 0,0 0,0 0,0 Fag i videregående skole 3,2 2,5 1,7
Andel av deltakerne som har deltatt i språkpraksis i løpet av programmet Kvinner Mindre enn seks mnd Seks mnd til ett år Ett til to år To år Mer enn to år Group Total Afghanistan 5,9 12,5 17,6 27,4 24,1 19,3 Irak 2,6 8,3 22,8 26,2 30,3 22,3 Somalia 5,7 10,5 19,5 25,4 25,4 19,6 Menn Afghanistan 5,5 13,7 21 24,7 21,6 17,5 Irak 10,6 15,2 22,9 30,9 18,2 22,2 Somalia 13,1 13,6 26,6 21,3 27,5 20,6
Gjennomsnittlig antall timer gjennomført norskundervisning. Kvinner
Antall timer planlagt undervisning 2010. Total Annet Somalia Irak Menn Kvinner Afghanistan Myanmar Eritrea 0 100 200 300 400 500 600 700
Andel deltakere som har bestått S2, etter oppstartsår. Kvinner
Sporinndeling i norskopplæring
Deltakelse i samfunnsretta tiltak. Alle Mindre enn seks mnd Seks mnd til ett år Ett til to år To år Mer enn to år Total Andre tiltak, samfunnsdeltakelse 22,3 25,1 25,5 29,8 26,3 26,2 Tiltak knyttet til barn og familie 7,3 8,1 10,5 11,3 14,2 10,7 Tiltak knyttet til frivillig virksomhet / ordinært kulturog fritidstilbud 4,5 8,5 8,9 8,5 10,4 8,6 Helsefremmende tiltak/ fysisk fostring 15,3 22,9 19,2 21,5 19,0 19,7 Tiltak som fremmer sosialt nettverk/ deltakelse i nærmiljø 19,4 26,1 23,0 25,4 23,4 23,6
Arbeidsretta tiltak alle deltakere Mindre enn seks mnd Seks mnd til ett år Ett til to år To år Mer enn to år Total Arbeidsretta tiltak i regi av NAV Stat 1,1 1,9 3,8 5,2 5,4 3,8 AMO-kurs 0,9 1,2 2,8 8,5 7,6 4,5 Andre arbeidsretta tiltak 8,5 15,1 19,6 22,5 19,9 18,3 Sertifiseringskurs i regi av andre 0,3 1,0 0,6 1,2 0,6 0,8 Ordinært arbeid som del av programmet 1,1 2,5 4,8 6,3 5,4 4,5 Hospitering på arbeidsplass i regi av andre 0,9 1,9 2,6 3,4 4,4 2,8 Hospitering på arbeidsplass i kommunal regi 2,1 7,0 11,6 15,5 15,2 11,4 Tiltak i Arbeidsmarkedsbedrift i NavNavs regi 0,1 0,1 0,2 0,4 0,8 0,3 Tiltak i Arbeidsmarkedsbedrift i kommunal regi 0,6 1,5 1,9 3,6 3,2 2,3 Yrkesrettet kurs i regi av
Saksbehandlere i NAV: Hvor lett eller vanskelig er det å finne AMO-kurs som matcher brukernes behov? 15
Andel av deltakere som har deltatt to år i program som har hatt minst ett tiltak innen samfunnsdeltakelse, arbeidsretta tiltak eller språkpraksis. Samfunnsdeltakelse Arbeidsretta tiltak Språkpraksis Menn Kvinner Somalia Irak Menn Afghanistan Kvinner Menn Kvinner 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Forskjeller på menns og kvinners programinnhold? Programrådgivernes første respons er nei!...men: Svake norskferdigheter vurderes ofte som grunn til skolebasert løp. Ulike vurderinger av hvilken funksjon praksis har: Er praksis en læringsstrategi eller en arena for repetisjon? Omsorgsoppgaver er utgangspunkt for tilpasninger av omfang og innhold i program: mindre intensivt. Mindre praksis. Yrkesretta kurs: nyttig men fra hvilket nivå? Trygghetsarenaer et tveegget sverd
Årsaker til ulikt programinnhold Match mellom utgangspunkt og tiltaksvifte kan slå ulikt ut for menn og kvinner ( i gjennomsnitt). Utdanning, helse. Ulikt ansvar for barn og hjem Kjønn og klær Ulike preferanser hva om brukermedvirkning medfører mindre arbeidsretta program? Hva er egentlig målet?
Grunnskole for hvem? Et typisk grunnskoleløp er kanskje ett år på norsken og to år på grunnskole. Det er veldig bra progresjon. Men det er jo ikke noe poeng hvis man ikke tenker seg videre på videregående. Skal det gå, må de ha mye støtte fra familien og helst ikke være for gamle. Lærer i voksenopplæringen.
Progresjon, sykefravær og foreldrepermisjoner Sykefravær og fravær i forbindelse med barns sykdom oppleves som et stort problem i mange kommuner. Samarbeid med fastlegene viktig. Mange oppstarter i program er vanlig! En stor andel av kvinnene får barn i løpet av programmet noen får flere. Dette fører til lange avbrudd og lav progresjon. Noen kommuner har god erfaring med oppfølging under permisjon.
Klær og kultur Flere kommuner erfarer at kvinner bruker religiøst begrunnede preferanser for å ikke delta på flere tiltak i introduksjonsprogram: Dette kan være kvinner som nekter å ha praksis i enkelte typer bedrifter, for eksempler butikker som selger svinekjøtt... Andre har mistet mulighet til praksis over uenigheter om lengde på hijaben. (Det) etterspørres en tydeligere tematisering av disse spørsmålene langt tidligere i programperioden enn når praksisplassen ligger klar. (s. 57)
Krav til antrekk på norske arbeidsplasser I renholdsbransjen: roterende maskiner: lange vide gevanter en sikkerhetsrisiko. Lange vide gevanter upraktisk og uhygienisk. På sykehus og sykehjem er det også kleskode (uniformsreglement). Kantine: krav til hygiene. Klær som subber i bakken er uaktuelt. I skoler, barnehager, som hjelpelærer og på SFO er det ønske om adekvat bekledning: For å kunne ta del delta på fysiske aktiviteter som ski, svømming, klatring dans, og sport. Ansatte uten adekvat bekledning kan delta bare i begrenset omfang. Flere kommuner rapporterer at mange av kvinnene har vanskeligheter med å få språkpraksisplasser og arbeidspraksisplasser, eller å komme i jobb grunnet bekledning.
Arbeid og eller samfunnsdeltakelse? Intro fører til arbeid Intro fører ikke til arbeid Intro fører til (1) Strålende resultat! (2) OK? Nykommeres liv og evne samfunnsdeltake til å delta i samfunnets lse hverdagsliv forbedres, men fortsatt avhengige av sosiale overføringer Intro fører ikke til (3) OK? Flere nykommere i jobb, (4) Meningsløst program samfunnsdeltakemen sysselsetting ser ikke ut til å oppbevaring for nykommere. Plikt lse påvirke andre former for til å delta i noe som ikke virker = deltakelse. Utvikling av parallelle etisk problem samfunn?
Hva er realistiske mål? Jeg skulle ønske det var en rubrikk til å fylle ut som het kvalifisert til å ta seg av familien sin For familien er et godt resultat at de deltar i skolehjem-samarbeid da hun kom var hun som en forskremt liten mus som gjemmer seg og gjemmer seg. Nå sitter hun i kantina med de andre og ler og koser seg. Våre forventninger har betydning og vi har lavere forventinger. Vi jobber mot det målet at de skal få jobb men hvis ingen andre forventer det kommer de ikke til å klare det.
Hva er riktig ambisjonsnivå? På den ene siden kan det styrke svake deltakeres selvtillit at det fokuseres på mål som de har en sjanse til å nå. På den andre siden kan en formidling av manglende tiltro til deres evne til å komme i arbeid ødelegge den sjansen de kanskje hadde.
Deltakerperspektiver hva motiverer? Muligheten til å få skolegang i seg selv Norsk: Mulighet til å hjelpe barna med lekser Være en god forelder Selvstendighet:Greie seg selv i dagliglivet Kontroll: Når man kan språk kan man forsvare seg. (Intervjuer: Er det noe spesielt du tenker på å forsvare deg fra?) Alt mulig i livet. Lønnet arbeid
Typer av interaksjon mellom deltakere og programrådgivere Konsensus Stille samtykke Samarbeid Ingen/ svakt uttalte meninger Stille motstand Åpen konflikt Sterkt uttalte meninger Konflikt
Saksbehandlers alternativer når saksbehandler og bruker er uenige, og når bruker ikke uttrykker noen mening Regelbyråkrater Bestemmer for Overprøver Bruker har ingen mening Utsetter Gir etter Bruker er uenig Omsorgsbyråkrater
Oppsummering - utfordringer Svangerskapspermisjoner, avbrudd, sykefravær. Kjent! Innhold i program: Skolebasert norskopplæring som ikke er spesielt intensiv dominerer! Kun 24 prosent har hatt språkpraksis! Arbeidslivet ikke så attraktivt Kleskoder Lokale rammebetingelser og saksbehandlerholdninger har stor innflytelse! Hva er realistiske mål for hvem?
Gode grep Yrkesrettet kurs med tett oppfølging og praktisk orientert norskundervisning rettet mot konkrete typer arbeid synes å fungere godt for mange av kvinnene Økt grunnskoleopplæring. Flere programrådgivere påpeker et behov i målgruppen for grunnskoleopplæring. Samtidig er det mange kommuner som ikke har et slikt tilbud i programtiden. Informasjon om regelverket. Introduksjonsprogrammet har et omfattende regelverk som deltakerne må lære. Kommuner som setter av godt med tid til å informere og svare på spørsmål om programdeltakernes rettigheter og plikter, opplever at de sparer tid på misforståelser og konflikter senere..
Gode grep Datakurs. De kommunene som tilbyr datakurs, virker å ha veldig fornøyde deltakere. Leksegrupper. Mange kvinnelige deltakere sliter med å finne ro til leksearbeid hjemme. Språkpraksis dvs praktisk orientert norskopplæring med god oppfølging! Oppfølging under permisjon, for eksempel åpne barnehager med norskopplæring eller babysang. Dette kan skje både i kommunal regi eller i samarbeid med frivillige organisasjoner. Deltidsprogram/gradert sykemelding/god dialog med fastleger Fra helsesektor til butikk? ufaglærte har i liten grad mulighet til å få fast arbeid og/eller heltidsarbeid i helsesektor/sfo.
Gode grep Myke indikatorer? Felles standard: hvor tøffe skal vi være? Heldagsskole? Budsjettansvar. Utjevning av lokale variasjoner i midler Samarbeid? Eller klarere link mellom ansvar og innflytelse
Kvinner: Deltakere med oppstart I 2007 fordelt etter om de fortsatt er i program 2011. Eritrea Burma Afghanistan Irak Somali Andre I alt I program 26,6 17,7 34,8 19,7 29,7 20,9 23,4 Arbeid 27,5 14,9 7,9 12,8 3,1 16,1 13,8 Tiltak 19,3 18,9 18,0 17,9 16,7 22,2 19,7 Grunnskole,9 8,0 5,6 2,6 4,7 2,7 3,9 VGS 4,6 17,1 12,4 8,5 6,8 13,5 11,4 Høyere utd 1,7 2,2 5,1,5 3,8 2,6 Sosialhjelp 2,8 6,3 1,1 7,7 6,3 3,4 4,5 Ikke arbeidssøker 1,8 3,4,9 2,6 1,3 1,8 Helse/Trygd 3,7 2,3 3,4 3,4 7,3 2,5 3,5 Flytta,9 3,4 3,4 2,1 2,0 1,9 Annet 11,9 9,7 11,2 17,9 20,3 11,7 13,5 N 109 175 89 117 192 446
Menn: Deltakere med oppstart I 2007 fordelt etter om de fortsatt er i program 2011. Eritrea Burma Afghanistan Irak Somali a Andre I alt I program 15,6 8,7 10,5 13,5 17,9 12,1 12,7 Arbeid 31,2 21,3 24,6 40,4 26,3 31,8 29,6 Tiltak 20,8 29,5 22,8 16,3 20,1 22,5 22,7 Grunnskole 1,3 8,2 1,0 3,4 1,0 2,6 VGS 14,3 14,8 26,3 7,7 11,7 11,1 12,4 Høyere utd 2,6 2,2 7,0 3,8 4,5 3,3 3,5 Sosialhjelp 2,6 4,4 1,9 3,9 3,7 3,4 Ikke 1,8,6,4 arbeidssøker,4 Helse/Trygd 1,3 3,8 1,1 1,6 1,4 Flytta 2,9 1,1 1,0,9 Annet 10,4 10,9 7,0 8,7 9,5 11,5 10,5 N 77 183 57 104 179 488