primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Like dokumenter
Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Borte bra, men hjemme best?

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder


Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Helsetjeneste på tvers og sammen

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Kurs i Lindrende Behandling

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Palliativ plan Praktisk bruk

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Pasienttilpassede forløp i palliasjon

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Avansert hjemmesykehus

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen Prosjektleder Tove Alsaker

Betydning av kommunikasjon og en felles forståelse i møte med alvorlig sjuke -Forhåndssamtaler satt i system ved bruk av palliativ plan

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland,

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola,

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

DEMENSKONFERANSE 2016

NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn

Prioriteringsveileder smertetilstander

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

RESULTATENHET HELSE OG OMSORG I NES KOMMUNE.

TID for praktisk samhandling

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Transkript:

«Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder

Målsetting for prosjektet Hovedmål: «Bidra til best mulig livskvalitet for pasient og pårørende når pasienten har behov for palliative tiltak» Delmål: Erfaring med oppfølgingsteam og kommunalt palliativt team som arbeidsform Kompetanseheving i pasientnære situasjoner med bruk av pasientforløp i palliasjon

Begrepsavklaring Oppfølgingsteam Eksisterende ressurser rundt pasienten Lege, sykepleier, fysioterapeut o.l. Kommunalt palliativt team Bistår med oppfølging, råd og veiledning Prosjektleder 30% Prosjektsykepleier 100%

Oppfølgingsteam Forankret i primærhelsetjenestemeldingen Teamet består av de eksisterende ressursene rundt pasienten - For eksempel pasientens lege, sykepleier, fysioterapeut Etableres når en ser at pasienten har et palliativt behov - Journalsystemet, elektronisk meldingssystem og telefon Angir en hastegrad: rød, gul eller grønn

Kommunalt palliativt team Forankret i NOU 2017 «På liv og død» Består av prosjektledelsen - Prosjektleder/lege: 30% stilling - Prosjektsykepleier: 100 % stilling Bistår oppfølgingsteamet som tilleggsressurs - Praktisk pasientrettet arbeid Pasientnær kompetanseheving - Pasientforløp i palliasjon

Oppfølgingsteam (N=104, september 2018) 104 etablerte oppfølgingsteam (noen flere forløp over tid) - Sykehjem, hjemmesykepleie, aldershjem, bokollektiv, omsorgsbolig Hastegrad rød (N= 59) : - Symptomlindring, Omsorg og behandling ved livets slutt Hastegrad gul (N= 34 ) og grønn (N= 17) : - Avklaringer av behandlingsintensitet/ sykdomsforløp, lage plan for videre behandling, hjemmebesøk, gjennomgang av medikamentliste

Hoveddiagnoser (N=104) 50 45 46 40 35 30 25 20 15 10 5 11 10 13 6 18 0 Hjertesykdom Lungesykdom Kreft Demens Nevrologisk sykdom Annet

Kompetanseheving «på rett sted til rett tid» Gjenkjenne pasienter med palliative behov - Diagnose- og prognoseuavhengig tilnærming, bredere pasientgruppe - Gjenkjenne vendepunkter i sykdomsforløpet Praktisk symptomlindring - adm. medikamenter, sc pumpe - observasjons- og handlingskompetanse - iverksette symptomlindrende tiltak tidligere i forløpet Pårørendearbeid - Involvering av pårørende

Kommunalt palliativt team status 20.november -2018 Bistått 60 oppfølgingsteam i oppfølging av pasienten. Prosjektledelsen har 216 dokumenterte tilsyn og 172 dokumenterte palliative rådgivninger som både er telefonisk rådgivning og besøk. En har fått til et godt samarbeid med virksomhetene i kommunen. Vært særlig fokus på kommunalt palliativt etter mai i år. Har blitt større enn forventet. God ressurs for HSK og andre virksomheter som gir en god økonomisk drift. Forhindrede innleggelser - tilgjengelighet etter kontortid, gitt kompetanse og trygghet der pasienten er

Kompetanseheving Basert på den pasientnære kontakten. Personalet opplever det positivt og det er ringvirkning til andre situasjoner Pas og pårørende blir tryggere, når de opplever at personalet har fått økt kompetanse. Kompetanse bygges over tid og det skjer i virksomhetene ved bruk av kommunalt palliativt team. En har nådd ut til flere pasientgrupper enn tidligere fordi en har en diagnoseuavhengig tilnærming. Pasienter med Huntington sykdom, ALS, kroniske smertelidelser, KOLS, langtkommen hjertesvikt.

Evaluering av erfaringer med mottatt helsehjelp Fikk du den hjelpen du hadde behov for? Fikk du hjelpen til rett tid? Fikk du hjelp på det stedet du ønsket? Opplever du at dine nærmeste er ivaretatt?

Suksessfaktorer Oppfølgingsteam (N: 112) - Fellesmøter tverrfaglig med alle aktører. Kommunalt palliativt team (N:55) - Rett tid på rett sted. Tilgjengelighet og fleksibilitet også etter kontortid. - Tydelig diagnose- og prognoseuavhengig tilnærming. Kompetanseheving i pasientnær situasjon Pasient får hjelp der pasienten er. Ringvirkning til andre situasjoner Inkludering av bestillerkontor og bokollektiv Evaluering

Risikofaktorer Ikke samme journalsystem som fastlegene Palliasjon som tilnærmingsmåte er ukjent Forskjellige oppfatninger av team arbeid Oppgavefordeling - hvem gjør hva, legens rolle Høy turnover i personalgruppen Overgang fra prosjekt til drift

Ved spørsmål rundt prosjektet, ta gjerne kontakt! Navn Funksjon Telefon Tilgjengelighet Hege Synnøve Hetland Palliativ sykepleier Prosjektsykepleier 40 43 71 03 Mandag-fredag 08.00-1530, og etter avtale Aart Huurnink Overlege palliasjon Prosjektleder 95 97 20 87 Også etter kontortid

Anne-Guri Storjord