Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer

Like dokumenter
De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

Kompetanse alene er ikke nok

Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger

Fremmer samhandling i helsetjenesten et aldersvennlig samfunn? Fylkesmann i Oslo og Viken

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Ledelsesparadokser i hjemmesykepleien - Resultater fra et forskningsarbeid

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Effektivt kommunikasjonsverktøy, men hva med innholdet? Helsepersonells erfaringer med bruk av PLO-meldinger

Hva sier kunnskapsgrunnlaget om pleieog omsorgsmeldinger? Samhandlingsseminar i Diakonhjemmets sektor - 4.juni 2019

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Diabetes i hjemmesykepleien

En pasient to verdener

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Hva var det egentlig som hjalp?

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Bruk av denne powerpointen

Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune. Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11.

Meld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo

Pårørendes rolle i sykehjem

Den gode døden i sykehjem

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Intensivsykepleie - videreutdanning

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17.

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

BACHELOR I SJUKEPLEIE

Generelle spørsmål om deg som pårørende

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Rett pasient på rett sted til rett tid

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor?

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

3 års med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og PROtjenesten i Stavanger - hva har en lært?

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Helse i Utvikling 2011

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

Styresamling i Helse Vest, Solstrand 4. oktober. Hva er de største utfordringene og mulighetene fram mot 2030?

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Forebyggende Helseteam for eldre Drammen Kommune Helsefremming Forebygging Forventningsavklaring

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Elektronisk samhandling for bedre pasientforløp

Pårørendes opplevelse av medvirkning og informasjon i forbindelse med tildeling av sykehjemsplass

Gjør denne presentasjonen til DIN EGEN

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

kommunehelsetjenesten:

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?

Transkript:

Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer Else Cathrine Rustad Universitetet i Stavanger uis.no

Prosjektramme Hovedveileder Professor Elin Dysvik, Universitetet i Stavanger Biveiledere Professor Bodil Furnes, Universitetet i Stavanger Ph.D. Berit Seiger Cronfalk, Erstad Sköndal Bräcke Högskola, Stockholm, Sverige Finansiering Det Regionale Samarbeidsorgan, Helse Vest (911672) Høgskolen på Vestlandet Prosjektutarbeidelse ved Nettverk for forskning på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna Etisk vurdering og godkjennelse Regional Etisk Komité (2010/3342) 2

Rasjonale Eldre pasienter sårbare, med umøtte behov i overføringsforløpet. Aldersrelaterte forskjeller på overføringsforløpet (Allen, et al. 2017, Clegg, et al. 2013, Foss, 2011, Gabrielsson- Järhult, et al. 2016). Pårørende bidrar med omfattende støtte i overføringsforløpet. Samtidig har de lite innflytelse over beslutninger som tas, og overføringsforløpet erfares som en belastende periode (Bragstad, et al. 2014, Giosa, et al. 2014, Lowson, et.al. 2013). Sykepleiere fra sykehus og kommunal helsetjeneste erfarer ulike utfordringer ved overføring av eldre pasienter. Forskjellige organisatoriske strukturer, ulik pleie og behandlingskultur og kompetanseområder beskrives som hinder for samarbeid på tvers av helsetjenestenivåene (Graham, et al. 2013, Olsen, et al. 2013, Røsstad, et al. 2013). 3

Sentrale begreper og teorier Overføring av pleie og behandling (Transitional care) (Coleman & Boult, 2003) Kontinuitet i pleie og behandling (Continuity of care) (Haggerty, Reid, Freeman, Starfeld, Adair & McKendry, 2003) - Administrasjon - Informasjon - Relasjon - Inter-organisatorisk (Hellesø & Lorensen, 2005) Personsentrert praksis (Person-Centred Practice) (McCormack & McCance, 2017) 4

Overordnet hensikt Utforske og beskrive hvordan pasienter, 80 år eller eldre, deres pårørende og sykepleiere fra begge helsetjenestenivå erfarer overføring av pasienten fra sykehus til kommunal helsetjeneste. 5

STUDIE B STUDIE A Forskningsdesign Eldre pasienter fra sykehus Intervju eldre pasienter N=14 ARTIKKEL I Til kommunal helsetjeneste Intervju pårørende N=13 ARTIKKEL II Sykepleiere fra sykehus N=16 Sykepleiere kommunal helsetj. N=14 Fokusgruppeintervju Møte 1 Gr.A-E Fokusgruppeintervju Møte 2 Gr.A-E ARTIKKEL III 6

Artikkel I Hensikt Å utforske hvordan pasienter 80 år erfarer overføringsforløpet fra sykehus til kommunal helsetjeneste. Forskningsspørsmål Hvordan erfarer eldre pasienter å medvirke i planlegging av overføringsforløpet fra sykehus til kommunal helsetjeneste? Hvordan erfarer eldre pasienter kontinuiteten i pleie og behandling i overføringsforløpet fra sykehus til kommunal helsetjeneste? 7

Funn artikkel I Eldre pasienters medvirkning avhenger av å bli invitert inn i planleggingen av overføringsforløpet Kontinuitet i overføringsforløpet erfares som utfordrende og komplekst grunnet mangelfull informasjon og uklare ansvarsforhold. 8

Det er en i hjemmesykepleien som sier at hun er hovedkontakten min. Jeg har ikke oppfattet navnet hennes men det spiller ingen rolle. Da vet jeg at det er en som har ansvaret for meg. Subtema ansvaret i overføringsforløpet er varierende. Eldre mann, overført fra sykehus til kommunal hjemmetjeneste 9

Den eldre tar et «eget ansvar» «På sykehuset trente jeg ved å gå opp og ned trappene mens jeg holdt noe tungt i hånden. Og jeg gikk i gangbane. Jeg trente hver eneste dag så mye jeg orket for å bli bedre, og jeg greide det. Jeg fikk hjelp fra fysioterapeuten og ergoterapeuten og jeg merket at kreftene og bevegelsen i venstre arm ble bedre». 05.10.2018 10

Artikkel II Hensikt: Å få økt forståelse for hvordan pårørende erfarer overføringsforløpet av en eldre slektning fra sykehus til kommunal helsetjeneste. 11

Funn artikkel II Pårørende må balansere omfattende og komplekse oppgaver i overføringsforløpet Pårørende strever for å innfri eget informasjonsbehov, samt formidle nødvendig informasjon videre til involverte parter Pårørende opplever å ha det overordnede ansvaret i overføringsforløpet. 12

Hun fikk beskjed om at de kom på mandag. Fra fredag til mandag var de ikke og så om henne, og jeg syntes ikke jeg kunne åpne det brevet. Det har jeg forstått nå etterpå at det kunne jeg gjort. For jeg visste ingenting om dette såret, og hun visste heller ingenting. Subtema pårørende strever for å innfri informasjonsbehov i overføringsforløpet Datter av eldre kvinne, nyoperert, overført fra sykehus til kommunal hjemmetjeneste. 13

Pårørendes hjelp for å gjenvinne tidligere funksjonsnivå «Vel, jeg har hyppigere kontakt nå og jeg har organisert mye per telefon. Jeg har bevisst forsøkt å holde tilbake og ikke ta over for mye på et tidlig stadium. Mor har alltid vært i stand til å handle selv og varme seg middag hvis hun har kjøpt noe, lage seg skiver og hun har gjort en del klesvask. Hun har også gått tur og jeg har stilt henne kontrollspørsmål, sjekket opp og tenkt at jeg vil ikke overta for mye for tidlig» 05.10.2018 14

Artikkel III Hensikt Få økt kunnskap om sykepleieres erfaringer ved overføring av eldre pasienter fra sykehus til kommunal helsetjeneste. Forskningsspørsmål Hvordan erfarer sykepleiere kontinuiteten i overføringsforløpet av eldre pasienter fra sykehus til kommunal helsetjeneste? Hvordan beskriver sykepleiere et optimalt overføringsforløp? 15

Funn artikkel III Administrative krav kan begrense sykepleieres mulighet for å etablere et samarbeidende på tvers av helsetjenestenivåene Optimale overføringsforløp kjennetegnes av kontinuitet, i samsvar med pasientens interesser, etablert gjennom samarbeid mellom involverte sykepleiere fra begge helsetjenestenivå. 16

Syntese av funn Sykepleier sykehus Sykepleier kommune Eldre pasient Pårørende Figur 1. Oversikt over involverte aktører med pasienten i sentrum

Konklusjon Eldre pasienter beskriver manglende medvirkning og erfarer diskontinuitet i overføringsforløpet. Pårørende er en viktig ressurs i den eldre pasientens overføringsforløp, men erfarer å inneha en uklar rolle. Pårørende beskriver også manglende oppfølging på egne behov. Sykepleiere har en nøkkelfunksjon for å bidra til optimale overføringsforløp som er i samsvar med pasienten og pårørendes interesser. Et optimalt overføringsforløp er beskrevet å være basert på profesjonelt samarbeid mellom sykepleiere på tvers av helsetjenestenivåene. 18

Implikasjoner for samhandling Standardiserte rutiner må etableres på tvers av helsetjenestenivåene, for å ivareta eldre pasienter og pårørendes medvirkning, formalisere informasjonsflyten og innføre pasienter og pårørendes evaluering av overføringsforløpet. Pårørendes rolle og rettigheter må klargjøres og deres behov må kartlegges både i sykehus og i kommunal helsetjeneste for å understøtte deres betydningsfulle funksjon i den eldre pasientens overføringsforløp. Sykepleiere fra sykehus og kommunal helsetjeneste må ta del i revidering av samarbeidsavtaler for å bidra til en personsentrert praksis i overføringsforløpet. e19

Rustad, EC., Furnes, B. Cronfalk, B., Dysvik, E. (2016). Older patients` experiences during care transition. Patient Preference and Adherence. 10: 769-779. Rustad EC., Cronfalk, B., Furnes, B., Dysvik, E. (2016). Next of kin`s experiences of information and responsibility during their older relatives` care transition from hospital to municipal health care. Journal of Clinical Nursing. 26, 964-974. Rustad, EC., Cronfalk, B., Furnes, B., Dysvik, E. (2017). Continuity of Care during Care Transition: Nurses`Experiences and Challenges. Open Journal of Nursing 7, 277-293. 20