Rondane-Dovre nasjonalpark - Dispensasjon - Lavtflyging for å kartlegge berggrunnen - Norges Geologiske undersøkelse

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Villreinsenter Nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord: Direkte: Norges Geologiske Undersøkelse Saksbehandler Eirin Berge Vår ref. 2017/ Deres ref. Dato Rondane-Dovre nasjonalpark - Dispensasjon - Lavtflyging for å kartlegge berggrunnen - Norges Geologiske undersøkelse Viser til søknad datert om dispensasjon for lavtflygning i forbindelse med berggrunnskartlegging. Arbeidsutvalget i Rondane- Dovre har behandlet saken i møte den Det vises til vedlagt utskrift fra møtebok, utvalgsak 21/2017 med fullstendig saksfremlegg med vedlegg 1 og behandling. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Med hilsen Eirin Berge nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Vedlegg: 1 Vedlegg 1 Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Rådgivende utvalg for nasjonalparker og landskapsvernområder i Rondane Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten SNO Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Dovre, Rondane Flakktjørna, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen, Hovdsjømyrene, Kattuglehøi, Mesætermyre, Myldingi, Veslehjerkinntjønnin Dørålen, Frydalen, Grimsdalen, Vesle Hjerkinn

2 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Eirin Berge Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Lavtflyging for å kartlegge berggrunnen - Norges Geologiske undersøkelse Vedlegg: 1 Vedlegg 1 Nasjonalparkforvalters innstilling Norges geologiske undersøkelse (NGU) får med hjemmel i naturmangfoldloven 48 dispensasjon fra lavtflygingsforbudet i forbindelse med geofysisk kartlegging av fastlandet. Det gis tillatelse til flyging med bruk av småfly lavere enn 300 meter over bakken i Rondaneog Dovre nasjonalparker, Frydalen-, Grimsdalen-, og Dølålen landskapsvernområder og Myldingi-, Mesætermyrene-, Flakkstjønna-, Grimsdalsmyrene naturreservater. Tillatelsen gis i medhold av naturmangfoldlovens 48, 1. ledd, tredje alternativ. Det settes følgende vilkår: 1. Flygingen avgrenses til oktober-november 2017 (alternativt oktober november 2018 dersom det ikke kan gjennomføres i 2017). 2. Flygingen må foregå så høgt som mulig, men slik at målingene gir en tilfredsstillende, om ikke optimal kvalitet. Spesielt gjelder dette i områdene vist i vedlegg Dersom flygingen fører til at villreinflokker blir skremt og flykter, skal det flys utenom flokkene, dersom fluktretningen faller sammen med flyretningen 4. Statens naturoppsyn Rondane v/ Finn Bjormyr (tlf ) skal i forkant av flyginga ha melding om når den skal gjennomføres. Saksbehandler Eirin Berge Side 2 av 10

3 5. Nasjonalparkstyret ved forvalter skal ha tilsendt GPS-logg over flyruter senest 3 uker etter gjennomført flyging. Sendes til fmoppost@fylkesmannen.no eller Rondane- Dovre nasjonalparkstyre v/ Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Tillatelsen gjelder bare i forhold til verneforskriftene. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Saksprotokoll i Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Nasjonalparkforvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Norges geologiske undersøkelse (NGU) får med hjemmel i naturmangfoldloven 48 dispensasjon fra lavtflygingsforbudet i forbindelse med geofysisk kartlegging av fastlandet. Det gis tillatelse til flyging med bruk av småfly lavere enn 300 meter over bakken i Rondaneog Dovre nasjonalparker, Frydalen-, Grimsdalen-, og Dølålen landskapsvernområder og Myldingi-, Mesætermyrene-, Flakkstjønna-, Grimsdalsmyrene naturreservater. Tillatelsen gis i medhold av naturmangfoldlovens 48, 1. ledd, tredje alternativ. Det settes følgende vilkår: 6. Flygingen avgrenses til oktober-november 2017 (alternativt oktober november 2018 dersom det ikke kan gjennomføres i 2017). 7. Flygingen må foregå så høgt som mulig, men slik at målingene gir en tilfredsstillende, om ikke optimal kvalitet. Spesielt gjelder dette i områdene vist i vedlegg Dersom flygingen fører til at villreinflokker blir skremt og flykter, skal det flys utenom flokkene, dersom fluktretningen faller sammen med flyretningen 9. Statens naturoppsyn Rondane v/ Finn Bjormyr (tlf ) skal i forkant av flyginga ha melding om når den skal gjennomføres. 10. Nasjonalparkstyret ved forvalter skal ha tilsendt GPS-logg over flyruter senest 3 uker etter gjennomført flyging. Sendes til fmoppost@fylkesmannen.no eller Rondane- Dovre nasjonalparkstyre v/ Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Tillatelsen gjelder bare i forhold til verneforskriftene. Saksbehandler Eirin Berge Side 3 av 10

4 Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra NGU om lavtflyging i forbindelse med berggrunns kartlegging datert Epost fra NGU med tilleggsinformasjon datert Epost fra NGU med etterspurt informasjon datert og Uttale fra Villreinnemda datert Saksopplysninger Om søknaden og tilleggsopplysninger Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal utføre geofysisk kartlegging fra fly, i en korridor fra svenskegrensen øst for Røros og Femunden og sørvestover mot Otta og Espedalen i perioden oktober - november 2017, og evt. perioden juni-september I søknaden datert søkes det derfor om anledning til å fly ned til 60 meters høyde i verneområdene innenfor Rondane. NGU opplyser i epost datert at det er ønskelig å bruke penger fra et prosjekt kalt COOP 3 til kartlegging av innlandet, som har vært stemoderlig behandlet med hensyn på geologisk kartlegging i senere år. Atnasjø- og Spekedals-' vinduene' har dessuten noen likhetstrekk med de dypere deler av Frøyahøgda slik at disse målingene også kan forsvares overfor de andre partnerne i prosjektet. Videre vises det til at NGUs kartlegging kommer til nytte innen mange områder og aspekter i samfunnet. Blant annet forsyner NGU flere nasjonalparker med geologiske kart slik at de kan få kunnskap om naturmangfoldet innenfor forvaltningsområdene. Data fra fastlandet skal frigjøres når prosjektet (COOP 3) er ferdig, Et innleid geofysikkselskap (Novatem) fra Quebec vil utføre kombinerte magnetiske og radiometriske målinger. Terrenget skal draperes (dekkes) av målinger langs linjer NNV-SSØ med 400 meters avstand. I noen områder kan det blir aktuelt å flyt VSV-ØNØ fående krysslinjer med 4 km avstand for kalibrering av profilene. Det er nødvendig å fly lavt for å få best mulig kvalitet på målingene, slik at målehøyden vil variere mellom 60 m (minimum) og ca 1000 m (maksimum). Ifølge opplysninger gitt vil så lav flyhøyde som 60 m kun være aktuelt i de nordvestlige delene av Rondane nasjonalpark (omkring Hornsjøhoe). NGU opplyser at det vil ta 4-5 dager å dekke verneområde med målinger. I søknaden står følgende: «Formålet er å kartlegge grunnfjellshøgder som er analoger til Utsira- og Frøyahøgdene på kontinentalsokkelen. Prosjektet finansieres av 11 oljeselskap, Oljedirektoratet og NGU. Målingene bidrar til bedre kunnskap om berggrunnsgeologien i tre dimensjoner i Norge. Cesiumnedfall og radonfare kartlegges også. Målingene binder sammen områder som er målt i detalj med helikopter tidligere som Røros, Folldal, Sel og Espedalen. Kartleggingen kan derfor også bedre forståelsen av malmdannende prosesser i området, og ikke minst om hvordan fjellene i Norge er dannet. De magnetiske målingene fra fly vil vise hvor store svakhetssoner i berggrunnen opptrer. NGU kan derfor bidra til at de store Saksbehandler Eirin Berge Side 4 av 10

5 kostnadsoverskridelsene som for eksempel har oppstått ved byggingen av tunneler på Østlandet, kan unngås i framtiden. De radiometriske målingene viser hvor radioaktive bergarter opptrer. Slike bergarter avgir den radioaktive gassen radon som er et helseproblem i boliger. Vi vet at slike bergarter opptrer i Møre og Romsdal og Trøndelag. Radioaktive bergarter er på den andre siden gunstig med hensyn på produksjon av grunnvarme. Denne energiformen blir stadig mer økonomisk etter hvert som energiprisene stiger. Radiometriske målinger vil bli utført der flyhøyden over bakken er 200 m og lavere, se vedlegg som viser flyhøyde over bakken. Kvaliteten på de geofysiske målingene er avhengig av flyhøyde. Gunstigste flyhøyde er meter. Profilavstand er 400 m. Vi søker derfor om å fly med 60 meters høyde i ubebygde og grisgrendte strøk». Fig 1: område som skal overflys i forbindelse med NGUs kartlegging Uttale fra villreinnemda Søknaden ble sendt til uttale til villreinnemda den med frist Følgende uttale er mottatt på epost fra villreinnemda: «Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten har ut fra den korte høringsfristen måttet gi saken en forenkla behandling. Villreinnemnda har følgende uttale til søknaden: Saksbehandler Eirin Berge Side 5 av 10

6 Den flygingen det her søkes om er omfattende (profiler med 400 meters avstand). En flyhøgde på 60 meter vil kunne medføre betydelige forstyrrelser for villreinen. Ut fra villreinhensyn tilrår Villreinnemnda for Rondane Sølnkletten derfor primært at flygingen ikke gjennomføres, men at det søkes etter alternative, og mindre sårbare områder for flygingen. Dersom alternativer ikke finnes, og nasjonalparkstyret for Rondane-Dovre vurderer samfunnsnytten av flygingen til å være større enn ulempene, tilrår villreinnemnda at det settes følgende vilkår: Flygingen avgrenses til oktober-november. Flygingen må foregå så høgt som mulig, men slik at målingene gir en tilfredsstillende, om ikke optimal kvalitet. Dersom flygingen fører til at villreinflokker blir skremt og flykter, skal det flys utenom flokkene, dersom fluktretningen faller sammen med flyretningen.» Regelverk og retningslinjer Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneforskrifter Lavtflygingen vil ifølge kart vedlagt søknad berøre Rondane og Dovre nasjonalparker, landskapsvernområdene Grimsdalen, Dørålen og Frydalen, samt naturreservatene Myldingi, Mesætermyrene, Grimsdalsmyrene og Flakkstjønna. Formålet med opprettelsen av de store verneområdene i Rondane -DOvreer blant annet å ta vare på et stort høyfjellsøkosystem med en del av den siste gjenværende bestanden av Nord-Europas ville fjellrein, samt et rikt dyre- og planteliv ellers. Det er vedtatt verneforskrifter med nærmere formål og bestemmelser for de enkelte verneområdene. I nasjonalparkene er motorisert ferdsel, inkludert bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken, forbudt (verneforskriftenes 3 punkt 6.1.) med noen få unntak (punkt 6.2.). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til flyging lavere enn 300 meter i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger ( 3 punkt 6.3. e). I landskapsvernområdene i Grimsdalen, Dørålen og Frydalen er motorisert ferdsel, inkludert bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter, også forbudt (verneforskriftenes 3 punkt 5.1.) med noen unntak (punkt 5.2.). De tre reservatene Myldingi, Mesætermyrene og Flakkstjønna har et rikt fugleliv, og av den grunn er lavtflyging forbudt ( 3 punkt 4). I Grimsdalsmyrene naturreservat er formålet å bevare et særlig rikt og variert myr- og våtmarksområde med meget interessant vegetasjon og flora. Det er ikke åpnet for å gi tillatelse til omsøkt tiltak direkte i verneforskriftene og søknaden må derfor vurderes etter NML Saksbehandler Eirin Berge Side 6 av 10

7 Forvaltningsplan Forvaltningsplanen har ingen bestemte føringer for akkurat denne type tiltak, men et overordnet mål om minst mulig motorferdsel. Retningslinjene fra departementet Klima- og miljødepartementet har i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet kommet med retningslinjer som gjelder for behandling av søknader om lavtflyging i verneområder i forbindelse med NGUs geofysiske kartlegging (datert ). I retningslinjene fra Klima- og miljødepartementet står det følgende: «Forvaltningsmyndigheten skal legge til grunn at gjennomføring av geofysisk kartlegging av landarealet, der også verneområdene inngår, er å anse som en vesentlig samfunnsinteresse». Det er en vesentlig samfunnsinteresse at det gjennomføres en mest mulig fullstendig geologisk og geofysisk kartlegging av det norske fastlandsarealet, der også verneområdene kartlegges. Inkludering av verneområdene i kartleggingen er nødvendig for at kartgrunnlaget skal bli fullstendig (..) NGUs flatedekkende kartlegging av Norges fastland inngår i de nasjonale forpliktelser Norge har til å levere data og kunnskap på europeisk nivå». Videre i retningslinjene står det at: «ved vurdering av om det er nødvendig med lavtflyving for å gjennomføre kartleggingen skal det legges til grunn at kartleggingen ikke kan gjennomføres på en rasjonell måte med andre metoder. Det skal videre legges til grunn at nødvendig detaljeringsgrad på kartleggingen ikke kan oppnås ved flyving i større høyde, over lavtflyvingsgrensen». Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Naturmangfoldlovens 48 setter svært strenge krav til når en dispensasjon eventuelt kan vurderes. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon for tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig (eller tiltak som er nødvendig av sikkerhetsmessige eller vesentlige samfunnsinteresser. Samfunnsinteressene må være av kvalifisert art og ikke la seg ivareta på annen måte. Dispensasjon må ikke gis selv om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordna myndigheter spiller også inn. Dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldlovens 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket, men skal være en sikkerhetsventil som skal fange opp helt spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Nasjonalparkforvalter kjenner ikke til at NGU sin geologiske kartlegging har vært konkret vurdert i forbindelse med vernevedtak eller gjennom arbeidet med forvaltningsplan. Etter 48 må to derfor problemstillinger avklares: 1) Er tiltaket slik det skal utføres i strid med verneformålet, og kan det påvirke verneverdiene nevneverdig? I nasjonalparken og landskapsvernområdene er det en del av verneformålet at «allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Lavtflygingen vil Saksbehandler Eirin Berge Side 7 av 10

8 åpenbart forstyrre naturopplevelsen for friluftsbrukere og således være i konflikt med verneformålet. Under sårbare perioder for spesielt villrein og fugleliv, vil også påvirkningen på viktige verneverdier kunne være nevneverdig og således i konflikt med verneformålet. 2) Foreligger det så vesentlige samfunnsinteresser at det gjør tiltaket nødvendig? Kartleggingen er en del av en nasjonal kartlegging med nytteverdi for en lang rekke forvaltningsområde og for generell kunnskapsinnhenting om naturgrunnlaget i verneområdene. I retningslinjene for NGUs lavtflyging heter det at «gjennomføring av geofysisk kartlegging av landarealet, der også verneområdene inngår, er å anse som en vesentlig samfunnsinteresse. Skal vi ha berggrunnskart over hele Norges areal, så må man også kartlegge i verneområder. Under vurderingen av lavtflygingens nødvendighet heter det i retningslinjene at «kartleggingen ikke kan gjennomføres på en rasjonell måte med andre metoder». I henhold til overnevnte anser nasjonalparkforvalter at tiltaket faller inn under forutsetningene til NML 48, 1. ledd, tredje alternativ (punkt 2 ovenfor). Ifølge NGU inngår datainnsamlingen i NGUs kartlegging av hele Norge, både land- og havområder, og dataene skal gjøres offentlig tilgjengelig når prosjektet er avsluttet, i NGUs geofysiske kartlegging av områdene vil gi kunnskap om eventuell radonfare fra uranholdige bergarter i tillegg til eventuelt radioaktivt nedfall. Dette er opplysninger som er viktige for miljøovervåkingen. Kartleggingen gir økt kunnskap om det geologiske naturmangfoldet, og kan dermed styrke kunnskapen om verneområdene som kan være av betydning for forvaltningen. NGU har opplyst at det vil ta mellom 4-5 dager å fly over områdene som er omfattet av verneforskriftene. Tiltaket vil medføre mange overflygninger (400 m paralleller) i en svært lav minimumshøyde (60 meter) og begge deler anses uheldig for villreinen. Søker opplyser at en så lav flyhøyde kun vil være aktuelt for et lite område i Rondane, og dette er vektlagt i den videre vurderingen. Norge er i dag det eneste landet i Europa som har rester etter den opprinnelige villreinen og har derfor et internasjonalt ansvar for å ta var på den og forvalte den for fremtiden. Et av hovedformålene med verneområdene Rondane er å ta vare på sentrale leveområder for villrein. Villreinen i Rondane er generelt under sterkt press og det er et overordnet mål å begrense den negative innvirkningen på villreinen til det som er strengt nødvendig. Villreinen er sårbar for forstyrrelser hele året, men spesielt gjennom vinteren og våren/kalvingsperioden. Omsøkt flyging er planlagt i oktober november og således ikke i villreinens mest sårbare periode. Alternativ lavtflyging periode er i søknaden oppgitt å være juni september. I denne perioden er villreinen svært sårbar og flyging må unngås. Dette er heller ingen god periode for annet sårbart dyreliv, spesielt fugl, samt utøvelse av friluftsliv. Dersom det skal gis dispensasjon vil perioden oktober-november være den som er aktuell ut fra sårbarheten til verneverdiene. Det er her to viktige samfunnsinteresser som skal avveies mot hverandre. I avveiingen av de ulike samfunnsinteressene- og behovene vurderer nasjonalparkforvalter at dispensasjon Saksbehandler Eirin Berge Side 8 av 10

9 med vilkår kan gis. Retningslinjene gitt av Klima- og miljøverndepartementet er i denne sammenheng tillagt stor vekt. I tillegg legges det vekt på at dataene ikke kan innhentes på annen måte og at berggrunnskarlegging også har betydning for miljøovervåkning og gir kunnskap om verneområdene. Prinsippene i NML 8-12 Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i de store verneområdene i Rondane er tilfredsstillende. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde ( 8). ). Det vises også til NINA rapport «Registrering av villreinen sin områdebruk innan Gråhø/Tjønnseterfjellet i Nord-Fron og Sør- Fron og i Veslefjellet/Kuva i Dovre. Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning av denne type lavtflyging på villreinen er begrenset. Lavtflyging vil imidlertid uansett kunne gi påvirkning i form av kortvarig stressrespons, som medfører mindre tid til beite, hvile og økt energibehov som følge av flukt. Ved å sette vilkår som begrenser tiltakets negative virkninger på villreinen så vurderer nasjonalparkforvalter at føre-var-prinsippet ( 9) ikke kommer til anvendelse. Nasjonalparkforvalter kjenner ikke til at det er gitt andre lignende dispensasjoner til denne type formål i nasjonalparkstyret sitt forvaltningsområde. Det er heller ikke kjent at det er gjort lignende dispensasjoner i andre verneområder i forhold til villrein. NGU opplyser at gjennomføring av denne type kartlegging blir anslagsvis om år. Det legges til grunn at denne geofysiske kartleggingen av berggrunnen er en sjelden hendelse og at nødvendigheten at nye geofysiske målinger av området eventuelt vil ligge langt frem i tid. Samla påvirkning på villreinen i Rondane er generelt stor. Ved å legge flyginga til tidsrommet oktober november vil dette bidra til å redusere den mulige negative påvirkning av villrein slik at den samla økosystemvirkningen er akseptabel (jf 10). Når det gjelder presedensvirkning anses NGUs geofysiske kartlegging fra fly som en engangshendelse. NGU er et statlig organ og det legges til grunn at lavtflygingen har et samfunnsnyttig formål. Et vedtak om dispensasjon for denne type lavtflyging er derfor vurdert å ha begrenset presedensvirkning. Tiltaket medfører etter nasjonalparkforvalter vurdering en viss sannsynlighet for negativ påvirkning av villreinen, men i liten grad andre verneverdier. Dersom dispensasjon skal innvilges er nasjonalparkforvalter enig med Villreinnemda i at de mulige negative virkningene bør minimeres ved at det settes vilkår om avbøtende tiltak knyttet til tidsrom, hensyn til villrein og at dataene som innhentes skal være tilfredsstillende og nødvendigvis ikke optimale. Flygingen foregår med dertil egnet utstyr og vil ikke etterlate varige spor ( 11). Det er ingen andre tilfredsstillende metoder å innhente denne type data på ( 12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter vurderer etter dette at dispensasjon med vilkår kan gis. Vilkårene bidrar til at mulig negativ påvirkning av verneverdiene minimeres, Dette gjelder først og fremst tidspunkt for lavflygningen, som må skje i en periode der både villrein, fugl og friluftsliv blir minst mulig påvirket. Det legges videre vekt på Klima- og miljøverndepartements Saksbehandler Eirin Berge Side 9 av 10

10 retningslinjer som tydeliggjør den vesentlige samfunnsinteressen og at dataene ikke kan innhentes på annen måte. Saksbehandler Eirin Berge Side 10 av 10