Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning.
Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil nyte vil reise mye vil kjøpe tjenester vil ha pleie, -hele livet
Pensjonsavtaler i Norge Mål: Opprettholdelse av levestandard (72% av lønn) Folketrygden er bærebjelken i alle pensjonssystemene Faller Folketrygden så faller også alle andre pensjonsordninger, de private direkte de offentlige etter forhandling
Pensjonsordningen TEKNAS`s metrikk Egen pensjon 50 % Ektefellepensjon 15 % Uførepensjon 10 % Barnepensjon 5 % Livslang varighet 10 % Resten av ordningen 10 %
Unødvendig Kvinnefiendtlig Pensjonistfiendtlig Akademikerfiendtlig Midlertidig gevinst for lønn 7G 9G? Tjenestepensjonsfiendtlig Vekket folks pensjonsinteresse Konklusjon
Unødvendig Et forslag til løsning: Minstepensjon tas over Statsbudsjettet Fondbasering av tilleggspensjonen (utover minstepensjon) Årlig innbetaling av pensjonsrettighetene Oljefondet sikrer en generasjons pensjon ( Sikrer Oljeformuens kapital, 30 års innbetaling ) Ulemper Politikerne mister retten til å fritt bruke oljefondet Yrkesaktive/bedriftene må betale noe mer?
Kvinnefiendtlig Alle yrkesaktive år teller Kvinner jobber mer deltid (høy alder) Kvinner slutter i jobb før menn Antall år med topplønn er færre (20 år) Lavtlønnede må jobbe til de er 67 år (minstekrav til førtidspensjon) Førtidspensjon gir lik reduksjon menn/kvinner (kjønnsnøytralitet kun der kvinner gis fordel)
Pensjonistfiendtlig Underregulering av grunnbeløpet G Minstepensjon i dag er 2G Maksimalpensjon (lønn >8G) blir 4G G-reg. 1% og lønnsreg. 4% i 25 år, gir: Maksimalpensjon 2G (nås ved 87 års alder) Minstepensjonen starter på 2G Underreguleringen reduserer også denne Nye minstepensjonister får dermed høyere pensjon
Midlertidig gevinst for lønn 7G 9G Topplønnen på 8G underreguleres? Bør Grunnlovfeste lønnsregulering av denne (ellers kommer flere og flere i denne gruppen) Folketrygdreformen i 1967 vedtok 2/3 av lønn Underregulering av knekkpunkter (hele tiden) Redusert pensjonsnivå i 1993 Kan vi stole på politikerne denne gang? Nei, det kan vi ikke!
Akademikerfiendtlig Alle yrkesaktive år teller Akademikerne jobber færre år enn andre Starter senere Tar permisjoner (dr.grad. o.l) Lengre lønnsutvikling enn andre Antall år med topplønn blir færre Rammes sterkere av lønnskutten på 8G
Endringsforslag Man får pensjonspoeng for omsorg av barn Pensjonspoeng for omsorg av eldre Pensjonspoeng for studieår? Pensjonspoeng for etterutdannelse? (dr.grad) Pensjonspoeng for studiereiser? (jorda rundt) Pensjonspoeng for frivillig innsats? Idretten Hjelpeorganisasjoner Andre frivillige organisasjoner?
Tjenestepensjonsfiendtlig Flertallet ga ingen rett til tjenestepensjon Netto-ordninger for offentlige tjenestepensjoner ( tariffestede rettigheter kompliserer dette) Dagens ordninger har pensjon opp til lønn 12G Press på dagens toppgrense på 12G (8G?) Underregulering av 8G reduserer dette ytterligere? Førtidspensjonsordninger fjernes (AFP) ( Statens bidrag foreslås fjernet i 2007)
Tjenestepensjonsfiendtlig Kompliserer ytelsespensjonene ytterligere I Beregnet folketrygd settes sluttlønn = 20 beste Ny Beregnet folketrygd tar med alle år? Øker verdien av Beregnet folketrygd Senkes verdien av tjenestepensjonen Senkes totalpensjonen
Tjenestepensjon Nettopensjon, alle år tas med og Beregnet folketrygd Bruttopensjon. nettopensjon Folketrygd Folketrygd
Vekket folks pensjonsinteresse Sterk fokus på negative effekter i innstillingen Tryggheten i folketrygden er fjernet Akademikerne bør se bort fra tilleggspensjonen Krev tjenestepensjon i særavtalen Sett Beregnet folketrygd lik minstepensjon Politikerforakten forsterkes Press på politikernes gode ordninger Ikke aksept for offentlige særordninger ( helseforetakene o.l. )
Konklusjon Kast utvalgsinnstillingen i bøtta Sett ned et nytt utvalg med mandat: Hvordan finansiere dagens ytelser i folketrygden? Årlig bevilgning av minstepensjonen Fondsbasering av tilleggspensjonen Bruk oljefondet og folketrygdfondet Avsetninger fra oljeinntektene ( 30 år ) Øremerk innbetalinger fra de yrkesaktive (17,5%) Behold dagens ytelse i Foretakspensjon
Oppsummering av lov om Foretakspensjon Lineær opptjening av verdien/fripolisen Ytelsesordning med pensjonsgaranti Regulering av løpende pensjon inntil G-reg. 70 % maksimalytelsene mellom 6G og 12G Arbeidsforhold fra 1/5 stilling 0,75 eier og 0,75 ansatt kan få ordning 30-40 års opptjeningstid Kun AFP av førtidspensjonister tas med Arbeidstakernes rettigheter er sikret
Oppsummering av lov om Innskuddspensjon Innskuddspremieplan En prosentsats for lønn 2G - 6G (maks 5%) Dobbel prosentsats for lønn 6G - 12G (8%) Uførhet kan avtales i tillegg (premiefritak) Kvinnediskriminerende Lever lengre / jobber mer deltid Gir 62% pensjon for menn og 58% for kvinner Dobbel negativ effekt med pensjonskommisjonen Egen investeringsportefølje og risiko
Sammenheng mellom inntekt og pensjon Garantert dagens minstepensjon Alle år teller med Utjamner økt levealder Fleksibel pensjoneringsalder Pensjonspremie for tilleggspensjonen Underregulering av løpende pensjoner Fortsatt løpende betaling av pensjonene Nettoordning for offentlig tjenestepensjon Uførepensjon utredes nærmere
Bakgrunnen (Mosart-beregninger) Antall yrkesaktive/pensjonister synker Fra 2,7 til 1,6 (2000 2050 ) Alderspensjonen øker fra 6% til 15% av BNP Levealder for en 67 åring øker med 5 år (Menn fra 14-19 år og kvinner fra 18 23 år) AFP-pensjonistene øker 30K 50K (maks. nås i 2010) Pensjonen vil øke med 30% i gjennomsnitt Uførepensjon vil øke med 60% En reell dobling av pensjonsutgiftene i BNP En økning med faktor 3 målt i G (grunnbeløpet)
Sammenheng mellom inntekt og pensjon Pensjonsopptjening på 1,25% av lønn pr. år Øvre grense på 8G ( kr. 455.000,-) 40 år gir dermed en pensjon på 50% Omsorgspoeng med lønn fra 4,5G til 6G Egne barn under 6 år Syke Funksjonshemmede Eldre Studietid og etterutdanning tas ikke med
Garantert dagens minstepensjon Grunnsikring ved garantipensjon Alle sikres dagens minstepensjon Avtrappes mot opptjent pensjon Lave inntekter gir dermed også tilleggspensjon
Alle år teller med Alle yrkesaktive år fra fylte 20 år tas med Besteårsregelen på 20 år fjernes Maks pensjon etter 40 år fjernes Akademikerne jobber færre år enn andre Starter senere, tar permisjoner (dr.grad. o.l) Antall år med topplønn blir dermed færre Lengre lønnsutvikling enn andre Rammes sterkere av lønnskutten på 8G
Utjamner økt levealder Innfører en stabiliseringsfaktor for levealder Den samlede utbetalingen blir den samme Et delingstall utjamner lengre levealder Dette beregnes i god tid før pensjoneringstidspunktet Delingstallet ligger fast for hver pensjonist Delingstallet er likt for kvinner og menn Økt levealder gir rett til å jobbe lengre
Fleksibel pensjoneringsalder Pensjoneringsalder fra 62 år Øvre pensjoneringsgrense er 70 år Skal settes opp ved økt levealder Totalpensjonen skal I hovedsak bli den samme En pensjon på 0,5G holdes utenfor beregningen Yrkesaktive i gammel ordning tilskrives 40 år opptjening Alle tjenestepensjoner tilordnes førtidspensjonen Ingen avkortning av pensjon ved arbeid etter 62 år Statens bidrag til AFP fjernes ( fra 2007?)
Pensjonspremie for tilleggspensjonen Egen premie for tilleggspensjonen Totalt nivå person og bedrift 17,5% av lønn (endring av dagens trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) Justering av øvrige skattesatser slik at nivåen beholdes Regulering av pensjon mellom pris og lønn Gir en underregulering etter dagens lønnsregulering av G Fortsatt løpende finansiering av pensjonene Statens Pensjonsfond (olje/folketrygd) Budsjettkommentarer om pensjonsforpliktelser Forpliktelsene skal ikke øke over tid
Nettoordning for offentlig tjenestepensjon SPK og KLP blir et tillegg til Folketrygden Pensjonsnivået trenger ikke i seg selv å bli endret Stabiliseringsfaktoren (delingstallet) innføres Underreguleringen innføres samtidig SPK fondsfinansieres Særaldersgrensene endres Fra alder til arbeidets art og risiko Ved arbeidets art, bør arbeidsoppgavene endres Disse endringer må bli gjenstand for forhandlinger
Et nytt pensjonssystem Trer i kraft fra 2010 Fases inn i løpet av 15 år ( 2025) Personer født i 1950 og tidligere får dagens pensjon Personer født i 1964 1951 får en blandet pensjon Personer født i 1965 og senere for ny ordning For både ny og gammel ordning innføres fra 2010: Stabiliseringsfaktoren (delingstallet) Fleksibel pensjonering Underregulering
Mindretallsinnstillinger Henriette Westhrin, SV Lik grunnpensjon uten avkorting, men lavere tilleggspensjon Inger-Marie Ytterhorn, Fr.P Lik folketrygd til alle som dagens minstepensjon Tjenestepensjon Individuelle pensjoner Sigbjørn Johnsen, Hill-Marta Solberg, Sverre Myrlig AP og Henriette Westhrin SV Bør innføres obligatorisk minstekrav om en tjenestepensjon
Konklusjon Kast utvalgsinnstillingen i bøtta Sett ned et nytt utvalg med mandat: Hvordan finansiere dagens ytelser i folketrygden? Årlig bevilgning av minstepensjonen Fondsbasering av tilleggspensjonen Bruk oljefondet og folketrygdfondet Avsetninger fra oljeinntektene ( 30 år ) Øremerk innbetalinger fra de yrkesaktive (17,5%) Behold dagens ytelse i Foretakspensjon
Kollektive pensjonsavtaler Einar E. Madsen Boka: Kollektive pensjonsavtaler e-mads@online.no Avtaleforholdet ansatt/bedrift/livselskap Folketrygden Lov om Offentlig tjeneste pensjon (KLP og STP) Lov om foretakspensjon Med ytelsesplan Med innskuddsplan Lov om innskuddspensjon