IKO-modellen i praksis Utkast november 2011 IKO-modellen som tiltak på ungdomstrinnet for å forebygge frafall i videregående opplæring Idéhefte for ungdomsskole
Forord IKO-modellen er et av de viktigste tiltakene i Overgangsprosjektet i Ny GIV i Akershus. Ny spenner over hele grunnopplæringen, og hovedmålet er økt gjennomføring på videregående. En suksessfaktor i den forbindelse er en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter, slik at de har bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Ny GIV innebærer både koordinering av iverksatte tiltak og igangsetting av nye. De nye aktivitetene er i første rekke knyttet til følgende prosjekter: a) Overgangsprosjektet, med vekt på å gi elever med svake grunnleggende ferdigheter på ungdomstrinnet intensivopplæring i det siste halvåret av grunnskoleløpet b) Statistikkprosjektet, med relevant styringsinformasjon for partnerne og skoleeierne c) Oppfølgingsprosjektet, med vekt på å styrke samarbeidet mellom skolene, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV Avgjørende for at Ny GIV-satsingen skal lykkes er derfor et godt, systematisk og varig samarbeid i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående. Opplæringsloven 13-3C pålegger fylkeskommunen et særlig ansvar for at slike strukturer etableres: Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Innenfor rammen av Ny GIV har Akershus Fylkeskommune (AFK) utviklet en strategiplan for høyere kompetanseoppnåelse 2011 2014. Planen inneholder en rekke tiltak som direkte eller indirekte skal bidra til at følgende styringsmål nås: Flere elever fullfører og består videregående opplæring Elevene har en positiv karakterutvikling etter ungdomsskolen Elever uten full kompetanse har oppnådd planlagt grunnkompetanse rettet mot et reelt kompetansebehov i arbeidslivet Som et hovedtiltak i denne satsingen har man i Akershusskolen innført en modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging; IKO. Modellen er utviklet innenfor fylkeskommunens eget handlingsrom, og støtter opp under den nasjonale Ny GIV-satsingen for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. Et sentralt satsingsområde i Ny GIV overgangsprosjektet er å videreutvikle modellen for kommunene. I den forbindelse utgjør erfaringer som de videregående skolene i fylket har høstet rundt IKO et viktig underlagsmateriale, slik at flest mulig av kommunene tar modellen i bruk. I dette arbeidet vil ideheftet både være en inspirasjonskilde og en konkretisering av hvordan IKOmodellen kan implementeres. Lykke til med utviklingsarbeidet. Alf Skaset fylkesdirektør 2
Innledning Flere ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus har tatt i bruk IKO-modellen, og vi har etter hvert fått en del erfaring med hva som skal til for å redusere antallet elever som faller fra videregående opplæring. Skoler som har tatt i bruk modellen melder tilbake om at arbeidet gir resultater, og det bør derfor være et mål at alle ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus tar i bruk modellen. Ved årsskiftet 2010/11 initierte Kunnskapsdepartementet overgangsprosjektet i Ny GIV. Det nasjonale målet er at 6 % flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring gjennom tettere oppfølging særlig av de 10 % svakest presterende elevene som har potensial til å bestå vgo. Ny GIV har synliggjort at vi grovt sett kan snakke om en tredelt elevgruppe i skolen elever med behov for spesialundervisning, elever med behov for tett oppfølging og elever som klarer seg bra med ordinær, tilpasset opplæring. Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) Figur 1 De tre hovedgrupper med elever. Piler som symboliserer hvordan en elev kan endre status gjennom skoleåret/skoleløpet. Målet er at det prøves ut tett oppfølging før spesialundervisning iverksettes. Bakgrunnen for IKO-modellen var at NIFU STEP fulgte nærmere 10 000 elever på Østlandet, og kom fram til en del kjennetegn ved elever som faller fra videregående opplæring. Med utgangspunkt i denne forskningen startet Akershus fylkeskommune et samarbeid med Eifred Markussen (NIFU) via prosjektet Redusert bortvalg i en lærende organisasjon ledet av Kjelle videregående skole. Resultatet ble modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatt ungdom (heretter kalt IKO-modell). Et av tiltakene i Ny GIV er å gi elever som presterer i det nedre sjikt en intensiv, periodevis opplæring i grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er et område som ikke har vært omhandlet av den tidligere IKO-modellen. Prosjektledelsen i overgangsprosjektet så derfor raskt at det var et behov for å utvikle IKO-modellen slik at den omfatter flest mulig områder som påvirker elevenes mestring i skolen. En utvidet versjon av IKO-modellen handler i korte trekk om: Identifisering av frafallsutsatte elever på bakgrunn av grenseverdier for karakternivå og fravær. Videre ved mistrivsel, urealistiske studie-/yrkesvalg og kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Kartlegging av elevens utfordringer og behov for videre oppfølging. Her trekkes foresatte inn, og samtykke (underskrift) om at informasjon kan utveksles med mottakende skole innhentes. Vi legger til grunn at det gjennomføres en bred faglig kartlegging i tillegg til den som beskrives videre i dette hefte. Vi vektlegger derfor ikke beskrivelser av faglig kartlegging videre i heftet. Oppfølging. Målrettete tiltak for å gi elevene et bedre grunnlag for på sikt å kunne fullføre videregående opplæring (Ved siden av faglig oppfølging med styrking av grunnleggende ferdigheter, kan det være spesiell yrkes- og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utvidet samarbeid med vgs. osv.) 3
Fravær er en viktig indikator for å identifisere eleven i målgruppen. Vi vet at manglende faglig mestring reduserer motivasjonen for skolearbeid og på sikt reduserer dette tilstedeværelsen. For andre elever kan stort fravær av andre grunner medføre skolefaglige vansker. Uansett hva som er årsak og hva som er virkning, er fraværet i kombinasjon med faglige prestasjoner en viktig indikator for å identifisere elevene. Ved å ha gode rutiner og tett fraværsoppfølging gjennom hele skoleløpet, har skolen et godt verktøy for å fange opp elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å fullføre videregående opplæring. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig. Ved bruk av IKO-modellen vil det kunne settes i gang tiltak fortløpende som gir den enkelte mulighet til raskt mulig «å komme på riktig spor igjen». Tidlig innsats er som kjent svært viktig. I Ny-GIV sammenheng fokuseres det på elever på 10. trinnet. Dette kaller statsråden en redningsaksjon. Ved å ta IKO-modellen i bruk for alle elever i ungdomsskolen og på slutten av barnetrinnet, vil skolene ha et godt verktøy for å fange opp elever så tidlig som mulig. Lav kompetanseoppnåelse en organisasjonsutfordring Det kan være utfordrende å arbeide med ungdom som har ulikt ståsted, lærer i ulikt tempo og har ulike mål. IKO-modellen er utviklet med utgangspunkt i at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring i et inkluderende miljø, og at det er skolens oppgave å tilrettelegge for dette. Dersom en elev ikke lykkes, bør det være en bekymring for alle lærerne som har eleven, og for skolens ledelse. Skolen må tilpasse undervisningen slik at elevene utfordres og motiveres til selv å engasjere seg i egen læring. Utfordringene må være slik at eleven har mulighet for å mestre oppgaven. Det gir motivasjon for videre arbeid. Et annet viktig poeng er at elevene opplever seg selv som en ressurs, og ikke som et problem. Det er viktig å samle dokumentasjon som også kan være grunnlag for informasjonsutveksling med videregående skole. Målet er at videregående skole skal bruke dokumentasjonen som grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. 4
IKO-modellen i praksis IKO-modellen er prøvd ut i ulike varianter, med ulik vektlegging. Selv om man har valgt ulike løsninger, er det noen suksesskriterier som ser ut til å være felles: Systematikk i IKO-arbeidet Forankring i ledelse og hos skoleeier Tett oppfølging av elevenes fravær, med klar ansvarsfordeling God kartleggingskompetanse både faglig og sosialt Kreativitet, kunnskap og vilje til å finne egnede tiltak Bruke ulike modeller for utdanningsvalg for å gi elevene et best mulig grunnlag for videre utdanning Systematisere informasjonsoverføring fra ungdomsskolen til videregående Kortkurs/intensivopplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter IKO-modellen består av to deler; a) IKO med identifisering i forbindelse med halvårsoppgjør og b) IKO med rutiner for identifisering gjennom hele skoleåret. Det anbefales at skolene tar i bruk begge deler, men i alle fall den første (a). A. IKO med identifisering i forbindelse med halvårsoppgjør Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Innhente elevdata Definere elever i risikogruppe Se side 6 for beskrivelse av elever i risikogruppen Kartlegging Intervju med identifiserte elever Kartlegge i enkeltfag Klasselærermøte Bruke intervjuguide for å sikre at de viktigste områdene blir kartlagt. Kartlegge eventuelt behov for spesialundervisning. Definere behov for tiltak, bli enige om ansvarsfordeling og frister. Juni ev. januar Fortl. Oppfølging Dele elevgruppa i to: o Full kompetanse o Reduserte mål Spesialundervisning for elever med red. mål Tett oppf. av elever mot full kompetanse Viktig å dokumentere og evaluere tiltak. Tiltak rettet mot å bestå alle fag. Definere langsiktig mål/yrke. Krever samtykke, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Avhengig av utfordring. Kan være fraværstiltak, kurs i gr. ferdigheter osv. Fortl. B. Gjennom hele skoleåret. Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Karakteroppfølging Fraværsoppfølging Bekymringsmelding fra lærere eller rådgiver Lærere setter midtterminkarakter. Fravær følges nøye. Felles rutiner. 01.11, 15.01, 01.04 Fravær og mistrivsel fortl. Når en elev er identifisert til å være i risikogruppe, gjennomføres deretter en kartlegging med påfølgende relevante tiltak (oppfølging). 5
Identifisering Identifiseringen kan skje i forbindelse med karaktersetting ved halvårsvurdering eller ved midtterminvurdering for skoler som også velger dette. Det er ulik erfaring med når man bør starte dette arbeidet. Noen mener at man skal starte i 8. trinn, mens andre velger 9. trinn. Dette må den enkelte kommune vurdere, men prinsippet om tidlig innsats bør legges til grunn. Følgende områder gjelder for arbeidet: Hva kriterier for identifisering Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: a) Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. b) Karakteren 1 i ett eller flere fag, samt manglende vurderingsgrunnlag c) Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10 % d) Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15 % e) Høyt fravær isolert f) Mønster i fravær (samme dager, timer gjentar seg) eller annet tegn på mistrivsel Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Når - identifisering i forbindelse med halvårsvurdering Her er det naturlig å bruke kriterium a), c) og d) som utgangspunkt for identifiseringen. Gjøres i forbindelse med halvårsvurdering til jul eller i juni enten i 8. trinn eller 9. trinn. Når - fortløpende identifisering Her er det naturlig å bruke kriterium b), e) og f) som kriterium for identifiseringen. Se side 11 for beskrivelse av metode for midtterminvurdering. Hvem gjør det Det er viktig at arbeidet koordineres, at det er en tydelig ansvarsfordeling med definerte tidsfrister for fraværsføring og karaktersetting (midttermin) og at informasjon om hvem som tilfredsstiller kriteriene samles på ett sted. Videre må det sikres at informasjonen formidles de som skal være ansvarlig for kartleggingsarbeidet. I de fleste tilfeller vil det være mest naturlig at rådgiver er ansvarlig. Uansett hvem som er ansvarlig, er det viktig å sikre et tett samarbeid med skolens ledelse. 6
Kartlegging Målene med kartleggingen er å iverksette relevante tiltak. En viktig faktor er å finne årsaken til elevens utfordringer, enten det gjelder faglig mestring eller fraværet. Er årsaken knyttet til faglig mestring, må elevens læreforutsetninger kartlegges videre. Skyldes identifiseringen fravær eller annet, må årsaken til dette kartlegges. Dersom identifiseringen skjer ved halvårsvurdering, bør rådgiver og/eller kontaktlærer gjennomføre en kartleggingssamtale etter et eget utviklet intervjuskjema. Her kan man bruke malen som er utviklet i Akershus, eller skolen/kommunen kan utvikle en egen. Et viktig mål med kartleggingen er å vurdere hvilken elevgruppe eleven tilhører; A) Elever som skolen mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse. B) Elever som skolen mener bør/må gå mot grunnkompetanse. Denne todelingen gjør vi fordi ulike mål om sluttkompetanse i vgs. medfører behov for ulik oppfølging og ulike tiltak. Selv om elevgruppa deles i to, betyr ikke det at elever må forbli i en gruppe. Tvert imot. Det må være målet at elevene skal strekke seg mest mulig. Elever som starter med planlagt grunnkompetanse vil for eksempel kunne ende opp med full kompetanse etter hvert som de mestrer skolen. Mye handler om skolens tilrettelegging og elevens opplevelse av mestring. Den enkelte elev må ha et eierskap til videre utdanning, og vi må unngå å gjøre eleven til objekt under IKO-prosessen. Dette oppnås best ved å lytte til det den enkelte elev har å si om hva som skal til for at han/hun lykkes. Samtidig er det viktig at eleven og elevens foresatte erkjenner at god læring krever samarbeid og engasjement. Følgende områder gjelder for arbeidet: Hva finne svar på spørsmålene Har eleven realistiske planer for utdanning etter ungdomsskolen? o Hvor mye vet eleven om utdanningsretningen? o Har eleven kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for? Hvordan trives eleven med skole og skolearbeid? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens læreforutsetninger i de ulike fagene (jf. didaktisk relasjonsmodell)? Hva er elevens mestringsnivå innen grunnleggende ferdigheter? Er det behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkeseller studieveiledning, intensivkurs i grunnleggende ferdigheter osv.). Når - identifisering i forbindelse med halvårsvurdering Kartlegging starter med et elevintervju med utgangspunkt i eget skjema etter identifisering. Dette bør skje så fort som mulig etter at eleven er identifisert. Det er viktig at kartleggingen også følges opp med en faglig kartlegging i enkeltfag og eventuelt av de grunnleggende ferdigheter. Når fortløpende identifisering Dersom en elev identifiseres i løpet av skoleåret, følges dette direkte opp med en kartleggingssamtale. Identifisering gjennom året skjer ofte på bakgrunn av en spesifikk utfordring, og kartleggingen blir derfor ofte enklere. 7
Hvem (ansvarlig): Det vil være forskjellig fra skole til skole hvem som bør gjennomføre kartleggingssamtalen. I noen tilfeller er det naturlig at rådgiver er ansvarlig, mens det i andre tilfeller vil være naturlig at kontaktlærer har ansvaret. Det viktigste er at man sikrer en sammenheng mellom identifiseringen, kartleggingen og oppfølgingen/tiltakene. Hvordan Grunnen til at vi ønsker å kartlegge elever vi tror kan falle fra når de kommer på videregående skole, er å sikre en målrettet oppfølging videre i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Dette arbeidet må ikke medføre en stigmatisering av elevene, men skal tvert imot oppfattes positivt av elevene (og deres foresatte) det gjelder. Kartleggingen bør være av en slik art at det man kommer fram til kan brukes som utgangspunkt for undervisningsplanlegging og for planlegging av bl.a. utdanningsvalg eller et utvidet samarbeid med videregående skole. Kartleggingen må dokumenteres, og det kan være en fordel at man prøver å finne et innhold som er akseptabelt å kunne videreformidle til den videregående skolen (dog etter at foresatte/elev har samtykket). Kartleggingsintervjuet skal være en del av en helhetsvurdering uavhengig om elevene er identifisert etter de tallmessige kriteriene. En slik vurdering vil i noen tilfeller medføre at identifiserte elever gjennom kartleggingsprosessen utkvitteres. Det motsatte kan være tilfellet med elever som tas inn til kartleggingsintervju uten at de på forhånd er identifisert. I det følgende har vi klippet inn en redigert oppsummering fra Eifred Markussen om hva som bør vurderes uavhengig av tallkriteriene: «Analysene i Bortvalg og kompetanse viser at det er en rekke forhold som handler om de unges tilhørighet og identifikasjon med skolen som påvirker sannsynligheten for om de slutter eller ikke består i videregående opplæring. Dette er ulike mål på prestasjoner, innsats, ambisjoner og tilpasning til skolen. Negative tilbakemeldinger eller svake karakterer kan bidra til at tilhørigheten svekkes og at de unge trekker seg tilbake. Dette kan ta form av for eksempel redusert arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmearbeidet, eller i reduserte ambisjoner. Det kan ta form av redusert tilpasning til skolen, og her er det tydeligste uttrykket begynnende og senere økende fravær, men også ulike grader av forstyrrende eller alvorlig avvikende oppførsel. Disse forholdene som handler om identifikasjon og tilhørighet kan ta andre former enn det NIFU har målt i sin undersøkelse. Det er derfor vel så viktig å fokusere på identifikasjon og tilhørighet som fenomen, og å være på utkikk etter ulike utslag av og signaler om dette. Analysene i prosjektet viser at noen sentrale bakgrunnsvariabler har betydning for om ungdommen henholdsvis gjennomfører uten å bestå eller slutter underveis i opplæringsløpet. Hjemmebakgrunn: En rekke forhold som handler om hvilket hjem ungdommene er vokst opp i er viktige å være oppmerksomme på. Analysene viser at ungdom som ikke bodde sammen med begge foreldrene som 15-åringer, har større sjanser både for å slutte og for ikke å bestå. Sjansene for å bestå økte om ungdommene hadde foreldre som er positive i forhold til skole og utdanning, som er allmennfagorienterte og som bryr seg og er grensesettende.» 8
Oppfølging Det er mange ulike tiltak som kan iverksettes, og dette vil variere fra elev til elev og fra skole til skole. Målet for tiltakene skal være å gi elever som sikter mot full kompetanse i videregående skole best mulige faglige forutsetninger. For elever som bør sikte mot grunnkompetanse, må målet være at de kan starte best mulig forberedt, og med karakterer i flest mulig fag. En viktig del av oppfølgingsarbeidet uansett elevgruppe, er samarbeid med hjemmet. Elevgruppe a) Full kompetanse Tiltakene vil variere ut fra hva som er grunnen til at eleven er identifisert (høyt fravær, svake karakterer, tegn på mistrivsel osv.). Tiltak i forbindelse med valg av videre utdanning vil stort sett dekkes av utdanningsvalg kombinert med veiledning fra kontaktlærer eller skolens rådgiver. Når det gjelder karakterer i fag kan individuelle og konkrete periodeplaner være en mulighet. En annen mulighet kan være yrkesretting av fagene. Et eksempel kan være en elev som sliter i matematikk og som ønsker å gå videre på byggfag. Matematikkoppgaver som rettes mot oppgaver en tømrer må løse kan være en god motivasjonsfaktor, eller å fortelle på engelsk om hva en tømrer gjør i yrket. I slike tilfeller kan det være nyttig med et tett samarbeid mellom videregående skole (mottagende) og ungdomsskolen. Et tiltak som i større grad enn tidligere bør vurderes for denne elevgruppen er intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter, særlig lesing, skriving og regning. Dette er tiltak i Ny GIV-prosjektet som har gitt meget god effekt. Elevgruppe b) Planlagt grunnkompetanse Alle elever som ikke fullfører og består etter læreplanverket får kompetansebevis. Dette gjelder ca. 1/3 av elevene i Norge. De fleste elever vil trolig kunne fullføre og bestå med en god tilrettelegging, og riktig bruk av IKO-modellen vil minimalisere andelen elever som stryker eller slutter. Det vil likevel være en del av elevene som i første omgang ikke har mulighet til å få full kompetanse. For denne elevgruppen er det viktig å kunne tilby et godt opplæringsalternativ som gir elevene et relevant grunnlag for; a) arbeid eller b) videre opplæring i skole eller c) videre opplæring i bedrift (lærekandidat). Planlagt grunnkompetanse/lærekandidatordningen er et underutnyttet tilbud i videregående opplæring. Det er utarbeidet en egen rapport som viser at det er behov for arbeidskraft med denne kompetansen. Rapporten, En ressurs for arbeidslivet, viser også hva slags kompetanse det er behov for, og kan lastes ned fra www.kjelle.vgs.no En slik kompetanse kan oppnås på ulik måte, en av dem er lærekandidatordningen. Opplæringen innen denne ordningen struktureres normalt med to år i vgs, og to år som lærekandidat i bedrift. For å sikre et best mulig opplæringsløp, bør man starte planleggingen så tidlig som mulig. I denne sammenheng henvises det til Akershus fylkeskommunes Håndbok for lærekandidatordningen. Se nettside: www.yrke.no 9
Dokumentasjon og overføring av informasjon Det arbeides for tiden med et system for dokumentasjon og overføring av informasjon. Når dette arbeidet har kommet lengre, vil rutiner og eksempler tas inn i denne brosjyren. 10
IKO-modellen som «vaktbikkje» i skolehverdagen Selv om vi bruker tid på IKO-arbeidet i forbindelse med halvårsvurdering, enten i 8. eller 9. trinn, vil det være en del elever som ikke fanges opp. Det er derfor viktig med et kontinuerlig arbeid med å identifisere elever som av ulike årsaker sliter med skolehverdagen. Med utgangspunkt i den tredelte elevgruppa, kan vi si at IKO-modellen er utviklet for å fange opp elever som ikke lenger har tilfredsstillende utbytte av den normale opplæringen (tilpasset opplæring). I dagens skole har svaret kanskje for ofte vært spesialundervisning. Tanken med IKO-modellen er at man først skal gå kritisk til verks og vurdere om eleven i første omgang trenger tett oppfølging med mål om igjen å kunne inngå i læringsfellesskapet på ordinært vis. I enkelte tilfeller vil tett, intensiv oppfølging ikke være nok, og spesialundervisning må utredes. IKO-modellen er i stor grad basert på at manglende mestring og mistrivsel ofte resulterer i lave karakterer og høyt fravær. Dette blir derfor to områder vi bør ha under jevnlig oppsikt. Det er viktig å ta raskt tak i problemer dersom vi skal klare å snu en negativ trend. Dersom vi venter til 1. halvårsvurdering med å avdekke elever som mangler grunnlag, ligger an til stryk eller har høyt fravær, er det ofte for sent. En viktig del av IKO-arbeidet er derfor å sette identifiseringsarbeidet i et fast system. I videregående skole har en god erfaring med en tredelt tilnærming; a) fraværsoppfølging, b) karakteroppfølging og c) elevens helhetlige skolesituasjon. a) fraværsoppfølging Fravær kan blant annet være en indikator på mistrivsel. I tillegg kan høyt fravær i videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær (se forslag i boks). Uvarslet fravær Skolen ringer eleven for å høre om det har skjedd noe, eventuelt signalisere at skolen forventer varsling neste gang. Ved gjentakende uvarslet fravær kontaktes hjemmet og det foretas kartleggingssamtale. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mønster i fravær Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mye fravær Når fravær overstiger 3-5 dager (dersom ikke sykdom), foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes 11
b) karakteroppfølging Desto tidligere vi vet hvordan elevene ligger an i de enkelte fag, desto tidligere kan vi agere ved svake resultater. I IKO-modellen skal lærere sette midtveiskarakterer ca. 1. november og 1. april. Karakterene settes ut ifra hvor langt eleven har kommet i faget sett i forhold til naturlig progresjon (etter samme prinsipp som halvårsvurdering med karakter). På denne måten vil skolen få en tidlig oversikt over karakterutviklingen, og elever som ligger an til lave karakterer eller mangler vurderingsgrunnlag. Det vil være flere måter å arbeide med resultatene i etterkant av at midtveiskarakterene er satt. Det vil være ulikt fra skole til skole hvordan man får til gode diskusjoner med sikte på at elever i risikogruppa skal kunne forbedre resultatene (og dermed kunne utkvitteres, fra risikogruppa). Oversikt over karakterstatus bør medføre at: Skolens ledelse vurderer behov for omfordeling av ressurser Det tas stilling til behov for utredning av spesialundervisning for elever i risikogruppa Den enkelte klasses lærere får diskutert hva som skal til for at elever med stryk eller manglende grunnlag kan forbedre resultatene Det defineres konkrete tiltak som følges opp og evalueres c) elevens helhetlige skolesituasjon. Enkelte elever kan ha tilfredsstillende karakterer og lite fravær, men likevel mistrives på skolen. For å kunne gjøre noe med problemet, og dermed gi eleven et bedre grunnlag for å mestre skolen, må vi ha et system for å avdekke elevenes eventuelle mistrivsel. Det skal foretas minimum to elevsamtaler i løpet av skoleåret, og kontaktlærer skal ha en samtale med eleven der mestring i de enkelte fagene er en del av tema. Den enkelte skole bør utarbeide en mal for hva elevsamtalene skal inneholde slik at man avdekker manglende trivsel på skolen. I tillegg til at vi sikrer en rask identifisering, må det være klart på den enkelte skole hvem som har ansvaret for å ha oversikt over elever som er identifiserte etter IKO-modellen. Som regel vil det enten være rådgiver eller kontaktlærer, men det kan også være en løsning å legge dette ansvaret til en egen oppfølgingsgruppe ved skolen. Det er uansett valgt løsning, viktig at ledelsen både engasjerer seg i, og får informasjon om, utviklingen for alle elever som er identifisert. 12
Idéer og verktøy Denne delen av brosjyren skal bygges ut etter at vi har hatt erfaringskonferansen, og etter hvert får inn innspill til gode tiltak som har fungert godt. Dine idéer til endringer: Disse delene av brosjyren bør endres (er uklare, feil, passer ikke osv.) Hva savner du i brosjyren forslag til nytt innhold 13
14