LEVINNESTVOLD JR. 951 98 651 Publisert: 31.12.2017 19:17Sist oppdatert: 31.12.2017 19:17 Ingen visste at mobbeoffer Lars Martin var autist Lars Martin Selnes Braa (24) ble så hardt mobbet at han måtte slutte på ungdomsskolen. Nå har han fått jobb gjennom NHO-prosjektet Ringer i vannet. Lars Martin Selnes Braa stortrives hos Berendsen i Trondheim hvor han har forutsigbare arbeidsoppgaver.foto: LEVIN NESTVOLD JR. Lars Martin har få gode minner fra ungdomsskoletiden. Det var først da han begynte på Steinerskolen at noen nevnte at han kunne ha Asperger syndrom en form for autisme. - Jeg er takknemlig for at jeg har fått hjelp og støtte til å komme meg ut i arbeidslivet, sier Lars Martin. Nå er han i jobb hos Berendsen på Tungasletta. Han stortrives ved moppescanneren hvor han sørger for at renholdere i hele
Midt-Norge får utstyr som er vasket og rengjort og klar til bruk igjen. - Nå har jeg kommet på rett hylle i livet. Både arbeidsoppgavene og ikke minst alle de ansatte her i bedriften bidrar til at jeg fungerer godt i jobben. Det kan ikke blir bedre akkurat nå, sier han. Tilbudt ADHD-medisin Men det var altså ingen selvfølgelighet at Lars Martin skulle finne sin plass i samfunnet. Det var mye drittslenging og stygg ordbruk på ungdomsskolen. - Jeg ble jaget gjennom gangene på skolen. Det endte med at de presset meg oppetter garderobeskapet med kniven mot strupen. Jeg ble reddet av skoleklokka, minnes Lars Martin om den vonde tiden. Men det var ikke altså bare mobberne det var noe galt med. Lars Martin hadde store problemer med å tilpasse seg skolehverdagen, sitte stille i timene. - Kvadratrot og slike ting ble et ork. Jeg måtte ha mye spesialhjelp. Enkelte mente jeg hadde ADHD, men foreldrene mine ville ikke at jeg skulle gå på medisiner mot dette, sier Lars Martin. - Jeg kunne ikke fortsette på ungdomsskolen, og det endte med at jeg etter hvert begynte på Steinerskolen. Der ble jeg forstått, og det var der noen mente jeg kanskje kunne ha en form for autisme. Diagnosen fra BUP ble redningen, mener Lars Martin. Trenger faste rutiner -Han er lojal og punktlig, sier Jan Letnes, mentor for Lars Martin Selnes Braa hos Berendsen.FOTO: LEVIN NESTVOLD JR.
Men med Asperger-diagnose ble det heller ikke lett å gå ut i arbeidslivet. Høsten 2016 fikk han veiledning og arbeidstrening ved Stavne Trondheim KF. Gjennom tett oppfølging hos Stavne konkluderte veileder med at Lars Martin trenger faste rutiner og tydelige arbeidsoppgaver for å fungere gjennom arbeidsdagen. - Etter ett år uten jobb og penger fra NAV begynte jeg på Stavne med arbeidstrening og fikk prøve meg på forskjellige ting som sying, oppvask og slike ting. Du kan si at sying ikke var helt min greie, jeg måtte ha fysisk arbeid. Nå mener Lars Martin at han har kommet på rett plass. - Det var kanskje ikke helt dette jeg tenkte på, men nå ser jeg at det funker. Jobben ved moppescanneren passer fordi det er et system og at arbeidsoppgavene repeteres og gjøres steg for steg. Det er lett å huske, det liker jeg. Jeg liker at tingene er veldig forutsigbare. Jeg klarer et par overraskelser, bare det ikke blir for mye. Åpen om diagnosen Lars Martin er åpen om sin egen autisme-diagnose og understreker at Asperger utarter på like mange måter som det finnes folk med denne diagnosen. - Det varierer veldig fra person til person. Jeg har for eksempel vanskeligheter med å lese mennesker, jeg er ikke så flinkt til å se hvordan de har det. Jeg er dårlig på å tolke kroppsspråk og tonefall og kan fort misforstå. Da er det viktig at kollegene mine vet at jeg har Asperger. Lars Martin understreker at det er viktig for ham å ha noe å gjøre. - Jeg kan ikke sitte hjemme. Da blir jeg rar, sier han. Lars Martin fikk først 50 prosent stilling ved Berendsen, men etter tre måneder var han oppe i 80 prosent. Må legges til rette Jobbveileder Nauja Heiring Johansen fra Stavne sier det har vært interessant å følge Lars Martin.
Lars Martin Selnes Braa synes støtteapparatet har fungert utmerket. Bak ham ser vi mentor Jan Letnes, jobbkonsulent Nauja Heiring Johansen (Stavne), driftssjef Bjørn Terjje Ingvaldsen, regionansvarlig for Ringer i vannet, Janne Krohn Hansen og Kirsti Kildahl Johansen, næringslivskoordinator på Stavne Arbeid og kompetanse.foto: LEVIN NESTVOLD JR. - Vi har hatt møter og samtaler underveis. Det har vært viktig å snakke om det som fungerer bra. Man kommer til en ny arbeidsplass og må lære seg nye rutiner, og så har han utfordringer som det må legges til rette for, sier Heiring Johansen. Sammen har de laget en egen oppskriftsbok. - Lars Martin har vært med på å styre dette opp mot arbeidstid. Han har fått prøve seg frem slik at det har passet ham. Man må gi og ta hele veien for å komme frem til hvordan det skal være. Lars Martin sier han ikke er redd for å si ifra når det er noe han stusser på. - Det har aldri vært noe problem med kommunikasjonen. Det har vært en tett dialog hele veien, sier han. - Viktig at alle vet Jan Letnes er vedlikeholdsansvarlig hos Berendsen, og har vært mentor for Lars Martin Selnes Braa. Han sier at ikke alle historier ender så bra. - Vi prøver å ha det gøy på jobben og Lars Martin vet at døra mi står vidåpen. Han kan bare banke på og si fra om alt. Det har selvfølgelig vært viktig at kollegene vet om hans utfordringer. Jeg tror alle her er klar over grensene til Lars Martin og tar hensyn til det. Han skal være trygg her, det er utrolig viktig. Da senker også jeg skuldrene, sier Jan Letnes. Driftssjef Bjørn Terje Ingvaldsen er svært fornøyd med NHOprosjektet Ringer i Vannet, og forteller at også Berendsen sentralt har blitt med etter suksessen ved avdelingen i Trondheim.
- Lars Martin har vært her siden i februar og har vist seg som en lojal og punktlig arbeidstaker. Det er viktig for oss at han trives og at dette er rett for ham, sier Ingvaldsen. For mange på uføretrygd Leder i autismeforeningen, Sverre Jørgensen, blir svært glad når han får høre historien til Lars Martin Selnes Braa. - Altfor mange med hans diagnose ender på uføretrygd fordi man ikke har skjønt eller blitt forstått av samfunnet rundt. De som har fått diagnosen Asperger passer ikke inn i A4-samfunnet og trenger litt ekstra støtte for å fungere. Undersøkelser viset at cirka halvparten av alle med en autismediagnose har normal intelligens eller over, og av disse 50 prosentene er det en stor gruppe som har store ressurser, men som sliter veldig med å få brukt dem fordi de ikke er helt A4. Det er lite som skal til for å hjelpe denne gruppen, sier Jørgensen. Jobbkonsulent Nauja Heiring Johansen fra Stavne Arbeid og kompetanse er storfornøyd med jobben Lars Martin Selnes Braa gjør.foto: LEVIN NESTVOLD JR. Skjønte alt etter 40 år Lederen i autismeforeningen sier han fikk besøk av en 40 år gammel dame, som først skjønte at hun hadde Asperger etter at sønnen fikk diagnosen. - Hun gikk rundt som et spørsmålstegn i 40 år, og endelig hadde hun skjønt det. Dette er en kvinne som har gjort stor suksess i arbeidslivet.
Man regner med at rundt 30 000 mennesker her til lands har autisme-diagnosen Asperger. - Vi trenger flere slike historier. Disse menneskene bruker ofte mye tid og krefter på lære seg det sosiale samspillet, sier Sverre Jørgensen. Åtte av ti i fast jobb Åtte av ti som ble rekruttert gjennom NHO-prosjektet Ringer i Vannet fikk fast arbeid med ordinære lønnsbetingelser. Det er en av konklusjonene i evalueringen gjort av NTNU Samfunnsforskning Mangfold og inkludering, - Evalueringen viser at metoden virker, og at inkluderingspotensialet er stort hvis større deler av arbeidslivet tar denne i bruk, sier Janne Krohn Hansen, regionansvarlig for Ringer i Vannet (RiV). Og resultatene er oppløftende: Ca. 80 prosent av kandidatene får fast ansettelse Nesten 60 prosent av arbeidsgiverne svarer at Ringer i Vannetmetoden er avgjørende for ansettelsene og at de neppe ville ha ansatt disse personene uten konseptet Mer-rekruttering er 3,3 ganger høyre i RiV-bedrifter sammenlignet med andre NHO-bedrifter - Når arbeidsgivers behov for arbeidskraft og oppfølging er utgangspunktet for inkludering, får vi resultater, mener Krohn Hansen. - Vi må jobbe mer
Driftssjef Bjørn Terje Ingvaldsen ved Berendsens avdeling i Trondheim fikk NHOs diplom fra Janne Krohn-Hansen, regionansvarlig for Ringer i Vannet i Trøndelag og Nordland.FOTO: LEVIN NESTVOLD JR. - Hvorfor trenger vi Ringer i Vannet? - Med synkende oljeinntekter og økende utenforskap må noe gjøres for at vi skal klare å opprettholde velferden vår. En av løsningene perspektivmeldingen peker på er at vi må jobbe mer og flere må i jobb. Verdien av arbeid er enorm og det er vår viktigste ressurs. Både for enkeltmennesket, bedriftene og samfunnet vårt. Dette er også tema på NHOs årskonferanse i januar, sier Krohn Hansen. Stort potensial I NTNUs evalueringsrapport «Ringer i Vannet et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne», slås det fast at ordningen har et stort potensial. - Etter en tids ansettelse synes 75 80 prosent å ha ordinære lønnsbetingelser, mens lønnstilskudd i all hovedsak brukes i en kortere periode i starten. Bruken av permanente lønnstilskudd eller kombinasjoner med trygd forekommer sjelden. Vi ser ikke bort fra at flere eller andre kunne ha fått jobb om slike ordninger eller tilskudd ble mer brukt. Videre heter det i rapporten: - Det store potensialet ligger likevel i det å få med flere på laget. Vi tenker ikke da primært på flere NHO-bedrifter, selv om det kunne vært ønskelig, men flere innen bransjer utenfor NHO og
som har tradisjon for å ansette personer fra tiltaksbedrifter. Det synes særlig å være muligheter innen handel og offentlige tjenester. Tillit, trygghet og tilgjengelighet Krohn Hansen mener prosjektet skiller seg ut fra andre tiltak ved at man tar utgangspunkt i arbeidsgivers behov for arbeidskraft - Suksessfaktorer er tillit, trygghet og tilgjengelighet. Arbeidsgiver gis dette gjennom bistand og oppfølging fra dedikerte ansatte i Arbeids- og Inkluderingsbedriftene. Fakta: Asperger syndrom karakteriseres av problemer med sosialt samspill, kombinert med et begrenset, stereotypt og repetitivt mønster av adferd, interesser og aktiviteter. Asperger syndrom blir ofte sett på som en høyt fungerende form for autisme. Asperger skiller seg fra autisme først og fremst ved normal intelligens og språklig utvikling. Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet og atypisk språkbruk også vanlig hos personer med diagnosen. Man antar at rundt 0,5 % av befolkningen har denne tilstanden. Kilder: Wikipedia, St. Olavs hospital, Norsk Helseinformatikk