Overskrift. linje to. Ve Ressursavdelingen. Region øst Ressursavdelingen Transportmodeller og miljø Dato:

Overskrift linje E6 Nord-Fron to Forklarende Konsekvensanalyse tittel eller naturmiljø undertittel linje to RAPPORTA P P O R T Ve Ressursavdelingen g - o g t r a f i k k a v d e l i n g e n nr: xxxxxxxxxxx Region øst Ressursavdelingen Transportmodeller og miljø Dato: 2009-10-01

1. Forord Fagrapport Naturmiljø inngår som en av flere fagrapporter i konsekvensutredningen for planlegging av ny E6 gjennom Nord-Fron kommune. Rapporten inkluderer en egen rapport for registrering av naturmiljøverdier og verdianalyse i forbindelse med naturmiljøregistreringene. Feltarbeidet og rapporten for det arbeidet er utført av Miljøfaglig Utredning AS v/ Bjørn Harald Larsen og Helge Fjeldstad som underkonsulenter til Rambøll Norge AS og danner grunnlaget for omfangs- og konsekvensanalyser som er beskrevet i denne rapporten. Omfangs- og konsekvensanalysen er utført i egenregi av Statens vegvesen Region øst v/ Siri Guldseth i samarbeid med Miljøfaglig Utredning AS og Rambøll Norge AS. Oslo, 2009-10-01 Siri Guldseth 2

2. Innhold 1. Forord... 2 2. Innhold... 3 3. Sammendrag... 5 3.1. Verdianalyse (sammendrag fra Vedlegg 2)... 5 3.2. Konsekvenser... 9 E6 Sør-Fron grense - Ruste... 9 E6 Vinstra (inkl Lomoen) - Teigkampen... 10 E6 Teigkampen m ulike alternativ...11 E6 Teigkampen Sel grense inkludert kryssområdene...11 4. Innledning... 13 5. Konsekvensanalyse definisjoner og avgrensninger (ihht HB 140)... 14 5.1. Definisjoner... 14 5.2. Overordnet mål... 14 5.3. Avgrensning mot andre fagtemaer... 14 5.4. Omfang... 15 5.5. Konsekvens... 16 5.6 Tiltaks- og influensområde... 17 6. Metode... 17 7. Omfangs- og konsekvensanalyse... 18 7.1. Innledning... 18 7.2. Analyse... 19 Lokalitet nr 1: Lågen med øyer og flommarker... 19 Lokalitet nr 2: Rudlandsøya.... 21 Lokalitet nr 3: Øyom.... 22 Lokalitet 4: Storøya... 22 Lokalitet nr 5: Vinstra øst for Lo... 22 Lokalitet nr 6: Stormyrbakken... 23 Lokalitet nr 7: Tårud sørvest.... 23 Lokalitet nr 8. Tårud sør.... 24 Lokalitet nr 9. Tårud... 24 Lokalitet nr 10. Øla nedre... 25 Lokalitet nr 11. Ølas utløp... 26 Lokalitet nr 12. Einstapplykkja.... 27 Lokalitet nr 13: Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen.... 27 Lokalitet nr 14: Kongsli Engum... 28 Lokalitet nr 15: Steinseng... 28 Lokalitet nr 16: Klefstadbakken*.... 29 Lokalitet nr 17: Lundelia... 30 Lokalitet nr 18: Lia... 31 Lokalitet nr 19. Buøya... 31 Lokalitet nr 20. Moen... 32 Lokalitet nr 21: Kjelda.... 32 Lokalitet nr 22: Kjøremsøya... 33 Lokalitet nr 23: Kjørem nordøst... 33 Lokalitet nr 24: Kjørem... 34 Lokalitet nr 25: Kjøremshaugen... 34 3

Lokalitet nr 26: Kjøremslykkja... 35 Lokalitet nr 27: Tangan.... 36 Lokalitet nr 28: Kolobekken... 36 Lokalitet nr 29: Furuøya... 37 Lokalitet nr 30: Øybrekka.... 37 Lokalitet nr 31: Urda... 38 Lokalitet nr 32: Rudlandsevja.... 38 Lokalitet nr 33: Rudland Hågåhaugen... 39 Lokalitet nr 34: Rudland Øya... 39 Lokalitet nr 35: Flatmoen... 40 Lokalitet nr 36: Haugagruva... 40 Lokalitet nr 37: Baukålshaugen Øldalen.... 41 Lokalitet nr 38: Lomoen 1/ Oddmoen (skal ikke vises på off. kart)... 41 Lokalitet nr 39: Lomoen 2 (skal ikke vises på off. kart)... 41 Lokalitet nr 40: Eide... 42 Lokalitet nr 41: Sorperoa Kvam bakside... 42 Lokalitet nr 42: Leinebakkene Sjoa... 43 Lokalitet nr 43: Teigkampen... 44 Lokalitet nr 44: Ruststugu.... 44 Lokalitet nr 45: Kjørem nord... 45 Lokalitet nr 46: Kleiva nordøst... 45 Lokalitet nr 47: Heggerusta Kolobekken... 46 Lokalitet nr 48: (Sør for Vinstra)... 46 Lokalitet nr 49: (Vest for Kvam).... 46 Lokalitet nr 50: Øyom.... 47 Lokalitet nr 51: Engum øst... 47 Lokalitet nr 52: Kvam bru vest... 48 Lokalitet nr 53: Fautgarden.... 48 Lokalitet nr 54: Moalykkja vest.... 49 Lokalitet nr 55: Bergum.... 49 Lokalitet nr 56: Kleiva vest.... 50 Lokalitet nr 57: Kloppa.... 51 Lokalitet nr 58: Kloppa vest... 51 Lokalitet nr 59: Kloppa vest... 52 Lokalitet nr 60: Heggerusta... 52 Lokalitet nr 61: Kolobekken sør... 53 7.3 Sammenstilling, oppsummering og rangering av alternativ... 54 E6 Sør-Fron grense - Ruste... 54 E6 Vinstra (inkl Lomoen) - Teigkampen... 56 E6 Teigkampen m ulike alternativ... 58 E6 Teigkampen Sel grense inkludert kryssområdene... 60 VEDLEGG 1... 63 VEDLEGG 2... 72 4

3. Sammendrag Det er gjennomført konsekvensanalyse for ny E6 gjennom Nord-Fron kommune etter metodikken i Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Verdianalysen inkl feltarbeid er utført av Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag fra Rambøll Norge AS. Omfangs- og konsekvensanalysen er utført i egenregi av Statens vegvesen region øst v/ Siri Guldseth. 3.1. Verdianalyse (sammendrag fra Vedlegg 2) Bakgrunn og formål På oppdrag fra Statens vegvesen Region øst og som underkonsulent for Rambøll Norge, som har koordinert utredningsarbeidet, har Miljøfaglig Utredning AS utført en kartlegging av verdifulle naturmiljøer langs trase for ny E6 i Nord-Fron kommune. Rapporten skal gi grunnlag for å utarbeide konsekvensutredning på temaet naturmiljø på strekningen gjennom kommunen. Utbyggingsplanene Statens Vegvesen planlegger ny E6 gjennom Nord-Fron kommune med tunnel gjennom Teigkampen. Det foreligger tre alternative traseer på strekningen Kvam Sel grense. Datagrunnlag KU bygger på fastsatt planprogram fra 27. sept 2007 fastsatt av Nord-Fron kommune. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og verdsetting av lokaliteter. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør undersøkelsesområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for naturmiljøtemaet. Registreringer Undersøkelsesområdet strekker seg fra grensa mot Sør-Fron ved Rudland til grensa mot Sel ved Kolomoen og omfatter i hovedsak jord- og skogområdene vest for Lågen fram til Teigkampen og elveslettene langs Lågen og lia nord for eksisterende E6 fra Kvam til Sel grense. 5

Figur 1 Verdikart for undersøkelsesområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune i Oppland. Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området, men det er kartlagt få prioriterte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet og da hovedsakelig beitede tørrbakker på nordsida av dagens E6 vest for Kvam. Det er mange verdifulle naturtypene i tilknytning til elveører og evjer på elveslettene. Ikke minst gjelder dette flommarksskoger med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved som viktige treslag. Tårudøya-Bukkeholmen-Sprangøya og Buøya-området vest for Kvam peker seg ut som de viktigste områdene for våtmarksfugl, med lokalt viktige funksjoner både som rasteområde under trekket, overvintringsområde og hekkeområde. Undersøkelsesområdet har gode bestander av bever, elg og rådyr, samt små bestander av hjort og bever. Oter ble registrert vest for Kvam vinteren 2008/09. For øvrig forekommer de fleste andre pattedyrarter som man kan forvente å finne i denne naturtypen i regionen. Det er påvist i alt 36 rødlistearter i undersøkelsesområdet. Flest registreringer er gjort av rødlistede karplanter, lav og fugl. På artsnivå er det flest registreringer av smalfrøstjerne (VU), dalfiol (NT), elfenbenslav (EN), mandelpil (VU) og klåved (NT), samt en del fuglearter det er vanskelig å angi antall funn av (slik som hettemåke, stær og steinskvett). 6

Tabell 1 Forekomst av rødlistearter i influensområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune, Nord-Fron kommune. Av fugl er bare hekkeplasser eller antatt hekkeplasser regnet som funn. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori Antall arter CR EN VU NT DD funn Sopp 4 1 3 4 Lav 10 1 3 6 18 Karplanter 10 4 6 45 Fugl 12 3 9 50+ Sum 36 0 1 11 24 0 120+ CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; DD = kunnskapsmangel Verdivurdering Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart viktigste flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt (mandelpilkratt, duggpil-klåvedkratt og reine klåvedkratt), store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier. Innenfor undersøkelsesområdet er det spesielt klåvedkrattområder som er viktige, og vi finner slike godt utviklet sør for Vinstra (Storøya, Litlgardsvika, Rudlandsøya), nord for Ølas utløp (Tårudøya/Sprangøya/Bukkeholmen) og vest for Kvam (Buøya-området). Tørrbakkeelementet beitede tørrbakker og tørre hagemarker med hengebjørk, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. I undersøkelsesområdet finner vi viktige forekomster av slike miljøer ved Klefstadbakken og i lia mellom Kvam og Heggerusta. Blant karakterartene er smalfrøstjerne, hengepiggfrø, smånøkkel og vårveronika. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Hekkingen begrenses av den sterke flompåvirkningen, men trolig hekker det en del vannfugl i området nord for Ølas utløp og i Buøya-området vest for Kvam. Dette er også de viktigste rasteområdene for våtmarksfugl. Som overvintringslokalitet for vannfugl har strekningen vest for Kvam stor betydning, særlig for fossekall. Det er også to viktige gyte- og oppvekstområder for ørret i Lågen på den aktuelle strekningen; (sør for Vinstra og vest for Kvam). I tillegg er dalbunnen vest for Vinstra et viktig vinterbeiteområde for elg, og lisidene på begge sider av Lågen nord for Vinstra viktige vinterbeiteområder for rådyr. Vilttrekk krysser ny trase for E6 ved Rudland og på Rustmoen. Det er kartlagt og verdisatt 61 lokaliteter av spesiell betydning for biologisk mangfold i undersøkelsesområdet (Tabell 0.2). Disse fordeler seg med 13 områder av stor verdi og hele 44 områder av middels verdi, mens 4 har liten verdi. For de fleste områdene er det verdikildene naturtyper og vilt som har gitt utslag. 7

Tabell 2 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for naturmiljøet i undersøkelsesområdet. Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 1 Lågen med øyer og flommarksmiljøer stor Stort sammenhengende naturområde nasjonalt viktig flommarkssystem 2 Rudlandsøya middels Naturtype stor elveør 3 Øyom middels Naturtype stort gammelt tre 4 Storøya middels Naturtype stor elveør 5 Vinstra øst for Lo middels Naturtype bekkekløft 6 Stormyrbakken middels Naturtype slåttemark 7 Tårud sørvest middels Naturtype gråorheggeskog 8 Tårud sør middels Naturtype naturbeitemark 9 Tårud middels Naturtype naturbeitemark, beiteskog 10 Øla nedre stor Naturtype gråorheggeskog, bekkekløft 11 Ølas utløp middels Naturtype naturbeitemark, beiteskog 12 Einstapplykkja stor Naturtype rik blandingsskog i lavlandet 13 Tårudøya/Sprangøya/ Bukkeholmen middels Naturtype / viltområde stor elveør / rasteområde for våtmarksfugl 14 Kongsli-Engum middels Naturtype naturbeitemark 15 Steinseng middels Naturtype hagemark, naturbeitemark 16 Klevstadbakken stor Naturtype naturbeitemark, hagemark, sørvendt berg og rasmark 17 Lundelia stor Naturtype gråorheggeskog, kalkskog 18 Lia middels Naturtype kalkskog 19 Buøya middels Naturtype / viltområde stor elveør / raste- og overvintringsområde for vannfugl 20 Moen liten Naturtype naturbeitemark 21 Kjelda middels Naturtype hagemark 22 Kjøremsøya middels Naturtype gråorheggeskog 23 Kjørem nordøst stor Naturtype naturbeitemark, beiteskog 24 Kjørem middels Naturtype hagemark, naturbeitemark 25 Kjøremshaugen middels Naturtype hagemark 26 Kjøremslykkja stor Naturtype gråorheggeskog 27 Tangan middels Naturtype gråorheggeskog, stor elveør 28 Kolobekken middels Naturtype viktig bekkedrag 29 Furuøya middels Naturtype stor elveør 30 Øybrekka middels Naturtype hagemark 31 Urda stor Naturtype gammel furuskog 32 Rudlandsevja liten Viltområde rasteområde for våtmarksfugl 33 Rudland-Hågåhaugen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 34 Rudland Øya middels Viltområde trekkvei for hjortevilt 35 Flatmoen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 36 Haugagruva middels Viltområde hekkeplass for regional rødlisteart 37 Baukålshaugen- middels Viltområde trekkvei for hjortevilt Øldalen 38 Lomoen 1 stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 39 Lomoen 2 stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 40 Eide middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 41 Sorperoa-Kvam middels Viltområde beiteområde for hjortevilt bakside 42 Leinebakkane-Sjoa middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 43 Teigkampen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 44 Ruststugu liten Viltområde hekkeplass for regional rødlisteart 45 Kjørem nord middels Viltområde hekkeplass for rødlisteart 46 Kleiva nordøst stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 8

Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 47 Heggerusta- liten Viltområde rasteområde for våtmarksfugl Kolobekken 48 (Sør for Vinstra) middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for ørret 49 (Vest for Kvam) middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for ørret 50 Øyom middels Rødlistelokalitet karplante 51 Engum øst middels Rødlistelokalitet karplante 52 Kvam bru vest middels Rødlistelokalitet karplante 53 Bergum middels Rødlistelokalitet karplante 54 Moalykkja vest middels Rødlistelokalitet karplante 55 Fautgarden middels Rødlistelokalitet karplante 56 Kleiva vest stor Rødlistelokalitet lav 57 Kloppa middels Rødlistelokalitet karplante 58 Kloppa vest stor Rødlistelokalitet lav 59 Kloppa vest stor Rødlistelokalitet - lav 60 Heggerusta middels Rødlistelokalitet karplante 61 Kolobekken sør middels Rødlistelokalitet karplante 3.2. Konsekvenser Tabellene under gir en sammenstilling av konsekvenser og rangering av de ulike alternativene (der det er flere alternativer) for ny E6 gjennom Nord-Fron. Det er utarbeidet en tabell for hver parsell. Den samlede konsekvensen vil ofte være lik den alvorligste konsekvensen på strekningen, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører. E6 Sør-Fron grense - Ruste Tabell 3. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Sør-Fron grense - Ruste. Lok nr Navn Alternativ 0 * Alternativ 1: 1 Lågen m øyer og flommarker. (0) (-) 2 Rudlandsøya (0) (0) 3 Øyom (0) (0) 4 Storøya (0) (0) 32 Rudlandsevja (0) (0/-) 33 Rudland - Hågåhaugen (0) (--) 34 Rudland - Øya (0) (-) 35 Flatmoen (0) (--) 36 Haugagruva (0) (--) 37 Baukålshaugen - Øldalen (0) (--) 48 Gyteområder sør for Vinstra (0) (-) 50 Øyom (0) (--/---) Samlet konsekvens (0) (--/---) Rangering Ikke relevant Viktige forekomster som er registrert gjennom naturtyperegistreringene er blant annet en forekomst av den rødlistede planten dalfiol (Viola selkirkii) ved Øyom. Ved Haugagruva krysser vegtrasèen tvers gjennom sandtaket og vil antakelig ødelegge hekkeområdet for en 9

koloni med sandsvaler. I tillegg går ny trasè langs med og på tvers av et regionalt viktig elgtrekk og flere viktig beiteområder både for elg og rådyr. Hvor stor barriereeffekten av vegen vil bli i disse områdene, avhenger av hvilke vilttiltak som velges på strekningen. Kryssing og nærføring til vann og vassdrag vil alltid representere en forurensningsfare både i anleggs- og driftsfasen. På strekningen mellom profil 26250 og 27250 går trasèen i nærføring til Lågen. Kryssing av Vinstraelva representerer selvsagt en fare for både forurensning av elva som kan føres videre ut i Lågen, samt at selve elvekryssingen medfører inngrep i selve elva under anleggsperioden. Samlet konsekvens ansees som middels til stor negativ (--/---) pga at trasèen krysser forekomsten av dalfiol. Vegtrasèen har sannsynligvis større negativ effekt for dyrelivet med tanke på den fragmenteringen leveområdene for elg og rådyr vil bli utsatt for, men siden hjortevilt ikke ansees å ha høyere verdi enn middels på verdivurderingsskalaen, gir ikke dette utslag for konsekvensgraderingen. E6 Vinstra (inkl Lomoen) - Teigkampen Tabell 4. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Vinstra (inkl Lomoen) Teigkampen (før tunnelalternativene). Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ 1 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (0/-) 5 Vinstra øst for Lo (0) (0) 6 Stormyrbakken (0) (---) 7 Tårud sørvest (0) (--) 8 Tårud sør (0) (0) 9 Tårud (0) (--/---) 10 Øla nedre (0) (---/----) 11 Ølas utløp (0) (-) 12 Einstapplykkja (0) (---) 13 Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen (0) (0) 14 Kongsli - Engum (0) (--) 51 Engum øst (0) (--/---) 38 Lomoen 1/Oddmoen (0) (---/----) 39 Lomoen 2 (0) (0) 40 Eide (0) (-) 41 Sorperoa Kvam bakside (0) (-) Samlet konsekvens (0) (---/----) Rangering Ikke relevant Inngrepet i Øla er gitt stor til meget stor negativ konsekvens av tiltaket, men omfanget (og dermed konsekvensen) vil kunne variere alt etter hvilke metoder man bruker under bygging av bru. Det skal også tas i betraktning at det er planer for kraftubygging i de nedre delene av Øla, hvilket vil redusere kvaliteten av vassdraget betraktelig. I denne analysen legges imidlertid dagens forhold til grunn. En rovfuglforekomst ved Lomoen bidrar til at dette området vurderes å få stor - meget stor negativ konsekvens. Vegtrasèen på denne parsellen berører også flere mindre områder med rødlistede arter eller potensiale for funn av slike, som gir stor negativ konsekvens. 10

Skogsområdene på begge sider av Vinstraelva, samt de skogkledte områdene fra Vinstra og mot Teigkampen representerer en potensiell fare mht viltpåkjørsler, og tiltak for å redusere denne faren er påkrevd. Områdene er definert som rød sone i YM-planen, dvs at man må vudere tiltak som siktrydding, belysning og evt oppsetting av viltgjerder på disse strekningene. Lengst i nord inn mot Teigkampen berøres også leveområder for hjort som får en stadig økt stamme i kommunen. E6 Teigkampen m ulike alternativ Tabell 5. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Teigkampen. Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ A Alternativ B 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (--) (0) 15 Steinseng (0) (0) (--/---) 16 Klefstadbakken (0) (-) (-) 17 Lundelia (0) (--) 18 Lia (0) (0) (0) 43 Teigkampen (0) (0/-) (0/-) Samlet konsekvens (0) (--) (--/---) Rangering - 1 2 Vegtrasèen inn mot tunnelpåhugg i Teigkampen har to alternativ. Slik linjene er lagt pr i dag, vil alternativ A være et bedre alternativ enn alternativ B for lokaliteten Steinseng, siden denne blir sterkt berørt av alternativ B. Både alternativ A og B ser også ut til å komme i berøring med Klefstadbakken beitemark men på ulike steder, og konsekvensen for dette inngrepet ansees å bli stort sett like negativ for begge alternativ. En annen ulempe med alternativ A er nærføring til Lågen. Det er dog mulig å gjøre tilpasninger i anlegget som reduserer disse negative ulempene. Metodikken bidrar til at den ulempen alternativ B utgjør for Lågen ikke får noe utslag på konsekvensvurderingen. Tunnelpåhugget i Lundelia (Teigkampen nord) vil innvirke på den store, sammenhengende forekomsten av russeburkne, men omfanget av inngrepet er avhengig av hvor tunnelpåhugget kommer. Vel så viktig er forekomsten av beitemarkssopp som er registrert på beitene i Lundelia. Disse vil i sterk grad kunne påvirkes av tunnelpåhugget og ansees omtrent like negativt som inngrepene i forekomsten av russeburkne. E6 Teigkampen Sel grense inkludert kryssområdene Tabell 6. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Kvam Sel grense inkl kryssområdene. Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ nedre linje Alternativ kombi-linje Alternativ øvre linje 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (--) (--) (0/-) 19 Buøya (0) (-) (-) (0) 20 Moen (0) (0) (0) (--) 21 Kjelda (0) (0) (0) (--) 22 Kjøremsøya (0) (0) (0) (0) 23 Kjørem nordøst (0) (0) (0) (---) 24 Kjørem (0) (0) (--) (--) 25 Kjøremshaugen (0) (0) (--) (--) 11

26 Kjøremslykkja (0) (0) (---/----) (---/----) 27 Tangan (0) (0) (0) (0) 28 Kolobekken (0) (-) (0) (0) 29 Furuøya (0) (0) (0) (0) 30 Øybrekka (0) (0) (0/-) (0/-) 31 Urda (0) (0) (---) (---) 42 Leinebakkene Sjoa (0) (-) (0/-) (0/-) 44 Ruststugu (0) (0/-) (0) (0) 45 Kjørem nord (0) (0/-) (--) (--) 46 Kleiva nordøst (0) (0) (-/--) (-/--) 47 Heggerusta Kolobekken (0) (0) (0) (0) 49 Gyteområder vest for Kvam (0) (-) (-) (-) 52 Kvam bru vest (0) (0) (0) (0) 53 Fautgarden (0) (0/-) (0/-) (--) 54 Moalykkja vest (0) (--/---) (--/---) (0) 55 Bergum (0) (0) (0) (--/---) 56 Kleiva vest (0) (0) (0) (--/---) 57 Kloppa (0) (0) (0) (0) 58 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 59 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 60 Heggerusta (0) (-/--) (0) (0) 61 Kolobekken sør (0) (--) (0) (0) Samlet konsekvens (--/---) (---/----) (---/----) Rangering 1 3 2 De ulike kryssutformingene for hhv nedre, øvre linje og kombinasjonslinja gir ingen vesentlige utslag på konsekvensgrad, men krysset med lokalveg for øvre linje vil berøre en forekomst av smalfrøstjerne (rødlisteart). Med tanke på natturtyperegistreringene vil nedre linje være mindre konfliktfylt enn den øvre linja og kombinasjonslinja. Den største negative konsekvensen av nedre linje er berøringen av Moalykkja vest hvor det finnes smalfrøstjerne, nærføring til Kolobekken sør hvor det også er registrert smalfrøstjerne, samt nærføringen og berøringen av Lågen i områdene nærmest brukryssingen på Kvam. De områdene som berøres ved Lågen er ikke ansett som de mest sårbare områdene i elva. Ut over det går linja stort sett på dyrka mark og over områder der det ikke er registrert spesielt sårbare forekomster av dyre- eller planteliv. Den øvre linja berører opptil flere viktige naturtyper og forekomster av rødlistede arter. Spesielt negativt er berøringen av områdene rundt Kjørem og Urda som er karakterisert som områder av stor verdi, og hvor tiltaket beslaglegger stort sett hele forekomsten. Den øvre linja har derimot mindre inngrep i Lågen og ansees som et bedre alternativ for viltet enn den nedre linja. Kombinasjonslinja har totalt noe færre områder med middels og stor negativ konsekvens enn øvre linje, men vil der disse to linjene faller sammen ha samme konsekvensgrad som øvre linje. I tillegg har kombinasjonslinja større negativ konsekvens for nærføring til Lågen i forhold til øvre linje. Den største negative effekten forekommer ved Kjøremslykkja i kombinasjonsalternativet. 12

4. Innledning Grunnlagsregistreringene omfatter kartlegging av vernede områder, kartlegging av store, sammenhengende naturområder og kartlegging av naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og leveområder for rødlistede arter. Metodikken for feltarbeid og kartlegginger er utførlig beskrevet i vedlegg 2 og refereres ikke nærmere her. Omfangs- og konsekvensanalysen er gjennomført systematisk etter HB 140 Konsekvensanalyser. 13

5. Konsekvensanalyse definisjoner og avgrensninger (ihht HB 140). Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. 5.1. Definisjoner Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen, med plante- og dyreliv og tilhørende miljøfaktorer. Med geologiske elementer menes forekomster (geotoper), herunder fossiler, av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske og biologiske mangfoldet. Med landskapsøkologi menes den del av økologien som tar for seg hvordan endret arealbruk og barrierer påvirker leveforhold for planter og dyr. 5.2. Overordnet mål Naturen er selve grunnlaget for vår egen og framtidige generasjoners eksistens og skal forvaltes i lys av en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling forutsetter en ivaretakelse av det biologiske mangfold. St. meld. nr. 42 (2000 2001) Biologisk mangfold og St. meld. nr. 21 (2004 2005) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er sentrale dokumenter som gir en oversikt over de overordnete målene for forvaltningen av det biologiske mangfoldet i Norge. Sistnevnte stortingsmelding angir følgende strategiske mål: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Bernkonvensjonen, Biodiversitetskonvensjonen, Washingtonkonvensjonen, EU-direktiver (bl.a. vanndirektivet) og en rekke stortingsmeldinger og offentlige utredninger gir mål og føringer som kan være aktuelle i enkelte saker. 5.3. Avgrensning mot andre fagtemaer I mange tilfeller vil naturmiljøet ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø definert følgende avgrensinger: Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. 14

De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. 5.4. Omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene som vurderes. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene er lagt til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som er foreslått utover dette, omtales som avbøtende tiltak. Foreslåtte avbøtende tiltak inngår ikke omfangsvurderingen. Omfang med hensyn til naturmiljø skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealforbruk, arealforringelse, oppsplitting/fragmentering av sammenhengende naturområder og endringer i omgivelsene (ved ulike typer forurensning m.m.). Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke de enkelte områder/bestander. For naturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være kompliserte. I en vurdering av indirekte virkninger må en vurdere graden av usikkerhet. Tabell 7 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). viser hvilke omfangskriterier som legges til grunn i analysen. Tabell 7 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Naturhistoriske forekomster Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Ikke relevant. Ikke relevant. Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer. Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer. Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad svekke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer. 15

Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang: 5.5. Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ konsekvens (----) til meget stor positiv konsekvens (++++). Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av Figur 2. Konsekvensvifta. Figur 2. Konsekvensvifta. 16

Tabell 8. Karakteristikker og fargekoder for vurdering av konsekvens. Meget stor positiv konsekvens ++++ Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens +++ / ++++ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens +++ Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens ++ / +++ Middels negativ konsekvens -- Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens -- / --- Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens --- Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ --- / ---- konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens ---- Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 5.6 Tiltaks- og influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, inklusive fyllinger/skuldre/sideareal/kryss samt alternative anleggsveger, massetak, deponi og planlagte friluftsområder som er definerte i kommunedelplanene. Influensområdet består av (i) et areal på ca 200 meter på hver side av planlagt 4 felts trasé hvor all informasjon om verdisatte vilt- og naturtypelokaliteter ansees som relevant for utredningen og (ii) et areal på opp til 4-500 meter på hver side av planlagt 4 felts trasé hvor viltområder som kan tenkes påvirket av inngrepet og andre viktige trekk på landskapsnivå (større systemer og strukturer, f.eks. bekker og vilttrekk) er kartlagt. Denne inndelingen ansees som fornuftig m.h.p. å framstille beslutningsrelevant informasjon. 6. Metode Metodikken for omfangs- og konsekvensanalyser som er beskrevet i Håndbok 140 Konsekvensanalyser er benyttet i denne rapporten. Metodikk for innsamling av grunnlagsmateriale for verdianalysen er beskrevet i Vedlegg 2. 17

7. Omfangs- og konsekvensanalyse 7.1. Innledning Omfangsvurderingene for E6 gjennom Nord-Fron kommune gjøres for hvert enkelt verdivurdert område som er omtalt i Vedlegg 2. Beskrivelse av planområdet er også gjengitt i Vedlegg 2 og omtales ikke nærmere her. Planene for ny E6 er delt inn i følgende parseller og alternativ for hver parsell: E6 Sør-Fron grense Ruste med kun ett alternativ Lomoen (eksisterende reguleringsplan) E6 Vinstra Teigkampen sør med kun ett alternativ Tunnel Teigkampen med 2 alternativer (opprinnelig 4): o Alternativ A o Alternativ B Teigkampen Sel grense med tre alternativ o Alternativ nedre linje (N.L) o Alternativ kombinasjonslinje (K.L) o Alternativ øvre linje (Ø.L) Utsikt til Gudbrandsdalslågen fra Lundelia (foto: Siri Guldseth 2009). 18

7.2. Analyse Lokalitet nr 1: Lågen med øyer og flommarker. Gudbrandsdalslågen (foto: Siri Guldseth 2008). Verdi: Lokaliteten omfatter Lågen med sine grusører, sand- og mudderbanker, evjer/dammer og flommarksskoger/randskog. Lågen har stor verdi for våtmarksfugl som benytter de ulike områdene gjennom året, avhengig av bl a vannstand og isforhold, samt som livsmiljø for typiske flommarksarter av karplanter og insekter. Omfang: Fra Sør-Fron grense til Ruste (inkl Lomoen) vil ny E6 få en viss nærføring til Lågen på strekningen forbi Rudlandsøya og Rudlandsevja, og på strekningen Øyom Granmorka (?). Inngrepet berører ikke Lågen direkte, men kan medføre tilførsel av slam under anleggsperioden, spesielt ved kryssing av Vinstraelva, samtidig som avskoging i anleggsbeltet kan redusere randsonen ned mot elva. Det er viktig å ivareta randsoner, da disse ofte har potensial for stort biologisk mangfold. Arealbeslaget som følge av nærføring til Lågen kan medføre reduksjon av biologisk mangfold, samtidig som nærføringen kan medføre slamutslipp i anleggsfasen. Ut fra en samlet vurdering av inngrepet, vurderes tiltaket på denne strekningen å ha lite negativt omfang. 19

Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Omfang: Strekningen Vinstra Teigkampen (før tiltaket deles i ulike alternativer) medfører ingen inngrep i eller i nærheten av Lågen. Slamtilførsel i Lågen kan forekomme ved kryssing av Øla i anleggsperioden, men dette vil antakelig ikke utgjøre noe stort problem i Lågen siden Lågen har stor vannføring gjennom hele året og slamtilførsler effektivt blir spredt og utvannet pga vannhastigheten. Tiltaket vurderes å ha intet lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ingen til liten negativ konsekvens (0/-) Omfang: Sør for tunnelen gjennom Teigkampen deles tiltaket seg i 4 ulike alternativ, men det er gjort en samlet vurdering av omfanget for en bredere korridor mellom alternativ A og B. Alternativ A: Alternativet går helt i strandsonen til Lågen på et parti forbi Veikleenga. Det er stort fokus på strandsoner i naturforvaltningssammenheng, da slike randsoner ofte kan inneholde stort biologisk mangfold. Det er også fare for avrenning av slam fra anleggsområdet og for avrenning av vegrelaterte foruresninger fra vegen i driftsfasen. Siden tiltaket direkte berører Lågen, må tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang. Alternativ B: Alternativet er lagt langt fra Lågen, og verken vegen eller anleggsbeltet ansees å ha innvirkning på Lågen. Tiltaket ansees derfor å ha intet omfang. Alt A: Alt B: Konsekvens: Alternaiv A: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ B: Konsekvens: Ubetydelig (0) Omfang: Teigkampen Sel grense: Tiltaket har 3 alternativer. Begge alternativene krysser Lågen ved Kvam, mens det fra Kvam er en øvre linje (Ø.L), en nedre linje (N.L) og en kombinasjonslinje (K.L) med tilhørends kryssutforminger. Ingen av kryssutformingene vil ha 20

nevneverdig innflytelse på konsekvensgrad for de ulike alternativene siden ingen av dem berører noen av de verdivurderte områdene. Nedre linje går på en kortere strekning forbi Kjelda i Lågen, og har også nærføring til Lågen og berører sideevjer med direkte forbindelse til Lågen på flere strekninger opp mot Heggerusta. Tiltaket kan medføre tilførsler av slam i anleggsfasen, samt vegrelaterte forurensninger i driftsfasen. Viktige kantsoner ned mot Lågen vil også bli direkte berørt. Tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Kombinasjonslinjen har omtrent tilsvarende linjeføring som nedre linje like etter kryssingen av Lågen, men går noe mer ut i Lågen ved Buøya. For Lågens del vil dette alternativet ha noe større omfang enn nedre linje, men ikke mer enn at den vil få samme omfangsgrad som nedre linje, altså middels negativt omfang. Øvre linje berører Lågen ved brukryssingen, men går derfra videre ganske langt oppe i lisiden og har ingen direkte berøring med Lågen. Pga brukryssingen ansees alternativet å ha intet lite negativt omfang. Nedre linje: Komb.linje: Øvre linje: Konsekvens: Nedre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Kombinasjonslinje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Øvre linje: Konsekvens: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 2: Rudlandsøya. Verdi: Øy i Lågen med kommunens viktigste elveørkratt av klåved (NT). Mindre arealer med gråorheggeskog. Verdi B som naturtype. Omfang: På strekningen forbi denne lokaliteten går E6 i kun ett alternativ som ikke kommer i berøring med lokaliteten. Det er lite trolig at eventuelt slam fra anleggsområdet vil påvirke viktige lokaliteter på øye. Tiltaket ansees derfor å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig (0) 21

Lokalitet nr 3: Øyom. Verdi: Stor gammel selje med sprekkebark i blandingsskog av gran og gråor. Potensial for sjeldne lavarter. Verdi C som naturtype. Omfang: Tiltaket vil verken direkte eller indirekte berøre lokaliteten og tiltaket antas å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet 4: Storøya. Verdi: Stor elveør med klåvedkratt og klåved-duggpilkratt i nordre del og trolig noe mandelpilkratt i søndre del på finere substrat. Verdi B som naturtype. Liten sandsvalekoloni i elvebrink. Omfang: Øya ligger skjermet fra inngrep ute i Lågen, og tiltaket antas å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 5: Vinstra øst for Lo. Verdi: Furuskog med noe innslag av gråor langs Vinstra og bergvegger inntil elva med forekomst av trådragg (VU). Verdi B som naturtype. 22

Omfang: Lokaliteten ligger godt utenfor den planlagte veglinja, og tiltaket ansees å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 6: Stormyrbakken. Verdi: Natureng som skjøttes med vanlig plenslått øst for tunet på Stormyrbakken. Artsrik dunhavreeng med bl.a. forekomst av vårveronika (NT). Verdi B som naturtype. Omfang: Over halvparten av lokaliteten vil bli berørt av tiltaket. Tiltaket må derfor ansees å ha stort negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) Lokalitet nr 7: Tårud sørvest. Verdi: Gråorheggeskog av vekslende alder. Noe eldre skog med død ved, samt yngre skog med steinblokker hvor det vokser praktlav (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir på en lengre strekning i ytterkant av området berørt av tiltaket. Inkludert anleggsbeltet som også medfører fjerning av viktig skog, vil tiltaket ha middels negativt omfang. 23

Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 8. Tårud sør. Verdi: Åpen, ugjødslet naturbeitemark under kraftlinje med god forekomst av beitemarkssopp. Verdi C som naturtype Omfang: Lokaliteten ser ikke ut til å bli direkte berørt av tiltaket såfremt det ikke planlegges anleggsveger gjennom området. Tiltaket ansees å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 9. Tårud. Verdi: Naturbeitemark og skogsbeite nordvest for gården Tårud med forekomst bl.a. av brun engvokssopp (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Området berøres direkte av tiltaket som beslaglegger en stor del av lokaliteten. Tiltaket antas å ha middels negativt stort negativt omfang Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ - stor negativ konsekvens (-- / ---) 24

Lokalitet nr 10. Øla nedre. Sidearm av Øla (foto: Siri Guldseth, 2009) Verdi: Bekkekløft og gråorheggeskog med flere sjeldne og rødlistede lavarter, samt små forekomster av russeburkne (VU) og dalfiol (NT) i nedre del. Verdi A som naturtype. Omfang: Tiltaket krysser lokaliteten på bru i nedre del. Tiltaket vil utgjøre et stort inngrep i vegetasjonen ifm anleggsarbeidet. Tilslamming av elva kan forekomme under anleggsperioden. I tillegg vil vegetasjon rundt brukryssingen i anleggsområdet forsvinne. Det bør legges opp til restaurering av terrenget ved og under brua med stedegne arter. Tiltaket antas å ha stort negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Meget stor negativ konsekvens (----) 25

Lokalitet nr 11. Ølas utløp. Marinøkkel ved Øla utløp (foto: Siri Guldseth 2008) Verdi: Naturbeitemark og beitet gråorskog ved Ølas utløp i Lågen. Tørrenger med bl.a. smalfrøstjerne (VU) og marinøkkel (NT). Verdi B som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir i mindre grad direkte berørt av tiltaket, men kan få noe berøring av anleggsbeltet. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) 26

Lokalitet nr 12. Einstapplykkja. Verdi: Rik blandingsskog med furu, bjørk, gråor og rogn. Fyllittrike blokker med bl.a. en stor forekomst av elfenbenslav (EN). Verdi A som naturtype Omfang: Lokaliteten blir direkte berørt av inngrepet i områdene som ligger nært eksisterende fylkesveg og forekomsten av elfenbenslav vil bli direkte berørt. Inngrepet antas å ha stort negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) Lokalitet nr 13: Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen. Verdi: Stor elveør med flere områder med klåvedkratt på rullesteinsstrender, noe duggpilkratt, mandelpilkratt og gråorheggeskog med bl.a. funn av dalfiol (NT) på Bukkeholmen. Lokalt viktig rasteområde for våtmarksfugl. Omfang: Tiltaket berører ikke øyområdet og antas derfor å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) 27

Lokalitet nr 14: Kongsli Engum. Verdi: Små beitebakker med tørre naturenger dominert av smalfrøstjerne (VU) i partier. Verdi B som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir i stor grad direkte berørt av tiltaket i form av arealbeslag og må dermed ansees å ha middels negativt - stort negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 15: Steinseng. Verdi: Naturbeitemark med bjørkehagepreg. Rike tørrenger i ugjødslede partier med noe smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Alt. A: Alternativet ligger så vidt langt unna lokaliteten at det antas at tiltaket har intet omfang. Alt. B: Alternativet går tvers gjennom lokaliteten og beslaglegger store deler av arealet. Tiltaket antas å ha middels stort negativt omfang. Alt A: Alt B: Konsekvens: Alt A: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alt B: Konsekvens: Middels negativ stor negativ konsekvens (-- / ---) 28

Lokalitet nr 16: Klefstadbakken. Klefstadbakken naturbeitemark (foto: Siri Guldseth 2008) Verdi: Stort beiteområde med godt hevdet naturbeitemark i nedre del, hagemark med hengebjørk lenger opp i lia, før det over i østvendte kalkrike berg. Rik beitemarkssopplokalitet på de åpne områdene og forekomst av flere rødlistede karplanter, bl.a. smånøkkel (NT) og smalfrøstjerne (VU). Verdi A som naturtype. Omfang: Alt. A: Avhengig av tunnelportalens plassering kan man få noe berøring av området. Omfanget ansees å være lite negativt. Alt B: Miljøtunnel i forkant av tunnelpåslaget bidrar til å redusere inngrepets omfang, og vil dermed i mindre grad berøre lokaliteten direkte. Noe avhengig av miljøtunnelens plassering ansees omfanget som lite negativt. Alt A: Alt B: Konsekvens: Alt A: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Alt B: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) 29

Lokalitet nr 17: Lundelia. Russeburkne i Lundelia (foto: Siri Guldseth 2009). Verdi: Nordvendt li med gråorheggeskog som går over i kalkgranskog over ca 300 moh. Trolig landets og dermed Skandinavias største forekomst av russeburkne (VU). Funn av beitemarkssopp. Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten vil bli påvirket avhengig av tunnelpåslagets plassering, men noe inngrep må uansett påregnes i dette området. Både området med russeburkne og områdene nedenfor med funn av beitemarkssopp er viktige forekomster av stor verdi. Uten ytterligere tiltak for å ivareta resterende biotop vurderes tiltaket til å ha lite middels negativt omfang. For å redusere tiltakets negative påvirkning på området, kan man gjøre forsøk på vegetasjonsforflytning, hvor man skjærer ut vegetasjonsdekket med russeburkneforekomster og legger i depot, for så å legge dette tilbake over tunnelmunningen når denne er ferdig bygd. Konsekvens: Konsekvens: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) 30

Lokalitet nr 18: Lia. Verdi: Kalkgranskog med innslag av gråor i forsenkninger og langs bekker/sig. Russeburkne (VU) opptrådte spredt. Verdi B som naturtype. Omfang: Lokaliteten ligger langt unna planlagte inngrep og tiltaket har intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 19. Buøya. Verdi: Stort flommarksområde med øyer, evjer og sand- og grusører. Noe gråorheggeskog på de største øyene, ellers flere øyer og grusører med klåvedkratt (NT). Verdi B som naturtype. Lokalt viktig raste- og overvintringsområde for vannfugl. Omfang: Lokaliteten ligger hovedsaklig i Lågen, oppstrøms brukryssingen, men kan bli noe påvirket av tiltaket ved valg av nedre linje eller kombinasjonslinja siden begge alternativene griper direkte inn i en liten del av lokaliteten. Alternativ nedre linje (n.l.): Tiltaket har lite negativt omfang. Alternativ kombinasjonslinje (k.l): Tiltaket har lite negativt omfang. Alternativ øvre linje(ø.l.): Tiltaket har intet omfang. Alternativ n.l: Alternativ ø.l: Alternativ ø.l: Konsekvens: Alternativ nedre linje:: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) 31

Lokalitet nr 20. Moen. Verdi: Lita naturbeitemark med middels artsrike tørrenger. Forekomst av snøsøte som er sjelden nede i dalen. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten berøres i noen grad av øvre linje, mens nedre linje og kombinasjonsalternativet ikke har noen påvirkning. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens: Nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Øvre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 21: Kjelda. Verdi: Ugjødslet hagemark med hengebjørk som beites av sau vår og høst. Rike tørrenger i åpne partier. Verdi B som naturtype. Omfang Store deler av lokaliteten vil bli berørt av øvre linje og tiltaket må sies å ha middels negativt omfang. De øvrige linjene vil ikke berøre lokaliteten. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens: Nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Øvre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) 32

Lokalitet nr 22: Kjøremsøya. Verdi: Gråorheggeskog med mindre elveørkratt av mandelpil (VU) på finsedimenter. Verdi B som naturtype. Omfang: Ingen av alternativene vil direkte komme i inngrep med lokaliteten, men utslipp av anleggsslam fra anleggsfasen til vannsystemet kan avsettes på elveørene dersom vannstanden er sånn at den oversvømmer elveørene. Dette gjelder ved valg av nedre linje. Tiltaket ansees derfor å ha intet til lite negativt omfang. Alt N.L. Alt. K.L. Alt. Ø.L. Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje:: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 23: Kjørem nordøst. Verdi: Naturbeitemark og beitet gråorheggeskog med artsrike naturenger hvor bl.a. smalfrøstjerne (VU og marinøkkel (NT) ble registrert. Funn av elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) på steinblokker. Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir i stor grad berørt av øvre linje i form av direkte inngrep i lokaliteten, mens både nedre linje og kombinasjonslinsjen går så vidt lang unna at den ansees å ikke berøre lokaliteten. Alternativ nedre linj (n.l.): Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje (k.l): Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ øvre linje (ø.l.): Tiltaket ansees å ha middels - stort negativt omfang. 33

Alt N.L. Alt. K.L. Alt. Ø.L. Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje:: Konsekvens: Stor negativ konsekvens (- - -) Lokalitet nr 24: Kjørem. Verdi: Bjørkehage og naturbeitemark med svakt gjødslede tørrenger, men med forekomst av smalfrøstjerne (VU) i magre partier. Verdi B som naturtype. Omfang: Tiltaket kan bli berørt av anleggsområdet for både øvre linje og konbinasjonslinja, mens nedre linje i svært liten grad vi ha noen påvirkning på dette området. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang. Alt N.L: Alt. K.L: Alt. Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 25: Kjøremshaugen. Verdi: Tresatt hestebeite med dunhavreeng og forekomst av smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. 34

Omfang: Store deler av lokaliteten blir direkte berørt av øvre linje og kombinasjonslinja, mens nedre linje ikke berører lokaliteten. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Øvre linje: Tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Alt N.L: Alt. K.L: Alt. Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 26: Kjøremslykkja Verdi: Tett liskogutforming av gråorheggeskog med en del gadd/høgstubber og fyllittrike steinblokker med elfenbenslav (EN). Sannsynlig funn av dalfiol (NT). Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir sterkt berørt av øvre linje da linja med tilhørende fyllinger vil beslaglegge hele forekomsten. Dette gjelder også for kombinasjonslinja, da den er sammenfallende med øvre linje i dette området. Nedre linje ikke vil influere på området. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjon: Konsekvens: Stor - meget stor negativ konsekvens (--- / ----) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Stor - meget stor negativ konsekvens (--- / ----) 35

Lokalitet nr 27: Tangan. Verdi: Elveør med klåvedkratt i flomsonen og gråorheggeskog på stabilere mark. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten vil ikke bli berørt av noen av alternativene. Tiltaket ansees å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 28: Kolobekken. Verdi: Meandrerende bekk på elvesletta vest for Heggerusta. Rike fuktenger med bl.a. den regionalt sjeldne arten gul frøstjerne, og en smal rand med mandelpil (VU) langs nedre del. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten kan bli berørt av anleggsbeltet for nedre linje, mens både øvre linje og kombinasjonslinja ikke vil påvirke bekken i noen grad. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alt. N.L. Alt. K.L. Alt. Ø.L. Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) 36

Lokalitet nr 29: Furuøya. Verdi: Elveører med klåvedkratt (NT) på oppstrøms side av øya, for øvrig noe gråorheggeskog. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten vil ikke bli berørt av tiltaket og tiltaket ansees å ha intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 30: Øybrekka. Verdi: Gjengroende hagemark med hengebjørk og furu. Stor forekomst av smalfrøstjerne (VU), men bare verdi C som naturtype pga manglende hevd. Omfang: Lokaliteten kan bli noe berørt av øvre linje og kombinasjonslinja. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Alt. N.L: Alt: K.L. Alt. Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Inten liten negativ konsekven (0/-) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) 37

Lokalitet nr 31: Urda Verdi: Tyttebærfuruskog med enkelte store, fyllittrike steinblokker med regionalt uvanlige bregner og rik lavflora, bl a elfenbenslav (EN), praktlav (VU) og eikelav (NT). Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir sterkt berørt av øvre linje som vil gå i og langs hele det registrerte området. Nedre linje vil ikke komme i berøring med lokaliteten. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Alt N.L: Alt. KL Alt. Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) Lokalitet nr 32: Rudlandsevja. Verdi: Evje og gruntvannsområde i en oppdemt del av Lågen. Lokalt til regionalt viktig rasteplass for våtmarksfugl, samt hekkeområde for bl.a. knoppsvane. Viltvekt 3. Omfang: Tiltaket vil ikke berøre området direkte, men avrenning fra anleggsarbeid, samt evt avrenning og forurensning fra veg i drift kan ha en noe negativ påvirkning på vannkvalitet og bunnsedimenter. Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. 38

Konsekvens: Konsekvens: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 33: Rudland Hågåhaugen. Verdi: Sommerbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang: Lokaliteten blir direkte påvirket av tiltaket siden beiteområdets østre del blir delt i to. Vegen vil utgjøre en stor barriere for utnyttelse av hele beiteområdet. Det er ikke lagt inn muligheter for passasjer på tvers av vegen. Tiltaket ansees å ha middels stort negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (- -) Lokalitet nr 34: Rudland Øya. Verdi Trekkvei for elg som krysser Lågen ved Rudland. Gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Den nye veglinja har ingen direkte inngrep i selve trekk-lokaliteten slik den er presentert på kart (Naturbasen), men det må antas at denne trekkvegen har sammenheng med lokaliteten Rudland Hågåhaugen som er et registrert vinterbeiteområde for rådyr. Sannsynligheten for at det også holder til elg i dette området er stor. Vegen vil dermed indirekte danne en barriere for bruk av trekkvegen videre over Lågen. Tiltaket må ansees å ha lite - middels negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) 39

Lokalitet nr 35: Flatmoen. Verdi Vinterbeiteområde for elg som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Tiltaket går gjennom de østre delene av vinterbeiteområdet og deler beiteområdet i to. Vegen vil utgjøre en barriere for elgens mulighet til å utnytte beiteområdet på begge sider av vegen. Det etableres en større undergang for vilt ved kryssing av Vinstraelva. Tiltaket ansees å ha middels stort negativt omfang fordi man ikke vet med sikkerhet at den planlagte passasjemuligheten vil fungere som forutsatt. Det kan også stilles spørsmål mht redusert bruk av viltgjerder som er utgangspunktet for ny veg. Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (- -) Lokalitet nr 36: Haugagruva. Verdi Sandsvalekoloni (regional rødlisteart) i aktivt grustak. Lokal til regional verdi som viltområde (viltvekt 2). Omfang Tiltaket berører lokaliteten direkte. De delene av grustaket som blir berørt er også de områdene som benyttes av sandsvalene. Tiltaket må antas å ha middels stort negativt omfang. For å redusere de negative effektene av tiltaket, kan man forsøke å avsette andre områder i sandtaket, og erstatte de loddrette sandtakveggene som svalene har etablert seg i, med nye. Disse områdene må være permanente og ikke i ettertid bli utsatt for utvidelse av sandtaket. Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) 40

Lokalitet nr 37: Baukålshaugen Øldalen. Verdi Trekkvei for elg som krysser Lågen ved Sødorp. Gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Tiltaket går til dels langs og i selve lokaliteten på lange strekninger. Trekkveger for elg har regional verdi siden de gjerne kan omfatte flere kommuner og strekker seg over store områder. Konsekvensen av at en etablert trekkveg blir helt eller delvis stengt for bruk ansees som stor. Det er lagt inn en større undergang for vilt ved brukryssingen over Vinstraelva, noe som reduserer den negative effekten tiltaket har, men usikkerhet mht hvordan undergangen vil fungere gjør at tiltaket likevel ansees å ha middels - stort negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (- - -) Lokalitet nr 38: Lomoen 1/ Oddmoen (skal ikke vises på off. kart). Verdi Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (lok 36). Viltvekt 4. Lokaliteten har stor verdi. Omfang Hele lokaliteten blir berørt av tiltaket. Konsekvens: Konsekvens: Stor negativ meget stor konsekvens (---/----) Lokalitet nr 39: Lomoen 2 (skal ikke vises på off. kart). Verdi Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (lok. 35). Viltvekt 4. Lokaliteten har stor verdi. 41

Omfang Lokaliteten vil ikke bli berørt av tiltaket. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 40: Eide. Verdi Vinterbeiteområde for elg som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Planlagt veglinje vil berøre ytterkanten av beiteområdet, men det må antas at beiteområdet også har utveksling av dyr med andre registrert områder i nærheten, og at planlagt veglinje dermed vil virke som en barriere for viltets muligheter til å utnytte beiteområdene fullt ut. Tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Lokalitet nr 41: Sorperoa Kvam bakside. Verdi Vinterbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Veglinja går tvers gjennom de sørligste områdene i lokaliteten før veglinjene går inn i tunnel gjennom Teigkampen. Det er lagt inn krysningsmuligheter for vilt på strekningen som går gjennom beiteområdet. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. 42

Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Lokalitet nr 42: Leinebakkene Sjoa. Verdi Vinterbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Lokaliteten er stor og strekker seg parallelt med hele øvre linje fra Kvam og opp til Sjoa og langs de delene av kombinasjonslinja som sammenfaller med øvre linje. Slik lokaliteten er avmerket på kartet, vil ikke øvre linje utgjøre en nevneverdig barriere for rådyr, da det ikke ser ut til at området har utbredelse mer enn inntil den øvre linja. Nedre linje kommer ikke i berøring av området. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha intet lite negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) 43

Lokalitet nr 43: Teigkampen. Verdi Vinterbeiteområde for hjort som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Tiltaket berører bare i liten grad lokaliteten og utgjør i svært liten grad en barriere for utnyttelse av området. Tiltaket ansees å ha intet til lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 44: Ruststugu. Verdi Hekkeplass for hornugle (sist påvist i 1988), en regionalt sjelden art. Usikker status i dag. Viltvekt 1. Omfang Lokaliteten ligger i nærheten av nedre linje, og det må antas at anleggsbeltet direkte kan berøre området der arten er registrert. Øvre linje og kombinasjonslinja ligger godt unna lokaliteten. Nedre linje: tiltaket antas å ha lite middels negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket antas å ha intet omfang. Øvre linje: tiltaket antas å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) 44

Lokalitet nr 45: Kjørem nord. Verdi Sannsynlig hekkeplass for vandrefalk (NT) i bergveggen nord for eksisterende E6. Viltvekt 3. Omfang Lokaliteten er ikke kartfestet, men det antas at nedre linje og kombinasjonslinja vil ha svært liten påvirkning på lokaliteten, mens nærheten til øvre linje kan medføre forstyrrelser i form av støy og eventuelle påkjørsler dersom fuglene jakter i nærheten av vegen. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 46: Kleiva nordøst. Verdi Hekkeplass for kongeørn (NT), som trolig hadde ungeproduksjon her i 2008. Viltvekt 4. Omfang Lokaliteten blir ikke direkte berørt av tiltaket (øvre linje), men hekking kan påvirkes negativt av anleggsperioden dersom det foregår mye arbeid i området i hekkeperioden. For å redusere den negative effekten kan man legge tidsbegrensninger på arbeid i hekketida. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens: Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig (0/-) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Liten - Middels negativ konsekvens (--) 45

Lokalitet nr 47: Heggerusta Kolobekken. Verdi Lokalt viktig rasteplass for våtmarksfugl under vår- og høsttrekk. Viltvekt 1. Omfang Lokaliteten ligger så vidt langt unna alle alternativene, at det antas at tiltaket har intet omfang. Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 48: (Sør for Vinstra). Verdi Viktig gyte- og oppvekstområde for ørret. Omfang Lokaliteten ansees ikke å bli direkte påvirket av tiltaket, men kan indirekte påvirkes ved avrenning av slam fra anleggsarbeidet. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Lokalitet nr 49: (Vest for Kvam). Verdi Viktig gyte- og oppvekstområde for ørret. 46

Omfang Lokaliteten ansees ikke å bli direkte påvirket av tiltaket, men kan indirekte påvirkes ved avrenning av slam fra anleggsarbeidet. Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 50: Øyom. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Dalfiol - Viola selkirkii - NT). Omfang: Lokaliteten ligger midt i planlagt veglinje og vil forsvinne helt ved utbygging av ny E6. Omfanget ansees dermed som stort negativt. N.L: Konsekvens Konsekvens: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Lokalitet nr 51: Engum øst Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne, Thalictrum simplex - VU). Omfang Lokaliteten ligger midt i planlagt vegtrasè og vil føre til at forekomsten av smalfrøstjerne vil forsvinne. Tiltaket må ansees å ha stort negativt omfang. 47

Konsekvens Konsekvens: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Lokalitet nr 52: Kvam bru vest. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Klåved, Myricaria germanica - NT). Omfang Lokaliteten ligger så langt unna planlagt linje at den ikke vil berøres av tiltaket. Tiltaket ansees dermed å ha intet omfang. Konsekvens Konsekvens: Ubetydelig Lokalitet nr 53: Fautgarden. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Dalfiol - Viola selkirkii - NT). Omfang Lokaliteten ligger like ved eksisterende E6 og blir liggende mellom øvre og nedre linje ved Kvam. Det antas at lokaliteten blir sterkt berørt av anleggsbeltet for øvre linje, mens nedre linje og kombinasjonslinja i mindre grad vil innvirke på lokaliteten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha middels - stort negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet - lite negativt omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha intet - lite negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: 48

Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig - liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig - liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 54: Moalykkja vest. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne - Thalictrum simplex - VU) Omfang Lokaliteten ligger like ved eksisterende E6. Anleggsområdet for nedre linje og kombinasjonslinja vil ligge svært nærme lokaliteten og antakelig komme sterkt i berøring med den, mens øvre linje ikke vil påvirke lokaliteten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 55: Bergum. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne - Thalictrum simplex - VU) Omfang Lokaliteten ligger midt i trasèen for øvre linje og vil bli borte ved dette alternativet. Nedre linje og kombinasjonslinja vil ikke berøre lokaliteten. 49

Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha stort negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Lokalitet nr 56: Kleiva vest. Verdi: Rødlistelokalitet, lav (Elfenbenslav - Heterodermia speciosa - EN). Omfang Lokaliteten finnes på oversiden av øvre linje, og det er noe usikkert om linja vil berøre lokaliteten eller ikke. De øvrige alternativene vil ikke ha innvirkning på lokaliteten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) 50

Lokalitet nr 57: Kloppa. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Dalfiol - Viola selkirkii - NT). Omfang Forekomsten ligger lang unna samtlige alternativ. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 58: Kloppa vest. Verdi: Rødlistelokalitet, lav (Elfenbenslav - Heterodermia speciosa - EN og Brundogglav - Physconia detersa - NT). Omfang Forekomsten ligger lang unna samtlige alternativ. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: 51

Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 59: Kloppa vest. Verdi: Rødlistelokalitet, lav (Brundogglav - Physconia detersa - NT). Omfang Forekomsten ligger lang unna samtlige alternativ. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 60: Heggerusta. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Klåved - Myricaria germanica - NT). Omfang Forekomsten ligger relativt nært nedre linje, mens øvre linje og kombinasjonslinja ikke vil få noen innvirkning på lokaliteten. Omfanget for nedre linje er noe uvisst og avhenger til dels av hvor stort anleggsbeltet blir. Det må påregnes potensiell fare for at lokaliteten kan påvirkes av avrenning fra anleggsområdet. 52

Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha lite - middels negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 61: Kolobekken sør. Verdi: Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne - Thalictrum simplex - VU). Omfang Anleggsbeltet for nedre linje vil i stor grad kunne ødelegge forekomsten dersom det ikke tas spesielle hensyn i anleggsfasen. Avrenning fra anlegget vil også kunne påvirke forekomstens leveområder. Øvre linje og kombinasjonslinja vil ikke ha innvirkning på forekomsten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ kombinasjonslinje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) 53

7.3 Sammenstilling, oppsummering og rangering av alternativ Tabellene under gir en sammenstilling av konsekvenser og rangering av de ulike alternativene (der det er flere alternativer) for ny E6 gjennom Nord-Fron. Det er utarbeidet en tabell for hver parsell, jfr inndeling fremst i dette kapitlet. Alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet som er eksisterende veg uten vesentlige tiltak. 0-alternativet gis gjennomgående konsekvens 0 - ingen konsekvens - selv om vegen som ligger i dag har negative konsekvenser for naturmiljøet. Det må også antas at eksisterende veg vil ha behov for oppgraderinger dersom det ikke bygges ny veg, men effektene av slike oppgraderinger ansees å ha marginale utslag på konsekvensvurderingen. Effekten av å redusere trafikken på gammel E6 når ny E6 er bygd, er reduksjon av dagens forurensningsbelastning på omgivelsene, samt redusert barriereeffekt for dyrelivet. Disse positive virkningene gis likevel ingen konsekvens i utredningen da de ansses som marginalt positive siden vegen fortsatt vil ha trafikk og fungere som en lokalveg. Den samlede konsekvensen vil ofte være lik den alvorligste konsekvensen på strekningen, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører E6 Sør-Fron grense - Ruste Tabell 9. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Sør-Fron grense - Ruste. Lok nr Navn Alternativ 0 * Alternativ 1: 1 Lågen m øyer og flommarker. (0) (-) 2 Rudlandsøya (0) (0) 3 Øyom (0) (0) 4 Storøya (0) (0) 32 Rudlandsevja (0) (0/-) 33 Rudland - Hågåhaugen (0) (--) 34 Rudland - Øya (0) (-) 35 Flatmoen (0) (--) 36 Haugagruva (0) (--) 37 Baukålshaugen - Øldalen (0) (--) 48 Gyteområder sør for Vinstra (0) (-) 50 Øyom (0) (--/---) Samlet konsekvens (0) (--/---) Rangering Ikke relevant 54

Figur 3 Registrerte naturtypeområder Sør-Fron grense - Ruste Vurderinger: På strekningen er det kun utredet ett alternativ. Dette sammenlignes opp mot 0-alternativet som er eksisterende situasjon med E6 på den andre siden av Lågen. Ny veg blir lagt i et område som ikke har tiltak av denne størrelsesorden fra før. Viktige forekomster som er registrert gjennom naturtyperegistreringene er blant annet en forekomst av den rødlistede planten dalfiol (Viola selkirkii) ved Øyom. Ved Haugagruva krysser vegtrasèen tvers gjennom sandtaket og vil antakelig ødelegge hekkeområdet for en koloni med sandsvaler. I tillegg går ny trasè langs med og på tvers av et regionalt viktig elgtrekk og flere viktig beiteområder både for elg og rådyr. Hvor stor barriereeffekten av vegen vil bli i disse områdene, avhenger av hvilke vilttiltak som velges på strekningen. Kryssing og nærføring til vann og vassdrag vil alltid representere en forurensningsfare både i anleggs- og driftsfasen. På strekningen mellom profil 26250 og 27250 går trasèen i nærføring til Lågen. Kryssing av Vinstraelva representerer selvsagt en fare for både forurensning av elva som kan føres videre ut i Lågen, samt at selve elvekryssingen medfører inngrep i selve elva under anleggsperioden. Samlet konsekvens ansees som middels til stor negativ (--/---) pga at trasèen krysser forekomsten av dalfiol. Vegtrasèen har sannsynligvis større negativ effekt for dyrelivet med tanke på den fragmenteringen leveområdene for elg og rådyr vil bli utsatt for, men siden hjortevilt ikke ansees å ha høyere verdi enn middels på verdivurderingsskalaen, gir ikke dette utslag for konsekvensgraderingen. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Flytte forekomsten av dalfiol til tilsvarende områder litt unna vegtrasèen, evt forsøke å gjenskape riktig biotop når anleggsarbeidet er over. Gjenskape gode sandsvalebiotoper i sandtaket utenom vegtrasèen. God lengde på bru over Vinstraelva slik at det er mulig å etablere en passasje for dyr under brua. Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går gjennom områder med tett skog. 55

Usikkerhet: Hvorvidt analysen er korrekt må vurderes opp mot både detaljeringsgraden av de registrerte områdene (alt som finnes er ikke registrert, men naturtyperegistreringene gir et signal om hvilke områder som er viktige og ikke) og om omfanget av tiltaket er korrekt vurdert. Økt omfang som f eks økt vegbredde kan gi større negativ konsekvens, mens et mindre omfang og økt avstand til Lågen vil gi en mindre negativ konsekvens enn det som er vurdert her. Vilttiltak på ny veg vil også representere en usikkerhet da både riktig plassering og dimensjonering av slike tiltak vil være avgjørende for hvor godt disse vil fungere. Dersom tiltakene på lengre sikt ikke fungerer, vil konsekvensen for vilt få en større negativ konsekvens enn om tiltakene fungerer godt fra første stund. E6 Vinstra (inkl Lomoen) - Teigkampen Tabell 10. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Vinstra (inkl Lomoen) Teigkampen (før tunnelalternativene). Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ 1 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (0/-) 5 Vinstra øst for Lo (0) (0) 6 Stormyrbakken (0) (---) 7 Tårud sørvest (0) (--) 8 Tårud sør (0) (0) 9 Tårud (0) (--/---) 10 Øla nedre (0) (---/----) 11 Ølas utløp (0) (-) 12 Einstapplykkja (0) (---) 13 Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen (0) (0) 14 Kongsli - Engum (0) (--) 51 Engum øst (0) (--/---) 38 Lomoen 1/Oddmoen (0) (---/----) 39 Lomoen 2 (0) (0) 40 Eide (0) (-) 41 Sorperoa Kvam bakside (0) (-) Samlet konsekvens (0) (---/----) Rangering Ikke relevant 56

Figur 4 Registrerte naturtypeområder Vinstra - Teigkampen Vurderinger Strekningen mellom Vinstra og Teigkampen har i likhet med strekningen lenger sør kun ett utredet alternativ. To områder skiller seg i denne analysen ut med stor - meget stor negativ konsekvens. Inngrepet i Øla er gitt stor til meget stor negativ konsekvens av tiltaket, men omfanget (og dermed konsekvensen) vil kunne variere alt etter hvilke metoder man bruker under bygging av bru. Det skal også tas i betraktning at det er planer for kraftubygging i de nedre delene av Øla, hvilket vil redusere kvaliteten av vassdraget betraktelig. I denne analysen legges imidlertid dagens forhold til grunn. En rovfuglforekomst ved Lomoen bidrar til at dette området vurderes å ha stor - meget stor negativ konsekvens. Vegtrasèen på denne parsellen berører også flere mindre områder med rødlistede arter eller potensiale for funn av slike, som gir stor negativ konsekvens. Skogsområdene på begge sider av Vinstraelva, samt de skogkledte områdene fra Vinstra og mot Teigkampen representerer en potensiell fare mht viltpåkjørsler, og tiltak for å redusere denne faren er påkrevd. Områdene er definert som rød sone i YM-planen, dvs at man må vudere tiltak som siktrydding, belysning og evt oppsetting av viltgjerder på disse strekningene. Lengst i nord inn mot Teigkampen berøres også leveområder for hjort som får en stadig økt stamme i kommunen. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går gjennom områder med tett skog. 57

Forsiktig kryssing av Øla. Naturlig revegetering under bru. Ha tilstrekkelig areal under brua slik at vilt kan krysse. Vurdere flytting eller erstatningsbiotoper der sårbare arter berøres. Usikkerhet Det er ikke sikkert at inngrep i de lokalitetene der det er registrert rødlistede arter nødvendigvis vil være til stor skade for disse artene da inngrepene kan være lokalisert til andre områder enn de eksakte voksestedene for de sårbare/sjeldne artene. I forhold til å redusere den negative virkningen av vegens barriereeffekt for vilt, vil usikkerheten dreie seg om hvorvidt de tiltakene som iverksettes fungerer etter hensikten. Dersom de ikke gjør det, vil konsekvensen av tiltaket kunne bli langt mer negativt enn om tiltakene fungerer etter hensikten. E6 Teigkampen m ulike alternativ Tabell 11. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Teigkampen. Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ A Alternativ B 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (--) (0) 15 Steinseng (0) (0) (--/---) 16 Klefstadbakken (0) (-) (-) 17 Lundelia (0) (--) 18 Lia (0) (0) (0) 43 Teigkampen (0) (0/-) (0/-) Samlet konsekvens (0) (--) (--/---) Rangering - 1 2 58

Figur 5 Registrerte naturtypeområder Teigkampen Vurderinger Vegtrasèen inn mot tunnelpåhugg i Teigkampen har to alternativ. Slik linjene er lagt pr i dag, vil alternativ A være et bedre alternativ enn alternativ B for lokaliteten Steinseng, siden denne blir sterkt berørt av alternativ B. Både alternativ A og B ser også ut til å komme i berøring med Klefstadbakken beitemark men på ulike steder, og konsekvensen for dette inngrepet ansees å bli stort sett like negativ for begge alternativ. En annen ulempe med alternativ A er nærføring til Lågen. Det er dog mulig å gjøre tilpasninger i anlegget som reduserer disse negative ulempene. Metodikken bidrar til at den ulempen alternativ B utgjør for Lågen ikke får noe utslag på konsekvensvurderingen. Tunnelpåhugget i Lundelia (Teigkampen nord) vil innvirke på den store, sammenhengende forekomsten av russeburkne, men omfanget av inngrepet er avhengig av hvor tunnelpåhugget kommer. Vel så viktig er forekomsten av beitemarkssopp som er Beitemarkssopp (foto: Siri Guldseth 2009) registrert på beitene i Lundelia. Disse vil i sterk grad kunne påvirkes av tunnelpåhugget og ansees omtrent like negativt som inngrepene i forekomsten av russeburkne. 59

Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være (uavhengig av trasèvalg): Vurdere å fjerne vegetasjonsdekket over tunnelportal både ved Klefstadbakken og i Lundelia, legge dette i depot og tilbakeføre etter anleggsarbeidet. Forlenge tunnelportal i sør. Usikkerhet Små variasjoner i linjeføring i området omkring tunnelpåslaget i sør kan gi store utslag på konsekvensvurderingen. Man må derfor ta høyde for at noen av vurderingene er gjort på et nivå som ikke tillater tilstrekkelig detaljvurderinger og dermed kan konsekvensgraden være noe usikker. E6 Teigkampen Sel grense inkludert kryssområdene Tabell 12. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Kvam Sel grense inkl kryssområdene. Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ nedre linje Alternativ kombi-linje Alternativ øvre linje 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (--) (--) (0/-) 19 Buøya (0) (-) (-) (0) 20 Moen (0) (0) (0) (--) 21 Kjelda (0) (0) (0) (--) 22 Kjøremsøya (0) (0) (0) (0) 23 Kjørem nordøst (0) (0) (0) (---) 24 Kjørem (0) (0) (--) (--) 25 Kjøremshaugen (0) (0) (--) (--) 26 Kjøremslykkja (0) (0) (---/----) (---/----) 27 Tangan (0) (0) (0) (0) 28 Kolobekken (0) (-) (0) (0) 29 Furuøya (0) (0) (0) (0) 30 Øybrekka (0) (0) (0/-) (0/-) 31 Urda (0) (0) (---) (---) 42 Leinebakkene Sjoa (0) (-) (0/-) (0/-) 44 Ruststugu (0) (0/-) (0) (0) 45 Kjørem nord (0) (0/-) (--) (--) 46 Kleiva nordøst (0) (0) (-/--) (-/--) 47 Heggerusta Kolobekken (0) (0) (0) (0) 49 Gyteområder vest for Kvam (0) (-) (-) (-) 52 Kvam bru vest (0) (0) (0) (0) 53 Fautgarden (0) (0/-) (0/-) (--) 54 Moalykkja vest (0) (--/---) (--/---) (0) 55 Bergum (0) (0) (0) (--/---) 56 Kleiva vest (0) (0) (0) (--/---) 57 Kloppa (0) (0) (0) (0) 58 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 59 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 60 Heggerusta (0) (-/--) (0) (0) 61 Kolobekken sør (0) (--) (0) (0) Samlet konsekvens (--/---) (---/----) (---/----) Rangering 1 3 2 60

Figur 6 Registrerte naturtypeområder Kvam - Sel grense Vurderinger: De ulike kryssutformingene for hhv nedre, øvre linje og kombinasjonslinja gir ingen vesentlige utslag på konsekvensgrad, men krysset med lokalveg for øvre linje vil berøre en forekomst av smalfrøstjerne (rødlisteart). Med tanke på natturtyperegistreringene vil nedre linje være mindre konfliktfylt enn den øvre linja og kombinasjonslinja. Den største negative konsekvensen av nedre linje er berøringen av Moalykkja vest hvor det finnes smalfrøstjerne, nærføring til Kolobekken sør hvor det også er registrert smalfrøstjerne, samt nærføringen og berøringen av Lågen i områdene nærmest brukryssingen på Kvam. De områdene som berøres ved Lågen er ikke ansett som de mest sårbare områdene i elva. Ut over det går linja stort sett på dyrka mark og over områder der det ikke er registrert spesielt sårbare forekomster av dyre- eller planteliv. Den øvre linja berører opptil flere viktige naturtyper og forekomster av rødlistede arter. Spesielt negativt er berøringen av områdene rundt Kjørem og Urda som er karakterisert som områder av stor verdi, og hvor tiltaket beslaglegger stort sett hele forekomsten. Den øvre linja har derimot mindre inngrep i Lågen og ansees som et bedre alternativ for viltet enn den nedre linja. Kombinasjonslinja har totalt noe færre områder med middels og stor negativ konsekvens enn øvre linje, men vil der disse to linjene faller sammen ha samme konsekvensgrad som øvre linje. I tillegg har kombinasjonslinja større negativ konsekvens for nærføring til Lågen i forhold til øvre linje. Den største negative effekten forekommer ved Kjøremslykkja i kombinasjonsalternativet. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går langs beiteområder for rådyr og elg og det er fare for konflikter mellom dyr og trafikk. Naturlig revegetering under brua, spesielt på siden ved tunnelpåhugget. Vegetasjonsdekket tas av og legges i depot. Vurdere flytting eller erstatningsbiotoper der rødlistede arter berøres. Istandsetting/restaurering av strandsonen langs Lågen. Usikkerhet Også på denne parsellen kan små variasjoner i linjeføringen bidra til at omfanget av inngrepet vil variere. Der tiltaket ikke berører hele eller store deler av en registrert forekomst, er det 61

heller ikke nødvendigvis slik at den viktige forekomsten blir direkte berørt, men analysen har tatt utgangspunkt i verst tenkelig tilfelle. Vegens barriereeffekt mht vilt vil også kunne variere avhengig av hvilke vilttiltak som iverksettes og hvordan disse fungerer i ettertid. 62

VEDLEGG 1 Ny E6 i Nord-Fron kommune. Noen av lokalitetene som inngår i konsekvensanalysen Lokalitet nr 2 Rudlandsøya Lokalitet nr 4 Storøya 63

Lokalitet nr 5 Vinstra øst for Lo Lokalitet nr 6 Stormyrbakken 64

Lokalitet nr 7 Tårud sørvest Lokalitet nr 8 Tårud sør 65

Lokalitet nr 9 Tårud Lokalitet nr 10 Øla nedre 66

Lokalitet nr 11 Ølas utløp Lokalitet nr 12 Einstapplykkja 67

Lokalitet nr 13 Tårudøya/sprangøya/Bukkeholmen Lokalitet nr 14 Kongsli - Engum 68

Lokalitet nr 15 Stenseng Lokalitet nr 22 Kjøremsøya 69

Lokalitet nr 27 Tangan Lokalitet nr 31 Urda 70

Lokalitet nr 32 Rudlandsevja 71

VEDLEGG 2 Ny E6 i Nord-Fron kommune. Grunnlagsregistreringer for konsekvensutredning på tema naturmiljø 72

Ny E6 i Nord-Fron kommune Grunnlagsregistreringer for konsekvensutredning på tema naturmiljø Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2008. Ny E6 i Nord-Fron kommune. Grunnlagsregistreringer for konsekvensutredning på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning Rapport 2008:39. ISBN: 978-82-8138-253-4

Ny E6 i Nord-Fron kommune G RUNNLAGSREGISTRERINGER FOR KONSEKVENSUTREDNING PÅ TEMA NATURMILJØ Forsidebilde: Masseforekomst av huldrearten russeburkne (VU) i Lundelia, Kvam bakside.

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008:39 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Kontaktperson hos oppdragsgiver: Siri Guldseth Referanse: Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2008. Ny E6 i Nord-Fron kommune. Grunnlagsregistreringer for konsekvensutredning på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning Rapport 2008-39: 1-xx. Referat: Miljøfaglig Utredning har kartlegt naturverdier som grunnlag for konsekvensutredning på tema naturmiljø i forbindelse med Statens vegvesens Region øst sine planer om ny E6 i Nord-Fron kommune, Oppland. Kartlegginga omfattet verneområder, naturtypelokaliteter, viltområder og ferskvannslokaliteter i utredningsområdet. 4 emneord: Naturtyper Viltområder Rødlistearter Nord-Fron kommune

Forord Utbygging av infrastrukturutbygginger med en kostnadsramme på over 250 mill. NOK faller inn under plan- og bygningslovens 33-2b tiltak som etter en konkret vurdering kan kreves konsekvensutredet. Ny E6 i Nord-Fron kommune i Nord-Fron kommune, Oppland xx. Som underkonsulent for Rambøll Norge AS har Miljøfaglig Utredning utført en Grunnlagsregistreringer naturmiljø i forbindelse med tiltaket. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planprogrammet for tiltaket (Statens vegvesen Region øst 2007) og ønsker fra Statens vegvesen Region øst. Kontaktperson i Statens vegvesen Region øst har vært Siri Guldseth, mens Iver Reistad har vært kontaktperson i Rambøll. Prosjektleder for Miljøfaglig Utredning har vært biolog Bjørn Harald Larsen. Naturforvalter Helge Fjeldstad har utført deler av feltarbeidet og utarbeidet kartene i rapporten. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Både ansatte i Nord-Fron kommune, hos fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale ressurspersoner har bidratt med nyttig informasjon. Av sistnevnte må særlig Jon Opheim i Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland, framheves. Raufoss/Oslo, 29. oktober 2008 Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad

Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG...6 1 INNLEDNING... 11 2 UTBYGGINGSPLANER...12 3 METODE...13 3.1 PLANPROGRAM FOR TEMAET NATURMILJØ...13 3.2 REGISTRERINGER...13 3.3 UNDERSØKELSESOMRÅDE...14 3.4 VERDISETTING...15 4 REGISTRERINGER...17 4.1 NATURMILJØET I UNDERSØKELSESOMRÅDET...17 4.1.1 Generelle naturforhold...17 4.1.2 Geologi...17 4.1.3 Naturtyper i undersøkelsesområdet...19 4.1.4 Artsmangfold i undersøkelsesområdet...20 4.1.5 Ferskvannsforekomster i undersøkelsesområdet...24 4.1.6 Forekomst av rødlistearter i undersøkelsesområdet...24 4.1.7 Kommentarer til viktige arter...26 5 VURDERING AV VERDI...29 5.1 VERDIFULLE ENKELTLOKALITETER...29 5.2 RØDLISTELOKALITETER...34 5.3 SAMLET VERDIVURDERING...34 6 KILDER...37 6.1 SKRIFTLIGE KILDER...37 6.2 MUNTLIGE KILDER...38

Sammendrag Bakgrunn og formål På oppdrag fra Statens vegvesen Region øst og som underkonsulent for Rambøll Norge, som har koordinert utredningsarbeidet, har Miljøfaglig Utredning AS utført en kartlegging av verdifulle naturmiljøer langs trase for ny E6 i Nord-Fron kommune. Rapporten skal gi grunnlag for å utarbeide konsekvensutredning på temaet naturmiljø på strekningen gjennom kommunen. Utbyggingsplanene Statens Vegvesen planlegger ny E6 gjennom Nord-Fron kommune med tunnel gjennom Teigkampen. Det foreligger tre alternative traseer på strekningen Kvam Sel grense. Datagrunnlag Meldinga og fastsatt utredningsprogram for tiltaket gir grunnlaget for hva som skal utredes under de forskjellige temaene. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og verdsetting av lokaliteter. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør undersøkelsesområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for naturmiljøtemaet. Registreringer Undersøkelsesområdet strekker seg fra grensa mot Sør-Fron ved Rudland til grensa mot Sel ved Kolomoen og omfatter i hovedsak jord- og skogområdene vest for Lågen fram til Teigkampen og elveslettene langs Lågen og lia nord for eksisterende E6 fra Kvam til Sel grense. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 6

Figur 0.1 Verdikart for undersøkelsesområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune i Oppland. Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området, men det er kartlagt få prioriterte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet og da hovedsakelig beitede tørrbakker på nordsida av dagens E6 vest for Kvam. Det er mange verdifulle naturtypene i tilknytning til elveører og evjer på elveslettene. Ikke minst gjelder dette flommarksskoger med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved som viktige treslag. Tårudøya-Bukkeholmen-Sprangøya og Buøya-området vest for Kvam peker seg ut som de viktigste områdene for våtmarksfugl, med lokalt viktige funksjoner både som rasteområde under trekket, overvintringsområde og hekkeområde. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 7

Undersøkelsesområdet har gode bestander av bever, elg og rådyr, samt små bestander av hjort og bever. Oter ble registrert vest for Kvam vinteren 2008/09. For øvrig forekommer de fleste andre pattedyrarter som man kan forvente å finne i denne naturtypen i regionen. Det er påvist i alt 36 rødlistearter i undersøkelsesområdet. Flest registreringer er gjort av rødlistede karplanter, lav og fugl. På artsnivå er det flest registreringer av smalfrøstjerne (VU), dalfiol (NT), elfenbenslav (EN), mandelpil (VU) og klåved (NT), samt en del fuglearter det er vanskelig å angi antall funn av (slik som hettemåke, stær og steinskvett). Tabell 0.1 Forekomst av rødlistearter i influensområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune, Nord-Fron kommune. Av fugl er bare hekkeplasser eller antatt hekkeplasser regnet som funn. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori Antall arter CR EN VU NT DD funn Sopp 4 1 3 4 Lav 10 1 3 6 18 Karplanter 10 4 6 45 Fugl 12 3 9 50+ Sum 36 0 1 11 24 0 120+ CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; DD = kunnskapsmangel Verdivurdering Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart viktigste flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt (mandelpilkratt, duggpilklåvedkratt og reine klåvedkratt), store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier. Innenfor undersøkelsesområdet er det spesielt klåvedkrattområder som er viktige, og vi finner slike godt utviklet sør for Vinstra (Storøya, Litlgardsvika, Rudlandsøya), nord for Ølas utløp (Tårudøya/Sprangøya/Bukkeholmen) og vest for Kvam (Buøya-området). Tørrbakkeelementet beitede tørrbakker og tørre hagemarker med hengebjørk, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. I undersøkelsesområdet finner vi viktige forekomster av slike miljøer ved Klefstadbakken og i lia mellom Kvam og Heggerusta. Blant karakterartene er smalfrøstjerne, hengepiggfrø, smånøkkel og vårveronika. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Hekkingen begrenses av den sterke flompåvirkningen, men trolig hekker det en del vannfugl i området nord for Ølas utløp og i Buøya-området vest for Kvam. Dette er også de viktigste rasteområdene for våtmarksfugl. Som overvintringslokalitet for vannfugl har strekningen vest for Kvam stor betydning, særlig for fossekall. Det er også to viktige gyte- og oppvekstområder for ørret i Lågen på den aktuelle strekningen; (sør for Vinstra og vest for Kvam). I tillegg er dalbunnen vest for Vinstra et viktig vinterbeiteområde for elg, og lisidene på begge sider av Lågen Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 8

nord for Vinstra viktige vinterbeiteområder for rådyr. Vilttrekk krysser ny trase for E6 ved Rudland og på Rustemoen. Det er kartlagt og verdisatt 61 lokaliteter av spesiell betydning for biologisk mangfold i undersøkelsesområdet (Tabell 0.2). Disse fordeler seg med 13 områder av stor verdi og hele 44 områder av middels verdi, mens 4 har liten verdi. For de fleste områdene er det verdikildene naturtyper og vilt som har gitt utslag. Tabell 0.2 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for naturmiljøet i undersøkelsesområdet. Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 1 Lågen med øyer og flommarksmiljøer stor Stort sammenhengende naturområde nasjonalt viktig flommarkssystem 2 Rudlandsøya middels Naturtype stor elveør 3 Øyom middels Naturtype stort gammelt tre 4 Storøya middels Naturtype stor elveør 5 Vinstra øst for Lo middels Naturtype bekkekløft 6 Stormyrbakken middels Naturtype slåttemark 7 Tårud sørvest middels Naturtype gråorheggeskog 8 Tårud sør middels Naturtype naturbeitemark 9 Tårud middels Naturtype naturbeitemark, beiteskog 10 Øla nedre stor Naturtype gråorheggeskog, bekkekløft 11 Ølas utløp middels Naturtype naturbeitemark, beiteskog 12 Einstapplykkja stor Naturtype rik blandingsskog i lavlandet 13 Tårudøya/Sprangøya/ Bukkeholmen middels Naturtype / viltområde stor elveør / rasteområde for våtmarksfugl 14 Kongsli-Engum middels Naturtype naturbeitemark 15 Steinseng middels Naturtype hagemark, naturbeitemark 16 Klevstadbakken stor Naturtype naturbeitemark, hagemark, sørvendt berg og rasmark 17 Lundelia stor Naturtype gråorheggeskog, kalkskog 18 Lia middels Naturtype kalkskog 19 Buøya middels Naturtype / viltområde stor elveør / raste- og overvintringsområde for vannfugl 20 Moen liten Naturtype naturbeitemark 21 Kjelda middels Naturtype hagemark 22 Kjøremsøya middels Naturtype gråorheggeskog 23 Kjørem nordøst stor Naturtype naturbeitemark, beiteskog 24 Kjørem middels Naturtype hagemark, naturbeitemark 25 Kjøremshaugen middels Naturtype hagemark 26 Kjøremslykkja stor Naturtype gråorheggeskog 27 Tangan middels Naturtype gråorheggeskog, stor elveør 28 Kolobekken middels Naturtype viktig bekkedrag 29 Furuøya middels Naturtype stor elveør 30 Øybrekka middels Naturtype hagemark 31 Urda stor Naturtype gammel furuskog 32 Rudlandsevja liten Viltområde rasteområde for våtmarksfugl 33 Rudland-Hågåhaugen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 34 Rudland Øya middels Viltområde trekkvei for hjortevilt 35 Flatmoen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 36 Haugagruva middels Viltområde hekkeplass for regional rødlisteart Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 9

Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 37 Baukålshaugen- middels Viltområde trekkvei for hjortevilt Øldalen 38 Lomoen 1 stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 39 Lomoen 2 stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 40 Eide middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 41 Sorperoa-Kvam bakside middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 42 Leinebakkane-Sjoa middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 43 Teigkampen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 44 Ruststugu liten Viltområde hekkeplass for regional rødlisteart 45 Kjørem nord middels Viltområde hekkeplass for rødlisteart 46 Kleiva nordøst stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 47 Heggerusta- liten Viltområde rasteområde for våtmarksfugl Kolobekken 48 (Sør for Vinstra) middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for ørret 49 (Vest for Kvam) middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for ørret 50 Øyom middels Rødlistelokalitet karplante 51 Engum øst middels Rødlistelokalitet karplante 52 Kvam bru vest middels Rødlistelokalitet karplante 53 Bergum middels Rødlistelokalitet karplante 54 Moalykkja vest middels Rødlistelokalitet karplante 55 Fautgarden middels Rødlistelokalitet karplante 56 Kleiva vest stor Rødlistelokalitet lav 57 Kloppa middels Rødlistelokalitet karplante 58 Kloppa vest stor Rødlistelokalitet lav 59 Heggerusta middels Rødlistelokalitet karplante 60 Kolobekken sør middels Rødlistelokalitet karplante Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 10

1 Innledning Denne rapporten skal gi Statens vegvesen Region øst nødvendig datagrunnlag for å utføre en konsekvensutredning på tema naturmiljø for den planlagte omleggingen av E6 gjennom Nord-Fron kommune. Arbeidet har omfattet kartlegging av verneområder, store sammenhengende naturområder, naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og levesteder for rødlistearter. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 11

2 Utbyggingsplaner Kartleggingsarbeidet har vært basert på en veglinje som er godkjent i Statens vegvesens hovedplan fra 1990-1995, der E6 forutsettes lagt vest for Lågen forbi Vinstra sentrum, i tunnel gjennom Teigkampen og videre mellom jernbanelinja og Lågen sør den krysser over eksisterende E6 ved Søre Bakken. Figur 2.1 viser alternative veglinjer på strekningen nord for Teigkampen. Figur 2.1 Alternative veglinjer for ny E6 på strekningen vest for Kvam i Nord-Fron kommune. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 12

3 Metode 3.1 Planprogram for temaet naturmiljø I fastsatt planprogram fra Statens vegvesen Region øst legges det vekt på følgende problemstillinger i forhold til naturmiljøtemaet: Biologisk mangfold i berørte områder Vassdrag, virkningen av tiltaket i vannstrengen og i kantvegetasjonen langs elva Elg og annet vilt Planprogrammet sier dette om hva som skal utredes innenfor temaet naturmiljø: Følgende områder skal kartlegges og kartfestes: Områder som er verna Viktige leveområder for fisk, fugl og vilt. Trekkruter for vilt Områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne eller truete arter og for det biologiske mangfoldet. Konsekvenser av prosjektet på områdene overfor skal utredes. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. 3.2 Registreringer Eksisterende informasjon Nord-Fron kommune har gjennomført fase 1 av naturtypekartlegging etter DNhåndbok 13, men datasettene har fortsatt store mangler og skal gjennomgås for kvalitetssikriang og nykartlegging i 2009 (Svein Gausemel, Fylkesmannens miljøvernavdeling, pers. medd.). Det er kartlagt 9 lokaliteter innenfor planområdet, bl.a. to større elveører med gråorheggeskog og flere mindre dammer og avsnørte evjer langs Lågen (Direktoratet for naturforvaltning 2008). Fremstads (1986) grundige kartlegging av flommarker langs Lågen omfatter ingen lokaliteter i Nord-Fron kommune, men flere områder i kommunen ble raskt befart slik som Buøya-området vest for Kvam, Storøya-området sørøst for Kvam og øyene sør for Vinstra. Dette dokumenterte flere lokaliteter med klåved og klåvedduggpilkratt. Nordgrensa for duggpil i Norge ble flyttet til Storøya øst for Kvam. Gaarder (2007) undersøkte nærområdene til Øla i 2007 i forbindelse med planer om småkraftverk i vassdraget. Han registrerte 4 verdifulle naturtypelokaliteter, bl.a. ei bekkekløft med B-verdi i nedre del. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 13

I tillegg finnes mange mer eller mindre tilfeldige registreringer av sjeldne og rødlistede lav gjort av fagfolk på denne organismegruppa, særlig omkring Øla og på solsida mellom Kvam og Sel grense. Nord-Fron kommune har gjort grundige viltkartlegginger, og det er registert mange viktige beiteområder for både elg, hjort og rådyr i planområdet samt noen trekkveger for elg som krysser Lågen nedenfor Vinstra. Elvestrengen gjennom hele kommunen er kartlagt som et viktig raste- og overvintringsområde for vannfugl bl.a. fossekall (Direktoratet for naturforvaltning 2008). Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland, foretar hver vinter kartlegging av overvintrende vannfugl i hele Lågen (se for eksempel Opheim 2008). Resultatene på strekningene gjennom Nord-Fron kommune for perioden 1977-2007 er stilt til disposisjon for prosjektet. Viktige gyte- og oppvekstområder for storørret i Lågen med sideelver er dokumentert gjennom en kartlegging i Nord-Fron og Sel i 2000-2002 (Larsen 2002). Isaksen (2005) kartla flaggermus i Oppland, og registrerte noen vanlige arter langs Lågen i Nord-Fron. Feltregistreringer Feltarbeidet har særlig fokusert på våtmarksmiljøene langs Lågen og tørrbakkene på begge sider av elva, samt gråorheggeskoger i lisidene. Forekomst av fugl er i noen grad basert på eksisterende kunnskap, men supplert med registreringer av rastende våtmarksfugl under vårtrekket og søk etter hekkende rovfugl i lisidene spesielt. Feltperioden strakk seg fra 10.06. til 05.11.2008, for å fange opp både forekomster av fugl, karplanter og sopp innenfor undersøkelsesområdet. 3.3 Undersøkelsesområde Planområde Omfatter selve veganlegget med tilhørende infrastruktur (kryssløsninger, tilførselsveger, nye lokalveger mv.). Influensområde Størrelsen på influensområdet vil avhenge av temaet som utredes. For tema naturmiljø er det naturlig å skille noe mellom plante- og dyrelivet. Plantelivet vil i begrenset grad bli påvirket av aktiviteter ut over på selve voksestedet. Unntak kan være f.eks. avskjæring av eller endringer av næringsinnhold i grunnvann og sigevann, og redusert luftfuktighet i omliggende skog som følge av hogst. For plantelivet vurderes derfor relevant influensområde å ligge som ei smal sone, normalt rundt 100-200 meter, rundt planområdet. Dyrelivet, ikke minst pattedyr og fugl, har derimot en naturlig stor aksjonsradius, noe som gjør det viktig å se på et betydelig større areal rundt planområdet. I tillegg Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 14

kommer at de vil kunne tilpasse seg aktiviteter som skjer på en viss avstand. F.eks. gjelder det trekkmønster til elg og andre hjortedyr. For virvelldyr er det derfor naturlig å vurdere et influensområde som er mange hundre meter bred, og dels også opp mot et par kilometer rundt planområdet avhengig av bl.a. topografi. Undersøkelsesområde Planområdet og influensområdet utgjør til sammen undersøkelsesområdet. 3.4 Verdisetting På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes. Tabell 3.1 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Prioriterte naturtyper Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Viktige viltområde Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Rødlistearter Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på regional rødliste Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på nasjonal rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste rødlistekategoriene på nasjonal rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste kategoriene på regional rødliste Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier og/eller de i strengeste kategoriene på regional rødliste Ferskvannslokaliteter Lokaliteter som er representative for ferskvannsmiljøer i distriktet Ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Ferskvannslokaliteter i verdikategori A for biologisk mangfold Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes den reviderte håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2006). For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i vilthåndboka benyttet (Direktoratet for naturvforvaltning 1996). Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 15

Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Gjeldende norske rødliste er fra desember 2006 (Kålås m.fl. 2006). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for første gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen vises på en figur der verdien markeres med en pil: Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 16

4 Registreringer 4.1 Naturmiljøet i undersøkelsesområdet 4.1.1 Generelle naturforhold Planområdet omfatter jord- og skogområdene i dalsida og på Vinstras grusvifte langs østsida av Lågen fra Sør-Fron grense til Teigkampen. Nord for Teigkampen veksler undersøkelsesområdet mellom flommarksområdene langs nord/østsida av Lågen og de sør- og vestvendte lisidene nord og øst for eksisterende E6. Langs Lågen er det større arealer med dyrket mark, mens det i lia er hovedsakelig beitede tørrbakker og furuskog stedvis lauvskog med bjørk og gråor. Naturgeografisk ligger det meste av undersøkelsesområdet innenfor sørboreal vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Sb-C1), men baksida mellom Sorperoa og Kvam ligger i mellomboreal sone og samme seksjon (Mb-C1) (Moen 1998). Svakt kontinental seksjon dekker bare de mest kontinentale delene av Norge, og er karakterisert av østlige vegetasjonstyper og arter. Tørrbakker er typisk. Det norske meteorologiske institutt, DNMI, har en målestasjon på Vinstra. Her er den gjennomsnittlige årstemperaturen for perioden 1961-1990 på 2,4 C, med minimum i januar måned med gjennomsnittlig 11,5 C og maksimum i juli med gjennomsnittlig 15,0 C. Nedbørsnormalen for samme periode er kun 430 mm/år, med mest nedbør i månedene juli og august (Kilde: DNMIs hjemmeside; HTUwww.met.noUTH). 4.1.2 Geologi Berggrunnen i utredningsområdet består hovedsakelig av omdannet sandstein og skifrer fra kambrium og seinprekambrium. Teigkampen er bygd opp av fyllitt og glimmerskifer, og dette gjør at det er spesielt rikt jordsmonn og flora i denne delen av området. I dalsida fra Kvam til Sel grense er det metasandstein og skifer. Baksida mellom Harpefoss og Vinstra har noe fattigere berggrunn, der seinprekambriske bergarter dels med kvartsitt dominerer (Siedlecka m.fl. 1987). Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 17

Figur 4.1 Berggrunnskart for undersøkelsesområdet og nærliggende områder. Kilde: Norges geologiske undersøkelse 2008 (www.ngu.no/kart/bg250/). HTU UTH Langs Lågen er det mektige fluviale avsetninger, mens det er store glasifluviale vifter ved utløpet av Vinstra. For øvrig er det morenemasser av vekslende mektighet i lisidene i dalen, generelt blir massene grunnere dess lenger opp i lia man kommer. Figur 4.2 Løsmassekart for undersøkelsesområdet og nærliggende områder. Kilde: Norges geologiske undersøkelse 2008 (www.ngu.no/kart/xx). HTU Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008:37 UTH Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø 18

4.1.3 Naturtyper i undersøkelsesområdet Myr Undersøkelsesområdet har så å si ikke forekomster av myr, bare små arealer med torvjordsdannelse finnes nord for Sorperoa og på furumoene øst for Vinstra. Skog Langs Lågen dominerer lauvskog, for det meste gråorheggeskog, men også med innslag av gråorpileskog, mandelpilkratt og duggpilkratt i områder med større elveører. På flere øyer og på elveslettene vest for Kvam finnes også mer eller mindre reine bestand av bjørk på fuktig jord. På baksida er det også en del områder med bjørkeskog. I lisidene nord for eksisterende E6 vest for Kvam danner også bjørk reine bestand enkelte steder, gjerne i hagemarksområder (Kjelda, Kjørem, Øyabrekka mv.). I dette området er det også forholdsvis store arealer med liskogutforming av gråorheggeskog særlig omkring Kjørem. Det samme gjelder mellom Tårud og Øla/Einstapplykkja, samt i Lundelia. Granskog finnes mest på noe djupere jordsmonn på baksida, mellom Nedre Vinstra kraftverk og Rustemoen og på nordsida av Teigkampen. Det er dels snakk om rikere skogtyper, bl.a. lågurtskog med tydelig kalkinnslag, men blåbærskog og småbregneskog er arealmessig dominerende. Furuskog dominerer på skrinn og godt drenert mark, slik som på de grove breelvsedimentene på Vinstra vifte (Rustemoen/Lomoen). Kulturlandskap Store deler av vegstrekningen går gjennom et åpent jordbrukslandskap med fulldyrket mark. Av større interesse biologisk er de mange tørrbakkene som beites i undersøkelsesområdet, både som åpne naturbeitemarker og som hagemark med hengebjørk. Svært godt utviklet er dette elementet ved Klefstadbakken og i den sørvendte lia mellom Kvam og Heggerusta. Gjerne er det snakk om større beiteområder hvor det er naturbeitemark i nedre del, som gradvis går over i bjørkehager, for å ende opp mot et sørvendt berg eller små berghamrer. Slåtteenger i hevd ble ikke påvist. Nord for Kjørem blir det beitet med storfe og hest i gråorskog av vekslende alder. Beitemarka i seg sjøl har store naturverdier, med forekomst av flere rødlistede planter men de største verdiene er knyttet til fyllittrike steinblokker med sjeldne og truete lavarter. Dette elementet finnes også i både beitede og uhevdede skogsmiljøer lenger vest, foruten ved Øla og Einstapplykkja. Ferskvann og våtmark Også i Nord-Fron er det store naturverdier knyttet til flommarkene langs Lågen, men elementet er ikke like godt utviklet som lenger sør i Gudbrandsdalen. De viktigste lokalitetene er store grus- og steinører med duggpil-klåvedkratt eller reine klåvedkratt på øyer i Lågen, slik som Rudlandsøya, Storøya sør for Vinstra, Tårudøya/Sprangøya/Bukkeholmen og Buøya-området vest for Kvam. Inne på disse Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 19

øyene er det også gråorpilekratt med mandelpil og gråorheggeskog, men disse er dårlig undersøkt. Finere substrat, som sand- og mudderbanker, er det forholdsvis lite av på den undersøkte strekningen. Det er noen få mer eller mindre intakte evjer i området, som ved Rudland og mellom Kvam og Heggerusta. Men i likhet med flomdammene og andre våtmarker på elveslettene har de fleste blitt helt eller delvis gjenfylt og dyrket opp. Flomdammene vest for Tårudøya er såpass hardt rammet av dette at må sies å være uten spesielle naturverdier. 4.1.4 Artsmangfold i undersøkelsesområdet Karplanteflora: Midt-Gudbrandsdalen har generelt en svært interessant og artsrik flora, særlig knyttet til sørvendte berg og tørrbakker, flommarksmiljøer og bekkekløfter. Det såkalte huldreelementet i norsk flora utgjøres av østlige arter som i Norge nesten utelukkende vokser i skyggefulle bekkekløfter eller fuktige gråorheggeskoger i Gudbrandsdalen. Russeburkne (VU) er en representant for dette elementet, som har sine eneste voksesteder utenom Russland i Gudbrandsdalen. Feltarbeidet avslørte det som trolig er landets største forekomst i Lundelia på Kvam bakside. Her er arten jevnt utbredt i et ca 1,5 km langt og 150-400 m bredt belte i nordvendt gråorheggeskog og kalkgranskog. I tillegg ble den funnet i mindre populasjoner på to nye lokaliteter for arten (ved Øla og ved Lia vest for Lundelia). Duggpil har sin nordgrense i Norge ved Storøya vest for Kvam, og finnes spredt langs Lågen lenger sør i kommunen. Mandelpil er vanligere, men vokser nesten utelukkende på sand eller silt noe som begrenser utbredelsen innenfor Nord-Fron. Den vokser derfor særlig på nedstrøms side av øyene i Lågen, samt innetter evjer og viker med akkumulering av sand og mudder. Duggpil og klåved derimot vokser nesten utelukkende på motstrøms side av øyene i Lågen, på ører med grov grus og rullestein, slik som på Rudlandsøya, Storøya og Tårudøya. Vest for Kvam vokser klåved på flere rullesteinsører uten annen trevegetasjon. Til en viss grad kan vi også finne fjellplanter helt ned mot dalbunnen i registreringsområdet. Bl.a. gjelder dette snøsøte, som ble funnet ved Moen vest for Kvam, og fjelllodnebregne som vokste på steinblokker ved Urda. Berggrunnen i området er generelt næringsrik og til dels også kalkrik. Fyllitt finnes vest for Kvam og i Teigkampen. Av typisk kalkkrevende arter vokser for eksempel kalktelg i Lundelia. Lavflora: Undersøkelsesområdet befinner i den søndre delen av utbredelsen av det såkalte steppeelementet i norsk lavflora og har ingen gode lokaliteter for elementet. Langt viktigere er lavsamfunnene knyttet til rike steinblokker og små bergvegger i sluttet skog. Viktige arter her er bl.a. elfenbenslav, praktlav, hodeskoddelav og eikelav. Også kort trollskjegg og sprikeskjegg er funnet i slike miljøer langs Øla. Andre Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 20

lokaliteter for elementet er Einstapplykkja, samt flere områder i lia vest for Kvam (Kjørem, Kleiva, Kloppa og Urda). Stry- og kvistlavsamfunn på trær er generelt dårlig utviklet i undersøkelsesområdet, men langs Vinstra øst for Lo er det funnet noen uvanlige arter, slik som trådragg. Langs nedre del av Øla er også dette samfunnet representert. Moseflora: Mosefloraen i området må sies å være ganske ufullstendig undersøkt. Kalkrike berg kan ofte ha en rik flora av kravfulle og sjeldne mosearter, og potensial for dette burde finnes særlig ved Klefstadbakken. I tillegg kan særlig leirstrender langs vassdrag inneholde spesialiserte og sjeldne mosearter, men undersøkelser gjort av NIVA langs Lågen på 1990-tallet tyder ikke på at dette elementet har sjeldne eller rødlistede arter i regionen (Brandrud m.fl. 1996). Soppfunga: De beitede tørrbakkene i undersøkelsesområdet er generelt dårlige miljøer for beitemarkssopp, da vanntilgangen på ettersommer/høst normalt er for dårlig. I høst var det en liten periode med tilstrekkelig nedbør til at disse artene kunne fruktifisere, og det ble registrert gode forekomster i beitemarkene langs baksida mellom Sorperoa og Teigkampen, spesielt ved Tårud og Klefstadbakken. Ved Tårud ble det registrert mange vokssopparter, bl.a. brun engvokssopp, mens det i beitebakkene på Klefstadbakken ble funnet mange rødskivesopper slik som ravnerødskivesopp og lillagrå rødskivesopp. Vedboende arter er dårlig undersøkt i området, men potensialet for sjeldne og rødlistede arter vurderes som dårlig. Virvelløse dyr: Elveørene langs Gudbrandsdalslågen er kjent for å ha en interessant insektfauna, spesielt av løpebiller (se for eksempel Andersen & Hanssen 1989), men det er ikke kjent funn fra dette området spesielt. Ut fra ulik generell litteratur om dette artselementet av virvelløse dyr virker potensialet forholdsvis lavt langs denne delen av Lågen, med lite eksponerte sand- og siltbanker ved normal vannstand i elva. Det er imidlertid store eksponerte grus og rullesteinsstrender både vest for Kvam og ved Tårudøya/Bukkeholmen. Dette miljøet har trolig også bra potensial for spesialiserte insekter. For øvrig er det også et potensial for kravfulle og interessante arter knyttet til gråorskog og vierkratt/pilekratt i området, samt tørre og varme hagemarker og naturbeitemark; både knyttet til gamle hengebjørk, baserike tørrbakker og husdyrmøkk (se for eksempel Aarrestad m.fl. 2006). Fuglelivet kan grovt sett deles inn i arter knyttet til Lågen og våtmarksmiljøene langs elva, arter knyttet til skogmiljøene (gråorheggeskog og gråorpileskog vesentlig) og arter som hekker i kulturlandskapet. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 21

Vipe og sanglerke har etter hvert blitt sjeldnere som hekkefugler i regionen. Vipe ble ikke registrert under feltarbeidet, men har tidligere vært en fåtallig men utbredt hekkeful i området. Sanglerke hevdet territorium øst for Nedre Vinstra kraftstasjon, og dette var den enste registreringen vi gjorde av arten i undersøkelsesområdet. I dette området har det tidligere blitt hørt vaktel, en sjelden sørlig art som hekker på åker og eng (Jon Opheim pers. medd.). Våtmarksområdene i området har i begrenset utstrekning funksjon som hekkeområde. Dette skyldes de store vannstandssvingningene i Lågen, som gjør at reir lett oversvømmes. Karakterarter er stokkand, enkeltbekkasin, strandsnipe og sivspurv, men også krikkand, kvinand og laksand kan hekke. Gråorheggeskogene og gråorpileskogene i undersøkelsesområdet er viktige hekkeområder for en rekke spurvefuglarter, bl.a. gulsanger, munk, gransanger, gråtrost, rødvingetrost, bokfink, rødstrupe, gjerdesmett og stjertmeis. Andre skogtyper (granskog, furuskog og bjørkeskog) har en mer ordinær hekkefuglfauna. Grønnspett er ikke uvanlig i undersøkelsesområdet, og har tilhold i lauvskog inntil dyrket mark eller beitemark. Vendehals og dvergspett er langt sjeldnere, og ingen hekkeplasser er kjent innenfor planområdet. På Lomoen har et hønsehaukpar flere alternative reir innenfor et lite, avgrenset furuskogsområde. I åpent terreng (beitemark, dyrket mark i veksling med våtmarker) hekker for øvrig arter som buskskvett, tornskate og gulspurv. I bergveggene vest for Kvam ble det i 2008 funnet et kongeørnreir som var i bruk dette året, samtidig som vandrefalk ble registrert med hekkeindikasjon i området. Strekningen mellom Sjoa og Kvam er et stabilt overvintringsområde for vannfugl, med området vest for Kvam som den viktigste strekningen. Her går Lågen åpen på en kortere strekningen nesten uansett temperatur. NOF avd. Oppland sine årlige vannfugltellinger viser at strekningen har en forholdsvis stabil bestand av fossekall på 20-30 individer de siste 30 årene, med noe større antall enkelte år (se Tabell 4.1). Antallene av andefugler svinger med vinterklimaet, og i milde vintrer kan stokkand finne mat i området. Lokaliteten er en av de bedre for laksand vinterstid i Lågen. Samlet sett er strekningen en av de viktigste strekningene for overvintrende fossekall i Lågen og i Oppland. Tabell 4.1 Forekomst av vannfugl på strekningen bru ved Sjoa til Kvam bru under NOF avd. Opplands årlig tellinger siste helga før jul. Tabellen er basert på Opheim (1990) fram til vinteren 1988/89, og etter det årlige publiseringer av telleresultatene i Hujon, tidskriftet for NOF avd Oppland. Vinter \ art Stokkand Kvinand Laksand Fossekall Sum 1977/78 4 83 87 1978/79 23 23 1979/80 1 32 32 1980/81 4 29 33 1981/82 22 22 1982/83 44 44 Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 22

1983/84 1 2 42 45 1984/85 1 39 40 1985/86 3 2 9 14 1986/87 1 1 32 1987/88 8 38 46 1988/89 14 1 38 53 1989/90 33 33 1990/91 2 9 11 1991/92 1 11 12 1992/93 13 13 1993/94 20 20 1994/95 1 24 25 1995/96 15 15 1996/97 1 22 23 1997/98 1 19 20 1998/99 7 7 1999/2000 2 11 13 2000/01 11 16 27 2001/02 2 7 31 40 2002/03 3 3 2003/04 17 17 2004/05 1 17 18 2005/06 32 32 2006/07 13 2 35 50 2007/08 33 33 Lokaliteten har i denne 30-årsperioden hatt ca 10-20 % av fossekallbestanden i Lågen, og en noe mindre andel av vannfugl totalt. Pattedyr: De seinere årene har bever blitt en karakterart i området. Det ble registrert ferske bevergnag flere steder langs evjer og vassdrag under feltarbeidet sommeren og høsten 2008, samt en hytte ved Heggerusta. Undersøkelsesområdet har gode bestander av elg og rådyr, og det finnes også en liten hjortebestand i området. Vollene langs Lågen er lokalt viktige vinterbeiteområder for elg, som også har faste trekkveier som passerer dagens E6 ved Sandvoll og Rustemoen (Naturbase). Lisidene på begge sider av Lågen er viktige vinterbeiteområder for rådyr; særlig mellom Sorperoa og Teigkampen på baksida og mellom Kvam og Sel grense på solsida. I disse områdene jakter også gaupe jevnlig på rådyr. For øvrig finnes de vanlige pattedyrartene man kan forvente å finne i denne typen landskap i regionen, som bl.a. rødrev, grevling, røyskatt, mink og hare. Oter ble registrert i Lågen vest for Kvam vinteren 2008/09. Isaksen (2005) har kartlagt forekomsten av flaggermus i Oppland og gjorde undersøkelser på flere lokaliteter i Nord-Fron. Registrerte arter i undersøkelsesområdet omfatter vannflaggermus, nordflaggermus og enten skjegg- eller brandtflaggermus. Det er ikke kjent spesielle forekomster av insekter fra undersøkelsesområdet, men kunnskapsgrunnlaget for denne store organismegruppa er da også dårlig. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 23

4.1.5 Ferskvannsforekomster i undersøkelsesområdet Flere gyte- og oppvekstområder for ørret er registrert i utredningsområdet, og de viktigste er i Lågen sør for Vinstra og vest for Kvam. 4.1.6 Forekomst av rødlistearter i undersøkelsesområdet Et stort antall rødlistearter innenfor mange organsimegrupper er påvist i undersøkelsesområdet. Flest funn finnes av karplanter. De sårbare artene mandelpil, duggpil og smalfrøstjerne har tyngdepunktet for sine norske utbredelse i Gudbrandsdalen og har en rekke voksesteder i undersøkelsesområdet. De to førstnevnte er pionerarter på elveører i området, med mandelpil som den vanligste. Nordgrensa for duggpil i Norge er på Storøya øst for Kvam og finnes på Storøya sør for Vinstra og i området Tårudøya-Sprangøya-Bukkeholmen innenfor planområdet. Smalfrøstjerne er en karakterart for rike tørrenger med svak eller nylig opphørt hevd. Også klåved (NT) og dalfiol (NT) har mange funn i flommarker i Midt- Gudbrandsdalen, og mange funn er gjort av disse artene henholdsvis på rullesteinsør på motstrøms side av øyer i Lågen og i gråorheggeskoger i lisidene. Tørrbakkeartene vårveronika (NT), sprikepiggfrø (NT) og hengepiggfrø (NT) har blitt funnet på noen få lokaliteter i planområdet. Det såkalte huldreelementet i norsk flora utgjøres av østlige arter som i Norge nesten utelukkende vokser i skyggefulle bekkekløfter eller fuktige gråorheggeskoger i Gudbrandsdalen. Russeburkne (VU) er den eneste representanten for elementet som er påvist i planområdet. Til gjengjeld er det trolig landets største forekomst som ble funnet i Lundelia på Kvam bakside i juni 2008. Av sopp er det påvist 4 rødlistearter i undersøkelsesområdet. Alle er beitemarkssopper og ble funnet i Klefstadbakken og på Tårud under feltarbeidet høsten 2008. På Tårud ble brun engvokssopp (VU) registrert, mens det på Klevstadbakken ble gjort flere funn av de mer utbredte og nær truete artene ravnerødskivesopp, lillagrå rødskivesopp og Entoloma cocles. Steppeelementet i lavfloraen (se for eksempel Larsen & Haugan 2006 for beskrivelse, utbredelse og artsutvalg) er svakt representert i planområdet. Derimot er det mange lokaliteter med rødlistearter knyttet til rike steinblokker og små bergvegger i sluttet skog, slik som elfenbenslav (EN), praktlav (VU), eikelav (NT) og hodeskoddelav (VU). Potensialet for funn av andre rødlistede lav i undersøkelsesområdet vurderes som godt, særlig på rike, sørvendte berg (bl.a. ved Klefstadbakken) og på steinblokker i gråorskog og furuskog vest for Kvam. Brundogglav (NT) er er funnet på noen sørvendte, eksponerte berghamrer i lisidene. Ingen rødlistede moser er påvist med sikkerhet innenfor planområdet. Det er et lite potensial for slike knyttet til flommarksmiljøer med finkornet substrat, samt i rike bergvegger ved Klefstadbakken. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 24

Av rødlistede fugler hekker med sikkerhet hønsehauk (VU), kongeørn (NT), sanglerke (NT) og stær (NT) innenfor planområdet. I tillegg er vandrefalk (NT) og vipe (NT) sannsynlige hekkefugler på strekningen. Dvergspett er en karakterart for godt utviklede gråorheggeskoger og gråorpileskoger med mye død stående langs Lågen, men ble ikke registrert i hekketida i undersøkelsesområdet. I tillegg kommer en noen arter som ses regelmessig under trekket eller jaktende (fra nærliggende hekkeplasser) i området. Dette gjelder fjellvåk (NT), makrellterne (VU), hettemåke (NT) og steinskvett (NT). Sangsvane (NT) kan overvintre i området, og ses ellers regelmessig vår og høst. Oter (VU) ble observert i Lågen vest for Kvam i desember 2008, og dette er et av svært få funn i Lågen i seinere tid (Jon Opheim pers. medd.). Gaupe (VU) jakter rådyr i de gode vinterbeiteområdene for denne arten i lisidene på begge sider av Lågen. Tabell 4.2 Kjente forekomster av rødlistearter i undersøkelsesområdet for ny E6 på strekningen Elstad til Frya i Nord-Fron kommune. Arter er systematisert etter rødlistekategori, dernest etter vitenskapelig navn. SV = Skarvvollene. Norsk navn Vitenskapelig navn Status Forekomst/ lokaliteter Kilder SOPP Brun engvokssopp Hygrocybe colemanniana VU 9 Felt 2008 - Entoloma cocles NT 16 Felt 2008 Ravnerødskivesopp Entoloma corvinum NT 16 Felt 2008 Lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum NT 16 Felt 2008 LAV Elfenbenslav Heterodermia speciosa EN 10, 12, 23, 31, 56, 58 Artskart, felt 2008 Praktlav Cetrelia olivetorum VU 7, 10, 23 Artskart, felt 2008 Hodeskoddelav Menegazzia terebrata VU 10 Artskart Trådragg Ramalina thraustes VU 4 Artskart Kort trollskjegg Bryoria bicolor NT 10 Gaarder 2007 Sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana NT 10 Gaarder 2007 Eikelav Flavoparmelia caperata NT 30 Artskart Brun punktlav Punctelia stictica NT 10 Artskart Brundogglav Physiconia detersa NT 10, 59 Artskart Flatragg Ramalina sinensis NT 10 Artskart KARPLANTER Russeburkne Diplazium sibiricum VU 10, 17, 18 Felt 2008, Artskart Duggpil Salix daphnoides VU 4, 13 Fremstad 1985, Artskart Mandelpil Salix triandra VU 13, 19, 22, 27, 28 Fremstad 1985, Artskart, felt 2008 Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 11, 14, 15, 16, 19, 23, 24, 25, 28, 47, 53, 54, 61 Felt 2008 Smånøkkel Androsace septentrinalis NT 16 Felt 2008 Marinøkkel Botrychium lunaria NT 11, 23 Felt 2008 Hengepiggfrø Lappula deflexa NT 16 Felt 2008 Klåved Myricaria germanica NT 2, 4, 13, 19, 22, 26, Fremstad 1985, Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 25

Norsk navn Vitenskapelig navn Status Forekomst/ lokaliteter Kilder 28, 52, 60 Artskart Vårveronika Veronica verna NT 6, 16 Felt 2008 Dalfiol Viola selkirkii NT 10, 13, 17, 26*, 50, Felt 2008, Artskart 52, 57 FUGL Hønsehauk Accipiter gentiles VU 35, 36 Jon Opheim pers. medd. Tornskate Lanius collurio VU 34 NOF Oppland Makrellterne Sterna hirundo VU Tilfeldig langs Lågen Felt 2008, xx Sanglerke Alauda arvensis NT Sandvoll vest Felt 2008 Kongeørn Aquila chrysaetos NT 43 Jon Opheim pers. medd., felt 2008 Sangsvane Cygnus cygnus NT Fåtallig vinter NOF Oppland Vaktel Corturnix corturnix NT Sandvoll vest Jon Opheim pers. medd. Vandrefalk Falco peregrinus NT 42 Felt 2008 Hettemåke Larus ridibundus NT Trekkgjest Felt 2008 Steinskvett Oenanthe oenanthe NT Fåtallig trekkgjest Felt 2008 Stær Sturnus vulgaris NT Fåtallig hekkefugl i Felt 2008 området Vipe Vanellus vanellus NT Trekkgjest, tidligere Felt 2008, xx hekkefugl Pattedyr Eurasisk oter Lutra lutra VU 19 Jon Opheim pers. medd. Gaupe Lynx lynx VU Strei/jaktområde Sum 4.1.7 Kommentarer til viktige arter Elg: Arten står ikke på den nasjonale rødlista og har i nyere tid hatt en generelt god og økende bestand over det aller meste av Norge, inkludert spredning mot nord og vest. Arten er forvaltningsmessig viktig blant annet fordi den har verdi for rekreasjon (jakt, opplevelser), økonomi (salg av jaktretter m.v.), næring (beite av skog m.v.), trafikksikkerhet (kollisjoner med biler og tog) og påvirkning på økosystemer (bl.a. ved beite av enkelte treslag, som livsmiljø for spesialiserte arter). Nord-Fron kommune har en xx. I forhold til trafikk har det vært betydelige konflikter med kollisjoner langs E6, men i forholdsvis små antall. Statistikk fra siste jaktår (2007-2008) viser f.eks. xx påkjørte dyr av toget og xx påkjørte dyr av bil i kommunen (Husby 2008). Kollisjonsrisikoen og konfliktene varierer samtidig betydelig fra år til år. Det er kjent to markerte trekkveier i utredningsområdet; ett som krysser traseen ved Rudland og går over Lågen vest for Sandvoll og et stort trekk som går fra Baukålhaugen til Øldalen. En arm av dette trekket krysser traseen på Rustemoen (se figur xx). Gode vinterbeiteområder for elg finnes særlig på Flatmoen og ved Eide, og også i disse områdene vil påkjørsler være en problemstilling. Tiltak? Rådyr: Arten står ikke på den nasjonale rødlista og har i nyere tid generelt hatt en økende bestand på Indre Østlandet, men svinger noe i takt med bestanden av gaupe. I utredningsområdet er det viktige vinterbeiteområder langs vestsida av Lågen Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 26

mellom Sørperoa og Kvam bakside, og på solsida mellom Kvam og Sel grense. Påkjørsler? Konsentrasjoner? Tiltak? Hjort: Teigkampen og arealene ned mot foreslått tunnelinnslag ved Klefstadbakken er et viktig beiteområde for hjort. Sannsynligvis er det snakk om en liten stamme, som dessuten hovedsakelig holder seg høyere opp i terrenget enn vegtrassen. Faren for kollisjoner er derfor trolig liten, og tiltak særlig rettet mot denne arten er neppe nødvendig. Russeburkne: Meget sjelden bregne i huldreelementet i norsk flora som er rødlistet som sårbar (VU). Vokser i skyggefulle og rike lauv- og barskoger. Det som trolig er landets største populasjon av arten ble kartlagt under feltarbeidet mellom Røssemlia og Lia. I tillegg ble mindre forekomster registrert øst for Lia og ved Øla. Tunnelutslaget ved Kvam er planlagt ved Røssemlia/Lundelia, og vil kunne ta en del av den store forekomsten. Detaljplaner mangler for å kunne si noe mer presist om dette. Mandelpil: Vanlig pionerart på sandbanker i flomsona langs Lågen. Arten er rødlistet som sårbar (VU). Den finnes flere steder langs Lågen, og vest for Kvam blir et par mindre forekomster av arten berørt av alternativet som følger Lågen. Duggpil: Koloniserer vanligvis elveører på grovere substrat enn mandelpil og vokser gjerne i blandede bestand med klåved (såkalte klåved-duggpilkratt). Men den går også inn sammen med mandelpil på sandbanker innenfor undersøkelsesområdet. Den er kjent bl.a. fra Storøya sør for Vinstra og Tårudøya-området. Norsk nordgrense er ved Storøya vest for Kvam. Den er rødlistet som sårbar (VU). Trasealternativene berører imidlertid ikke direkte forekomster av arten. Smalfrøstjerne: Arten er rødlistet som sårbar (VU). Viktig art knyttet til tørrbakker og åpne, kalkrike naturbeitemarker. Midt- og Nord-Gudbrandsdalen utgjør kjerneområdet for artens utbredelse i Norge. Arten får et optimum i årene etter opphørt beite, og kan da være dominerende art over er større arealer med rik tørreng. Imidlertid konkurreres den ut etter hvert som skogen inntar gamle beiter. Den er derfor i tilbakegang i regioner med nedgang i dyreholdet. Den klarer seg fortsatt bra i Gudbrandsdalen, særlig i nordre deler. Ny E6 vil uansett trasevalg berøre flere forekomster, både mellom Øla og Klevstadbakken og mellom Kvm og Øybrekka. Klåved: Ganske vanlig pionerart på grus- og steinører i flomsona langs Lågen. Arten er rødlistet som nær truet (NT). Den finnes bl.a. på Rudlandsøyta, Tårudøya og på ører vest for Kvam. I det sistnevnte området vil en liten forekomst bli berørt av linja som følger Lågen, men dette er en lite viktig lokalitet for arten. Elfenbenslav: Rødlistet som sterkt truet og har tyngdepunktet for sin utbredelse i Norge i Gudbrandsdalen, og særlig i de nordre delene. Vokser på mosegrodde steinblokker og små bergvegger i sluttet skog, både fuktige gråorheggeskoger og tørre furuskoger. I planområdet er den funnet både langs små vassdrag på baksida (Øla) og i ulike skogtyper i de sørvendte liene mellom Kvam og Sel grense. Både ved Øla og Einstapplykkja like nord for Øla går planlagt vegtrase rett gjennom Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 27

lokalitetene med elfenbenslav; det samme gjelder alternativet nord for eksisterende E6 ved Kjørem. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 28

5 Vurdering av verdi 5.1 Verdifulle enkeltlokaliteter Ingen geologiske eller naturhistorisk viktige miljøer er kjent, og det finnes ikke inngrepsfrie naturområder (INON-områder) innenfor undersøkelsesområdet. Nærmeste område vernet etter naturvernloven er Liadalane naturreservat, som ligger ca 1 km vest for planområdet. Flommarkene langs Lågen er å betrakte seg et sammenhengende stort naturområde med store samlede naturverdier. En rekke større og mindre viktige og svært viktige naturtypelokaliteter er kartlagt innenfor undersøkelsesområdet. De fleste lokalitetene dreier seg om store elveører med mandelpilkratt, duggpilkratt og/eller klåvedduggpilkratt, gjerne i mosaikk med gråorpilekratt og gråorheggeskog. I tillegg er det mange verdifulle rester av flomløp, evjer, flomdammer og kroksjøer langs strekningen. Langs eksisterende E6 er det kartlagt flere tørrbakker og naturbeitemarker, hvorav noen med innslag av sør- og østvendte berg og bergflater. Innenfor det store, sammenhengende flommarksområdet er det også skilt ut flere enkeltlokaliteter av spesiell betydning for rastende og hekkende våtmarksfugl, sn. Det er også skilt to lokalt viktige vinterbeiteområder for elg på strekningen xx Til sammen er det registrert 49 lokaliteter av spesiell verdi for naturmiljøet i undersøkelsesområdet. Av disse har 11 lokaliteter stor verdi og hele 34 har middels verdi, mens 4 lokaliteter har liten verdi. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 29

Tabell 5.1. Verdivurdering av naturtypelokaliteter, viltområder og ferskvannslokaliteter i undersøkelsesområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune. Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 1 Store sammenhengende naturområder Lågen med øyer og flommarker Omfatter Lågen med grusører, sand- og mudderbanker, evjer/dammer og flommarksskoger/randskog. Stor verdi for våtmarksfugl som benytter de ulike områdene gjennom året, avhengig av bl.a. vannstand og isforhold, samt som livsmiljø for typiske flommarksarter av karplanter og insekter. 2 Naturtype Rudlandsøya Øy i Lågen med kommunens viktigste elveørkratt av klåved (NT). Mindre arealer med gråorheggeskog. Verdi B som naturtype. 3 Naturtype Øyom Stor gammel selje med sprekkebark i blandingsskog av gran og gråor. Potensial for sjeldne lavarter. Verdi C som naturtype. 4 Naturtype/ viltområde Storøya Stor elveør med klåvedkratt og klåved-duggpilkratt i nordre del og trolig noe mandelpilkratt i søndre del på finere substrat. Verdi B som naturtype. Liten sandsvalekoloni i elvebrink. 5 Naturtype Vinstra øst for Lo Furuskog med noe innslag av gråor langs Vinstra og bergvegger inntil elva med forekomst av trådragg (VU). Verdi B som naturtype. 6 Naturtype Stormyrbakken Natureng som skjøttes med vanlig plenslått øst for tunet på Stormyrbekken. Artsrik dunhavreeng med bl.a. forekomst av vårveronika (NT). Verdi B som naturtype. 7 Naturtype Tårud sørvest Gråorheggeskog av vekslende alder. Noe eldre skog med død ved, samt yngre skog med steinblokker hvor det vokser praktlav (VU). Verdi B som naturtype. 8 Naturtype Tårud sør Åpen, ugjødslet naturbeitemark under kraftlinje med god forekomst av beitemarkssopp. Verdi C som naturtype. 9 Naturtype Tårud Naturbeitemark og skogsbeite nordvest for gården Tårud med forekomst bl.a. av brun engvokssopp (VU). Verdi B som naturtype. 10 Naturtype Øla nedre Bekkekløft og gråorheggeskog med flere sjeldne og rødlistede lavarter, samt små forekomster av russeburkne (VU) og dalfiol (NT) i nedre del. Verdi A som naturtype. U U U U U U U U U U Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 30

Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 11 Naturtype Ølas utløp Naturbeitemark og beitet gråorskog ved Ølas utløp i Lågen. Tørrenger med bl.a. smalfrøstjerne (VU) og marinøkkel (NT). Verdi B som naturtype. 12 Naturtype Einstapplykkja Rik blandingsskog med furu, bjørk, gråor og rogn. Fyllittrike blokker med bl.a. en stor forekomst av elfenbenslav (EN). Verdi A som naturtype. 13 Naturtype/ viltområde Tårudøya/ Sprangøya/ Bukkeholmen Stor elveør med klåvedkratt på rullesteinsstrender, noe duggpilkratt, mandelpilkratt og gråorheggeskog med bl.a. funn av dalfiol (NT) på Bukkeholmen. Verdi B som naturtype. Lokalt viktig rasteområde for våtmarksfugl. Yngleområde for bever. 14 Naturtype Kongsli-Engum Små beitebakker med tørre naturenger dominert av smalfrøstjerne (VU) i partier. Verdi B som naturtype. 15 Naturtype Steinseng Naturbeitemark med bjørkehagepreg. Rike tørrenger i ugjødslede partier med noe smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. 16 Naturtype Klefstadbakken Stort beiteområde med godt hevdet naturbeitemark i nedre del, hagemark med hengebjørk lenger opp i lia, før det over i østvendte kalkrike berg. Rik beitemarkssopplokalitet og forekomst av flere rødlistede karplanter, bl.a. smånøkkel (NT) og smalfrøstjerne (VU). Verdi A som naturtype. 17 Naturtype Lundelia Nordvendt li med gråorheggeskog som går over i kalkgranskog over ca 300 moh. Trolig landets og dermed Skandinavias største forekomst av russeburkne (VU). For øvrig funn av storrapp og kalktelg. Verdi A som naturtype. 18 Naturtype Lia Kalkgranskog med innslag av gråor i forsenkninger og langs bekker/sig. Russeburkne (VU) opptrådte spredt og fåtallig. Verdi B som naturtype. 19 Naturtype/ viltområde Buøya Stort flommarksområde med øyer, evjer og sand- og grusører. Noe gråorheggeskog på de største øyene, ellers flere øyer og grusører med klåvedkratt (NT). Verdi B som naturtype. Lokalt viktig raste- og overvintringsområde for vannfugl. 20 Naturtype Moen Lita naturbeitemark med middels artsrike tørrenger. Forekomst av snøsøte som er sjelden nede i dalen. Verdi C som naturtype. U U U U U U U U U U Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 31

Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 21 Naturtype Kjelda Ugjødslet hagemark med hengebjørk som beites av sau vår og høst. Rike tørrenger i åpne partier. Verdi B som naturtype. 22 Naturtype Kjøremsøya Gråorheggeskog med mindre elveørkratt av mandelpil (VU) på finsedimenter. Verdi B som naturtype. 23 Naturtype Kjørem nordøst Naturbeitemark og beitet gråorheggeskog med artsrike naturenger hvor bl.a. smalfrøstjerne (VU og marinøkkel (NT) ble registrert. Funn av elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) på steinblokker. Verdi A som naturtype. 24 Naturtype Kjørem Bjørkehage og naturbeitemark med svakt gjødslede tørrenger, men med forekomst av smalfrøstjerne (VU) i magre partier. Verdi B som naturtype. 25 Naturtype Kjøremshaugen Tresatt hestebeite med dunhavreeng og forekomst av smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. 26 Naturtype Kjøremslykkja Tett liskogutforming av gråorheggeskog med en del gadd/høgstubber og fyllittrike steinblokker med elfenbenslav (EN). Sannsynlig funn av dalfiol (NT). Verdi A som naturtype. 27 Naturtype Tangan Elveør med klåvedkratt i flomsonen og gråorheggeskog på stabilere mark. Verdi C som naturtype. 28 Naturtype Kolobekken Meandrerende bekk på elvesletta ved for Heggerusta. Rike fuktenger med bl.a. den regionalt sjeldne arten gul frøstjerne, og en smal rand med mandelpil (VU) langs nedre del. Verdi C som naturtype. 29 Naturtype Furuøya Elveører med klåvedkratt (NT) på oppstrøms side av øya, for øvrig noe gråorheggeskog. Verdi C som naturtype. 30 Naturtype Øybrekka Gjengroende hagemark med hengebjørk og furu. Stor forekomst av smalfrøstjerne (VU), men bare verdi C som naturtype pga manglende hevd. 31 Naturtype Urda Tyttebærfuruskog med enkelte store, fyllittrike steinblokker med regionalt uvanlige bregner og rik lavflora, bl.a. elfenbenslav (EN), praktlav (VU) og eikelav (NT). Verdi A som naturtype. 32 Viltområde Rudlandsevja Evja og gruntvannsområde i en oppdemt del av Lågen. Lokalt til regionalt viktig rasteplass for våtmarksfugl, samt hekkeområde for bl.a. knoppsvane. Viltvekt 3. U U U U U U U U U U U U Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 32

Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 33 Viltområde Rudland- Hågåhaugen Sommerbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). U 34 Viltområde Rudland-Øya Trekkvei for elg som krysser Lågen ved Rudland. Gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). 35 Viltområde Flatmoen Vinterbeiteområde for elg som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). 36 Viltområde Haugagruva Sandsvalekoloni (regional rødlisteart) i aktivt grustak. Lokal til regional verdi som viltområde (viltvekt 2). U U U 37 Viltområde Baukålshaugen- Øldalen Trekkvei for elg som krysser Lågen ved Sødorp. Gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). U 38 Viltområde Lomoen 1 Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (jf lok. 39). Viltvekt 4. 39 Viltområde Lomoen 2 Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (jf lok. 38). Viltvekt 4. 40 Viltområde Eide Vinterbeiteområde for elg som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). U U U 41 Viltområde Sorperoa-Kvam bakside Vinterbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). U 42 Viltområde Teigkampen Vinterbeiteområde for hjort som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). U 43 Viltområde Leinebakkane- Sjoa Vinterbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). U 44 Viltområde Ruststugu Hekkeplass for hornugle (sist påvist i 1988), en regionalt sjelden art. Usikker status i dag. Viltvekt 1. 45 Viltområde Kjørem nord Sannsynlig hekkeplass for vandrefalk (NT) i bergveggen nord for eksisterende E6. Viltvekt 3. 46 Viltområde Kleiva nordøst Hekkeplass for kongeørn (NT), som trolig hadde ungeproduksjon her i 2008. Viltvekt 4. U U U 47 Viltområde Heggerusta- Kolobekken Lokalt viktig rasteplass for våtmarksfugl under vår- og høsttrekk. Viltvekt 1. U 48 Ferskvannslokalitet Vinstra sør Viktig gyte- og oppvekstområde for ørret. U 49 Ferskvannslokalitet Kvam vest Viktig gyte- og oppvekstområde for ørret. U Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 33

5.2 Rødlistelokaliteter Det er også gjort en del funn av rødlistearter utenom viktige naturtypelokaliteter. Disse er listet opp nedenfor. Klåved (NT) ble funnet like vest for Kvam bru og i et utfylt gammelt elveløp ved Heggerusta, mens dalfiol (NT) hadde flere voksesteder i gråorskog langs bekker både ved Øyom, Bergum og Kloppa. Smalfrøstjerne (VU) ble registrert på to steder langs E6 og Dovrebanen vest for Kvam, og her kan det også finnes flere voksesteder for arten. Vest for Kvam er det gjort en del funn av rødlistede lav, særlig elfenbenslav (EN), på rike steinblokker i furuskog og gråorheggeskog. Tabell 5.2. Lokaliteter med rødlistede arter innenfor undersøkelsesområdet for ny E6 i Nord-Fron. Nr. henviser til lokalitetsnummer i Tabell 0.2. Lok. nr Lokalitetsnavn Art Vitenskaplig navn Rødlistestatus UTM-referanse 50 Øyom Dalfiol Viola selkirkii NT 32V 0541330 6827402 51 Engum øst Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 32V 0537756 6832461 52 Kvam bru vest Klåved Myricaria germanica NT 32V 0535795 6826571 53 Fautgarden Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 32V 0535242 6836954 54 Moalykkja vest Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 32V 0534916 6836933 55 Bergum Dalfiol Viola selkirkii NT 32V 0534492 6837027 56 Kleiva vest Elfenbenslav THeterodermia speciosat EN 32V 05330 68368 57 Kloppa Dalfiol Viola selkirkii NT 32V 0532487 6836654 58 Kloppa vest Elfenbenslav THeterodermia speciosat EN 32V 0532050 6836778 59 Kloppa vest Brundogglav TPhysconia detersat NT 32 V 05323 68367 60 Heggerusta Klåved Myricaria germanica NT 32V 0532141 6836328 61 Kolobekken sør Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 32V 0531992 6836380 5.3 Verneområder Det er ikke områder vernet etter naturvernloven innenfor influensområdet til veganlegget. Nærmeste verneområde er Liadalane naturreservat, som ligger langs Vinstra sørvest for Lomoen og ble vernet som skogsreservat i 2002. Verdiene er knyttet til bl.a. gråor-almeskog, bekkekløftmiljø og et rikt fugleliv. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 34

Figur 5.1. Liadalane naturreservat langs Vinstra sørvest for Lomoen. Kilde. Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2009). 5.4 Samlet verdivurdering Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart viktigste flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt (mandelpilkratt, duggpilklåvedkratt og reine klåvedkratt), store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier (se bl.a. Fremstad 1985). Innenfor undersøkelsesområdet er det spesielt klåvedkrattområder som er viktige (Fremstad 1985), og vi finner slike godt utviklet sør for Vinstra (Storøya, Litlgardsvika, Rudlandsøya), nord for Ølas utløp (Tårudøya/Sprangøya/Bukkeholmen) og vest for Kvam (Buøya-området). Fremstad (1985) foreslår ikke noe spesielt verneområde med klåvedkratt i kommunen, men påpeker viktigheten av at et eller flere av disse områdene blir uberørt av planlagte inngrep som forbygninger og ny vegtraseer. Flommarkene har også viktige forekomster av rødlistearter som mandelpil (VU), duggpil (VU) (nordgrense) og dalfiol (NT) som i likhet med klåved er arter med hovedtyngden av sin norske utbredelse i Gudbrandsdalen. Tørrbakkeelementet beitede tørrbakker og tørre hagemarker med hengebjørk, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. I undersøkelsesområdet finner vi slike miljøer ved Klefstadbakken og i lia mellom Kvam og Heggerusta. Blant karakterartene er smalfrøstjerne (VU), hengepiggfrø (NT), smånøkkel (NT) og vårveronika (NT). Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Hekkingen begrenses av den sterke flompåvirkningen, men trolig hekker det en del vannfugl i området nord for Ølas utløp og i Buøya-området vest for Kvam. Dette er også de viktigste rasteområdene for våt- Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 35

marksfugl. Som overvintringslokalitet for vannfugl har strekningen vest for Kvam stor betydning, særlig for fossekall. Det er også to viktige gyte- og oppvekstområder for ørret i Lågen på den aktuelle strekningen; (sør for Vinstra og vest for Kvam). I tillegg er dalbunnen vest for Vinstra et viktig vinterbeiteområde for elg, og lisidene på begge sider av Lågen nord for Vinstra viktige vinterbeiteområder for rådyr. Vilttrekk krysser ny trase for E6 ved Rudland og på Rustemoen. For deler av arealet innenfor undersøkelsesområdet har vurderingene mot verdikilder og verdikriterier ikke gitt utslag. Dette betyr ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men det har ikke blitt funnet spesielle verdier her. For xx lokaliteter har ett eller flere kriterier gitt utslag og arealene er verdsatt. For de fleste lokalitetene er det verdikildene naturtype og vilt som har slått ut. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 36

6 Kilder 6.1 Skriftlige kilder Andersen, J. & Hanssen, O. 1989. Billefaunaen i Gudbrandsdalen. Insekt-Nytt 14(2): 15-23. Berg, R.Y. 2000. Oppdagelse og innsamling av den sjeldne russeburkne Diplazium sibiricum i Norge. Blyttia 58: 93-110. Dervo, B. K., Stokke, K. B., Holvik, S., Museth, J., Barton, D. N., Schartau, A. K., Østdahl, T. & Sloreid, S. E. 2006. Bruk og forvaltning av elvesletter. S. 12-18 i: Sandlund, O. T., Hovik, S., Selvik, J. R., Øygarden, L. & Jonsson, B. (red.). Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag. NINA Temahefte 35. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006: 1-258 + vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning 2008. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: HTUhttp://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/UTH Fremstad, E. 1985. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersøkelser 1. Inventering av flommarkene langs Lågen. Økoforsk Rapport 1985-3: 1-184. Fremstad, E. 1997. Vegetasjontyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s. Fremstad, E. & Moen. A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231. Gaarder, G. 2007. Småkraftverk i Øla, Nord-Fron kommune. Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2007-39: 1-19 s. Isaksen, K. 2005. Kartlegging av flaggermus i Oppland. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapport 6/2005: 1-86. Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Lye, K.A. 1994. Rapport over registreringer i Nord-Fron kommune. Upubl. notat, 2 s. Miljøverndepartementet 1999. Konsekvensutredninger etter Plan- og bygningslovens kap VII-a. Forskrift T-1281. Miljøverndepartementet 2001. St.meld. nr. 42 (2000-2001). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse 2008. N250 Berggrunn - vektor. HTUhttp://www.ngu.no/kart/bg250/UTH Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 37

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland 1996. Oppstart av reguleringsarbeid for Risøya grustak i Ringebu innspill om ornitologiske verdier i området. Høringsuttalelse. 2 s. + kart. Olsen, K. M. (red.) 1996. Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 2. 210 s. Opheim, J. 1989. Vintertellinger av vannfugl i Oppland fylke i årene 1977/78 1988/89. Fugler i Oppland 1990-3: 1-184. Opheim, J. 2000. Opplysninger til viltområdekartlegging i Nord-Fron. Observasjoner fra Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland. Upubl. notat, 6 s. Opheim, J. & Høitomt, G.. 1990. Forekomst av hvitryggspett i Oppland. Rapport på grunnlag av feltundersøkelser i 1988 og 1989. Fugler i Oppland 1990-4: 1-82. Schwencke, H. & Wischmann, F. 1997. 21.-27. juli. Sommerekskursjon til Gudbrandsdalen. Blyttia 55: 99-101. Statens vegvesen 2006. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Strand, L. Å. 2007. Amfibieregistreringer i Oppland 1996-2006. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapport 3/2007: 1-61. Sundfør, W. 1977. Rapport om grovregistreringer av våtmarker i Oppland fylke 1977. Rapport. 57 s. Aarrestad, P. A., Blom, H. H., Brandrud, T. E., Nilsen, J. E., Stokland, J., Sverdrup- Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2006. Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Delprosjekt II: Arealer for rødlistearter Kartlegging og overvåking (AR-KO). Framdriftsrapport 2005. NINA Rapport 175: 1-42. 6.2 Muntlige kilder Jon Opheim, Norsk Ornitologisk Forening, avd Oppland,, 2636 Øyer Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 38

VEDLEGG Naturtypelokaliteter: Lokalitet Rudlandsøya Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 2 Naturtype Stor elvør Hovedutforming Klåvedkratt Verdi B Viktig Høyde over havet (m) 200 Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985, Lye 1994, Bjørn Harald Larsen og Siri Guldseth 10.06.2008 UTM (WGS84) 32V 05xx 68xx Beliggenhet Lokaliteten ligger i Lågen like nord for Nedre Vinstra kraftverk. xx Områdebeskrivelse Består av klåvedkratt på motstrømsside av øya, ellers en smal brem med gråorskog mellom rullesteinsørene og furuskog inne på øya. Floraen xx xx Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m xx Verdivurdering: Miljøet er ikke uvanlig i området, x. Viktigste flommarksområde i kommunen vurdert av Lye (1994). Xx grunnlag for verdi B (viktig). Viltområder: Lokalitet Rudlandsevja Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr) 29 Funksjon Rasteområde for våtmarksfugl vår og høst Verdi C lokalt viktig Høyde over havet (m) Kilde/undersøkt i felt UTM (WGS84) 32V 05xx 68xx Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger xx. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 39

Funksjon for vilt: xx. Verdivurdering: xx, som gir grunnlag for viltvekt 1, lokalt viktig. Miljøfaglig Utredning AS Konsekvensutredning for E6 Ringebu sør til Frya Naturmiljø Rapport 2008:37 40

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av Naturmiljø Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: 71 53 17 50 Telefax: 71 53 01 51 Org.nr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no dning AS 1 41 Konsekvensutredning Ny E6 i Nord-Fron kommune Naturmiljø