Svar på søknad om lavtflyging i 18 verneområder i Oppland

Norges geologiske undersøkelse Deres referanse 17/00492-1 Dato 09.11.2017 Vår referanse 2017/5950-2 432.4 JHN Saksbehandler Jorunn Haugen, tlf. 61 26 60 31 Avdeling Miljøvernavdelingen Svar på søknad om lavtflyging i 18 verneområder i Oppland Fylkesmannen i Oppland gir Norges geologiske undersøkelse tillatelse til lavtflyging under 300 meter/800 fot over bakken i perioden 1. oktober 2017 1. februar 2018 (alternativt i perioden 1. oktober 2018 1. februar 2019 dersom det ikke kan gjennomføres vinteren 2017/2018) i forbindelse med geofysisk kartlegging fra fly. Tillatelsen gjelder for Atnsjømyrene, Hynna, Rolla, Håkåsæter, Skottvatnet og Hundorp naturreservater. Se for øvrig vilkår for tillatelsen nederst i brevet. Søknaden Vi viser til søknad fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) datert 10. august 2017. NGU skal utføre geofysisk kartlegging fra fly, i en korridor fra svenskegrensen øst for Røros og Femunden og sørvestover mot Otta og Espedalen, i perioden oktober - november 2017, og evt. perioden juniseptember 2018. Det søkes derfor om anledning til å fly ned til 60 meters høyde i verneområdene Oppland som ligger innenfor det markerte området som vist på kartet under, hentet fra søknaden. NGU opplyser i epost datert 6. oktober 2017 til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre at det er ønskelig å bruke penger fra et prosjekt kalt COOP 3 til kartlegging av innlandet, som har vært stemoderlig behandlet med hensyn på geologisk kartlegging i senere år. Atnasjø- og Spekedals- «vinduene» har dessuten noen likhetstrekk med de dypere deler av Frøyahøgda slik at disse målingene også kan forsvares overfor de andre partnerne i prosjektet. Videre vises det til at NGUs kartlegging kommer til nytte innen mange områder og aspekter i samfunnet. Blant annet forsyner NGU flere verneområder med geologiske kart slik at de kan få kunnskap om naturmangfoldet innenfor forvaltningsområdene. Data fra fastlandet skal frigjøres når prosjektet (COOP 3) er ferdig, i 2018-2019. Ifølge NGU inngår datainnsamlingen i NGUs kartlegging av hele Norge, både land- og havområder. Et innleid geofysikkselskap (Novatem) fra Quebec vil utføre kombinerte magnetiske og radiometriske målinger. Terrenget skal draperes (dekkes) av målinger langs linjer NNV-SSØ med 400 meters avstand. I noen områder kan det blir aktuelt å fly VSV-ØNØ fående krysslinjer med 4 km avstand for kalibrering av profilene. Det er nødvendig å fly lavt for å få best mulig kvalitet på målingene, slik at målehøyden vil variere mellom 60 meter (minimum) og ca. 1000 meter (maksimum). Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland

I søknaden står følgende: «Formålet er å kartlegge grunnfjellshøgder som er analoger til Utsira- og Frøyahøgdene på kontinentalsokkelen. Prosjektet finansieres av 11 oljeselskap, Oljedirektoratet og NGU. Målingene bidrar til bedre kunnskap om berggrunnsgeologien i tre dimensjoner i Norge. Cesiumnedfall og radonfare kartlegges også. Målingene binder sammen områder som er målt i detalj med helikopter tidligere som Røros, Folldal, Sel og Espedalen. Kartleggingen kan derfor også bedre forståelsen av malmdannende prosesser i området, og ikke minst om hvordan fjellene i Norge er dannet. De magnetiske målingene fra fly vil vise hvor store svakhetssoner i berggrunnen opptrer. NGU kan derfor bidra til at de store kostnadsoverskridelsene som for eksempel har oppstått ved byggingen av tunneler på Østlandet, kan unngås i framtiden. De radiometriske målingene viser hvor radioaktive bergarter opptrer. Slike bergarter avgir den radioaktive gassen radon som er et helseproblem i boliger. Vi vet at slike bergarter opptrer i Møre og Romsdal og Trøndelag. Radioaktive bergarter er på den andre siden gunstig med hensyn på produksjon av grunnvarme. Denne energiformen blir stadig mer økonomisk etter hvert som energiprisene stiger. Radiometriske målinger vil bli utført der flyhøyden over bakken er 200 m og lavere, se vedlegg som viser flyhøyde over bakken». Verneformål, verneforskrift og retningslinjer Fylkesmannen i Oppland er forvaltningsmyndighet for 18 verneområder som blir berørt av tiltaket. 11 av disse verneområdene har forbud mot enten unødige forstyrrelser eller lavtflyging under 300 meter/800 fot over bakken. Forbudet mot unødige forstyrrelser knytter seg først og fremst til forstyrrelse av dyrelivet i verneområdet. Dersom det skal flyges i løpet av oktober-november vil dyrelivet være mindre sårbart sammenlignet med lavtflyging på sommerhalvåret. Samtlige dyrearter er ferdige med hekking/yngling i oktober måned og ungene vil være store nok til å tåle litt mer forstyrrelse fra omgivelsene. Vi har derfor konkludert med at lavtflyging i oktober/november ikke vil innebære en unødig forstyrrelse i disse verneområdene og vil derfor ikke trenge en dispensasjon fra verneforskriftene. Nedenfor er verneformålet og verneforskriftene for de verneområdene med lavtflygingsforbud listet opp. 2

Atnsjømyrene naturreservat Atnsjømyrene naturreservat ble opprettet den 7. desember 2001 og har som formål å bevare i naturtilstand og som landskapselement et myr-kompleks med store topogene myrer med gjengroingstjern, høgstarrsump og kantsone med vier, samt å bevare den tilhørende vegetasjonen og faunaen. Området har stor verdi for fuglelivet og har betydning i forsknings- og undervisningsøyemed. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, herunder lavtflyging under 300 m, er forbudt, jf. verneforskriften 3 nr. 4. Hynna naturreservat Hynna naturreservat ble opprettet den 12. oktober 1990 og utvidet den 11. mars 2011, og har som formål å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er meget stort og variert og har spesielle naturtyper som bekkekløft og bergvegg og naturbeitemark i tillegg til spesielle myrutforminger og gammel barskog. Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er også vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt, jf. verneforskriften 5 bokstav a). Rolla naturreservat Rolla naturreservat ble opprettet i 9. juli 1993 og har som formål å bevare et meget variert og relativt lite påvirket barskogområde med en stor andel rike vegetasjonstyper og et meget rikt og sjeldent planteliv bl.a. med de såkalte «huldreplantene». Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, fredet mot skade og ødeleggelse. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er også fredet mot skade og ødeleggelse. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, herunder lavtflyging under 300 meter, er forbudt, jf. verneforskriften pkt. IV nr. 5. Håkåsæter naturreservat Håkåsæter naturreservat ble opprettet den 9. juli 1993 og har som formål å ta vare på et variert og relativt lite påvirket barskogområde som er typisk for naturtypen i regionen samtidig som en stor del av området har rike vegetasjonstyper med stor verdi for forskning og undervisning. Vegetasjonen, inkludert døde busker og tre, er fredet mot skade og ødelegging. Dyre- og fuglelivet, medregnet reirplasser og hiområde, er fredet mot skade og ødelegging. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, her medregnet lavtflyging under 300 meter, er forbudt, jf. verneforskriften pkt. IV nr. 5. Skottvatnet naturreservat Skottvatnet naturreservat ble opprettet den 12. oktober 1990 og har som formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig av hensyn til trekkende, hekkende og mytende vannfugl og en rik og interessant vegetasjon og flora. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Alt vilt er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Motorisert ferdsel til vanns og til 3

lands samt lavtflyging under 800 fot over reservatet, er forbudt, herunder gjelder også bruk av modellbåter og modellfly, jf. verneforskriften pkt. IV nr. 4. Hundorp naturreservat Hundorp naturreservat ble opprettet den 12. oktober 1990 og har som formål å bevare et stort og variert våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig av hensyn til trekkende vannfugl. All vegetasjon i vatn og på land er fredet mot all form for skade og ødeleggelse. Alt vilt, herunder deres hi, reir og egg er fredet mot all form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. I den isfrie delen av året er motorisert ferdsel på vann, og lavtflyging under 800 fot forbudt, under dette hører også bruk av modellbåter og modellfly, jf. verneforskriften pkt. IV nr. 4. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig (jf. 48 i naturmangfoldloven (nml.)). I tillegg må søknaden vurderes etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven (nml.) 8-12 og vise hvordan disse er vektlagt, jf. nml. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Fylkesmannens vurdering Verneforskriftene åpner ikke opp for å gjøre unntak fra vernebestemmelsene for lavtflyging, derfor må søknaden vurderes etter nml. 48. Naturmangfoldloven 48 skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Fylkesmannen mener det foreligger god kunnskap om verneverdiene i naturreservatene gjennom blant annet verneplanprosesser med tilhørende naturfaglige registreringer og fagrapporter, generell kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser i områdene, flere fagrapporter om fugl i de ulike områdene, registreringer av arter i Naturbase og Artskart, samt forvaltningsplaner. Fylkesmannen vil på dette grunnlaget fastslå at kunnskapen om artene og områdene er god og oppfyller kravet i nml. 8. Kartleggingen er planlagt i perioden oktober-november 2017, og evt. perioden juni-september 2018. I oktober-november vil samtlige planter og dyr være ferdige med frøproduksjon/yngling/hekking. Denne perioden vil være minst sårbar for fuglelivet og vil ikke kunne påvirke naturverdiene nevneverdig. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 for derfor lite betydning. Selv om det er gitt noen dispensasjoner til diverse inngrep i disse naturreservatene tidligere, mener vi at den samlede belastningen av tidligere innvilgede tiltak sammen med lavtflyging på vinterhalvåret ikke vil føre til en for stor belastning på områdene samlet sett, jf. naturmangfoldloven 10. I flere av naturreservatene, også de som ikke har forbud mot lavtflyging, er det registrert rovfuglreir. De store rovfuglene er svært følsomme for forstyrrelser i hekkeperioden. Den aller mest kritiske perioden er i etableringsfasen da fuglene lett kan la være hekke det året hvis de ikke finner et passende og uforstyrret reir. Selv om det aktuelle tiltaket er en forbigående forstyrrelse, kan det være avgjørende for en eventuell hekking hvis dette blir gjennomført i etableringsfasen. Hekkeperioden starter normalt i slutten av februar. I tillegg er våtmarksfugler i forbindelse trekk- og hekkeperioden på våren og sommeren sårbare for forstyrrelser. Med hensyn til hekkeperioden for rovfugler, samt hekke- og trekkperioden for våtmarksfugl, vurderer Fylkesmannen det slik at en tillatelse til det omsøkte tiltaket fra og med 15. februar, til og med 15. august vil kunne gi nevneverdige ulemper for verneverdiene i naturreservatene og at det ikke bør gis tillatelse til slik omfattende lavtflyging før godt ut på høsten, dvs. starten av oktober. 4

Dersom flygingen utføres i oktober-januar når artene er ferdige med yngling/hekking, i tillegg til at mange våtmarksfugler har flyttet sørpå, mener vi at tiltaket er forsvarlig med hensyn til driftsmetode, tidspunkt og lokalisering, slik at det ikke er nødvendig med avbøtende tiltak eller kostnadskrevende tiltak for å unngå miljøskade, jf. naturmangfoldlovens 11 og 12. Vilkårene for å kunne gi en dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 er oppfylt siden tiltaket ikke strider mot vernevedtakenes formål eller påvirker verneverdiene. Vi finner derfor å kunne gi søker dispensasjon fra vernebestemmelsene i Atnsjømyrene, Hynna, Rolla, Håkåsæter, Skottvatnet og Hundorp naturreservater i forbindelse med det omsøkte tiltaket, på gitte vilkår. Imsdalen og Skardseterlia naturreservater ligger innenfor Rondane-Sølnkletten, som er etablert som ett av ti nasjonale villreinområder i Norge, og inngår også i en av de to europeiske villreinregionene som nå er etablert. Norge er i dag det eneste landet i Europa som har rester etter den opprinnelige villreinen og har derfor et internasjonalt ansvar for å ta var på den og forvalte den for fremtiden. Ifølge NGU inngår datainnsamlingen i NGUs kartlegging av hele Norge, både land- og havområder. Vi viser videre til Klima- og miljøverndepartements retningslinjer fra 2014 vedr. behandling av søknader om lavtflyving i verneområder i forbindelse med geofysisk kartlegging i regi av Norges geologiske undersøkelse, som tydeliggjør den vesentlige samfunnsinteressen og at dataene ikke kan innhentes på annen måte. Imsdalen og Skardseterlia naturreservat har ingen forbud mot lavtflyging, men har likevel et generelt forbud mot skade eller ødeleggelse. Fylkesmannen ber derfor om at det tas samme hensyn til villreinen som Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har satt krav til i deres tillatelse, også utenfor nasjonalparken og særlig innenfor Imsdalen og Skardseterlia naturreservat. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre sine vilkår vedr. hensynet til villreinen er derfor også satt opp som vilkår i denne tillatelsen. Vilkårene bidrar til at mulig negativ påvirkning av verneverdiene minimeres. Dette gjelder først og fremst tidspunkt for lavflygningen, som må skje i en periode der både villrein og fugl blir minst mulig påvirket. I tillegg legges det vekt på at man skal minimere lavtflygingen til det nødvendige, slik at målingene gir en tilfredsstillende, om ikke optimal kvalitet. Det er i denne saken vektlagt spesielt at kartleggingen, ifølge tilleggsopplysninger fra NGU, er en del av en landsomfattende kartlegging og at det derfor ikke lar seg gjøre å finne alternative områder utenfor villreinens leveområder. Vedtak Fylkesmannen i Oppland gir Norges geologiske undersøkelse tillatelse til lavtflyging under 300 meter/800 fot over bakken i forbindelse med geofysisk kartlegging fra fly. Tillatelsen gjelder for Atnsjømyrene, Hynna, Rolla, Håkåsæter, Skottvatnet og Hundorp naturreservater. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. For tillatelsen settes det visse vilkår: Flygingen avgrenses til perioden 1. oktober 2017 1. februar 2018 (alternativt i perioden 1. oktober 2018 1. februar 2019 dersom det ikke kan gjennomføres vinteren 2017/2018). Flygingen må foregå så høyt som mulig, slik at målingene gir en tilfredsstillende om ikke optimal kvalitet. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev (951 65 085) eller v/finn Bjormyr (tlf. 481 13 674) skal varsles før flygingen starter. Tillatelsen skal medbringes under tiltaket. GPS-logg over flyruten skal sendes til Fylkesmannen i Oppland etter endt flyvetid, senest 3 uker etter gjennomført flyging. Denne tillatelsen gjelder etter verneforskriftene for naturreservatene. Det forutsettes at samtlige andre nødvendige tillatelser også er på plass. 5

Vi henstiller sterkt om at flyving ellers i området, både innenfor og utenfor verneområdene, starter opp først etter juni av hensyn til spesielt hekkende rovfugler, og i leveområdet for villreinen begrenses til perioden oktober-november. Dersom flygingen fører til at villreinflokker blir skremt og flykter, skal det flys utenom flokkene dersom fluktretningen faller sammen med flyretningen. Flygingen bør også foregå så høyt som mulig i villreinområdene. Hvis disse hensyn ivaretas vil lavtflygingen komme i minst mulig konflikt med dyrelivet generelt, og forbudet mot å forstyrre dyrelivet unødvendig i verneområdene som ikke har lavtflygingsforbud spesielt. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for å klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, men sendes til Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2604 Lillehammer. Med hilsen Vebjørn Knarrum e.f. avdelingsdirektør Jorunn Haugen førstekonsulent Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Gausdal kommune Ringebu kommune Fylkesmannen i Hedmark Øyer kommune Rondane - Dovre nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn v/finn Bjormyr Sel kommune Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev Sør-Fron kommune Langsua nasjonalparkstyre 6