Fremmer samhandling i helsetjenesten et aldersvennlig samfunn? Fylkesmann i Oslo og Viken

Transkript

1 Fremmer samhandling i helsetjenesten et aldersvennlig samfunn? Fylkesmann i Oslo og Viken Ragnhild Hellesø Professor Institutt for helse og samfunn, UiO 27. mai 2019 Et aldersvennlig Norge Aktivitet og fellesskap Mat og måltider Helsehjelp Sammenheng i tjenestene 3 1

2 Det handler om å skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet (Meld.St.15) Hvordan ser vi på alderdom? Hvordan snakker vi om pasienter? Hvordan ser helse og omsorgslandskapet ut? Hvordan samhandler vi om pasienter? rutiner, organisering og fag 4 Hvordan ser vi på alderdom? Alle vil leve lenge men ingen vil bli gamle Marcus Tullius Cicero for over 2000 år siden 1800-tallet: Alderdom som sykdom 1850-tallet: Alderdom som den andre barndom 1950-tallet Tilbaketrekningsteori Nå: Aktivitetsteori Bakken,

3 Kommunene et nytt helse- og omsorgslandskap Nye/endrede trender, nye dilemmaer, nye prioriteringsutfordringer Økt de-institusjonalisering Økt spesialisering og fragmentering Økt medisinsk fokus Endrede brukerforventinger Endrede tjenester og oppgaver Endrede grupper som trenger/mottar etc. Kommunehelsetjenesten - tradisjonelt Hjemmetjenester Omsorgsboliger Sykehjem 3

4 Flere trappetrinn gir nye samhandlingsutfordringer KAD Praktisk bistand Hverdagsrehabilitering Tradisjonelle sykehjem Personlig assistanse Hjemmesykepleie Sykehjem med spesialisering Helsehus Helsetjenesten før og nå 9 4

5 Samhandlingsutfordringer - generelle Organisert etter en sykdomsspesifikk modell pasienter med sammensatte og kroniske sykdommer Organiseringen har ikke hatt fokus på de pasientene som har behov for samhandling mellom aktørene Manglende kommunikasjon og informasjon mellom nivå Konvolutterte informasjonspraksiser Kulturforskjeller Kriplani et al 2007; Melby et al 2010; Olsen et al 2013, 2014 Wibe et al 2011, 2014; Lyngstad et al. 2012; Paulsen et al.2013; Gjevjon et al 2013, Hellesø et al 2004, 2014, 2016, Røstad et al. 2016, Helsetilsynet 2016, Goodwin et al 2017, Grimsmo, Samhandlingsutfordringer pasienters erfaringer Usikkerhet i utskrivningsplanleggingen Manglende involvering Manglende med bestemmelse Pårørende en sentral rolle Kompenserer for diskontinuitet Wibe et al 2011, 2014; Gjevjon et al 2013, Hellesø et al 2012,Bragstad et al 2014, Røstad et al. 2016, Helsetilsynet 2016, Hestevik et al,

6 Fra tradisjonell samhandling til digital samhandling Nasjonalt meldingsløft 2008 Nasjonal handlingsplan for ehelse Nasjonal e-helsestrategi Nasjonale IKT-strategier Samhandlingsreformen 2012 Forskning og innovasjon for bedre samhandling Digital samhandling E-meldinger sendt gjennom helsenettet 2016: : var PLO-meldinger 13 6

7 Kontakt mellom sykehus og kommune Sykehuset Hjemmetjenesten Frekvens Prosent Frekvens Prosent Daglig Ukentlig Hver måned Sjeldnere enn hver måned Aldri Totalt Daglig Ukentlig Hver måned Sjeldnere enn hver måned Aldri Totalt Gautun og Hellesø, Sykehussykepleiere sender e-meldinger 2017 Frekvens Prosent Daglig Uke Hver måned Sjeldnere enn månedlig Aldri Totalt Gautun og Hellesø,

8 Samhandling mellom sykehus og kommunen Helsepersonell sine erfaringer med bruk av elektroniske meldinger ved utskriving frasykehus Fokus: Pasienter som har hjemmetjenester før og etter sykehusopphold Foto: Line Melby Design og metode Utforskende studie 1 sykehus og 3 kommuner Informanter (N=41) Sjukehus: N= 17 Kommunene: N= 24 Semi-strukturerte intervju Analyse Induktiv tilnærming (Tjora 2012) Foto: Line Melby 8

9 Funn Ved innlegging Å nøste trådene Under sykehusoppholdet Å holde tråden Ved utreise Å samle trådene Før og etter elektronisk samhandling Før hadde vi de A- og B- skjemaene, hvor alt skulle foregå på papir. Også skulle vi Faxe papirer til kommunen, gjøre det anonymt også skulle kommunen ringe oss igjen når de hadde mottatt papirene, så det var en hel prosess egentlig. Men nå har vi fått de PLO-melingene, så da ble det litt enklere (Sykepleier - 5) 19 9

10 Å nøste trådene Innleggelsesfasen Under oppholdet Ved utreise når vi sender den meldingen til kommunen om at pasienten er innlagt hos oss, så får vi en innkomstmelding eller en innleggelsesrapport. Det får vi fra kommunen på de pasientene som har tjenester fra tidligere (sykepleier-19) Å holde tråden Inlleggelsesfasen Under oppholdet så lenge kommunen bestemmer, altså det er greit å vite hva de har fra før og hva de får til hjemme det er jo greit i forhold til oppholdet men vi har jo ikke no vi skulle sagt i forhold til hva pasienten får senere, det er kommunen som bestemmer alt, så egentlig sånn sett så spiller ingen rolle hva vi tenker om de trenger sykehjem eller noe etterpå. Da er det egentlig lite vestlig hva de har fra før av når kommunen bestemmer. (Sykepleier -19) Ved utreise..jeg har lært meg at utskrivningsklar ikke er utskrevet pasient. før fikk du utskrivningsklar hver dag.det har heldigvis endret seg.. (koordinator-14) 21 10

11 Å samle trådene Innleggelsesfasen Under oppholdet Ved utreise utskrivningsdokumentet så står det hva pasienten har bruk for, om den skal ha med medisiner, og det kommer opp også et felt med de medisinene pasienten har fått. Den henter ut opplysninger fra systemet - elektronisk medisiner. I: Sender legen noe informasjon? Epikrise I: Sendes den samtidig? Nei de gir beskjed når den er skrevet, så printes den på papir. Eventuelt resepter de må ha med seg, ev. Medisiner over helgen dersom de ikke kan skaffe det osv. Medisinliste. Så det får de skriftlig i en konvolutt. I: Så der er det fremdeles litt papir og litt elektronisk. Sykepleier 2 og 3 22 Medforfatterer: Føsteamanuensis Berit Brattheim, NTNU Seniorforsker Line Melby, Sintef Professor Pieter Touissant, NTNU Ragnhild Hellesø 11

12 Digital samhandling støtter forskjellige deler av samhandlingsprosessen Arbeidsflyt Informasjonsutveksling Kommunikasjon Melby, L, P Toussaint & R Hellesø. Patients in transition: e-messages as a tool for collaboration between hospital and community healthcare a Norwegian Case. Proceedings IEEE Computerbased medical system 2014 conference mai, New York, USA. 24 Utskriving til rett tid hva er i spill? Utskriving ved kompliserte tilstander foregår i en uformell, kollektiv, ikke alltid synkronisert prosess Legen er klar, men ikke sykepleieren Sykepleieren er klar, men ikke legen Pasienten er klar, men ikke hjemmtjenesten Pasienten er klar, men ikke pårørende Den ene pårørende er klar, men ikkee den andre Hjemmestjenesten er klar, men ikke pasienten Hanabusa Itchō 12

13 Digital samhandling - Regulerer og forplikter - Standardiserer arbeidsflyt - Det skrivne ords makt - Standardiserer informasjonsdeling - Brobygger - Standardiserer kommunikasjon 26 Digital samhandling må også samhandle Rutiner må på plass Hvordan er ansvarsforholdet avklart? Organisering Hvordan organiseres arbeidet? Faglig avklaring Hvilken informasjon til hvilket formål? Hvordan sikre et klart og presist språk? 27 13

14 Hvordan snakker vi om pasienter et eksempel om syke pasienter på sykehus Tiår Begrepsbruk 1960 tallet Medisinsk pleie Evakueringsproblem 1970 tallet Pleiepasienter 1980 tallet Ferdigbehandlet 1990 tallet Korridorpasienter 2000 tallet Utskrivningsklare 2010 tallet Langliggere 28 Informasjonens grunnlagsproblematikk 29 14