Kommuneplanens samfunnsdel

Transkript

1 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet Bystyret Kommuneplanens samfunnsdel Saksordførersak. Saksordfører: Harald Rønneberg Medsaksbehandlere: Thomas Engh Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Samfunnsplan , Sarpsborg. Sammen skaper vi byen 2. Samfunnsplan : Innspill temavis med rådmannens vurderinger Sammendrag: Rådmannen legger fram kommuneplanens samfunnsdel til sluttbehandling. Planen inneholder strategier som skal bidra til befolkningsvekst og arbeidsplassvekst. Veksten, målene og strategiene skal være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Virkemidlene er knyttet til areal og bygninger, tjenester, natur, kulturtilbud, handel, omdømme, byutvikling, samt en kultur preget av endringsvilje, åpenhet, tillit og samskaping. Visjonen som foreslås er: Sammen skaper vi byen. Det er et overordnet mål å gjøre Sarpsborg til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Satsingsområder er det gode hjemstedet, jobbene for framtiden, og opplevelser for livet. Gjennom høringsrunden er det kommet 14 innspill, inkludert drøftinger i tre råd. De fleste høringspartene er positive til hovedinnholdet og prinsippene i samfunnsplanen. De mest kritiske merknadene er knyttet til vektlegging på byen i visjonen, ambisiøse vekstmål og at overordnede arealstrategier ikke er samlet og mer tydelig formulert for å nå klimamål. For eksempel savnes strategier for jordvern (matproduksjon) og hvordan kommunen konkret skal vokse i by og tettsteder. Rådmannen mener forslaget til visjon bør bestå. Videre mener rådmannen at de fleste merknadene allerede er ivaretatt i planen, ellers vil de konkretiseres ytterligere i arealplan og handlingsprogram. Rådmannen foreslår noen justeringer og spesifiseringer i beskrivelse og strategier på bakgrunn av innspillene. Utredning: Bakgrunn: 1

2 Rådmannen legger fram kommuneplanens samfunnsdel samfunnsplanen - til sluttbehandling. Planen er utformet gjennom en omfattende prosess. Tidlig i planprosessen har det vært grundig og bred involvering av innbyggerne gjennom innbyggermiddager. Nærmere 300 innbyggere har bidratt med innspill som ble bearbeidet og innarbeidet i planforslaget. De innspillene som var på et mer detaljert nivå enn samfunnsplanen, er tatt vare på og vil vurderes i mer konkrete planer og tiltak. Om planforslaget: Planen har følgende visjon: «Sammen skaper vi byen». Ordene «sammen» og «vi» understreker viktigheten av deltakelse, fellesskap og samarbeid om å nå målene. Ordet «skaper» viser til det å tenke og handle på nye måter og være framtidsrettet. «Byen» viser til at Sarpsborg er en bykommune og at byen må kunne gi vekstkraft til hele kommunen. Vekst, både befolkningsvekst og arbeidsplassvekst, er en målsetting for å være økonomisk og sosialt bærekraftig. Samtidig skal veksten skje på en miljømessig bærekraftig måte. Dette betyr at veksten i hovedsak må skje i bysentrum og i tilknytning til bydelssentre. For å vokse må Sarpsborg jobbe aktivt med å bli mer attraktivt som sted å bo, jobbe og etablere bedrifter, og som et sted med et mangfold av opplevelser. Det tre innsatsområdene er derfor: -det gode hjemstedet, -jobbene for framtiden og opplevelser for livet. Virkemidlene er knyttet til areal og bygninger, tjenester, natur, kulturtilbud, handel, omdømme, byutvikling, samt en kultur preget av endringsvilje, åpenhet, tillit og samskaping. For mer om visjon, ambisjoner, mål og strategier vises det til plandokumentet. Høringsrunden: Det kom 14 innspill til høringsutkastet, de fleste fra offentlige institusjoner. Planforslaget er også drøftet i Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for mangfold og inkludering. Det er gjennomført en liten høring i en av klassene på St.Olav videregående skole, som tidligere deltok i innbyggermiddag og bidro med innspill til planarbeidet. De fikk anledning til å teste om planen hadde ivaretatt noe av det de var opptatt av. I møtet med elevene fra St. Olav Videregående skole, ble strategiene i planforslaget vurdert med poeng. Følgende strategier ble vurdert som viktigst: effektivt, hyppig og rimelig kollektivtilbud, mulighet til å realisere personlige, sosiale og faglige potensial, betingelser for idrett, kultur, friluftsliv, gi frivillige og ildsjeler mulighet til å bidra på sine premisser, tilgang til Sarpsborgmarka og andre rekreasjonsområder, gjøre det lett å besøke Sarpsborg, stimulere til økt forsknings og innovasjonsarbeid, motivere ungdom til å gjennomføre videregående skole og ta høyere utdanning. De fleste høringspartene er positive til hovedinnholdet og oppbygningen av samfunnsplanen. De mest kritiske merknadene er knyttet til fokuset på byen, ambisiøse vekstmål, at konkrete arealstrategier ikke er mer tydelig formulert i samfunnsplanen for å nå klimamål som for eksempel strategier for jordvern (matproduksjon), konkret hvordan kommunen skal vokse i by og tettsteder eller rundt lokalsentra. Vurdering av høringsuttalelser: Generelt: Fylkesmannen vurderer samfunnsdelen som et godt formulert og oversiktlig dokument med gode strategier for kommunens utvikling. Fylkesmannen mener satsningsområdene for attraktivitet og bærekraftperspektivet er en god vinkling av samfunnsmålene, i samsvar med nasjonale mål og strategier. Bane Nor mener også at satsningsområdene er i tråd med føringene i samordnet areal- og transportplanlegging og følger godt opp nasjonale mål. Bane Nor forventer at kommunen følger opp når statlige satsninger på intercityutbygging er gjennomført. 2

3 Østfold Fylkeskommune mener planforslaget nytter attraksjonskraftmodellen på en god måte og at planforslaget på en god måte tar opp i seg sosial-, økonomisk og miljømessig bærekraft. Statens vegvesen mener at samfunnsplanen bør synliggjøre hvordan nasjonale og regionale føringer følges opp i planen, som for eksempel nasjonale forventninger til kommunal planlegging, statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal og transportplanlegging og Fylkesplan for Østfold. Rådmannen viser til de øvrige innspillene og mener nasjonale føringer er godt ivaretatt uten å måtte referere de nasjonale forventninger i planen. Visjon: Sarpsborg Senterparti foreslår ny visjon «Sarpsborg et attraktivt sted å leve», eller eventuelt: «Sammen skaper vi Sarpsborg». «Sammen skaper vi Sarpsborg» er også foreslått av Eldrerådet. Rådmannen har forståelse for en skepsis mot bruk av ordet «byen» i visjonen, da det kan tolkes slik at planen handler om bysentrum og at det kan gå på bekostning av andre steder i kommunen. Det vises til begrepsforklaringen i visjonen og at planens hovedhensikt er å skape en god utvikling for hele sarpsborgsamfunnet, med gode hjemsteder, flere jobber og gode opplevelser for innbyggerne. Byperspektivet er vektlagt i planen fordi byutvikling er nøkkelen til bærekraftig samfunnsutvikling både miljømessig, sosialt og økonomisk. Byen må utvikles med et attraktivt sentrum for å skaffe flere innbyggere og besøkende, samt arbeidsplasser til befolkningen. Byen, med sentrum og bysentrene/tettstedene rundt, må fortettes for å få mer liv og for å verne dyrkbar mark, skog, dyreliv og friluftsopplevelser i hele kommunen. Rådmannen opprettholder derfor visjonsforslaget «Sammen skaper vi byen». Vekstmål: Fylkesmannen påpeker at målet for befolkningsvekst på 1,2 % er noe høyt. Flere nevner at strategiene for arealbruk med konsentrert vekst må stå i forhold til ambisjonene om høy befolkningsvekst. Østfold fylkeskommune støtter ønsket om 1,2 % vekst og at kommunen derfor må legge til rette for en høy befolkningsutvikling og arbeidsplassvekst, men arealutviklingen må stå i forhold til den faktiske og beregnede tilveksten. Hvis det legges inn et så romslig monn av arealer at gevinsten med å satse på sentrum uteblir, risikerer kommunen ikke å nå sine mål om et aktivt og attraktivt sentrum. Sarpsborg Senterparti savner en bedre argumentasjon for hvorfor det er viktig at Sarpsborg vokser mer enn andre steder. Rådmannen peker på at landets befolkning vokser, og de store byene har vokst mye. For Sarpsborg har veksten vært lav de senere årene sammenlignet med andre byer i Østfold og Akershus. Sarpsborg har en ubalanse i befolkningssammensetningen med forholdsmessig mange av de eldste, noe som vil forsterkes framover. Et hovedargument for vekst er å få en bedre balanse i kommunen mellom innbyggere med tjenestebehov og innbyggere i arbeidsfør alder. Denne argumentasjonen foreslår rådmannen å tydeliggjøre i plandokumentet. Rådmannen mener at det er realistisk at mye av veksten skal kunne skje i bysentrum gjennom transformasjon og fortetting, i steder med knutepunkt og i bybåndet. Rådmannen viser videre til at strategier i samfunnsplanen og arealplaner skal bygge opp under konsentrert vekst og satsning på byutvikling, nettopp for å unngå spredning og ivaretakelse av natur. 3

4 Overordnet arealstrategi og stedsutviklingsstrategi: Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen er opptatt av at planen bør ha mer konkret mål for miljømessig bærekraft og mener det bør tas inn en langsiktig strategi for areal og transport. Det vises til byvekstavtaler og byutredningen. Fredrikstad savner også en strategi for forvaltning av naturressurser, herunder landbruk og skog. Fylkeskommunen nevner også at omtale av jordvern savnes. Sentrum arbeiderpartilag er opptatt av å være tydelig på å konsentrere veksten i sentrumsområdet. Eldrerådet etterspør også en tydeliggjøring av hva som er sentrumsnært og hvor det skal fortettes. En overordnet strategi for hvordan kommunen skal vokse, en struktur på stedsutviklingen ble også etterspurt i regionalt planforum. Rådmannen mener samfunnsplanen er tydelig på kommunens utviklingsretning som helhet, i visjon, mål og strategier, med satsning på byen som vekstkraft. Det er flere strategier i planen som bygger opp under mål for miljømessig bærekraft. Ytterligere konkretisering av mål og arealstrategier samlet vil gjøres i planbeskrivelsen til arealplanen. Rådmannen viser for eksempel til strategier side 18 under følgende mål: Raskt til og fra hjemmet, jobben, skolen og aktiviteter. Rådmannen viser også til målet: et mangfold av boligtilbud i gode bomiljø samme side. For å understreke intensjonen om konsentrert boligbygging knyttet til bysentra, foreslår rådmannen at strategi om å legge til rette for flere boliger gjennom fortetting, transformasjon og utvikling av nye boligområder får en tilføyelse om at dette i hovedsak skal skje i bysentrum og i bydelsentre. I gjeldende arealplan er kun Grålum og Borgen definert som bydelsentre i Sarpsborg, men dette kan vurderes ved forestående rullering av arealplanen.. Rådmannen foreslår en tilsvarende formulering for befolkningsveksten. Rådmannen viser til strategiene sidene 28 og 29, både under målet om sentrum som samlingspunkt og drivkraft for opplevelser, satsningen på kulturtilbud og strategier som gir tilgang til natur og rekreasjonsområder. Disse strategiene vil være førende både for mer konkret arealforvaltning og lokalisering av funksjoner og tjenester i kommunen. Planen understreker at næringsutviklingen skal være miljømessig bærekraftig, noe som også betyr at lokalisering av bedrifter vil hensynta 0-vekst-målet. Styrker og strategier for næringsutvikling: Sarpsborg Næringsforening ber om mer synliggjøring av Sarpsborgs muligheter, fortrinn, potensial i Sarpsborg hva gjelder næringsutvikling, samt mer konkret strategi for satsningsområdene Ren energi, Havrommet, Helse, Kreative næringer og reiseliv, og Smarte byer. Rådmannen foreslår å imøtekomme Sarpsborg Næringsforening med et avsnitt om Sarpsborgs styrker og lokale eksempler på satsningsområdene. Andre innspill: Noen innspill bidrar med forslag til mindre endringer i teksten; Senterpartiet foreslår noen tilføyelser i tekst og strategier. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslår en formulering om deltakelse gjennom universell utforming. Fylkeskommunen foreslår en tilføyelse knyttet til kulturmiljø Statens vegvesen foreslår å synliggjøre støy og luft som viktige faktorer for miljø, folkehelse, bo- og opplevelseskvalitet. Disse innspillene foreslår rådmannen å ta hensyn til. Øvrige forslag til endringer i beskrivelse og strategier mener rådmannen ikke er nødvendig da temaene er godt nok ivaretatt i planen og medfører ingen endring. Se vedlegg med oppsummering av innspill med rådmannens vurderinger. 4

5 Forslag til endringer fra høringsutkastet: På bakgrunn av vurderingene ovenfor foreslår rådmannen i nytt planutkast følgende endringer fra høringsutkastet: - Side 14: I innledende avsnitt føyes følgende til: Sarpsborg trenger befolkningsvekst for å oppnå økonomisk og sosial bærekraft. Det er nødvendig med større balanse mellom unge og eldre, mellom innbyggere med tjenestebehov og innbyggere i arbeidsfør alder. - Side 14: Under vekstmål for befolkningsvekst føyes til: Hovedtyngden av veksten skal skje i bysentrum og bydelssentre som defineres i arealplanen. - Side 18: Ny strategi under «Et mangfold av boligtilbud i gode bomiljø»: - tilstreber minst mulig støy og best mulig luft. - Side 18: Tilføyelse til strategi: «legger til rette for flere boliger gjennom fortetting, transformasjon og utvikling av nye boligområder i bysentrum og bydelssentre - Side 19: Tilføyelse til strategi: «bygger samarbeidskultur på tvers, mellom det offentlige og innbyggere, lokalt næringsliv og frivillige - side 19: formuleringen «Deltakelse for alle sikres gjennom universell utforming», føyes til som ny strategi under målsetningen «meningsfull hverdag i alle livsfaser» - side 19: Tilføyelse til strategi: bygger samarbeidskultur på tvers, mellom det offentlige og innbyggere, lokalt næringsliv og frivillige - Side 21: Under «Jobbene for framtiden legges til et avsnitt om potensialet/styrkene for Sarpsborg og lokale eksempler på de nasjonale satsningsområdene. - Side 24: Tilføyelse til strategi: -prioriterer næringslivets behov i kommunal saksbehandling som byggesaker og reguleringssaker - Side 28:Tilføyelse til strategi: «gir gode tilbud om aktiviteter og møteplasser for barn, ungdom, familier, enslige og eldre». - Side 29: Tilføyelse til strategi under målet «Byen har et rikt kulturtilbud»: -tar vare på og bruker viktige kulturminner og kulturmiljøer for å gi innbyggerne gode opplevelser og historisk stedstilhørighet» - Side 30: sitat fra innbyggermiddag sløyfes Ovennevnte endringer er vist med egen farge i vedlagte planutkast. I tillegg er det gjort enkelte mindre bearbeidinger og språklige endringer i dokumentet etter høringsrunden. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Økonomiske konsekvenser av samfunnsplanen er ikke utredet. Det er imidlertid framsatt mål om økonomisk vekst gjennom økt inntekts- og formueskatt lik landsgjennomsnittet. Tiltak og eventuelle investeringer som følger av strategier, konkretiseres i handlingsplanen. Miljø: Ønsket effekt av planen er miljømessig bærekraft blant annet gjennom kompakt byutvikling, miljøvennlig mobilitet, funksjonelle lokalsentra og bærekraftig næringsutvikling. 5

6 Folkehelse: Planen beskriver noen sammenhenger og setter mål og strategier som samlet kan bidra til å heve nivået av folkehelse i befolkningen, forutsatt at de følges opp med tiltak og nye arbeidsmåter i samspill med innbyggere, frivillige, næringsliv og regionale samarbeidspartnere. Rådmannens anbefaling: Samfunnsplan for Sarpsborg kommune, jfr, vedlegg 1, vedtas. 6