Grovfôrmøte 6. juli 2018 Ruste Bygdahus, Vinstra

Like dokumenter
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Fôring med lite grovfôr

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

FORMEL for suksess i fjøset!

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Fôring med lite grovfôr til geit

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix

Hvordan skal økokua fôres

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Innledning og problemstilling

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Kløver i fôrproduksjonen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Tine Produksjonsplan - ØRT

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Fôr til storfe i vekst

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Utvikling i dyretall

Nytt år og nye muligheter!

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Drøvtyggere og klimagasser

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Fôring med halm til sau og lam

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Erstatning ved klimabetinget avlingssvikt i planteog honningproduksjon. Ringsaker Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark

Produksjon av oksekjøtt i Norge

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Klimasmart storfeproduksjon

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Klimasmart storfeproduksjon

Transkript:

Grovfôrmøte 6. juli 2018 Ruste Bygdahus, Vinstra

Status fôrsituasjonen 4.juli 2018 Questback sendt ut til 7754 produsentar den 29.juni 2018 Undersøkelse gjennomført av Ingunn Schei, TINE Fag og systemavdelingen

1.slåtten for landet totalt 2450 svar

Landet totalt 2450 svar 1.slåtten for Oppland 303 svar

2.slåtten landet totalt 2450 svar

Landet totalt 2450 svar 2. slåtten for Oppland 303 svar

1. slåtten på Østlandet Oppland Hedmark Buskerud Akershus Østfold

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Vinstra 6.7.18 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrrådgiver / fagleder NLR Innlandet

Tiltak for mest mulig grovfôr Enga du har: Tenk mengde, ikke kvalitet Beite: utnytt alle muligheter Berge halm til fôr, ikke strø (bruk flis) Høste kornåker og så grønnfôr Utnytte «små», lokale fôrressurser Frøhalm og gjenvekst Frasorterte potet og grønnsaker 9

Maks avling eng og beite Slått: tenk mengde, ikke kvalitet 1. Høste seint 2. En ekstra slått/ høstbeite grip muligheten, dvs gjødsle! Bestem deg innen 20.-25.juli! Gjødslingsrespons i eng fram til 20.-25.8., avh. av arter Gjenvekst på alt høsta før 15.-20.8. 3. Utsett sommergjenlegg utnytt gammelenga Beite: Unngå/begrens snaubeiting anna areal / fôringskveer Evt gjenvekst etter slått Utnytt utmark- og innmarksbeitemuligheter Gjerding Tidlig vekststopp i utmark? 10

Slå seint? 0,82 10 mm/dag 0 mm/dag 933 døgngrader, 223 mm 11

En ekstra slått? Eks 2017, Fåvang To-slått 20.06.2017 20.08.2017 Sum Avling 693 613 1306 FEm 0.87 0.79 1087 Råprotein 12.5 13.5 NDF 615 588 Tre-slått 20.06.2017 10.08.2017 20.09.2017 Sum Avling 693 448 168 1309 FEm 0.85 0.84 0.96 1127 Råprotein 12.5 16.2 24.7 NDF 615 563 506 12

Slått nå? Skyting på 20 cm Mulig å få med seg fôrhøster? Slå før det visner vekk Gjødsle? Ja, hvis vekst Justere for avling og kommende potensiale Gjødsla og stagnert vurdere litt startgjødsel ved nedbør (?) 13

Berge halm Små avlinger Reell høstemulighet med 40 cm åker? Tilgang på presse/entreprenør og ammoniakk Leverandører mobiliserer nå Inngå avtale med korndyrker Obs! Ugras: floghavre, hønsehirse Formidling Felleskjøpet og Norgesfôr kontakter sine kornleverandører FK tar formidlingsansvar 14

Korn til grønnfôr Dårlig kornåker høste «tidlig» Dårlig: < 300 kg? Egen vurdere slåttetid, evt gjenlegg i botn, osv Kollega Pris: anslått kornoppgjør sparte kostnader? Slåtte- og høstekostnader må faktureres Obs! Høsteproblematikk: lite i strengen Nødvendig, lett jordarbeiding + gjødsling Så på nytt til grønnfôr Så fort som råd forutsatt >30 mm regn hva da? 15

Korn til grovfôr - kostnad 200 kg korn 300 kg korn 400 kg korn Alt. Tapt korninntekt 510 765 1020 Sparte kostnader kornhøsting -225-225 -225 Netto korn 285 540 795 Etableringskostnader grovfôr 500 500 500 400 Kostnad før høsting av grovfôr Kr/FEm 300 FEm/daa 2.62 3.47 4.32-0.33 400 FEm/daa 1.96 2.60 3.24-0.25 Høsting grovfôr 1.30 1.30 1.30 Kostnad v/300 Fem 3.92 4.77 5.62 Kostnad v/400 Fem 3.26 3.90 4.54 Etablering 400 + høsting, v/ 300 FEm: 2,63 kr/fem 16

Grønnfôralternativer Hedmarken 1992 1993 Sådd 30/7 Tørt år (Dårlig såbed) Møystad korngard sådd 28/7 Sandberg kugard sådd 21/7 Slått okt Blanding Kg/daa Kg t.st./daa Grønnfôrnepe 0.5 79 Fôrreddik 2 102 Fôrraps 1 60 Bygg, 6-rads 20 45 Havre 20 31 Havre + erter + vikker 15+5+5 68 Kg tørrstoff/daa oktober Blanding Møystad Sandberg Grønnfôrnepe 182 359 Fôrraps 205 311 W.woldsk raigras 193 253 Ital. raigras 164 228 Havre + raigras 107 242 Bygg, 6-r + w.w. raigras 201 240 Bygg, 6-r + ital. raigras 153 178 Bygg + raps + ital.rai 227 278 Bygg, erter, vikker, rai 126 228 17

Valg 1. Bygg (6-rads) eller havre - etter jordforhold og såtid Usikkerhet: såmengde/busking og insekter/sjukdommer Rug uprøvd, frykter svak busking, rask strekning, (svak spiring) 2. + Westerwoldsk eller italiensk raigras Usikkerhet: sådjup/spiring, tilgang. Tilrås ikke alene, krever evt pussing på 20 cm. 3. Korsblomstra fôrvekster til høstbeite Usikkerhet: kravstore på jordforhold (ph, struktur, væte) 4. Hvorfor ikke erter og vikker? Øker ikke FEm-avling Øker såvarepris Problem hvis «grunn» såing blir fuglemat 18

Takk for oppmerksomheten! https://innlandet.nlr.no/

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 21

Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn Vi har vært tett på alle disse årene og gjort oss mye erfaring Vi har produkter og løsninger på plass Produksjonen må intensiveres for å spare grovfôr Det som er mere usikkert i år- er tilgang på grovfôr fra våre naboland pga tørke i hele Nord Europa Vi har testet fôring av mjølkeku der grovfôret utgjør vedlikeholdsbehovet (50% grovfôr) med svært gode resultater Vi arbeider på spreng for å sikre råvarer til kraftfôrproduksjonen Vi koordinerer videre aktivitet med Nortura/Tine/NLR m/fl 22

Tiltak som FKA gjennomfører SMS til alle kornprodusenter om at all halm må tas vare på til fôr Noen utfordringer dukker opp vedr konservering/avsetning/floghavre/hønsehirse Strø? SMS er gått ut til alle grovfôrdyrkere i Nord-Trøndelag/Nordland om at de maksimerer grovfôravlinga i år for salg av overskuddsfôr Brev sendes i dag ut til husdyrprodusenter med råd om tiltak Fagmøterunder over hele Østlandet Vi kommer også til å utvikle nettsted for kjøp/salg av grovfôr/halm 23

Strakstiltak.? Sett i gang med tiltak så raskt som råd TS innhold i fôret som gjelder (mye tørt fôr i år) Reduser grovfôret nå øk med fiberrik kraftfôrblanding FORMEL Fiber Grovfôrmangel Få mest mulig ut av egen eng resten av sesongen (kvantitet ikke kvalitet) sikre nok nitrogen for grasvekst! Sjekk alternativer for å sikre mere grovfôr (alternative arealer/kjøp) Kjøp halm/frøhøy til fôr (behandling?)

Ikke ta tapet over mange år! Hold oppe så normal produksjon som mulig i vinter Sørg for full produksjon til neste sommer Slakt kun de mordyr som du allerede har planlagt ut neste 2-3 mnd Okser er de enkleste å intensivere fôringa på Ved redusering av grovfôr må en ha eteplasser til alle dyr Fanghekk en stor fordel Fordel kraftfôret godt gjennom døgnet Reduser evt litt slaktevekter men sørg for å levere slaktemodne dyr En må belage seg på mere arbeide i fjøset kommende vinter 25

Utnytt beitene maksimalt Send alle dyr som kan sendes i utmarka, evt leie beiter andre steder enn der du har mulighet for å høste vinterfôr (ubrukte areal etc) utvid beitesesongen Vurder om gode/dårlige kornåkre heller skal gå til grønnfôr i år. Mulige avtaler med potet/grønnsak/korn bønder etter at tidligpotet/grønnsakavlinger er høsta, om en kan så til med grønnfôr Men det må komme regn før det begynner å spire Utnytt gammelenga maksimalt vent med å fornye enga til neste år da den som regel vil gi bedre avling enn å fornye nå Beitene på innmark/utmark må utnyttes maksimalt for å spare vinterfôret 26

Grønnfôr som alternativ 6-rads bygg (Sikreste løsning) Havre Raigras - Westerwoldsk til konservering (55-60 vekstdager til skyting) - Italiensk raigras anbefales primært til beite utover høsten - Bygg + italiensk raigras for slått + beite Fôrraps - 60-90 dg vekst. Stripebeiting/høstbeite til lam Fôrreddik til beite ca. 50 dager. Kort veksttid (300-400 kg TS). Krever normalt god jord 27

Halm som grovfôr NH3 halm- kan brukes i kombinasjon med surfôr til mjølkekyr Ubehandlet halm - fungerer som fiberkilde i f.eks fullfôr Dypplutet halm. Krever investering i anlegg - behøver ikke være komplisert. Noe arbeidskrevende Urea + vann som dosering i rundballer Se www.felleskjopet.no Halm til ungdyr, ammeku og sinku Vinterfôring av voksen sau. Men best med behandlet halm. Frøhøy bruksområde omtrent som NH3 halm. NB Husk protein Men.. i år er det kamp om halmen. gjør avtaler nå 28

For at vomma skal fungere - sikre nok struktur

Balanser protein/energi i rasjonen med kraftfôr 30

FORMEL Fiber Grovfôrmangel den trygge utprøvde løsningen Mellomting mellom grovfôr og kraftfôr Mye fiber der en mangler 30-50% grovfôr God proteinbalanse Inneholder mineraler og vitaminer og er derfor en enkel løsning å ta i bruk Kan benyttes som eneste kraftfôr (totalløsning) til mjølkeku/ungdyr/ammeku Nyhet på Stange: FORMEL Fiber ved 20-30% grovfôrmangel

Bruksmåte FORMEL Fiber Grovfôrmangel Kan brukes som eneste kraftfôr (20-22 kg) For høg ytelse anbefales FORMEL Optima eller FORMEL Energi Premium i 2-kraftfôrløsnng Enkelte velger å tildele 5-6 kg FORMEL Fiber Grovfôrmangel flatt til alle dyr i tillegg til «dagens fôring» Ikke over 3 kg per tildeling per ku ved store kraftfôrmengder ta vare på vomma 5-7 kg på oksar Følg med på kusignalene ( Nok fiber/ndf i rasjonen)

Ytelse 9000,middels grovfôr 50% rasjon. FORMEL Fiber Grovfôrmangel + FORMEL Optima FORMEL Fôrplan versjon 21.2.2018 Årsavdrått, kg 9000 Dag 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 Feitt % 4,10 20.06.2018 Kg m (vaksne kyr) 40,3 39,6 37,6 35,1 32,4 29,9 27,3 24,7 22,0 19,5 Protein % 3,40 15.11.18 EKM 39,8 38,5 37,1 35,2 33,0 30,9 28,7 26,3 23,8 21,5 EKM, kg 9249 Grovfôr, kg TS Vekt av kua, kg 600 Grovfôr 1 Middels, Middels gjæra 5,8 6,1 6,1 6,0 6,1 6,2 6,3 6,5 6,7 6,9 6,2 F-faktor 0,76 Grovfôr 2 0 Grovfôr 3 0 Rekn ut venta Kraftfôr 1 FORMEL Grovfôrmangel FKA 12,3 13,8 15,0 15,6 15,4 15,3 15,1 13,7 12,1 10,7 13,9 grovfôropptak Kraftfôr 2 FORMEL Optima FKA 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 3,5 Kraftfôr 3 Anna fôr 1 Anna fôr 2 0 Anna fôr 3 Anna fôr 4 Pluss 1 Pluss Vomstabil 0,100 0,100 0,100 0,100 0,100 0,1 Pluss 2 Pluss 3 Kraftfôrtildeling 4-5 gangar/dag Bolus Fôrkostnad, kr 19 984 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 45 40 35 30 25 20 15 10 Yting, Fett% og Protein% 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 Ytelse, kg m EKM Fett-% Protein-% Dekning AAT-ED, % av norm 20 15 10 5 0-5 -10-15 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 PBV-ED, g per kg TS 40 30 20 10 0-10 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 Strukto 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 Vombestandig NDF 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 AAT-ED, dekning Behov PBV-ED Behov Vel høgt Strukto Min Maks Abs.Min VbNDF Min Maks 33

Eksempel på fôrplan ved 50 % grovfôrmangel Surfôrmengda nedanfor er sett til ca halvparten av normalt opptak. 5 kg TS med surfôr tilsvarer 12,5 kg surfôr med tørrstoffinnhold på 40 %. Ytelse i kg mjølk Surfôr middels/sent slått FORMEL Fiber Grovfôrmangel 15 kg 20 kg 25 kg 30 kg 35 kg 40 kg 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 9 kg 11 kg 13,5 kg 16 kg 19 kg 21,0 kg Ei besetning på 20 kyr sparer ca 100-120 kg TS/ dag og 20 000 kg TS på 6 mnd

Tjønneland Samdrift DA Starta opp 2013 2 eiere/drivere Høg ytelse 44 kyr 43 FEm pr 100 EKM Ca 33 kg silo pr ku Strukturrikt grovfôr FORMEL Fiber Grovfôrmangel og Optima

Tjønneland Samdrift (September 2017) Ei ku som mjølkar 23 liter 9 kg Grovfôrmangel og 3kg Formel Optima Ei ku som mjølkar 33 liter 12,5 kg Grovfôrmangel og 4kg Formel Optima Ei ku som mjølkar 40 liter 15 kg Grovfòrmangel og 5 kg Formel Optima

Data frå Tjønneland Samdrift DA Kjemisk innhold Fett % 4,21 Protein% 3,48 Urea 4,8 10011 Kg EKM 43 FEm pr 100 EKM Møkk fra ei kvige som får 11+5 kg (FORMEL Fiber Grovfôrmangel + Optima) 38

Biff Intensiv til kjøttprodusjon Storsekk og Bulk God grovfôrerstatter Fiberrik blanding som egner seg veldig godt til intensiv fôring/appetittfôring Erfaringer tilsier 20% av energien fra grovfôr/80% fra kraftfôret ved appetittfôring Gradvis tilvenning følg med på avføring/trivsel Tar ut vekstpotensialet på alle raser

Biff Intensiv til mjølk/kjøttproduksjon Hvis to siloer: 30%grovfôrmangel og stor kjøttproduksjon Ei ku som mjølker 30 l: kan en gi 10 kg FORMEL Elite 80 og 3-4 kg FORMEL Biff Intensiv for å spare grovfôr Substitusjonseffekt ved økt mengde kraftfôr

Ammekua Tåler fleksibel fôring Halm/lite grovfôr Kan kompensere med konsentrerte fiberrike produkter Kornavrens FORMEL Fiber Grovfôrmangel FORMEL Biff Intensiv hvis oksefôring Eteplass til alle Fanghekker gir enklere oppfølging Følg opp hold 41

FK ProAmmon Bygg urea + alkagrain behandlet korn Kan brukes i en grunnrasjon både til mjølk, kjøtt og til sau NB! ikke tilsatt mineraler og vitaminer Leveres i bulk og storsekk Bør ikke brukes til kalv og lam og helst ikke over 4 kg til storfe- (store dyr 5 kg.) (tilsatt urea) 42

Økonomi Rundballefôr levert gården: Priser per stk per FEm Rundballer 1.slått 650 kg kr 500 kr 3,03 Rundballer 1.slått 650 kg kr 600 kr 3,63 Rundballer 1.slått 650 kg kr 700 kr 4,24 Eks 30 % TS, 0,85 FEm per kg TS NB! Prisene vil være sterkt avhengig av tørrstoffinnholdet og energikonsentrasjonen. Vær OBS på kvaliteten (skaffe analysebevis). Husk at merarbeid også har en pris, og at det kan være en del svinn. Pris FORMEL Grovfôrmangel 15 juni. (3,68 pr kg) 43

En rundball er ikke en rundball ikke bli lurt når du kjøper fôr. TS % Vekt Fem Pris pr ball 25 800 160 560 kr 20 1000 160 560 kr 40 600 192 672 kr 45 550 198 693 kr Energi 0,8 44 09.07.2018

Løsninger til sau FORMEL Sau FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv Formel Sau Grov Formel Lam til intensiv oppfôring av lam 45

Fôring med høg kraftfôrandel Må akseptere at fôrbrettet er tomt Viktig med nok eteplasser Viktig med god kapasitet på drikkevatn! Nok struktur i grovfôret Må prioritere de ulike kvalitetene til de ulike dyregruppene Fanghekker en stor fordel Viktig å lage en god fôrplan for å sikre dyrehelse og produksjon 46

Oppsummering Start med tiltak nå - for å spare grovfôr selv om det er igjen en del av vekstsesongen Kompenser med utprøvde fiberrike løsninger som FORMEL Fiber Grovfôrmangel/Biff Intensiv/Sau Intensiv Få maks ut av gjenværende vekstsesong/suppler med innkjøp det en klarer - og ha minimum 50% av normal TS mengde Eteplasser til alle hvis en må redusere grovfôret mye Beregn mere tid og oppfølging av dyra gjennom vinteren bruk erfaringene med kusignal Få oversikt over hvor mye fôr du mangler i høst: (Tine Fordisponering) for å kunne legge plan for endelig vinterfôring 47

Takk for oppmerksomheten!

Kreditt og avlingssvikt Info, tips og råd Vinstra 06.07.2018. Per-Asbjørn Andvik, salgssjef Drøv region 1-4.

Kreditt og avlingssvikt Hva bør og kan du gjøre? Ta tidlig kontakt med egen bank og finansieringsforbindelse - Utvidet/midlertidig kreditt - Andre mulig kredittordninger/utsettelser på andre faste oppdrag NB/NBS og andre i landbruket jobber aktivt med departementet, banker og andre viktige medspiller for å forberede gode og trygge løsninger som skal virke raskt og midlertidig. Følg aktivt med på info fra alle viktige aktører i landbruket - NLR, FMLA, Lokal landbrukskontor, nett, aviser, nyheter mm - Viktig info fra leverandører (FK) og varemottakere 50

Kreditt og avlingssvikt Hva gjør FK Agri? Dersom behov for å kommunisere med kreditt i FK, ta personlig og direkte kontakt. Det er mange som vil ha behov for bistand og service, derfor vis tålmodighet og forsøk å være ute i god tid. - 6 + 1 medarbeider på kredittavdelingen - Gjør hva de kan for å hjelpe til og yte service Følgende kontaktmuligheter til kreditt: - 72505050 tast 3, tast 5, Kreditt, hva kan jeg hjelpe til med - kreditt@felleskjopet.no 51

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 6.07.2018. Fôringsrådgiver Bjørn Ola Sætha

Avlingssvikt - Hva gjør vi nå? Mål for tiltak: - begrense det økonomiske tapet så mye som mulig!

Topp Team Fôring Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere slaktealder (ungdyr) - Redusere innkalvingsalder (langsiktig) Reduksjon av antall dyr? - Kyr - Ungdyr Mer kraftfôr- høyere ytelse, kortere framfôringstid Kvotefylling må alltid være hovedmålet

Topp Team Fôring Kjøpe fôr (kraftfôr)? Grovfôr er nødvendig for å opprettholde et godt vommiljø Fiberrikt kraftfôr kan kompensere for en god del grovfôr, (grovfôrerstattere) Minimum av grovfôr krever tildeling mer enn to ganger pr dag I ekstremsituasjoner kreves det mulighet til å skille kyr etter behov

Topp Team Fôring Redusere oppholdstid i fjøset? Evt framskynde slakting av kyr som skal utrangeres Intensiv oppfôring av okser -> tidligere slaktemoden Evt. noe tidligere slakting Grovfôr spart på ungdyr kan brukes til melkekyr mer grovfôr å produsere melk på Å øke kraftfôrtildeling med 1 FEm/dag vil redusere grovfôropptaket med ca 0,5 FEm/dag

Topp Team Fôring Avlingssvikt økonomisk prioritering Produksjonstilpasning: 1) Kvotefylling 2) Mindre bruk av kalvemelk - 2 måneder = 300 liter, bruk melkeerstatning 3) Raskere framfôring av slaktedyr - redusert fôrforbruk 4) Slaktevekt okser over 250 kg (270-280kg)?

Høgst mulig kvotefylling gir det beste resultatet! Bruk om nødvendig kalvemelk-erstatning TINE Mjølkeprognose kan hjelpe deg å få oversikt over hvordan du mest effektivt skal kunne fylle mjølkekvota. Ved hjelp av TINE Fôrdisponering får du vurdering av volum og FEm for å velge optimalt fôringsopplegg og hvor mye grovfor du treng.

Riktig dyretall i forhold til kvote 1 ku for mye i 180 fôrdager = 10 rundballer á 170 FEm

Topp Team Fôring TINE Fôrdisponering Opplysninger hentes fra KK og bonde (dyrestatus, fôrlager, forventa slaktealder, innkalvingsalder, ytelse osv). Fordeling av grovfôr mellom dyregruppene. Beregning av grovfôrbeholdning i forhold til behov Beregning av mulig kjøp/ (salg) av grovfôr Forutsetninger kan endres for å se hvordan dette påvirker grovfôrstatusen. Følg opp planen underveis for å sjekke at forutsetninger stemmer med virkeligheten

Produsentnr. Produsentnavn Adr.

Topp Team Fôring Fôring av melkekyr

Økte kraftfôrmengder til kyr Grovfôr 50 % av appetitt: 10,0 kg TS til 5,0 kg TS/ku/dag 30 kyr 300 fôrdager Spart grovfôr: 5,0 kg TS x 300dg = 1500 kg TS/ku Totalt 45 000 kg TS Dette vil utgjøre ca 225 rundballer (à 200 kg TS) 66

Topp Team Fôring Grovfôrbehov - minimumsgrenser FEm med surfôr eller høy pr dag Tørre kyr: 2 FEm Under 20 kg dagsmelk: 2 FEm 20-30 kg dagsmelk: 3 FEm Over 30 kg dagsmelk: 4 FEm Forutsetter middels høsta grassurfôr og at det er mulig å rasjonere ut grovfôret etter ytelse Mengden må økes ved tidlig høsta grassurfôr eller surfôr av hå

Topp Team Fôring NDF, g/kg ts av ulike kraftfôrtyper og gras med ulik høstetid

Topp Team Fôring NDF

Topp Team Fôring Beiting i høst Har du gode utmarksbeiter som kan brukes til kviger og lavtytende melkekyr? Kyr på håbeite??? Hvor lenge kan man beite?

Topp Team Fôring Prioritering gjennom vinteren Om det er praktisk gjennomførbart bør du: Gi mest grovfôr til kyr i første del av laktasjonen Gi det beste grovfôret til lakterende dyr Prioritere melkekyr framfor ungdyr Fôr evt. sinkyr (kviger) på halm + kraftfôr. Gi mer kraftfôr, spar grovfôr (og hev ytelsen).

Viktige faktorer for å lykkes ved lite grovfôr - En eteplass per dyr (løsdrift) - Få eteplasser Prognose Færre kyr med høyere ytelse - Mulighet for å skille sinkyr fra lakterende dyr - Mer enn to tildelinger av grovfôr per dag og litt grovfôr før kraftfôrtildeling. - MINST 4 tildelinger av kraftfôr per dag - Maks 2-3 kg kraftfôr per tildeling - Fôrprøve for riktig valg av kraftfôr og vinterfôrplan, - Jevnlig oppdatering av fôrplan el. månedlig fôringsliste - Fôrkontroll (inn og utveiing av fôr for å kontrollere faktisk forbruk) - Jevnlig oppfølging av hold

Topp Team Fôring Fôring av ungdyr

Topp Team Fôring Fôring av ungdyr Minst 1 FEm /dag/dyr i grovfôrtørrstoff Kalver og okser som skal fôres fram intensivt prioriteres som kyr i midt-laktasjon Kviger fram til konstatert drektighet kan få noe mindre næringsrikt surfôr Sinkyr, kyr i seinlaktasjonen og drektige kviger (fram til 3 uker før kalving) kan få det minst næringsrike Maks 80 % av tørrstoffet som kraftfôr Maks 2 kg kraftfôr per tildeling til okser

Topp Team Fôring Eksempel på fôrplan til okse, 285 kg sl.vekt på 14 mnd Middels godt grovfôr. 3-6 mnd alder: 2 kg Formel Energi 80 og økning fra 1 til 2 FEm grovfôr 6-11 mnd: grovfôrandel reduseres ned til 20-25 % av tørrstoffet. Med middels godt grovfôr økes Formel Biff Intensiv fra 4 til 8 kg kraftfôr i perioden, en snau kg økning pr mnd Fra 12 mnd til slakting: grovfôrandel økes fra ca 25 til 35% av tørrstoffet, og vel 8 kg Formel Biff Intensiv fordeles på 4 tildelinger/dag Oksene måles med jevne mellomrom for å følge med tilveksten! Ungdyr som har startet oppdrettet på en diett med lav kraftfôrandel vil kunne få en knekk (redusert tilvekst og klauvproblemer) ved brå overgang til kraftfôrbasert rasjon/kraftfôr etter appetitt. Sats på intensiv framfôring av høstfødte kalver. Gradvis tilvenning til mer kraftfôr i rasjonen til vårfødte kalver som ikke er vant til dette, evt. at disse slaktes litt tidligere enn planlagt

Topp Team Fôring Ved bruk av halm Lite protein behov for 2 typer kraftfôr? Vitamin/mineraltilskudd spesielt magnesium og E-vit.

Hva bør gjøres? 1.Mjølkeprognose plan for kvotefylling og dyretall. 2.Grovfôranalyser 3.Fôrdisponering nok grovfôr? Kjøpe? 4.Kraftfôr hvilke type passer best? Øke mengde? 5.Framfòringstid på livkviger og slakteokser? 6.Fôrplan for kyr, kviger og okser.

Ta kontroll! Start med å spare grovfôr nå. Betal i forhold til verdi. Ulikt driftsopplegg krever ulik strategi. Eks dyr/eteplasser. Utnytt rådgivingas kompetanse og planleggingsverktøy. Takk for meg! 78