Møteinnkalling Bystyret 2015-2019 Dato: 12.04.2018 kl. 17:00 Sted: Bystyresalen Bystyret Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon 69108810 eller mobil 92062980 - evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet tirsdag 10.04.2018 kl 1800 Bystyresalen - samt på møtedagen ½ time før møtestart - møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag 10.04.2018 kl 1730 møterom Formannskapssalen. Fremskrittspartiet mandag 09.04.2018 kl 1730 møterom Formannskapssalen Kristelig Folkeparti mandag 09.04.2018 kl 1800 Møterom Olav den hellige Senterpartiet tirsdag 10.04.2018 kl 1830 Møterom Asbjørn Halvorsen Miljøpartiet De Grønne mandag 09.04.2018 kl. 18.00 Møterom Robert Normann Pensjonistpartiet gruppeleder avtaler møtetidspunkt og møtested med sin gruppe Sosialistisk Venstreparti mandag 09.04.2018 kl 1800 Møterom Asbjørn Halvorsen Venstre mandag 09.04.2018 kl 1800 Møterom Roald Dahl ******* Servering Servering av lapskaus fra kl. 16.00 i Rådhuskantinen. SAKSKART Side Saker til behandling 12/18 10/01565-49 Kontrollutvalgets årsmelding for 2017 3 13/18 17/02342-7 Forvaltningsrevisjonsrapport - Refusjoner 4 14/18 16/07060-44 Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030. 6 15/18 16/02044-264 16/18 16/03037-12 17/18 17/07616-12 Kommunedelplan Felles veg og bane Sarpsfossen - Tilleggsutredning Vegalternativ 10 Felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg Tilleggsbevilgning- Omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler 12 19 23 18/18 18/00463-1 Gjennomføring av tiltak i parkeringspolitikken 26 1
19/18 17/00133-15 20/18 18/01537-1 21/18 18/00080-14 Olavsdagene 2019 - Sarpsborgs pilotprosjekt til Nasjonaljubileet 2030 Forlengelse av bryggestien fram til Tjueklo i Glengshølen Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2018 34 41 45 22/18 17/03635-9 Finans- og gjeldsrapport 31.12.2017 49 23/18 13/01194-267 Interpellasjon - Paviljongen ved Varteig skole 52 24/18 13/01194-264 Interpellasjon - Petersons utflytting fra Sarpsborg 53 25/18 13/01194-266 Interpellasjon - Bekymring knyttet til mulig flom i Glomma 54 26/18 13/01194-265 Interpellasjon - Planer for nytt dobbeltspor 55 Referatsaker 9/18 18/00005-4 Protokoll Bystyret 01.03.2018 56 10/18 17/01175-27 Protokoll for kontrollutvalgets møte den 270218 56 11/18 17/01676-5 Årsrapport 2017 - Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 56 Formannskapskontoret 03.04.2018 Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2
Saker til behandling 12/18 Kontrollutvalgets årsmelding for 2017 Arkivsak-dok. 10/01565-49 Saksbehandler Ida Marie Odsæter Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 12/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Kontrollutvalgets årsmelding for 2017 tas til orientering. Vedlegg: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2017 2. Møtebok fra Kontrollutvalgets møte 27.02.2018, sak 18/8 Utredning: I henhold til forskrift om kontrollutvalg 8 og 11 skal kontrollutvalget avgi rapport til bystyret om sin aktivitet. I samsvar med tidligere praksis avgir kontrollutvalget sin årsmelding til behandling i bystyret. Årsmeldingen skal gi bystyret informasjon om kontrollutvalgets oppgaver og ansvar, møteog informasjonsaktivitet. Årsmeldingen gir også uttrykk for hva som er gjennomført av regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, samt resultatet og oppfølging av disse kontrollene. Kontrollutvalget Sarpsborg fattet i sitt møte 27. februar 2018 følgende vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2017, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2017 tas til orientering Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Folkehelse: 3
13/18 Forvaltningsrevisjonsrapport - Refusjoner Arkivsak-dok. 17/02342-7 Saksbehandler Ida Marie Odsæter Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 13/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kontrollutvalgets innstilling: A. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Refusjoner» til etterretning, og ber administrasjonen: Iverksette tiltak for å sikre at enhetene følger opp kommunens prosedyre på området Følge opp dokumentasjonen til regnskapsførte bilag, herunder foreta en kritisk vurdering av hvorvidt mottatte fakturaer tilfredsstiller bokføringsforskriftens krav. Vurdere et tydeligere skille mellom inntektstypene refusjoner og tilskudd i bokføringen og om dette skillet også bør tydeliggjøres i overordnet prosedyre. I større grad benytte tilskuddsmuligheter, herunder fylkeskommunale tilskudd. B. Bystyret merker seg at rådmannen har vurdert revisjonens anbefalinger og i løpet av 2018 vil igangsette tiltak for å revidere kommunens prosedyre på området. Bystyret ber rådmannen om å rapportere til kontrollutvalget våren 2019, om sin oppfølging av rapportens anbefalinger, og de konkrete tiltak rådmann selv redegjør for i sin uttalelse til rapporten. Bystyret viser for øvrig til kontrollutvalgets ansvar for å påse at bystyrets vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. Vedlegg: 1. Refusjoner Sarpsborg kommune Forvaltningsrevisjonsrapport 2. Møtebok Kontrollutvalget Sarpsborg 27.02.2018, sak 18/5 Sammendrag: Østfold Kommunerevisjon IKS har gjennomført forvaltningsrevisjon av refusjoner i Sarpsborg kommune. Forvaltningsrevisjonsrapporten (vedlegg 1) beskriver funn, vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Kontrollutvalget har fattet vedtak som sendes bystyret i Sarpsborg for behandling. Revisjonens saksfremlegg og forslag til vedtak kan leses i sin helhet i møteboka (vedlegg 2). 4
Kontrollutvalget Sarpsborg fattet i sitt møte 27. februar 2018 følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport «Refusjoner» til etterretning, og slutter seg til revisjonens anbefalinger. 2. Kontrollutvalgets innstilling til bystyret: A. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Refusjoner» til etterretning, og ber administrasjonen: Iverksette tiltak for å sikre at enhetene følger opp kommunens prosedyre på området Følge opp dokumentasjonen til regnskapsførte bilag, herunder foreta en kritisk vurdering av hvorvidt mottatte fakturaer tilfredsstiller bokføringsforskriftens krav. Vurdere et tydeligere skille mellom inntektstypene refusjoner og tilskudd i bokføringen og om dette skillet også bør tydeliggjøres i overordnet prosedyre. I større grad benytte tilskuddsmuligheter, herunder fylkeskommunale tilskudd. B. Bystyret merker seg at rådmannen har vurdert revisjonens anbefalinger og i løpet av 2018 vil igangsette tiltak for å revidere kommunens prosedyre på området. Bystyret ber rådmannen om å rapportere til kontrollutvalget våren 2019, om sin oppfølging av rapportens anbefalinger, og de konkrete tiltak rådmann selv redegjør for i sin uttalelse til rapporten. Bystyret viser for øvrig til kontrollutvalgets ansvar for å påse at bystyrets vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Folkehelse: 5
14/18 Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030. Arkivsak-dok. 16/07060-44 Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 22.03.2018 16/18 2 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 14/18 Saksordførersak. Saksordfører: Harald Rønneberg Medsaksbehandlere: Thomas Engh Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Samfunnsplan 2018-2030, Sarpsborg. Sammen skaper vi byen 2. Samfunnsplan 2018-2030: Innspill temavis med rådmannens vurderinger Sammendrag: Rådmannen legger fram kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030 til sluttbehandling. Planen inneholder strategier som skal bidra til befolkningsvekst og arbeidsplassvekst. Veksten, målene og strategiene skal være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Virkemidlene er knyttet til areal og bygninger, tjenester, natur, kulturtilbud, handel, omdømme, byutvikling, samt en kultur preget av endringsvilje, åpenhet, tillit og samskaping. Visjonen som foreslås er: Sammen skaper vi byen. Det er et overordnet mål å gjøre Sarpsborg til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Satsingsområder er det gode hjemstedet, jobbene for framtiden, og opplevelser for livet. Gjennom høringsrunden er det kommet 14 innspill, inkludert drøftinger i tre råd. De fleste høringspartene er positive til hovedinnholdet og prinsippene i samfunnsplanen. De mest kritiske merknadene er knyttet til vektlegging på byen i visjonen, ambisiøse vekstmål og at overordnede arealstrategier ikke er samlet og mer tydelig formulert for å nå klimamål. For eksempel savnes strategier for jordvern (matproduksjon) og hvordan kommunen konkret skal vokse i by og tettsteder. Rådmannen mener forslaget til visjon bør bestå. Videre mener rådmannen at de fleste merknadene allerede er ivaretatt i planen, ellers vil de konkretiseres ytterligere i arealplan og handlingsprogram. Rådmannen foreslår noen justeringer og spesifiseringer i beskrivelse og strategier på bakgrunn av innspillene. Utredning: Bakgrunn: Rådmannen legger fram kommuneplanens samfunnsdel samfunnsplanen - til sluttbehandling. Planen er utformet gjennom en omfattende prosess. Tidlig i planprosessen har det vært grundig og bred involvering av innbyggerne gjennom innbyggermiddager. Nærmere 300 innbyggere har bidratt med innspill som ble bearbeidet og innarbeidet i 6
planforslaget. De innspillene som var på et mer detaljert nivå enn samfunnsplanen, er tatt vare på og vil vurderes i mer konkrete planer og tiltak. Om planforslaget: Planen har følgende visjon: «Sammen skaper vi byen». Ordene «sammen» og «vi» understreker viktigheten av deltakelse, fellesskap og samarbeid om å nå målene. Ordet «skaper» viser til det å tenke og handle på nye måter og være framtidsrettet. «Byen» viser til at Sarpsborg er en bykommune og at byen må kunne gi vekstkraft til hele kommunen. Vekst, både befolkningsvekst og arbeidsplassvekst, er en målsetting for å være økonomisk og sosialt bærekraftig. Samtidig skal veksten skje på en miljømessig bærekraftig måte. Dette betyr at veksten i hovedsak må skje i bysentrum og i tilknytning til bydelssentre. For å vokse må Sarpsborg jobbe aktivt med å bli mer attraktivt som sted å bo, jobbe og etablere bedrifter, og som et sted med et mangfold av opplevelser. Det tre innsatsområdene er derfor: -det gode hjemstedet, -jobbene for framtiden og opplevelser for livet. Virkemidlene er knyttet til areal og bygninger, tjenester, natur, kulturtilbud, handel, omdømme, byutvikling, samt en kultur preget av endringsvilje, åpenhet, tillit og samskaping. For mer om visjon, ambisjoner, mål og strategier vises det til plandokumentet. Høringsrunden: Det kom 14 innspill til høringsutkastet, de fleste fra offentlige institusjoner. Planforslaget er også drøftet i Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for mangfold og inkludering. Det er gjennomført en liten høring i en av klassene på St.Olav videregående skole, som tidligere deltok i innbyggermiddag og bidro med innspill til planarbeidet. De fikk anledning til å teste om planen hadde ivaretatt noe av det de var opptatt av. I møtet med elevene fra St. Olav Videregående skole, ble strategiene i planforslaget vurdert med poeng. Følgende strategier ble vurdert som viktigst: effektivt, hyppig og rimelig kollektivtilbud, mulighet til å realisere personlige, sosiale og faglige potensial, betingelser for idrett, kultur, friluftsliv, gi frivillige og ildsjeler mulighet til å bidra på sine premisser, tilgang til Sarpsborgmarka og andre rekreasjonsområder, gjøre det lett å besøke Sarpsborg, stimulere til økt forsknings og innovasjonsarbeid, motivere ungdom til å gjennomføre videregående skole og ta høyere utdanning. De fleste høringspartene er positive til hovedinnholdet og oppbygningen av samfunnsplanen. De mest kritiske merknadene er knyttet til fokuset på byen, ambisiøse vekstmål, at konkrete arealstrategier ikke er mer tydelig formulert i samfunnsplanen for å nå klimamål som for eksempel strategier for jordvern (matproduksjon), konkret hvordan kommunen skal vokse i by og tettsteder eller rundt lokalsentra. Vurdering av høringsuttalelser: Generelt: Fylkesmannen vurderer samfunnsdelen som et godt formulert og oversiktlig dokument med gode strategier for kommunens utvikling. Fylkesmannen mener satsningsområdene for attraktivitet og bærekraftperspektivet er en god vinkling av samfunnsmålene, i samsvar med nasjonale mål og strategier. Bane Nor mener også at satsningsområdene er i tråd med føringene i samordnet areal- og transportplanlegging og følger godt opp nasjonale mål. Bane Nor forventer at kommunen følger opp når statlige satsninger på intercityutbygging er gjennomført. Østfold Fylkeskommune mener planforslaget nytter attraksjonskraftmodellen på en god måte og at planforslaget på en god måte tar opp i seg sosial-, økonomisk og miljømessig bærekraft. 7
Statens vegvesen mener at samfunnsplanen bør synliggjøre hvordan nasjonale og regionale føringer følges opp i planen, som for eksempel nasjonale forventninger til kommunal planlegging, statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal og transportplanlegging og Fylkesplan for Østfold. Rådmannen viser til de øvrige innspillene og mener nasjonale føringer er godt ivaretatt uten å måtte referere de nasjonale forventninger i planen. Visjon: Sarpsborg Senterparti foreslår ny visjon «Sarpsborg et attraktivt sted å leve», eller eventuelt: «Sammen skaper vi Sarpsborg». «Sammen skaper vi Sarpsborg» er også foreslått av Eldrerådet. Rådmannen har forståelse for en skepsis mot bruk av ordet «byen» i visjonen, da det kan tolkes slik at planen handler om bysentrum og at det kan gå på bekostning av andre steder i kommunen. Det vises til begrepsforklaringen i visjonen og at planens hovedhensikt er å skape en god utvikling for hele sarpsborgsamfunnet, med gode hjemsteder, flere jobber og gode opplevelser for innbyggerne. Byperspektivet er vektlagt i planen fordi byutvikling er nøkkelen til bærekraftig samfunnsutvikling både miljømessig, sosialt og økonomisk. Byen må utvikles med et attraktivt sentrum for å skaffe flere innbyggere og besøkende, samt arbeidsplasser til befolkningen. Byen, med sentrum og bysentrene/tettstedene rundt, må fortettes for å få mer liv og for å verne dyrkbar mark, skog, dyreliv og friluftsopplevelser i hele kommunen. Rådmannen opprettholder derfor visjonsforslaget «Sammen skaper vi byen». Vekstmål: Fylkesmannen påpeker at målet for befolkningsvekst på 1,2 % er noe høyt. Flere nevner at strategiene for arealbruk med konsentrert vekst må stå i forhold til ambisjonene om høy befolkningsvekst. Østfold fylkeskommune støtter ønsket om 1,2 % vekst og at kommunen derfor må legge til rette for en høy befolkningsutvikling og arbeidsplassvekst, men arealutviklingen må stå i forhold til den faktiske og beregnede tilveksten. Hvis det legges inn et så romslig monn av arealer at gevinsten med å satse på sentrum uteblir, risikerer kommunen ikke å nå sine mål om et aktivt og attraktivt sentrum. Sarpsborg Senterparti savner en bedre argumentasjon for hvorfor det er viktig at Sarpsborg vokser mer enn andre steder. Rådmannen peker på at landets befolkning vokser, og de store byene har vokst mye. For Sarpsborg har veksten vært lav de senere årene sammenlignet med andre byer i Østfold og Akershus. Sarpsborg har en ubalanse i befolkningssammensetningen med forholdsmessig mange av de eldste, noe som vil forsterkes framover. Et hovedargument for vekst er å få en bedre balanse i kommunen mellom innbyggere med tjenestebehov og innbyggere i arbeidsfør alder. Denne argumentasjonen foreslår rådmannen å tydeliggjøre i plandokumentet. Rådmannen mener at det er realistisk at mye av veksten skal kunne skje i bysentrum gjennom transformasjon og fortetting, i steder med knutepunkt og i bybåndet. Rådmannen viser videre til at strategier i samfunnsplanen og arealplaner skal bygge opp under konsentrert vekst og satsning på byutvikling, nettopp for å unngå spredning og ivaretakelse av natur. Overordnet arealstrategi og stedsutviklingsstrategi: Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen er opptatt av at planen bør ha mer konkret mål for miljømessig bærekraft og mener det bør tas inn en langsiktig strategi for areal og transport. Det vises til byvekstavtaler og byutredningen. Fredrikstad savner også en strategi for forvaltning av naturressurser, herunder landbruk og skog. Fylkeskommunen nevner også at omtale av jordvern savnes. Sentrum arbeiderpartilag er 8
opptatt av å være tydelig på å konsentrere veksten i sentrumsområdet. Eldrerådet etterspør også en tydeliggjøring av hva som er sentrumsnært og hvor det skal fortettes. En overordnet strategi for hvordan kommunen skal vokse, en struktur på stedsutviklingen ble også etterspurt i regionalt planforum. Rådmannen mener samfunnsplanen er tydelig på kommunens utviklingsretning som helhet, i visjon, mål og strategier, med satsning på byen som vekstkraft. Det er flere strategier i planen som bygger opp under mål for miljømessig bærekraft. Ytterligere konkretisering av mål og arealstrategier samlet vil gjøres i planbeskrivelsen til arealplanen. Rådmannen viser for eksempel til strategier side 18 under følgende mål: Raskt til og fra hjemmet, jobben, skolen og aktiviteter. Rådmannen viser også til målet: et mangfold av boligtilbud i gode bomiljø samme side. For å understreke intensjonen om konsentrert boligbygging knyttet til bysentra, foreslår rådmannen at strategi om å legge til rette for flere boliger gjennom fortetting, transformasjon og utvikling av nye boligområder får en tilføyelse om at dette i hovedsak skal skje i bysentrum og i bydelsentre. I gjeldende arealplan er kun Grålum og Borgen definert som bydelsentre i Sarpsborg, men dette kan vurderes ved forestående rullering av arealplanen.. Rådmannen foreslår en tilsvarende formulering for befolkningsveksten. Rådmannen viser til strategiene sidene 28 og 29, både under målet om sentrum som samlingspunkt og drivkraft for opplevelser, satsningen på kulturtilbud og strategier som gir tilgang til natur og rekreasjonsområder. Disse strategiene vil være førende både for mer konkret arealforvaltning og lokalisering av funksjoner og tjenester i kommunen. Planen understreker at næringsutviklingen skal være miljømessig bærekraftig, noe som også betyr at lokalisering av bedrifter vil hensynta 0-vekst-målet. Styrker og strategier for næringsutvikling: Sarpsborg Næringsforening ber om mer synliggjøring av Sarpsborgs muligheter, fortrinn, potensial i Sarpsborg hva gjelder næringsutvikling, samt mer konkret strategi for satsningsområdene Ren energi, Havrommet, Helse, Kreative næringer og reiseliv, og Smarte byer. Rådmannen foreslår å imøtekomme Sarpsborg Næringsforening med et avsnitt om Sarpsborgs styrker og lokale eksempler på satsningsområdene. Andre innspill: Noen innspill bidrar med forslag til mindre endringer i teksten; Senterpartiet foreslår noen tilføyelser i tekst og strategier. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslår en formulering om deltakelse gjennom universell utforming. Fylkeskommunen foreslår en tilføyelse knyttet til kulturmiljø Statens vegvesen foreslår å synliggjøre støy og luft som viktige faktorer for miljø, folkehelse, bo- og opplevelseskvalitet. Disse innspillene foreslår rådmannen å ta hensyn til. Øvrige forslag til endringer i beskrivelse og strategier mener rådmannen ikke er nødvendig da temaene er godt nok ivaretatt i planen og medfører ingen endring. Se vedlegg med oppsummering av innspill med rådmannens vurderinger. Forslag til endringer fra høringsutkastet: På bakgrunn av vurderingene ovenfor foreslår rådmannen i nytt planutkast følgende endringer fra høringsutkastet: 9
- Side 14: I innledende avsnitt føyes følgende til: Sarpsborg trenger befolkningsvekst for å oppnå økonomisk og sosial bærekraft. Det er nødvendig med større balanse mellom unge og eldre, mellom innbyggere med tjenestebehov og innbyggere i arbeidsfør alder. - Side 14: Under vekstmål for befolkningsvekst føyes til: Hovedtyngden av veksten skal skje i bysentrum og bydelssentre som defineres i arealplanen. - Side 18: Ny strategi under «Et mangfold av boligtilbud i gode bomiljø»: - tilstreber minst mulig støy og best mulig luft. - Side 18: Tilføyelse til strategi: «legger til rette for flere boliger gjennom fortetting, transformasjon og utvikling av nye boligområder i bysentrum og bydelssentre - Side 19: Tilføyelse til strategi: «bygger samarbeidskultur på tvers, mellom det offentlige og innbyggere, lokalt næringsliv og frivillige - side 19: formuleringen «Deltakelse for alle sikres gjennom universell utforming», føyes til som ny strategi under målsetningen «meningsfull hverdag i alle livsfaser» - side 19: Tilføyelse til strategi: bygger samarbeidskultur på tvers, mellom det offentlige og innbyggere, lokalt næringsliv og frivillige - Side 21: Under «Jobbene for framtiden legges til et avsnitt om potensialet/styrkene for Sarpsborg og lokale eksempler på de nasjonale satsningsområdene. - Side 24: Tilføyelse til strategi: -prioriterer næringslivets behov i kommunal saksbehandling som byggesaker og reguleringssaker - Side 28:Tilføyelse til strategi: «gir gode tilbud om aktiviteter og møteplasser for barn, ungdom, familier, enslige og eldre». - Side 29: Tilføyelse til strategi under målet «Byen har et rikt kulturtilbud»: -tar vare på og bruker viktige kulturminner og kulturmiljøer for å gi innbyggerne gode opplevelser og historisk stedstilhørighet» - Side 30: sitat fra innbyggermiddag sløyfes Ovennevnte endringer er vist med egen farge i vedlagte planutkast. I tillegg er det gjort enkelte mindre bearbeidinger og språklige endringer i dokumentet etter høringsrunden. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Økonomiske konsekvenser av samfunnsplanen er ikke utredet. Det er imidlertid framsatt mål om økonomisk vekst gjennom økt inntekts- og formueskatt lik landsgjennomsnittet. Tiltak og eventuelle investeringer som følger av strategier, konkretiseres i handlingsplanen. Miljø: Ønsket effekt av planen er miljømessig bærekraft blant annet gjennom kompakt byutvikling, miljøvennlig mobilitet, funksjonelle lokalsentra og bærekraftig næringsutvikling. Folkehelse: Planen beskriver noen sammenhenger og setter mål og strategier som samlet kan bidra til å heve nivået av folkehelse i befolkningen, forutsatt at de følges opp med tiltak og nye 10
arbeidsmåter i samspill med innbyggere, frivillige, næringsliv og regionale samarbeidspartnere. Rådmannens anbefaling: Samfunnsplan for Sarpsborg kommune, jfr, vedlegg 1, vedtas. Behandling i Formannskapet 22.03.2018: Saksordfører Harald Rønneberg (H) orienterte om saken. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Svein Larsen (AP), Arild Smaaberg (SP) Saksordfører Harald Rønneberg (H) fremmet følgende forslag til innstilling: Samfunnsplan for Sarpsborg kommune 2018-2030, jfr. vedlegg 1, vedtas med følgende endring: Visjonen endres til «Sammen skaper vi Sarpsborg». Representanten Svein Larsen (AP) fremmet følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Nytt kulepunkt side 23 under «Slik gjør vi det» Utvikler Olavsdagene med fokus på historieformidling, stedsutvikling, kulturbasert næring, regionalt samarbeid og kulturell kompetanse. Votering Saksordførers forslag innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling Samfunnsplan for Sarpsborg kommune 2018-2030, jfr, vedlegg 1, vedtas, med følgende endringer: Visjonen endres til «Sammen skaper vi Sarpsborg». Nytt kulepunkt side 23 under «Slik gjør vi det»: Utvikler Olavsdagene med fokus på historieformidling, stedsutvikling, kulturbasert næring, regionalt samarbeid og kulturell kompetanse. 11
15/18 Kommunedelplan Felles veg og bane Sarpsfossen - Tilleggsutredning Vegalternativ 10 Arkivsak-dok. 16/02044-264 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 12.04.2018 28/18 2 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 15/18 Saksordførersak. Saksordfører: Svein Larsen (AP). Medsaksbehandlere: Bård Andersen. Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. InterCity-prosjektet Østfoldbanen, Fredrikstad Sarpsborg Tilleggsutredning Vegalternativ 10 ved Sarpsfossen Vedlegget er under ferdigstillelse fra konsulent, ettersendes i uke 14. Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. I pågående arbeid med kommunedelplan InterCity, rv 110 og fv 118 er det tidligere besluttet å konsekvensutrede to kombinasjoner av veg og jernbane ved Sarpsfossen; Jernbane Nord for Olavsvollen og vegalternativ 9 i denne saken kalt Nord/9 Jernbane Midt og vegalternativ 7 i denne saken kalt Midt/7 I ettertid har rådgiver kommet opp med et nytt vegalternativ, kalt vegalternativ 10. Dette vegalternativet kan bygges uavhengig av ny jernbane på østsiden av Glomma, noe de to andre vegalternativene ikke kan uten midlertididige løsninger. Hensikten med saken er å avklare om vegalternativ 10 er et aktuelt alternativ, om det skal konsekvensutredes i tillegg til de pågående konsekvensutredningene, og eventuelt hvilket eller hvilke jernbanealternativ det da skal kombineres med. Bane NOR og rådmannen mener at vegalternativ 10 kan være aktuelt i kombinasjon med begge de aktuelle jernbanealternativene.bane NOR og rådmannen mener vegalternativ 10 bør konsekvensutredes sammen med minst et av jernbanealternativene. Bane NOR og rådmannen anbefaler å konsekvensutrede vegalternativ 10 sammen med jernbane Midt. Bane NOR og rådmannen anser også at Nord/10 er en aktuell kombinasjon. Det vurderes likevel ikke som nødvendig å konsekvensutrede dette alternativet i kommunedelplanen. Dette forutsetter at Nord/9 samt Midt/7 og Midt/10 konsekvensutredes. Vegalternativ 10 og jernbane nord for Olavsvollen (Nord/10) vurderes da å kunne kombineres i senere reguleringsplan. Bane NOR og rådmannen anbefaler derfor ikke å konsekvensutrede 12
Nord/10. Dette begrunnes med ekstra kostnader, og at kombinasjonen likevel kan vurderes i reguleringsplanen. Kostnaden for å konsekvensutrede Midt/10 er om lag 6 millioner kroner. Bane NOR dekker 50 pst. av denne ekstrakostnaden. Resterende fordeles 50/50 mellom Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. Det vil være behov for å øke bevilgningen til planarbeidet både i Sarpsborg kommune og i Østfold fylkeskommune, dersom flere kombinasjoner enn de to som ble vedtatt i høst skal konsekvensutredes. Rådmannen foreslår at ytterligere bevilgning innarbeides i kommende budsjett og handlingsplan. Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. I pågående arbeid med kommunedelplan for InterCity, rv 110 og fv 118 ble det høsten 2017 besluttet å konsekvensutrede to alternativer over Glomma i Sarpsborg; Jernbane Nord for Olavsvollen og vegalternativ 9 i denne saken kalt Nord/9 Jernbane Midt og vegalternativ 7 i denne saken kalt Midt/7 jf. sak 110/17 i Sarpsborg bystyre den 16.11.2017, sak 134/17 i Fredrikstad bystyre den 16.11.2017 og sak PS 150/17 i Fylkesutvalget den 23.11.2017. I etterkant av denne beslutningen har rådgiver foreslått en justering av vegalternativ 9 slik at vegen kan bygges uavhengig av nytt dobbeltspor på østsiden av Glomma. Justert vegalternativ 9 er gitt navnet «vegalternativ 10». Det er gitt informasjon om vegalternativ 10 i Sarpsborg formannskap den 12.12..2017 i forbindelse med orientering om revidert planområde og justert planprogram. Vegalternativ 10 er nærmere beskrevet i vedlagte rapport «Tilleggsutredning Vegalternativ 10 Sarpsfossen». Formålet med Tilleggsutredningen er å belyse forskjellen mellom vegalternativ 10 og 9, samt kostnader og framdrift ved også å konsekvensutrede vegalternativ 10. I rapporten er vegalternativ 10 i utgangspunktet kombinert med jernbanealternativ Nord for Olavsvollen, som i denne saken kalles Nord/10. Det er også sett på muligheten for å kombinere vegalternativ 10 med jernbanealternativ Midt, som kalles Midt/10. Det understrekes at vurdering av kostnader og andre konsekvenser er på et overordnet nivå. Kort om Vegalternativ 10 På bysiden krysser vegen under eksisterende jernbane vest for Tarris og fortsetter på terrenghøyde fram til kryssing av elva. Kryssing av eksisterende jernbane med 4-felts veg forutsetter omlegging/sideflytting av eksisterende jernbane. Vegalternativ 10 vil ligge lavere enn jernbanebrua over Glomma. I området ved Hafslund ligger vegalternativ 10 på nordsiden av ny jernbane. Dersom vegalternativ 10 kombineres med ny rv 111 øst for Hafslund hovedgård (ved Gatedalen/Smelteverket) kan eksisterende fv 118/rv 111 nord for hovedgården fjernes. Det er således ikke en forutsetning at rv 111 legges om øst for Hafslund, men det vil «rydde opp» i vegene nord for hovedgården og dermed gi en ytterligere gevinst ved dette vegalternativet. Trase for hovedsykkelveg over Glomma er uendret for vegalternativ 10 og er dermed i hovedsak likt som for vegalternativ 7 og 9. Hovedsykkelvegen går via eksisterende Sarpsbru. 13
Vegalternativ 10 kombinert med jernbane Nord for Olavsvollen Nedenfor belyses forskjellen mellom vegalternativ 10 og 9 i kombinasjon med jernbane Nord for Olavsvollen, jf. Tilleggsutredningen kapittel 4. I denne kombinasjonen ligger vegalternativ 10 på sørsiden av nytt dobbeltspor og krysser under jernbanen på østsiden av Glomma. Vegalternativ 10 vurderes å ha enklere anleggsgjennomføring enn vegalternativ 9, men forskjellen mellom de to vegalternativene er mindre enn først forutsatt. Det vurderes likevel at vegalternativ 10 vil kunne gi kostnadsbesparelser sammenlignet med vegalternativ 9. Dette siden man unngår å bygge ny Nordbyveg på Hafslundssiden. Foreløpige trafikkberegninger viser at trafikkavviklingen for vegalternativ 10 er noe bedre enn for vegalternativ 9. Det er da forutsatt at rv 111 går i eksisterende trase vest for Hafslund, både i vegalternativ 9 og 10. Det er ikke gjort beregninger basert på en omlegging av rv 111. Totalt sett vurderes vegalternativ 10 å ha tilsvarende konsekvenser for landskapsbildet som vegalternativ 9. Dette med unntak av området ved Hafslund hovedgård. Begge alternativene gjør det mulig å fjerne biltrafikken tett opp på Hafslund hovedgård på nordsiden. For vegalternativ 10 forutsetter dette en omlegging av rv 111. For vegalternativ 9 vil trafikken skyves lenger bort fra Hafslund uten omlegging av rv 111, forutsatt at eksisterende jernbanespor fjernes. På den annen side ligger vegalternativ 9 høyere i terrenget enn vegalternativ 10 nær hovedgården. Vegalternativ 10 og 9 vurderes å ha samme konsekvens for Olavsvollen. Ved Tarris ligger vegalternativ 10 i høyde med terreng, noe som vurderes som en bedre løsning enn vegalternativ 9 som der går på bru. Konsekvenser for mulig nytt kraftverk Sarp 2 er også vurdert. Vegalternativ 10 innebærer et noe større arealbeslag i området der det er skissert et nytt kraftverk, sammenlignet med vegalternativ 9. For byutvikling, geotekniske utfordringer, forholdet til Opsund deponi, nærmiljø og friluftsliv samt naturmangfold er det marginale forskjeller på å kombinere jernbanealternativ Nord for Olavsvollen med vegalternativ 10 eller 9. Vegalternativ 10 kombinert med jernbane Midt Nedenfor belyses forskjellen mellom vegalternativ 10 og 7 i kombinasjon med jernbane Midt, jf. Tilleggsutredningen kapittel 5. Vegalternativ 10 kan også kombineres med jernbanealternativ Midt. I denne kombinasjonen krysser vegalternativ 10 under jernbanen ved Tarris og ligger på nordsiden av jernbanen over Glomma. Det forutsetter at nytt dobbeltspor heves ved Tarris. I rapporten er vegalternativ 10 vist med samme geometri som i kombinasjon med jernbanealternativ Nord for Olavsvollen. Ved en eventuell konsekvensutredning vil det være naturlig å justere veggeometrien for å tilpasse til jernbanealternativ Midt. Vegalternativ 10 er bedre enn vegalternativ 7 på anleggsgjennomføring. Med vegalternativ 10 vil ny firefelts fv 118 kunne ferdigstilles før ny jernbane er etablert. Det er ikke mulig for vegalternativ 7, som ligger på dagens jernbanetrase ved Hafslund hovedgård. På denne strekningen kreves det derfor midlertidige løsninger for vegalternativ 7 dersom veg bygges før jernbane. Ved Tarris er det behov for en midlertidig omlegging av eksisterende spor både for vegalternativ 7 og 10. 14
Kostnadsmessig kan det være besparelser ved vegalternativ 10 sammenlignet med vegalternativ 7. Dette fordi vegalternativ 10 ikke krever midlertidige utbyggingstrinn ved Hafslund slik som vegalternativ 7 krever. Foreløpige trafikkberegninger viser at trafikkavviklingen for vegalternativ 10 er noe bedre enn for vegalternativ 7. Det er da forutsatt at rv 111 går i eksisterende trase vest for Hafslund i vegalternativ 10, mens for vegalternativ 7 er det forutsatt ny rv 111 øst for Hafslund. Dette gjør at beregningene ikke er direkte sammenlignbare. Planer for mulig framtidig kraftutbygging på østsiden av Glomma; Sarp 2 er i konflikt med Midt/7.. Dette gjelder også Midt/10, men i mindre grad. Vegalternativ 10 vil i mindre grad påvirke driften av Sarp 1 enn vegalternativ 7 der vegen er lagt nærme inntakslukene. For landskapsbilde vil Midt/10 gi en dårligere løsning på landsiden ved Tarris og ved kryssing av Glomma. Vegalternativ 10 krysser under jernbanen like vest for Tarris, noe som medfører at jernbanen må heves vesentlig i dette området og dermed blir mer eksponert i landskapet. Veg og jernbane blir liggende i ulike høyder over Glomma, noe som vurderes å være mer dominerende. På østsiden av Glomma ved Hafslund vurderes Midt/10 å medføre mindre negativ konsekvens da ny vegtrase på nordsiden av jernbanen gir økt avstand til Hafslund hovedgård. Samlet for landskapsbilde vurderes Midt/10 å gi tilsvarende konsekvens som Midt/7. Geoteknisk krever vegalternativ 10 betydelige større terrenginngrep i form av fylling på østsiden av Glomma enn vegalternativ 7. Både Midt/10 og Midt/7 vil resultere i at Tarris må rives. Også for Olavsvollen er konsekvensene av de to alternativene like. For byutvikling, hensynssoner Borregaard og deponi er det ingen forskjell i konsekvenser for vegalternativ 10 og 7. Konsekvenser for kostnader og framdrift Det vil ha konsekvenser for både framdriftsplan og timebudsjett å videreføre vegalternativ 10 til konsekvensutredning. Konsekvensene vil være forskjellig om vegalternativ 10 skal inkluderes i kombinasjon med jernbanealternativ Nord for Olavsvollen, Midt eller begge. Det er også slik at det er lite besparelser ved å stoppe utredning av allerede vedtatte kombinasjoner ettersom arbeidet med konsekvensutredning har kommet såpass langt. Ekstrakostnaden for å inkludere vegalternativ 10 i tillegg til de to vedtatte kombinasjonene er: Midt/10: 6 millioner kroner. Nord/10: 5 millioner kroner Midt/10 + Nord/10: 9 millioner kroner Alle konsekvenser som er beskrevet i rapporten forutsetter at rådgiver gis tilbakemelding i uke 12. Rådgiver har opplyst at jo senere tilbakemelding, jo større konsekvenser. Det er således viktig å få besluttet tidligst mulig hvordan vegalternativ 10 skal håndteres videre. Rådmannens vurdering: Bane NOR og Sarpsborg kommune er forslagstillere sammen på dette delområdet i kommunedelplanen. Det er utarbeidet en felles anbefaling fra Bane NOR og rådmannen. Med rådmann i denne saken menes rådmannen i Sarpsborg og fylkesrådmannen i Østfold. Bane NOR og rådmannen vil først vise til vedtaket fra høsten 2017 om å konsekvensutrede følgende to kombinasjoner: Nord/9. Alternativet berører ikke Olavsvollen eller Tarris direkte. Alternativet er også vurdert å være et av de beste med tanke på hensynssonene rundt Borregaard. 15
Alternativet er også vurdert å ha minst konflikt med eventuell framtidig kraftutbygging i Sarpsfossen. Midt/7. Jernbaneteknisk er dette det beste alternativet. Alternativet går utenom de synlige delene av Olavsvollen og er så langt foretrukket av Riksantikvaren. Alternativet kommer i konflikt med Tarris. Bane NOR og rådmannen mener at det siden forrige politiske behandling ikke har framkommet informasjon, verken gjennom utredning av nytt vegalternativ 10 eller på andre måter, som tilsier at disse to kombinasjonene ikke lenger er aktuelle. På et tidligere stadium kunne det vært vurdert å la være å konsekvensutrede Nord/9, og isteden konsekvensutrede Nord/10. Arbeidet med konsekvensutredning av alternativ Nord/9 har imidlertid kommet så langt at det vil være uhensiktsmessig å stoppe dette arbeidet nå. I tillegg så har Nord/9 blitt forbedret slik at vegen i større grad kan ferdigstilles uavhengig av jernbanen. Ved politisk behandling høsten 2017 av alternativer som skulle videreføres til konsekvensutredning ble det i saksutredningen pekt på banealternativ Midts direkte konflikt med skissene for et nytt kraftverk Sarp 2 på østsiden av Glomma. Bane NOR og rådmannens anbefaling var at dialogen med kraftverkseierne videreføres. Dette for å søke løsninger som ivaretar dagens kraftproduksjon ved Sarp 1 og hensyntar utviklingsskissene til kraftverkseierne for Sarp 2. Gjennom videre dialog har det framkommet ytterligere detaljer rundt drift av kraftverket Sarp 1 på østsiden av Glomma. Detaljene viser at kraftverket i dag driftes fra arealer som særlig vegalternativ 7, men også jernbane Midt, vil legge beslag på. Dette er imidlertid informasjonen som Bane NOR og rådmannen mener ikke bør stoppe det videre arbeidet med vegalternativ 7. Det som dermed gjenstår er en vurdering av om vegalternativ 10 er et aktuelt alternativ, om det skal konsekvensutredes i tillegg til de pågående konsekvensutredningene, og eventuelt hvilket eller hvilke jernbanealternativ det da skal kombineres med. Bane NOR og rådmannen vurderer at vegalternativ 10 er et realistisk og relevant alternativ som. Dette begrunnes særlig med at vegalternativet kan bygges helt ferdig uavhengig av ny jernbane. Det kan ikke vegalternativ 7 og 9. Vegalternativ 7 krever midlertidige løsninger for vegen på østsiden. For Vegalternativ 9 kan ikke en ny kobling mellom eksisterende rv 111 og ny fv 118 etableres før ny jernbane er bygget. Bane NOR og rådmannen vil imidlertid påpeke at det er usikkerhet knyttet til om det vil skje en «opprydding» i vegene nord for Hafslund ved vegalternativ 10. Omlegging av rv 111 øst for Hafslund er et av de prosjektene som er prioritert sent i lokalt vedtatt bypakke Nedre Glomma. Det kan derfor være en større usikkerhet ved å få gjennomført dette prosjektet enn kryssingen over Glomma. Det er derfor risikabelt å utrede vegalternativ 10 framfor vegalternativ 9 ut fra en forventning om at riksvei 111 legges om og det skjer en «opprydding» i vegene nord for Hafslund. Bane NOR og rådmannen mener vegalternativ 10 bør konsekvensutredes sammen med minst et av jernbanealternativene. Bane NOR og rådmannen anbefaler å konsekvensutrede Midt/10. Dette begrunnes blant annet med ny informasjon om vegalternativ 7 og drift av kraftverket Sarp 1, men også det at jernbane Midt er jernbaneteknisk det beste alternativet. I tillegg vil man da også ha en kombinasjon for bane Midt, der vegen kan ferdigstilles uavhengig av jernbane. Bane NOR og rådmannen anser også at Nord/10 er en aktuell kombinasjon. Det vurderes likevel ikke som nødvendig å konsekvensutrede dette alternativet i kommunedelplanen. Bane NOR og rådmannen forutsetter da at man konsekvensutreder Nord/9 samt Midt/7 og 16
Midt 10. Dette vurderes å gi nødvendig handlingsrom til eventuelt å kombinere vegalternativ 10 og jernbane nord for Olavsvollen (Nord/10) i senere reguleringsplan. Bane NOR og rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette ikke å konsekvensutrede Nord/10. Dette begrunnes med at en slik konsekvensutredning vil medføre ekstra kostnader, og at kombinasjonen likevel kan vurderes i reguleringsplanen. Kostnaden for å konsekvensutrede Midt/10 er om lag 6 millioner kroner. Det er avklart med Bane NOR at denne ekstrakostnaden fordeles 50/50 Bane NOR og Sarpsborg kommune/østfold fylkeskommune. Det er en annen kostnadsfordeling enn for resten av planarbeidet ved Sarpsfossen, der kostnaden fordeles 15/85 mellom Bane NOR og Sarpsborg kommune/østfold fylkeskommune. En annen kostnadsfordeling, som kun vil gjelde for denne kombinasjonen, begrunnes med at det er viktig for Bane NOR å konsekvensutrede Midt/10. Til sammenligning er kostnaden for å utrede både Midt/10 og Nord/10 om lag 9 millioner kroner. Det vil være behov for å øke bevilgningen til planarbeidet både i Sarpsborg kommune og i Østfold fylkeskommune, dersom flere kombinasjoner enn de to som ble vedtatt i høst skal konsekvensutredes. Rådmannen foreslår at ytterligere bevilgning innarbeides i kommende budsjett og handlingsplan. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I sak 130/17 i Sarpsborg bystyre den 16.12.2017 ble det bevilget 7,7 millioner kroner fra disposisjonsfond til planarbeidet. I sak 12/18 i Fylkesutvalget den 08.02.2018 heter det «Både i budsjett for 2018 og i investeringsprogrammet for fylkesveier 2018 vises det til at det det må tas høyde for økte kostnader til kommunedelplan for nye Glommakrysninger i Nedre Glomma.» Det ble vedtatt at kostnaden for dette planarbeidet i 2018 skal dekkes innenfor investeringsprogrammet for vei. KDP Felles plan veg og bane 2017-2020 (Konsekvensutredning, planutkast, koordinator Bane NOR) Oppfølging av bypakkeprosjekter Mill. kr ekskl. mva Totalt Andel Andel Andel Østfold fylkeskommune Sarpsborg kommune Bane NOR 12,0 5,1 5,1 1,8 1) 2,6 2,6 Grunnundersøkelser 6,0 3,0 3,0 Tidligere bevilgning 20,6 8,1 7,7 4,8 Ny kombinasjon Midt/10 (forslag tilleggsbevilgning) 6,0 1,5 1,5 3,0 1) I tillegg kommer kostnad planlegging for jernbane. Ved utredning ev Midt/10 vil det være behov for ytterligere bevilgning på 1,5 millioner kroner i Sarpsborg kommune og 1,5 millioner i Østfold fylkeskommune. Rådmannen anbefaler at bevilgning og finansiering innarbeides i kommende budsjett og handlingsplan. For arbeidet som gjøres i 2018 vil eksisterende bevilgning i Sarpsborg kommune være tilstrekkelig for kommunens andel. 17
Miljø: Tilleggsutredningen belyser forskjellen mellom vegalternativ 10 og 9 og vegalternativ 10 og 7 knyttet til foreløpige vurderinger av såkalte ikke-prissatte konsekvenser. Dette er vurderinger av landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser, herunder beslag av dyrket mark. Folkehelse: Konsekvenser for levekår og folkehelse vil bli utredet i det videre plan- og utredningsarbeidet. Rådmannens anbefaling: 1. Vegalternativ 10 i kombinasjon med jernbanealternativ Midt konsekvensutredes. Dette kommer i tillegg til de konsekvensutredningene som er besluttet gjennom sak 110/17 i Sarpsborg bystyre, sak 134/17 i Fredrikstad bystyre og sak PS 150/17 i fylkesutvalget i Østfold. 2. Vegalternativ 10 i kombinasjon med jernbanealternativ Nord for Olavsvollen konsekvensutredes ikke. 3. Utredningsarbeidet gjennomføres innenfor en total økonomisk ramme på 9,6 millioner kroner for Østfold fylkeskommune og 9,2 millioner kroner for Sarpsborg kommune. Ytterligere finansieringsbehov på 1,5 millioner kroner i kommunen og 1,5 millioner kroner i Østfold fylkeskommune innarbeides i kommende budsjett og handlingsplan. Formannskapets behandling/innstilling 12.04.2018 vil bli sendt ut så snart den er klar. 18
16/18 Felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg Arkivsak-dok. 16/03037-12 Saksbehandler Jan Audun Berntsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 13.03.2018 4/18 2 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 16/18 Saksordførersak. Saksordfører: Bujar Shala (H) er fritatt fra verv. Det er besluttet ikke å oppnevne ny saksordfører. Medsaksbehandler: Bård Andersen (enhet økonomi) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utredning av felles krisesentertjeneste for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg. Sammendrag: Kommune-/bystyrene i Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg vedtok i 2016 å utrede mulig etablering av felles krisesenter eller formalisert krisesentersamarbeid for kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler, med tanke på eventuell etablering fra 1.1.2019. Utredningen følger vedlagt saken. Den økonomiske gevinsten ved felles drift er anslått til ca. 1 mill. kroner pr. år totalt for de 3 kommunene. Investeringsbehovet til et nytt krisesenter anslås til 50 mill. kroner. Styringsgruppa for prosjektet anbefaler at prosjektet ikke gjennomføres. Fordelene anses for små vurdert opp mot de ulempene og usikkerhetsmomentene som knytter seg til en så stor investering. Rådmannen gir sin tilslutning til styringsgruppas anbefalinger. Fylkesmannen i Østfold gjennomførte i 2015 et tilsyn med krisesenteret i Sarpsborg. I rapporten fra tilsynet ble det påpekt at Sarpsborg kommune ikke har et godt nok krisesentertilbud til menn eller til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for bygningsmessige endringer ved krisesenteret i forbindelse med årsbudsjett og handlingsplan 2019-2022. Utredning: Bakgrunn Det ble i 2012/2013 gjennomført et arbeid med å vurdere krisesenterstrukturen i Østfold. Arbeidet ble igangsatt blant annet på bakgrunn av at kommunene fikk en stor nedgang i de statlige overføringene til drift av krisesentre etter omleggingen av finansieringsordningen i 2011. Det ble utarbeidet en sluttrapport fra arbeidet av Agenda Kaupang i april 2013. Denne ble behandlet i alle kommunestyrene i Østfold. Bystyret i Sarpsborg uttrykte ønske om å utrede et eventuelt samarbeid om krisesenterdriften. Bystyret i Fredrikstad vedtok i forbindelse med behandling av rapporten at kommunen ønsket å opprettholde 19
krisesentertilbudet lokalt i egen kommune, men åpnet for å betjene andre kommuners brukere hvis det var ønskelig. Hvaler kommune tilsluttet seg dette. Som en oppfølging la rådmannen i Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg våren 2016 frem en sak til politisk behandling om mulig samarbeid om krisesenterdrift i Nedre Glomma-regionen. Det ble vurdert at et samarbeid kunne gi muligheter for gode effekter både med hensyn til økonomi, kompetanse og utnyttelse av kapasitet. Det ble i de 3 kommunene fattet følgende politiske vedtak i saken: 1. Det gjennomføres en utredning av mulig etablering av felles krisesenter eller formalisert krisesentersamarbeid for kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler, med tanke på eventuell etablering fra 1.1.2019. 2. Andre omkringliggende kommuner inviteres også til samarbeid. Kommunene Råde og Rakkestad ble forespurt, men var ikke interessert i et samarbeid om drift av krisesenter. En prosjektgruppe bestående av representanter fra de 3 samarbeidende kommunene har utredet mulighetene for etablering av et nytt felles krisesenter for Nedre Glomma-regionen, inklusive vurdering av økonomi, kompetanse og kapasitet. Saksopplysninger Utredningen følger vedlagt saken. Den konkluderer med at et felles krisesenter vil kunne redusere dagens samlede kostnader med ca. 1 mill. kroner pr. år, gi styrket kompetanse og redusere sårbarhet for driftsvariasjoner. I tillegg vil det tilrettelegge for et lovpålagt tilbud til menn og til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre, hvilket samarbeidskommunene i dag er i mangel av. Drift av incestsenteret i Fredrikstad kan videreføres i et nytt senter, forutsatt videreføring av statlig tilskudd til driften. Etablering av et nytt felles krisesenter utløser et investeringsbehov på ca. 50 mill. kroner. Dagens krisesentre har til sammen kapasitet til å ta i mot 20 kvinner og 3 menn, hvorav 12 plasser til kvinner ved krisesenteret i Sarpsborg. I et nytt felles senter er det lagt til grunn et kapasitetsbehov på 16 plasser til kvinner og 3 plasser til menn. Grunnen til at det samlede antallet plasser kan reduseres noe, er at kapasiteten kan utnyttes mer effektivt i et felles senter. Arealbehovet anslås til ca. 1200 m 2. Senteret bør primært lokaliseres til et område sentralt mellom Fredrikstad og Sarpsborg, men vil også kunne legges andre steder, dersom offentlig kommunikasjon er godt tilrettelagt. Plassene til menn vil kunne utformes slik at de kan brukes fleksibelt også til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre. Bemanningsrammen er anslått til 13 årsverk inklusive incestsenter. Fylkesmannen i Østfold gjennomførte i 2015 et tilsyn med krisesenteret i Sarpsborg. I rapporten fra tilsynet ble det påpekt at Sarpsborg ikke har et godt nok krisesentertilbud til menn eller til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre. Dette er vurdert å være et brudd på lov om krisesenter 2, 5. ledd og 3, 1. og 2. Iedd. For å lukke dette avviket er det i forståelse med fylkesmannen jobbet parallelt med to mulige løsninger; enten felles drift med Hvaler og Fredrikstad om et nytt felles senter eller bygningsmessige tilpasninger ved eksisterende krisesenter i Sarpsborg. Vurdering Etablering av et nytt felles krisesenter for Nedre Glomma-regionen vil kunne gi Sarpsborg reduserte kostnader med ca. 0,4 mill. kr pr. år. Ved utleie eller salg av frigjorte lokaler, vil besparelsen kunne bli noe større. Etablering vil samtidig innebære at det etableres krisesentertilbud for menn og personer som ikke kan bo sammen med andre. 20
På den annen side er det forbundet risiko med å foreta en stor investering i et prosjekt der det knytter seg usikkerhet til hvordan krisesentertjenesten vil se ut i et lengre perspektiv. Investeringen vil kunne blokkere for andre fremtidige interkommunale løsninger eller for salg av plasser fra Sarpsborg til andre kommuner. Styringsgruppa for prosjektet består av kommunesjefene i de 3 kommunene og tillitsvalgte. Etter en samlet vurdering konkluderer styringsgruppa med at man ikke anbefaler prosjektet gjennomført. Fordelene anses for små vurdert opp mot de ulempene og usikkerhetsmomentene som knytter seg til en så stor investering. På denne bakgrunn foreslås det at utredningsarbeidet av et felles krisesenter for Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg avsluttes nå. Dersom Hvaler og Fredrikstad senere skal utlyse konkurranse om drift av krisesenter, er det ønskelig å vurdere mulighetene for en felles utlysning av tjenestene for alle tre kommunene. Rådmannen gir sin tilslutning til styringsgruppas anbefalinger. Dersom mulighetene for et felles krisesenter i Nedre Glomma skrinlegges, må det jobbes videre med en løsning for menn og personer som ikke kan bo sammen med andre ved det eksisterende krisesenteret. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for bygningsmessige endringer ved krisesenteret i forbindelse med handlingsplan 2019-2022. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utgiftene til bygging av et nytt felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg er anslått til 50 mill. kroner, med årlige kapitalkostnader på ca. 3 mill. kr. Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold FDV anslås til ca. 1 mill. kr pr. år. Dette gir årlig forventede eiendomskostnader på til sammen 4 mill. kr. Eiendomskostnadene til de to eksisterende krisesentrene utgjør til sammen ca. 2,8 mill. kr pr. år. Netto økning i de årlige kostnader til eiendom vil dermed være 1,2 mill. kr. Driftskostnadene er anslått til å kunne reduseres med ca. 2,2 mill. kr pr. år. Reduserte driftsog eiendomskostnader vil dermed utgjøre ca. 1 mill. kr pr. år sammenlignet med dagens drift. For Sarpsborgs vedkommende vil dette kunne utgjøre ca. 0,4 mill. kr pr. år. Et felles krisesenter gjør det mulig å benytte de nåværende krisesenter-lokalene til andre kommunale tjenester, eventuelt leie ut disse. Kommunens krisesenter har i dag god kapasitet. Ved å beholde dagens krisesenter vil det være mulig å selge plasser til andre kommuner. Miljø: Et eventuelt nytt felles krisesenter er forutsatt å ligge sentralt plassert mellom kommunene med gode kollektive transportmuligheter. Folkehelse: Kvalitativt gode krisesentertjenester med tilstrekkelig kapasitet og lett tilgjengelighet, er et viktig tiltak for å sikre voldsutsatte gruppers behov for beskyttelse og forebygge videre overgrep. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler følgende: Det etableres ikke et felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg på nåværende tidspunkt. 21
Dersom Fredrikstad og Hvaler senere skal utlyse konkurranse om drift av krisesenter, vurderes mulighetene for en felles utlysning av tjenesten for alle tre kommunene. Rådmannen vurderer hvordan Sarpsborg kommune kan sikre et tilfredsstillende krisesentertilbud til menn og til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre i forbindelse med handlingsplan 2019-2022. Behandling i Utvalg for velferd og folkehelse 13.03.2018: Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Lisbeth Nesteng (AP), Kristine Gustavsen (SV), Steven Skjekkeland (H), Christer Solheim Ryen (AP) Leder Lisbeth Nesteng fremmet følgende saksordførerinnstilling: Det etableres ikke et felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg på nåværende tidspunkt. Dersom Fredrikstad og Hvaler senere skal utlyse konkurranse om drift av krisesenter, vurderes mulighetene for en felles utlysning av tjenesten for alle tre kommunene. Rådmannen vurderer hvordan Sarpsborg kommune kan sikre et tilfredsstillende krisesentertilbud til menn og til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre i forbindelse med handlingsplan 2019-2022. Votering Saksordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for velferd og folkehelse Det etableres ikke et felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg på nåværende tidspunkt. Dersom Fredrikstad og Hvaler senere skal utlyse konkurranse om drift av krisesenter, vurderes mulighetene for en felles utlysning av tjenesten for alle tre kommunene. Rådmannen vurderer hvordan Sarpsborg kommune kan sikre et tilfredsstillende krisesentertilbud til menn og til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre i forbindelse med handlingsplan 2019-2022. 22
17/18 Tilleggsbevilgning- Omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler Arkivsak-dok. 17/07616-12 Saksbehandler Odd Erling Henriksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 22.03.2018 24/18 2 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 17/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Elisabeth Grønberg Langvik, Bård Andersen Rådmannens innstilling: 1. Omgjøringen av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler gjennomføres innenfor en utgiftsramme på 10,8 mill. kr. 2. Det tilleggsbevilges 4,6 mill. kr til formålet. investeringen finansieres med 3,9 mill. kr i lån og 0,7 mill. kr i økt merverdiavgiftskompensasjon og. Vedlegg: Økonomioversikt omgjøring Alvimhaugen barnehage til skolelokaler Sammendrag: Alvimhaugen barnehage skal omgjøres til undervisningslokaler for Alvimhaugen barneskole. Det er bevilget 6,2 mill. kr til tiltaket. Utgangspunktet for bevilgningen var en lett rehabilitering av bygget. Forprosjektfasen har avdekket et større behov for rehabilitering enn først antatt. Bygget er nå tilpasset de viktigste ønsker og krav fra brukere og vil fremstå som et nybygg med en vesentlig forlenget levetid. Det er avholdt en åpen anbudskonkurranse. Laveste tilbud gir en forventet sluttkostnad på 10,8 mill. kr. Dette er 4,6 mill. kroner høyere enn bevilgningen på 6,2 mill. kroner. Rådmannen anbefaler derfor at det tilleggsbevilges 4,6 mill. kroner. Utredning: Det er i budsjett 2017 og 2018 bevilget 6,2 millioner kr til omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler. Lokalene er planlagt benyttet som undervisningsrom til elever på 1 4 trinn samt SFO. Skolen ligger an til å få 26 elever på første trinn i skoleåret 2017-2018, noe som er et større årskull enn skolens øvrige undervisningsrom er dimensjonert for. Med rehabilitering av barnehagebygget vil skolen få undervisningsrom som er store nok til å huse hele årstrinn av denne størrelsen. Ved at barnehagebygget tas i bruk til skole øker den framtidige elevkapasiteten ved Alvimhaugen. Alvimhaugen skole er tenkt som utjamningsskole for elever som i dag går ved Hannestad skole. Elever i området syd for riksvei 109 som i dag går ved Hannestad skole vil 23
ved etablering av trygg skolevei fra området kunne få skoleplass ved Alvimhaugen skole. Dette vil avhjelpe presset ved Hannestad skole hvor det er planlagt store utbygginger i nærmiljøet. Ombyggingen vil legge til rette for god samhandling mellom SFO og skole. Elevene vil få en helhetlig skoledag som støtter opp under mange igangsatte tiltak ved nærmiljøhuset Alvimhaugen skole. På lengre sikt har rådmannen tro på at dette vil styrke integreringen og bedre skolens resultater. Nærmiljøhuset er et godt tiltak for å bedre levekårene for familier i nærområdet. Utgangspunktet for bevilgningen var en lett rehabilitering av bygget uten store bygningsmessige og tekniske endringer. Det har under prosjekteringen vist seg at omgjøring av bygget fra barnehage til skole medfører en større rehabilitering enn først antatt. Større bygningsmessige endringer av romutforming i bygget fører med seg vesentlige endringer på de tekniske anleggene. Bygningen er nå tilpasset de viktigste ønsker og krav som skolen har meldt inn i prosjekteringen. Alle deler av bygningen som blir berørt av endring/ombygging vil fremstå som et nybygg med en vesentlig forlenget levetid. Følgende arbeider inngår nå i prosjektet: Bygningsmessige arbeider: Full oppussing av 3/4 av alle rom i bygningen, inklusive nytt ventilasjonsrom i 2.etasje. Omfattende branntekniske omgjøringer til dagens forskrift. Alle himlinger og vegger males, og gulvbelegg legges nytt. Mange dører skiftes ut. Skjermtak mellom skolebyggene, slik at man kan gå tørrskodd mellom byggene. Lærere som skal arbeide i SFO- bygget har sine personalrom i hovedbygget. Tilpasninger for å ivareta universell utforming Ventilasjon: For å oppfylle dagens forskrift erstattes det gamle ventilasjonsaggregatet med to nye aggregater Tilpasninger til nye romutforminger Sanitær: Nytt varmeanlegg, med varmesentral og vannbåren varme med radiatorer. Luft/vann varmepumpe Utskifting og komplettering av sanitærutstyr og noe røranlegg. Elkraft: Ny belysning for å tilfredsstille dagens krav til undervisning. Utskifting av gamle kabelføringer som følge av bygningsmessige omgjøringer, og oppgradering til riktige kabeldimensjoner etter regelverket. Ny hovedfordeling, stigekabler og fordelingskabler til tekniske anlegg, samt nødvendig kabling for utstyr til alarm og signal. Eksisterende panelovner er kondemnerbare og erstattes med nytt vannbårent anlegg med radiatorer. Gammelt nød-og ledelysanlegg erstattes med nytt. 24
Det er gjennomført en åpen anbudskonkurranse iht. forskrift om offentlige anskaffelser for tiltaket. Fem entreprenører leverte inn tilbud innen tilbudsfristen. Laveste tilbyder gir en forventet sluttkostnad på 10,8 mill. kroner. Dette er 4,6 mill. kroner høyere enn bevilgningen på 6,2 mill. kroner. Forventet sluttkostnad tilsier en m 2 - pris på kr. 13.500,-/m 2. Dette ansees å være en akseptabel kostnad for å få bygget opp til forventet standard. Rådmannen anbefaler at det tilleggsbevilges 4,6 mill. kroner for å få prosjektet realisert. Forventet ferdigstillelse av arbeidene er uke 41 i 2018. Dette avhenger av politisk vedtak i mars 2018. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i budsjett 2017 og 2018 bevilget totalt 6,2 millioner kr til omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler. Etter avholdt anbudskonkurranse er forventet sluttkostnad 10,8 mill.kr. Usikkerheten anslås til +/- 10%. For å realisere prosjektet slik det nå foreligger må det tilleggsbevilges 4,6 mill. kr. Investeringen foreslås finansiert med 0,7 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon og 3,9 mill. kr lånefinansieres. Økte renter og avdrag av investeringen vil gjennomsnittlig utgjøre 0,5 mill. kr de første 4 år, ved en rente på 3,5 % og en avbetalingstid på 40 år. Det er i budsjett og handlingsplan 2018-2021 vedtatt at kommunens renteeksponerte gjeld ikke skal øke i perioden 2017-2021. Det er beregnet at gjelden kan øke med ytterligere 10 mill. kr utover vedtatt nivå i handlingsplanen. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Oppgradering av bygningen med bedre luftkvalitet, bedre belysning, og et nytt varmeanlegg, betyr økt trivsel, bedre læring, og sannsynligvis mindre sykefravær. Behandling i Formannskapet 22.03.2018: Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Omgjøringen av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler gjennomføres innenfor en utgiftsramme på 10,8 mill. kr. 2. Det tilleggsbevilges 4,6 mill. kr til formålet. Investeringen finansieres med 3,9 mill. kr i lån og 0,7 mill. kr i økt merverdiavgiftskompensasjon. 25
18/18 Gjennomføring av tiltak i parkeringspolitikken Arkivsak-dok. 18/00463-1 Saksbehandler Lene Skytte Gunstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 22.03.2018 25/18 2 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 18/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Maren Lunde, Lars Jørgen Thoresen, Trond Fjelldal, Anne Elisabeth Ramtvedt, Bård Andersen Rådmannens innstilling: Parkeringskategorier og soner i Sarpsborg sentrum etableres som et prinsipp for parkering i henhold til vedlagt parkeringskart. - Det etableres boligsoneparkering i en ring rundt sentrum gradvis de neste årene. Det etableres boligsone i Kulås vest i 2018. - Det innføres 5 kategorier parkering i sentrum, inkludert boligsoner. Disse deles inn i grønn, gul, rød, blå og oransje og har ulike tider, priser og bestemmelser. Parkeringskategori Pris og tider Gul (hurtigparkering) Mandag- lørdag kl. 8-17 Maks 20 min. Gratis Rød (korttidsparkering) Mandag- lørdag kl 8-16 Progressive satser: Avgift 1. time kr 28 Avgift 2. time kr 30 Avgift 3. time kr 32 Avgift 4. og påfølgende timer kr 34 Blå (langtidsparkering) Mandag- fredag kl. 8-14 Avgift pr time kr 21 Makspris per dag kr 90 Lørdag gratis Grønn (døgnparkering) Gratis, maks 24 timer Oransje (boligsoneparkering) Mandag- fredag kl. 8-17 Privatpersoner: 600 kr for 6 mnd Næringsdrivende: 850 kr for 6 mnd Rådmannen gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i kategorier ved behov. 26
Vedlegg: 1. Parkeringskart 2. Tider og priser Fredrikstad 3. Vedtatte parkeringsavgifter budsjett 2018 Sammendrag: Bystyret vedtok i sitt møte 16.11.2017 prinsipper for felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket, og beskriver tiltakene som innføres. Rådmannen foreslår 5 parkeringskategorier i sentrum og en tydelig profilering av disse ved hjelp av fargebruk. Boligsoneparkering innføres i en ring rundt byen og i 2018 innføres boligsone i Kulås vest. De resterende boligsonene innføres deretter over flere år. Rådmannen foreslår i tillegg en utvidelse av avgiftssonen i nordøst, gratis hurtigparkering nær gågata og gratis parkering på langtidsplasser på lørdager. Gebyrsatsene økes slik at de nærmer seg nivået i Fredrikstad. Utredning: Felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma ble vedtatt av bystyret 16.11.2017. Hensikten med dette var å skape en felles parkeringspolitikk for regionen. Parkeringspolitikken skal bidra til å nå målet i Bypakke Nedre Glomma om nullvekst i personbiltrafikken, men samtidig være et virkemiddel for levende bysentrum. Bystyret vedtok en rekke prinsipper som skulle konkretiseres i neste reviderte sentrumsplan. Rådmannen mener at det er hensiktsmessig at tiltakene blir behandlet som en egen sak. Parkering for besøkende i sentrum: Avgiftssonen foreslås opprettholdt med dagens grense, med unntak i sentrum nordøst, der det foreslås å utvide avgiftssonen. I tillegg foreslår rådmannen flere boligsoner. Se vedlagt parkeringskart. Det er viktig at parkeringssystemet virker enkelt og intuitivt for de besøkende til byen, samtidig som parkeringspolitikken bidrar til å redusere bilbruken. Rådmannen foreslår at det tilbys parkering i 5 ulike kategorier:. 1. Rød (korttidsparkering): Parkering for de som skal handle eller benytte seg av andre servicetilbud i byen. Dette er sentrale plasser og satsene er relativt høye og progressive, slik at det sikres omløp på plassene. Dette er gateparkering og de mest sentrale parkeringsarealene. 2. Blå (langtidsparkering): Parkering for de som skal oppholde seg i byen i flere timer. Det er ikke de mest sentrale plassene, men allikevel i nær gangavstand til torget og gågata. Prisene er lavere enn på plassene med progressiv avgift. 3. Grønn (døgnparkering): Langtidsparkering tilbys på arealer som er lokalisert utenfor avgiftssonen, i utkanten av sentrum (Sirkustomta og i Borregaardsbakken). Disse vil i første omgang være 27
gratis, men kan avgiftsreguleres dersom det blir et behov. Dette er parkeringsplasser som er beregnet for de som må kjøre bil til arbeid i byen. 4. Gul (hurtigparkering): Gratis parkering for de som skal raskt inn/ut av en butikk og har behov for å parkerere nærme målet. Denne parkeringen skal være gratis. Slike plasser etableres i tilknytning til gågata og torget, og opprettes først i tre gater. Maks parkeringstid er 20 minutter på disse plassene. For å gjøre håndhevingen av slik korttidsparkering så enkel som mulig både for bilistene og kontrollører, blir det innført parkeringsskive. Målet med disse plassene er at det til enhver tid skal være ledig parkering nær gågata for å utføre små ærend. Det foreslås i første omgang å innføre denne type parkering i Glengsgata, Rosenkrantzgate og Torget mellom Pellygata og Kirkegata. Utvidelse av tilbudet til flere gater vurderes eventuelt sammen med Næringsforeningen og isarpsborg. Rådmannen mener det er nødvendig å høste erfaringer og gjøre fortløpende endringer på hvilke plasser og gater som tilbyr denne typen parkering. Parkeringsskive: For at parkeringspolitikken skal regulere parkeringen i sentrum som man ønsker, er det viktig med oppfølging og kontroll. For å gjøre hurtigparkering enkel og sørge for at de besøkende ikke må bruke tiden til å lete etter en parkeringsautomat, foreslår rådmannen å innføre parkeringsskive. Dette er en klokke man limer på innsiden av ruten i bilen og som man stiller på det tidspunktet man ankommer. Når tiden er gått ut, vil trafikkbetjentene enkelt se dette og kunne følge opp. Har man ikke parkeringsskive, kan tidspunkt også skrives på en lapp som ligger godt synlig i bilens frontrute. 5. Oransje (boligsoneparkering) Mange som kjører bil til jobb parkerer gratis i boligområdene i sentrum. Bystyret vedtok i november at det skal etableres boligsoneparkering utenfor avgiftssonen. Denne sonen skal være forbeholdt beboere fra kl 8 17 (kl 8-16 i dag) på hverdager unntatt lørdag. Boligsoneparkering medfører at beboere i sonen må kjøpe beboerlisens hvis de har behov for å parkere i gatene inne i sonen i de tidsperioder boligsonereguleringen gjelder. Den første boligsonen i Sarpsborg ble innført i 2015 i området Kulås øst. Rådmannen anbefaler at det innføres boligsone i Kulås vest, Fritznerbakken øst og vest, Grotterød nord og syd, Kruseløkka, Enenda, Sentrum øst og Borregaard. Se vedlagt kart. Boligsoneregulering skal gjelde i tidsrommet kl. 8-17 på hverdager unntatt lørdag. Utenom denne tiden vil både beboere og besøkende kunne parkere gratis i boligsonen. Rådmannen mener det er riktig å innføre boligsoner gradvis over flere år, med oppstart i 2018. I 2018 starterinnføringen i Kulås vest. Innføring av boligsoner krever ressurser til oppfølging, informasjon og håndheving og det er derfor nødvendig å ta dette gradvis. En innføring av ny boligsone flytter erfaringsmessig presset til omkringliggende områder og det er viktig å være oppmerksom på negative konsekvenser og gjøre tiltak fortløpende for å demme opp for dette. Det tilbys egne plasser for besøksparkering mot avgift innenfor hver sone. 28