Kvalitet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1
Demografiske utviklingen 2013 1 122 900 registrerte bosatte barn under 18 år. (22 %) 2012 ble det født 60 300 barn 2012 flyttet 15 100 barn til Norge. De fleste kom fra Polen og Litauen. 14 % av barn under 18 år innvandrere og norskfødte barn med innvandrerforeldre De fleste barn med innvandrerforeldre - bakgrunn fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør- Amerika og Tyrkia
Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de vanligste dødsårsakene blant barn og unge. 5-11 prosent av 10 åringer har astma (FHI) Alkoholkonsumet blant ungdom 15-19 år 5,5 liter ren alkohol (2003) til 4,23 ren alkohol (2008) Mindre røyk og mer snus blant de unge 16-24 år (2012) 6 prosent menn og 8 prosent kvinner dagligrøykere Økt snusbruken 25 prosent menn og 14 prosent av kvinner brukte snus daglig
Fysisk aktivitet blant 6,9 og 15 åringer Alder Kjønn 2005/2006 2011 6 Jenter Ikke målt 87% 6 Gutter Ikke målt 96% 9 Jenter 75% 70 % 9 Gutter 91% 86% 15 Jenter 50 % 43% 15 Gutter 54% 58%
Overvekt og fedme i prosent ( barnevekststudien) År 2008 2010 2012 Vekt-kategori Kjønn kjønn samlet Geografi Overvekt og fedme Overvekt og fedme Norge 15,0 17,8 15,8 Helseregion Sør-Øst Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord 13,7 15,9 15,4 15,0 18,1 16,2 16,7 23,5 15,1 19,6 19,7 18,3 Overvekt og fedme
Folkehelseutfordringer fortsetter Samlivsbrudd Ca 11 000 opplever at foreldre skilles, inkluderes samboere er tallet 25 000-30 000 Mobbing 7,3 prosent av elevene oppgir at de blir mobbet flere ganger i måneden - uendret i perioden 2007 2012 Frafall fra videregående 25-30 % gjennomfører ikke på 5 år Psykiske plager 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling
Resultater fra Ungdata En veltilpasset ungdomsgenerasjon Mye tid tilbringes foran PC Familieøkonomi har betydning for ungdoms liv Høy trivsel i hverdagen er et allment fenomen
Kvalitet Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring og bedre skal det bli; Tjenestene kjennetegnes med at de er; Virkningsfulle (fører til helsegevinst) Trygge og sikre (unngår uønskede hendelser) Involverer brukere Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelig og rettferdig fordelt
God praksis og forsvarlig virksomhet God praksis Forsvarlig praksis Uforsvarlig virksomhet
Rammer for kvalitet Lover og forskrifter Retningslinjer og veiledere Nasjonal helse og omsorgsplan
Krav om forsvarlighet 4-1 Tjenester som ytes skal være forsvarlige Kommunen skal tilrettelegge tjenesten slik at: Pasient/bruker gis helhetlig og koordinert tjenestetilbud Pasient/bruker gis verdig tjenestetilbud Tjenesten og personell blir i stand til å overholde lovpålagte plikter Tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt i forhold til siste strekpunkt (fagkompetanse) 11
Krav om forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard- det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. (fagkunnskap, faglige retningslinjer, veiledere mm). Dette vil endre seg i takt med ny fagkunnskap, utvikling mm Forsvarlighetskravet følger at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og ha et tilstrekkelig omfang. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer er eks på god praksis. Valg av løsninger som i vesentlig grad avvikler fra retningslinjene bør begrunnes og dokumenteres Ros analyse
Forsvarlighet fortsetter Plikt til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav om; Planlegging, iverksetting og evaluering om tiltakene fungerer Systematisk kvalitetssikringsarbeid- nye retningslinjer, endrede behov hos bruker, bemanning Systematisk arbeid med å avdekke situasjoner der det har eller kan oppstå svikt Klar organisering og foredling av ansvar og oppgaver Kilde; Prop.91 L s(263-265)
Helsepersonelloven 16 «virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter» 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet
Styre for å styrke Helsetilsynet rapport 1 /2012 Statens helsetilsyn ser med bekymring på at kommuner/bydeler ikke tilbyr barn 0 6 år helsestasjonstjeneste i tråd med faglige normer fastsatt av myndighetene (Helsedirektoratet). Det bryter også med et velfungerende og helhetlig styringssystem. Det er særlig bekymringsfullt at kommunene /bydelene som selv erkjenner svikt i tjenesten ikke har planlagt å iverksette forbedringstiltak
Til refleksjon Hva er grunnen til at styring av helsestasjonsog skolehelsetjenesten er overlatt til personell i denne og ikke til ledelsen? Hva er grunnen til at veileder og retningslinjer ikke følges? Hvordan utvikles tjenesten i tråd med brukerens utfordringer?