13/18 16/ Oppstartsnotat - nytt bibliotek 3. Fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Asbjørn Halvorsen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Informasjonsmøte vedr. sentrumsplanen Det vises til tidligere tilsendt invitasjon til formannskapets medlemmer, utvalgslederne og bystyrets gruppeledere til informasjonsmøte torsdag 22. mars kl Møtet holdes i forkant av Formannskapsmøtet som starter kl Det blir servert enkel lunsj kl SAKSKART Side Saker til behandling 13/18 16/ Oppstartsnotat - nytt bibliotek 3 14/18 15/ /18 14/ Fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen Kommunedelplan for sentrum offentlig ettersyn /18 16/ Kommuneplanens samfunnsdel /18 16/ /18 17/ /18 15/ /18 18/ Felles høringsuttalelse fra Nedre Glomma til fylkesplanen Østfold mot 2050 Olavsdagene Sarpsborgs pilotprosjekt til Nasjonaljubileet 2030 Områdereguleringsplan for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen - avslutning av planarbeid Kalnes/Bjørnstad - Planlegging av nytt næringsområde

2 21/18 18/ Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding /18 17/ Finans- og gjeldsrapport /18 17/ /18 17/ Rammeavtale om vikartjenester fravikelse av krav om lønn mellom oppdrag Tilleggsbevilgning- Omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler /18 18/ Gjennomføring av tiltak i parkeringspolitikken 55 26/18 18/ /18 16/ Referatsaker Forlengelse av bryggestien fram til Tjueklo i Glengshølen Nedre Glomma Regionråd og Styringsgruppe for Bypakke Nedre Glomma - suppleringsvalg /18 18/ Protokoll Formannskapet /18 18/ Oppstart av planprosess, hensetting av tog Sarpsborg/Fredrikstad 68 Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 13/18 Oppstartsnotat - nytt bibliotek Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Trond Henning Klausen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Svein M. Agnalt, Håvard Qvam, Bård Andersen, Anette Kure, Morten Nilsen; Ellen Bråtekas Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Vurdering av gjennomføringsmodell-wsp Norge AS Mulighetsstudie nytt bibliotek Sammendrag: Sarpsborg bystyre har vedtatt å planlegge for et nytt bibliotek ved eksisterende bibliotek i kvartal 254. Dette ble gjort på bakgrunn av en mulighetsstudie som ble behandlet i oktober Mulighetsstudien anbefaler en utbygging på inntil kvadratmeter. Rådmannen mener det bør legges til grunn en økonomisk ramme for nybygg på 150 mill. kr, noe som forventes å kunne gi et areal på mellom og kvadratmeter. Det må påregnes ytterligere 50 mill. kr til rehabilitering av eksisterende biblioteklokaler og Glenghuset. Det vil bli vurdert på et senere stadium hvor stor del av nytt areal som skal være bibliotek, og hvor stor del som kan romme andre funksjoner. Rådmannen mener det vil være mer hensiktsmessig å bygge ut for andre offentlige funksjoner i tillegg til bibliotek enn for privat virksomhet, og vil legge dette til grunn i det videre arbeidet. Det vil være komplisert å bygge nytt i et kvartal som allerede er bebygd med et bibliotek, en kirke og et kulturhus. Rådmannen mener det bør benyttes en utviklingsentreprise som sikrer at prekvalifiserte entreprenører får påvirke prosjektets utforming allerede i planleggingsfasen. Det er foreløpig kun satt av 35 millioner kr. til nytt bibliotek i Sarpsborg. Rådmannen mener finansiering av en investering på om lag 200 millioner kr. må avklares gjennom behandling av kommunens handlingsplan for perioden , som behandles i desember Sak om nytt bibliotek fremmes til sluttbehandling når prosjekterte tegninger og budsjettert investeringsutgift er utarbeidet, tidligst høsten

4 Utredning: Bakgrunn: I sin behandling av mulighetsstudien for nytt bibliotek vedtok bystyret: 1. Det igangsettes et arbeid med å planlegge nye biblioteklokaler i tilknytning til biblioteket i sentrum. Mulighetsstudien legges til grunn. 2. Det vurderes om bygningen kan romme andre offentlige eller private funksjoner i tillegg til bibliotek. 3. Forprosjekt med tegninger og økonomiske vurderinger legges frem for politisk behandling våren Sarpsborg kommune disponerer størsteparten av kvartalet som rommer nåværende bibliotek (kvartal 254) i kraft av eierskap til bibliotek-eiendommen og opsjonsavtale for eiendommen der Glenghuset ligger. Det er tidligere avklart at Frikirken fortsatt vil ha sin virksomhet i kvartalet. Mulighetsstudien viser at en utvidelse av dagens bibliotek kan oppfylle bibliotekets arealbehov, samtidig som verneinteressene i kvartalet ivaretas. Kvartalet har potensial for å kunne bebygges med mellom 3000 og 5000 m2 ny bygningsmasse. Vedtaket fra bystyret legger opp til at et forprosjekt med tegninger og økonomiske vurderinger skal legges frem for politisk behandling våren Med bakgrunn i at det er behov for omregulering er dette en meget stram tidsplan. Forventet tidsbruk på regulering er ca. 12 mnd. Reguleringsplan er en vesentlig faktor for å kunne avklare hva som kan bebygges innenfor kvartalet og hvilke vernebestemmelser som vil være førende for eksisterende bygg som skal bestå innenfor kvartalet. Rådmannen gjør derfor oppmerksom på at det er nødvendig med en snarlig oppstart av regulering av kvartalet for å imøtekomme det vedtatte tidsløpet. Arealvurderinger og økonomisk ramme: Mulighetsstudien anbefaler en utbygging på inntil kvadratmeter, hvorav kvadratmeter kan være i et nybygg på nåværende parkeringsplass. Dette nybygget er skissert med en grunnflate på 630 kvadratmeter, og med 5 etasjer pluss kjeller hvorav de to øverste etasjene er inntrukket. De øvrige kvadratmeterne er forutsatt bygd mellom nåværende bibliotek og Glenghuset. Det eksisterende hovedbiblioteket i Sarpsborg har et areal på ca m2. Hvor stort areal som skal bygges i tillegg vil være en avveining mellom behov og økonomi, samt at det må tas hensyn til hvor mye kvartalet bør utnyttes. Rådmannen mener det foreløpig bør legges til grunn en investeringskostnad for nye arealer på ca. 150 mill. kr. Dette forventes å kunne gi et areal på mellom og kvadratmeter. Rådmannen mener det er viktig ikke å fastsette arealet for spesifikt nå, da det bør jobbes med å få så store og gode arealer som mulig innenfor rammen. Det vil bli vurdert på et senere stadium hvor stor del av nytt areal som skal være bibliotek, og hvor stor del som kan romme andre funksjoner. 4

5 Rådmannen forutsetter at med et nytt og større hovedbibliotek skal dagens to bibliotekfilialer på Skjeberg og Tune avvikles. Disse har et samlet areal på ca m2 Funksjoner på eiendommen: Det må påregnes at det meste av nytt areal på eiendommen vil bli biblioteklokaler, herunder arealene på bakkeplan. Det vil være relativt lite areal til rådighet for annet enn bibliotek i kvartalet. Rådmannen mener det er mer hensiktsmessig at disse bygges ut for offentlige funksjoner enn privat virksomhet. Sarpsborg kommune har selv virksomhet i flere innleide lokaler hvor leiekontraktene utløper den neste fem-årsperioden. Enkelte av disse virksomhetene kan tenkes samlokalisert med biblioteket. Bystyret har også bedt rådmannen vurdere muligheter for å flytte flere kommunale arbeidsplasser inn til sentrum. Det vil dessuten være for liten tid til å utrede samarbeidsløsninger med private videre dersom tidsplanen med vedtak om bygging våren 2019 skal etterleves. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at det ikke jobbes videre med å få nye private funksjoner inn i deler av kvartalet. Det vil være mer hensiktsmessig å tilrettelegge for private funksjoner i kvartaler der det er mulig å bygge mer til formålet. Erfaring fra andre nyere bibliotek tilsier at samlokalisering av kommunal virksomhet kan være med på å øke besøkstallene. Det vil i det videre arbeides med hvilke kommunale funksjoner som kan være aktuelle å samlokalisere ved ett nytt bibliotek og hvilken effekt alternativene kan ha både for bibliotek, for byutviklingen og for å oppnå andre ønskede effekter. I prosessen bør det utredes om dette kvartalet bør ha kultur som hovedpreg. Dette vil måtte avklares i kommende underveismeldinger. Bibliotekets innhold: Innholdskonsept i biblioteket må klarlegges nærmere i kommende underveismeldinger. Det må beskrives hvilke bibliotekfunksjoner bygget skal romme. Deler av IKON-rapporten fra 2009 som ble innhentet i forbindelse med utredningen av kulturhus/bibliotek, er fremdeles aktuell som underlag for dette. Nyere biblioteksprosjekter og publikumsundersøkelser viser at folk ønsker bibliotek som er åpent, inkluderende og et gratis møtested for alle. Bare om lag halvparten av de som besøker bibliotek låner med seg bøker hjem. De resterende leser, møter andre, deltar på arrangementer, studerer, bruker datamaskiner og andre ting. I årene fremover vil biblioteket være like mye en møteplass for mennesker, som et hus for bøker. I arbeidet med innholdskonsept skal kommunens innbyggere inviteres til å komme med sine innspill på flere forskjellige arenaer i Entrepriseform: Videre utbygging av det aktuelle kvartalet vil være et komplisert prosjekt. Kvartalet er med et bibliotek, en kirke og et kulturhus, som skal ivaretas på en best mulig måte. Samtidig er det et mål å få bygd nye, gode og tilstrekkelig store arealer på en så økonomisk gunstig måte som mulig. I slike tilfeller vil det ofte kunne være problematisk og fordyrende dersom en arkitekt utarbeider løsninger som en entreprenør må forholde seg til, uten at entreprenøren har vært med på å utforme løsningen. 5

6 Rådmannen mener på bakgrunn at dette at denne utbyggingen best kan gjennomføres med en utviklingsentreprise. En utviklingsentreprise er lik en ordinær totalentreprise, men med den forskjell at prekvalifiserte entreprenører får være med på å legge premissene for gjennomføring på ett tidligere tidspunkt og selv bærer en større risiko for avvik i prosjektet. Entreprenørene er med på å avklare kostnader, byggetid, gjennomføringsplan og fordeling av en risiko som tiltakshaver og utfører kan bli omforent om. Nærmere beskrivelse av gjennomføringsmodellen fremkommer av vedlagte notat. Slike utviklingsentrepriser er utviklet for å kunne bidra til økt effektivitet og færre konflikter mellom byggherre og entreprenør(er) i komplekse byggeprosjekter. Bruken av slike utviklingsentrepriser i offentlige byggprosjekter er økende. Utfordringen med denne modellen er at en kontraherer en entreprenør i oppstarten av ett prosjekt med en forventing om at det ikke går for lang tid mellom beslutning om bygging blir tatt til selve prosjektet settes i gang. Rådmannen oppfatter at det er en gitt forutsetning at kommunen selv skal eie og drifte biblioteket. OPS (offentlig/privat samarbeid) anses derfor ikke som en hensiktsmessig gjennomføringsmodell. I tillegg har kommunen et sterkt behov for å detaljspesifisere krav til utforming som kommunen ikke har mulighet til ved en OPS løsning. Videre forløp: Bystyret har vedtatt at et forprosjekt med tegninger og økonomiske vurderinger skal foreligge våren Samtidig er det kun satt av 35 mill. kr til formålet i kommunens handlingsplan for perioden , hvorav 32 mill. kr i Dette innebærer at det gjenstår ca 165 mill. kr for at prosjektet skal være fullfinansiert. Bystyret har da heller ikke vurdert investeringen i et bibliotek opp mot andre investeringsbehov, og heller ikke hvilke konsekvenser dette vil få for drift av andre kommunale tjenester. En utviklingsentreprise som beskrevet vil kunne igangsettes raskt, og det vil trolig være mulig å ha et forprosjekt klart til våren Rådmannen mener imidlertid at det ikke vil være riktig å igangsette en utviklingsentreprise før finansiering er avklart. Derfor anbefaler rådmannen at dette avventes til bystyret har behandlet handlingsplanen for perioden , økonomiplanen inkludert, i desember Bystyret kan da vedta avsetning til investeringen og fastsette framdrift. I mellomtiden vil det bli jobbet med å forberede en utviklingsentreprise og avklare ytterligere utbyggingsmulighetene i kvartalet, herunder ha dialog med planmyndighetene. Det vil også bli varslet oppstart av regulering. Prosjekterte tegninger og budsjettert investeringsutgift forventes da å kunne foreligge høsten Da rådmannens anbefaling i oppstartsnotatet ikke ivaretar bystyrets forutsetning om at et forprosjekt skal foreligge våren 2019, legges det opp til at oppstartsnotatet også behandles i formannskapet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I handlingsplanen beskrives flere investeringsbehov som det ikke har vært rom for å avsette investeringsmidler til. Dette gjelder blant annet skole, pleie og omsorg og samferdsel i tillegg til flere ønsker innenfor kultursektoren. 6

7 Rådmannen anbefaler at videre utredning av nytt bibliotek og fremtidige kommunale funksjoner begrenser seg til en økonomisk ramme opptil 150 mill. kr. Videre settes en ramme på 40 mill. kr til rehabilitering av dagens bibliotek. Dersom det i tillegg ønskes en rehabilitering av Glenghuset må det påregnes en utgift på ca.10 mill. kr. En samlet investering på ca 200 mill. kr vil medføre økte renter og avdrag på 9,2 mill. kr i gjennomsnitt de 4 første årene ved 3,5 % rente og 50 års avdragstid Det vil i tillegg påløpe utgifter i forbindelse med kjøp av nødvendig tomteareal. Det foreligger en opsjonsavtale på kjøp av tomt til takst som kan utøves når ny sentrumsplan er vedtatt. Det er i kommunens handlingsplan avsatt totalt 35 mill. kr til nytt bibliotek. Handlingsplanen inneholder dermed ikke midler til økte kapitalutgifter eller økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold. Rådmannen anbefaler at en evt. investering må sees sammen med kommunens øvrige investeringer og eventuelt innarbeides i budsjett og handlingsplan Miljø: Et bibliotek vil være et viktig bidrag til byutviklingen, da ingen andre offentlige tilbud har ett like stort publikumsbesøk som bibliotekene. Lokaliseringen inntil offentlige transportmidler i sentrum er i tråd med vedtatte planprinsipper for transport, folkehelse, mm Folkehelse: Et bibliotek vil være et møtested og en sosial arena for mange ulike grupper. Som integreringsarena kan biblioteket styrke folkehelsen ved at minoritetsspråklige bruker biblioteket som en ressurs i språkopplæringen (både norsk og morsmål), eller ved at biblioteket fungerer som et møtested og skaper trivsel og sosial tilhørighet. I tillegg til integrering, kunnskap, ytringsfrihet og demokrati, er kultur også et viktig nøkkelord. Det er sannsynlig at det er klare koblinger mellom god psykisk helse og kulturelle opplevelser. Bibliotekenes lavterskeltilbud sørger for at det store flertallet av befolkningen kan dra nytte av gratis kunst og kultur. Rådmannens anbefaling: Videre utredning av nye arealer til bibliotek gjøres innenfor en ramme på kr. 150 mill. Videre utredning på rehabilitering av eksisterende bygninger gjøres innenfor en ramme på kr. 50 mill. Samlokalisering av andre funksjoner i bygget konsentreres til kommunal/offentlig virksomhet. Mulige alternativer legges fram i kommende underveismeldinger. Avsetning av investeringsmidler til nytt bibliotek avklares i handlingsplan Utviklingsentreprise benyttes som entrepriseform. Sak om nytt bibliotek fremmes til sluttbehandling når prosjekterte tegninger og budsjettert investeringsutgift er utarbeidet. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 7

8 14/18 Fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Saksordførersak. Saksordfører: Linda Engsmyr Medsaksbehandlere: Ole Ringsby Førland Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen 2. Sammendrag av uttalelser, med rådmannens vurdering 3. Liste over innspill som vurderes senere i planarbeidet Sammendrag: Utkast til planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for kystsonen ble vedtatt sendt på høring av formannskapet 30. november Fristen for å komme med innspill var 5. februar Rådmannen foreslår å justere enkelte punkter i planprogrammet som følge av innspillene. Rådmannen har etter høringsrunden lagt inn knutepunktutvikling og nullvekst i personbiltrafikken som to overordnede mål for kommuneplanens arealdel. Rådmannen har også tydeliggjort at høyere arealutnyttelse av eksisterende og nye næringsarealer, samt prinsippet om rett virksomhet på rett sted, er viktige mål i planen. I gjeldende arealplan er det angitt som et prinsipp at området sørvest for Gamle Kongevei vurderes til boligbygging, fortrinnsvis eneboliger. Dette kommer i konflikt med de andre planprinsippene. Rådmannen har i nytt forslag til planprogram tydeliggjort at boligbygging sørvest for Gamle Kongevei ikke skal vurderes i planarbeidet. Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen mener det er for optimistisk å legge et mål om 1,2% befolkningsvekst årlig til grunn for planarbeidet. Planarbeidet vil imidlertid vurdere både et scenario med utgangspunkt i det vedtatte målet og et scenario basert på SSB sine framskrivninger i alternativvurderingen. Rådmannen foreslår å forskyve framdriften noe i forhold til tidligere skisse. Rådmannen vil legge opp til at planutkast sendes på høring vinteren 2018/2019. Planen kan da vedtas sommeren Begrunnelsen er blant annet at kommunen skal sluttføre forhandlinger om en byvekstavtale i løpet av 2018, og at behovet for boligarealer må vurderes opp mot denne. 8

9 Utredning: Bakgrunn Utkast til planprogram for revidering av kommuneplanens areadel og kommunedelplan for kystsonen ble vedtatt sendt på høring av formannskapet 30. november Planprogrammet er delt i fem hoveddeler: 1. Formål med planarbeidet 2. Rammer og føringer 3. Temaer som skal vurderes 4. Alternativvurdering og konsekvensutredning 5. Framdriftsplan og medvirkning Dokumentet ble lagt ut til offentlig ettersyn og det ble varslet oppstart av planarbeidet 12. desember Fristen for å komme med innspill var 5. februar Det kom 130 innspill. 15 av dem omhandler planprogrammet, mens de resterende er innspill til videre planarbeid. Disse innspillene er ikke vurdert nå, men skal vurderes som del av det videre planarbeidet se liste med innspill som vurderes seinere i vedlegg 3. Innspillene som omhandler planprogrammet er oppsummert og vurdert se vedlegg 2. Rådmannen har valgt å justere planprogrammet på enkelte punkter som følge av innspillene. Dette saksframlegget kommenterer noen sentrale innspill, begrunner de viktigste endringene som rådmannen foreslår, og lister opp de øvrige. Se for øvrig revidert planprogram i vedlegg 1. Formål med planarbeidet og planprinsipper Formålet med planarbeidet er å sikre at kommuneplanens arealdel har tilstrekkelig med både bolig- og næringsarealer inntil Det er behov for å sikre tilstrekkelig med arealer for de som blir berørt av ny fv og Intercityutbyggingen. Samtidig er det behov for å vurdere hvor mye av behovet for boliger og næringsarealer som skal løses gjennom fortetting og transformasjon, og hvor mye som krever nye arealer. Planarbeidet skal også sikre at planen er et godt grunnlag for en byvekstavtale. Planprogrammet viser til at planprinsippene for boligutvikling som ble lagt til grunn ved forrige rullering fortsatt skal gjelde. Samtidig åpner planprogrammet for en eventuell innstramming, i tilfelle byvekstavtalen tilsier at arealbruken må være mer restriktiv. Flere offentlige instanser har etterspurt målet om knutepunktutvikling og nullvekst i personbiltrafikken i planprogrammet. Rådmannen har tatt hensyn til det og tydeliggjort dette i planprogrammet. Rådmannen presiserer også at det er både bolig- og næringsutvikling som skal ses opp mot nullvekstmålet. Det er i gjeldende arealplan angitt som et prinsipp at området sørvest for Gamle Kongevei skal vurderes til boligbygging, fortrinnsvis eneboliger. Dette kommer i konflikt med de andre planprinsippene. Planprogrammet som ble sendt på høring var ikke tydelig på om det fortsatt er aktuelt å vurdere boligbygging i dette området. Området Skredderberget ble valgt ved forrige rullering for å imøtekomme dette ønsket, men ble ikke godkjent av departementet fordi området ligger utenfor fylkesplanens langsiktige tettstedsgrense, og fordi en utvikling der er bilbasert og i konflikt med jordvernmål. Rådmannen mener at boliger sørvest for Gamle Kongevei bryter med de øvrige planprinsippene og derfor ikke bør legges til grunn i denne rulleringen. Rådmannen har nå tydeliggjort dette i planprogrammet. Det er reist spørsmål om kystsoneplanen fortsatt skal være en egen kommunedelplan eller om den bør innlemmes i kommuneplanens arealdel. Rådmannen viser til at dette er en lett rullering og foreslår at problemstillingen vurderes på nytt ved neste rullering. 9

10 Alternativvurdering og konsekvensutredning Det er et krav i plan- og bygningsloven om at det foretas en vurdering av ulike alternativer i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Scenarioene for arealutvikling som vurderes i byutredningen og funnene som ble gjort i utredningen skal brukes i alternativvurderingen. Disse scenarioene er: Trend: en arealbruk som tilsvarer arealbruken de siste tiårene Mål i kommuneplan: en arealbruk i tråd med målene om i dagens kommuneplan Høy fortetting: en arealbruk med 80% av veksten i sentrum og 20% i bybåndet mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen er kritiske til at arealplanarbeidet legger til grunn et mål om 1,2% befolkningsvekst årlig. De mener at dette er for optimistisk, og at SSB sine framskrivninger bør legges til grunn for vurdering av arealbehovet for boliger og næring. Rådmannen mener at mål om vekst er viktig for engasjement og for å legge til rette for bærekraftig utvikling. Det er viktig at arealplanen legger til rette for det. Planarbeidet vil imidlertid vurdere både et scenario med utgangspunkt i det vedtatte målet og et scenario basert på SSB sine framskrivninger i alternativvurderingen. Dette for å sikre gode faglige vurderinger av hva de to ulike måter å beregne arealbehovet innebærer. Rådmannen har tatt inn i planprogrammet en overordnet beskrivelse av hvordan konsekvensutredningen skal gjennomføres. Det vil gjøres en konsekvensutredning både av planen som helhet, og av enkelte områder. Det er både områdene som får et endret arealformål og områdene som pekes ut for vesentlig fortetting som skal konsekvensutredes. Øvrige endringer Følgende endringer er gjort i planprogrammet etter høringsrunden: Det tas inn i planprogrammet under «Næringsarealer» at planen har et mål om rett virksomhet på rett sted. Planprogrammet må synliggjøre at vurdering av dagens utnyttelse av næringsarealer er et tema i planarbeidet, sammen med målet om høyere utnyttelse for både eksisterende og nye næringsarealer. Det legges inn i planprogrammet at arbeidet med kystsoneplanen vil ha fokus på vern av viktige natur- og rekreasjonsområder i tillegg til fokuset på næring. Det vil også vurderes om det er behov for mer parkering for å sikre tilgjengelighet til sjønære områder. For områder med mistanke om dårlige grunnforhold må det framkomme i konsekvensutredningen om området ligger i umiddelbar nærhet til eksisterende eller planlagt jernbane. Det tas inn i planprogrammet at regionalt planmøte skal benyttes for drøfting med offentlige instanser før planen legges til offentlig ettersyn. Det legges inn i planprogrammet at temakartene for skred og flom oppdateres. Det legges inn i planprogrammet at hensynssoner for skred og flom, samt høyspent, legges inn på plankartet. Hensynssonene for kulturmiljø gjennomgås for å sikre at de er i samsvar med oppdaterte nasjonale, regionale og lokale kartbaser og planer. Det tas inn i planprogrammet at området for stort datasenter på Hasle skal tegnes inn på plankartet. Det legges inn i planprogrammet at alle vassdrag med årssikker vannføring legges inn på plankartet. Det legges inn Kulturminneloven samt retningslinje NVE 2/2011 på lista over nasjonalt regelverk, og Riksantikvarens bystrategi på lista over andre nasjonale planer og føringer. Det legges inn Kommunedelplan for kulturminner og verneverdivurdering i Sarpsborg byområder utenom sentrum føres på lista over kommunale planer og føringer. Verneverdivurderingen blir et grunnlag i videre arbeid, men tas ikke inn i sin helhet. 10

11 Avsnittet under «Koordinert planarbeid» omformuleres noe for å klargjøre at det er kommuneplanens arealdel som rulleres i Fredrikstad, og at de to kommunedelplanene innlemmes i arealdelen. Framdrift Rådmannen vil legge opp til at planutkastet legges ut på høring vinteren 2018/2019. Planen vil da kunne vedtas sommeren Dette er noen måneder senere enn tidligere skissert. Behovet for boligarealer må i stor grad vurderes opp mot fortetting og kravene i en byvekstavtale. Byvekstavtalen forventes forhandlet ferdig i løpet av 2018, og vil kunne ha betydning for utformingen av arealplanen. Arealplanarbeidet for Fredrikstad legger også opp til endelig vedtak sommeren Det vil være behov for koordinering av disse arbeidene. Østfold fylkeskommune har også bedt om at framdriften tilpasses for å legge til rette for regionalt samarbeid. Når det gjelder næringsarealer, viser planprogrammet til behovet for arealer med gode grunnforhold og nærhet til E6 for etablerte industrivirksomheter som ønsker å utvide. Det går nå en egen sak om områderegulering av Bjørnstad vest/kalnesskogen. Angående næring i kystsonen, er det behov for kunnskap fra ressurskartleggingen som Østfold fylkeskommunen skal sette i gang. Rapporten vil være ferdig tidligst høsten Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke avsatt egne midler til utredninger eller grunnundersøkelser i budsjett Det vil være behov for å innhente geotekniske vurderinger, men omfanget av dette er uvisst. Rådmannen vil komme tilbake til eventuell bevilgning til dette. Miljø: Planprogrammet forutsetter at arealplanen legger til rette for kompakt byutvikling, noe som er viktig for miljøvennlig transport og arealbruk. Nærmere vurdering av konsekvensene for miljø vil skje i planarbeidet. Folkehelse: Kommuneplanens arealdel skal legge til rette for bedre folkehelse ved å sikre gode bomiljøer, tilgang til rekreasjonsområder, møteplasser og mer aktiv transport. Konsekvenser for folkehelse vil bli vurdert i planarbeidet. Rådmannens anbefaling: Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel Sarpsborg og kommunedelplan for kystsonen fastsettes, jfr. vedlegg 1 til saksframlegget. 11

12 15/18 Kommunedelplan for sentrum offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Anne Elisabeth Ramtvedt Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Saksordførersak. Saksordfører: Annar Hasle Medsaksbehandlere: Liv-Torill Osland Lunde, Trond Klausen, Per-Erik Johansen, Christian Emmerich, Sverre Furø, Brit Alexandersen Kivedal, Sten-Erik H Knive, Signe Bergum, Lene Gunstrøm, Svein M Agnalt, Eirik Milde, Laila Vestby, Jon Myrli. Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Plankart 3. Bestemmelser og retningslinjer 4. Sammendrag av innspill og rådmannens vurdering 5. ROS-analyse 6. Konsekvensutredning med alternativvurderinger 7. Lokalklimaanalyse og grønnstrukturutredning 8. Temakart Kulturmiljø 9. Temakart Vernede bygninger - Gul liste 10. Temakart Bygninger vurdert for vern 11. Temakart SEFRAK-registrerte bygg 12. Temakart Høyder og bygningstypologi 13. Temakart Bykjernegrense, strøksgater og kvartalsnummer 14. Temakart Risikokonturer 15. Temakart Grønnstruktur 16. Temakart Lekeplassdekning 17. Temakart Barnetråkk i Sarpsborg sentrum 18. Temakart Grunnforhold 19. Temakart Forurenset grunn 20. Temakart Luftforurensning 21. Temakart Støy 22. Temakart Flomveier i Sarpsborg sentrum Sammendrag: Planen er en revidering av kommunedelplan sentrum Ny planperiode er Kommunedelplan sentrum setter rammer for den fysiske utviklingen av sentrum og er et viktig grunnlag for å skape en enda mer attraktiv by å bo i, jobbe i og oppleve. Det er lagt vekt på bred medvirkning. Stort engasjement har tydeliggjort interessemotsetninger. Sentrale kommunale føringer for arbeidet har vært kommuneplanens arealdel og ny samfunnsplan med visjonen «Sammen skaper vi byen». Samfunnsplanen har et tydelig fokus på styrking av sentrum. 12

13 Hovedmålet i ny sentrumsplan er: Sentrum er samlingspunktet og drivkraften for Sarpsborgs attraktivitet Planen bygger på syv plangrep. Disse er: 1. Vi utvikler en kompakt by med gangavstand til dagligdagse gjøremål. Det legges til rette for en vekst på personer og en arbeidsplassvekst på opp mot Vi utvikler sentrumstriangelet med nytt, framtidsrettet stasjonsområde som motor. 3. Vi bygger den moderne byen på historisk identitet. 4. Vi tilrettelegger for urban bebyggelse. 5. Vi tilrettelegger for fleksibel kvartalsutnyttelse. 6. Vi styrker offentlige byrom. 7. Vi styrker byens attraktivitet ved å sette miljøvennlig transport i fokus. Planen åpner for større byggehøyder enn i tidligere planer og det stilles sterkere krav til regulering. Planen legger mer vekt på utvikling av offentlige uterom og gir større fleksibilitet i utviklingen av de private fellesarealene. Rosenkrantz gate utpekes som hovedadkomst til nytt stasjonsområde og gaten skal utvikles som en attraktiv fotgjengeradkomst fra gågata til ny stasjon. Flere av dagens flateparkeringsarealer er avsatt til sentrumsformål. Utredning: Bakgrunn Kommunedelplan sentrum (sentrumsplanen) er en revidering av kommunedelplan sentrum Planen gir rammer for den fysiske utviklingen av sentrum. Belysningsplan for sentrum vedtatt 2013, videreføres. Verneverdivurdering og estetiske retningslinjer for sentrumsområdet utgår som egne vedlegg til planen. Vern av enkeltbygg og bygningsmiljøer er innarbeidet i plankart og bestemmelser. Fram mot sluttbehandling av planen skal det ferdigstilles et kartotek med informasjon om hver enkelt bygning som står på Gul liste (bygg som ikke skal rives). Planprosessen Plan- og økonomiutvalget vedtok oppstart av arbeid med kommunedelplan sentrum Oppstart ble varslet samtidig med at planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble vedtatt Arbeidet har strukket ut i tid og planperioden er nå endret til Det er lagt stor vekt på medvirkning i planprosessen. Engasjementet har vært stort og interessemotsetninger har blitt tydeliggjort. Gjennom prosessen er flere medvirkningsarrangementer avholdt; åpent byplankontor, byplankontor i forbindelse med Forbausende byfest, to åpne arbeidsverksteder, arbeidsverksted med handelstandsforeningen og med næringsforeningen. Fortidsminneforeningen og Historielaget har bidratt med informasjon om bygninger som ligger inne i verneverdivurderingen fra Det er avholdt to byutviklingskonferanser og debattmøte om byutvikling i regi av Sarpsborg Arbeiderblad. Arbeidet har hatt fokus på involvering av barn og unge, bl.a. gjennom barnetråkk ved Sandesundsveien-, Lande- og Alvimhaugen skoler. Planarbeidet er presentert i underveismeldinger til plan- og økonomiutvalget/formannskapet. 13

14 Underveismeldingen omhandlet medvirkningsplan for 2016/2017 og status for arbeidet med hensynssoner rundt Borregaard, som er en bedrift underlagt storulykkeforskriften. Underveismelding redegjorde for utredninger som ligger til grunn for arbeidet, rådmannens forslag til overordnede føringer og sentrale plangrep, samt konkretisering av hensynssonene rundt Borregaard. Det ble avholdt et eget åpent møte om hensynssoner der berørte hadde fått invitasjon via brev. På møtet deltok representanter fra Borregaard og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Føringer Sentral føring for arbeidet har vært kommuneplanens arealdel , som legger vekt på sterk vekst i bysonen (2 km-sone rundt torget). Kommuneplanens samfunnsdel (under sluttbehandling,) som er kommunens overordnete styringsdokument, forsterker perspektivet om satsing på sentrum. Innsatsområdene «Det gode hjemstedet», «Jobbene for framtiden» og «Opplevelser for livet» gir føringer for sentrum som et attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Visjonen «Sammen skaper vi byen» understreker viktigheten av deltakelse og det grunnleggende premiss om at kommunen ikke kan realisere mål alene. Det er lagt sterk vekt på deltakelse i prosessen og å utvikle en sentrumsplan som har gjennomføringskraft. Andre sentrale føringer har vært Levekårskartlegging i Sarpsborg 2014, Boligpolitisk plattform, Samarbeidsavtale om areal- og transportutviklingen i Nedre Glomma, Bypakke Nedre Glomma, Parkeringsutredning for Nedre Glomma og Fylkesplan for Østfold mot 2050 (høringsforslag). Planprinsipper Formannskapet ga i møte tilslutning til sentrale mål og plangrep for arbeidet. Disse er utviklet videre og bygger opp under både kommunale, regionale og statlige føringer om sterk satsing på sentrum og miljøvennlige transportløsninger. Hovedmålet er: Sentrum er samlingspunktet og drivkraften for Sarpsborgs attraktivitet Plangrepene er: 1. Vi utvikler en kompakt by med gangavstand til dagligdagse gjøremål. Det legges til rette for en vekst på personer og en arbeidsplassvekst på ca Vi utvikler sentrumstriangelet med nytt, framtidsrettet stasjonsområde som motor. Tyngdepunktet for handel, kultur og service skal være i triangelet mellom torget, St. Marie plass og nytt stasjonsområde. 3. Vi bygger den moderne byen på historisk identitet. Det er lagt vekt på å sikre særpreg og karaktertrekk i utvalgte områder framfor et bredt utvalg av enkeltbygg. Bevaringsverdige enkeltbygg er oppført på Gul liste og disse skal ikke kunne rives. 4. Vi tilrettelegger for urban bebyggelse. Det åpnes for mer fortetting i småhusområder enn i tidligere planer og det tillates høyere bebyggelse i store deler av sentrumsområdet med punkthus bebyggelse opp til 6, 8 eller 10 etasjer. Planen stiller større krav til regulering. Ved stasjonsområdet vil høyder bli avklart gjennom en områdereguleringsplan. 5. Vi tilrettelegger for fleksibel kvartalsutnyttelse. I tidligere planer skulle bebyggelsen ligge ut mot fortau og bakgårder skjermes som indre gårdsrom. Denne planen tillater en løsere struktur 14

15 der bygninger kan trekkes tilbake fra fortauslinje, utformes som punkthus og skape passasjer på tvers av kvartaler og forhager mot gaten. 6. Vi styrker offentlige byrom. i. Det legges mer vekt på utvikling av offentlige parker og plasser og tilgjengeligheten til disse. Planen senker krav til private felles arealer på bakkeplan fordi offentlige byrom skal styrkes. 7. Vi styrker byens attraktivitet ved å sette miljøvennlig transport i fokus. i. Flateparkeringsplasser omdisponeres til bebyggelse i bykjernen. Bedre bomiljøer skapes ved innføring av boligsoneparkering. Det tilrettelegges for langtidsparkering i utkanten av byen. Det etableres gode kollektivløsninger for sentrum og det nye stasjonsområdet. Parkering for handlende og besøkende prioriteres i sentrum. Hensynssoner Det er fastsatt hensynssoner på plankartet rundt Borregaard i samsvar med retningslinjene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I midtre hensynssone er det ikke tillatt med nye boenheter. De boligene som allerede ligger innenfor sonen kan utvikles innenfor sentrumsplanens bestemmelser, men ikke med økning av antall boenheter. To ubebygde boligeiendommer innenfor småhusområdet i Kulås øst er unntatt fra forbudet. Her kan det utvikles 1 boenhet på hver eiendom. I ytre hensynssone er det tillatt med nye boenheter, men ikke etablering/utvidelse av barnehage. For øvrige føringer vises det til planens bestemmelser. Kvartal 400, Peterson Packaging, og eiendommene mellom bedriften og Follogata er avsatt til sentrumsformål med krav om reguleringsplan før området kan utvikles. Sentrumsplanen åpner opp for at eksisterende bedrift kan utvikles. Borregaardsjordet på østsiden av Oscar Pedersens vei avsettes til næringsformål. Det stilles krav om at området skal detaljreguleres under ett før utbygging kan igangsettes. Området er på ca 85 daa og inkluderer et næringsareal fra tidligere sentrumsplan på ca 38 daa. Det skal forbeholdes næringsformål som samspiller med Borregaards næringsvirksomhet. Området skal ikke benyttes til kontor eller lager. Rom rundt hovedgården og langs alléen skal sikres gjennom reguleringsplanen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Planen i seg selv har ingen økonomiske konsekvenser. Kostnader for gjennomføring av større grep som for eksempel lekeplasser, parker, langtidsparkering, utomhusplan og områderegulering må vurderes i konkrete saker. Det skal startes forhandlinger med staten i 2018 og inngåelse av en byvekstavtale. Det kan utløse flere milliarder kroner til samferdselstiltak i regionen. Miljø: Planen legger opp til kompakt byutvikling som bidrar til å redusere transportbehovet og stimulere til mer miljøvennlige transportløsninger. Flateparkeringsarealer sentralt i sentrum omdisponeres til sentrumsformål. Kvartal 270, som er flateparkering i dag, avsettes til sentrumsformål med mulighet for parkeringshus. Sirkustomta omdisponeres til parkering og det tilrettelegges for kombinert formål på kvartal 281 øst for Sarpsborg scene med hensikt å kunne utvikle kvartalet med næring og parkeringshus på lengre sikt. Litt av gravlunden og parkeringsplassen ved søsterboligen/sarpsborg helsehus omdisponeres til sentrumsformål og parkeringen i krysset Korsgata/Storgata avsettes til sentrumsformål. Planen legger vekt 15

16 på å styrke byens blå-grønne kvaliteter og reetablere forbindelser mellom områder. Grønne overflater bidrar til fordrøyning av overvann, og det bidrar også til renere luft og har støydempende effekt. Det legges inn ca. 48 daa på Borregaardsjordet til nytt næringsformål til næringer som samspiller med bedriften. Kontor og lager er ikke tillatt og det skal tas landskapshensyn ved regulering. Dette er i dag dyrka mark. Folkehelse: De store parkene/aktivitetsområdene som Kulåsparken, stadionområdet og Glengshølen bevares som viktige rekreasjonsområder. Myke trafikanter prioriteres i sentrum og parkering legges til utkanten av bykjernen. Opplevelsesverdiene styrkes ved satsing på offentlige byrom. Ny tverrforbindelse over/under ny jernbane vil øke tilgjengeligheten til Glengshølen og Sarpsborgmarka. Det skal legges vekt på kriminalitetsforebyggende løsninger ved gjennomføring av tiltak. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at utkast til kommunedelplan sentrum sendes på offentlig ettersyn. 16

17 16/18 Kommuneplanens samfunnsdel Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Harald Rønneberg Medsaksbehandlere: Thomas Engh Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Samfunnsplan , Sarpsborg. Sammen skaper vi byen 2. Samfunnsplan : Innspill temavis med rådmannens vurderinger Sammendrag: Rådmannen legger fram kommuneplanens samfunnsdel til sluttbehandling. Planen inneholder strategier som skal bidra til befolkningsvekst og arbeidsplassvekst. Veksten, målene og strategiene skal være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Virkemidlene er knyttet til areal og bygninger, tjenester, natur, kulturtilbud, handel, omdømme, byutvikling, samt en kultur preget av endringsvilje, åpenhet, tillit og samskaping. Visjonen som foreslås er: Sammen skaper vi byen. Det er et overordnet mål å gjøre Sarpsborg til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Satsingsområder er det gode hjemstedet, jobbene for framtiden, og opplevelser for livet. Gjennom høringsrunden er det kommet 14 innspill, inkludert drøftinger i tre råd. De fleste høringspartene er positive til hovedinnholdet og prinsippene i samfunnsplanen. De mest kritiske merknadene er knyttet til vektlegging på byen i visjonen, ambisiøse vekstmål og at overordnede arealstrategier ikke er samlet og mer tydelig formulert for å nå klimamål. For eksempel savnes strategier for jordvern (matproduksjon) og hvordan kommunen konkret skal vokse i by og tettsteder. Rådmannen mener forslaget til visjon bør bestå. Videre mener rådmannen at de fleste merknadene allerede er ivaretatt i planen, ellers vil de konkretiseres ytterligere i arealplan og handlingsprogram. Rådmannen foreslår noen justeringer og spesifiseringer i beskrivelse og strategier på bakgrunn av innspillene. Utredning: Bakgrunn: Rådmannen legger fram kommuneplanens samfunnsdel samfunnsplanen - til sluttbehandling. Planen er utformet gjennom en omfattende prosess. Tidlig i planprosessen har det vært grundig og bred involvering av innbyggerne gjennom innbyggermiddager. Nærmere 300 innbyggere har bidratt med innspill som ble bearbeidet og innarbeidet i 17

18 planforslaget. De innspillene som var på et mer detaljert nivå enn samfunnsplanen, er tatt vare på og vil vurderes i mer konkrete planer og tiltak. Om planforslaget: Planen har følgende visjon: «Sammen skaper vi byen». Ordene «sammen» og «vi» understreker viktigheten av deltakelse, fellesskap og samarbeid om å nå målene. Ordet «skaper» viser til det å tenke og handle på nye måter og være framtidsrettet. «Byen» viser til at Sarpsborg er en bykommune og at byen må kunne gi vekstkraft til hele kommunen. Vekst, både befolkningsvekst og arbeidsplassvekst, er en målsetting for å være økonomisk og sosialt bærekraftig. Samtidig skal veksten skje på en miljømessig bærekraftig måte. Dette betyr at veksten i hovedsak må skje i bysentrum og i tilknytning til bydelssentre. For å vokse må Sarpsborg jobbe aktivt med å bli mer attraktivt som sted å bo, jobbe og etablere bedrifter, og som et sted med et mangfold av opplevelser. Det tre innsatsområdene er derfor: -det gode hjemstedet, -jobbene for framtiden og opplevelser for livet. Virkemidlene er knyttet til areal og bygninger, tjenester, natur, kulturtilbud, handel, omdømme, byutvikling, samt en kultur preget av endringsvilje, åpenhet, tillit og samskaping. For mer om visjon, ambisjoner, mål og strategier vises det til plandokumentet. Høringsrunden: Det kom 14 innspill til høringsutkastet, de fleste fra offentlige institusjoner. Planforslaget er også drøftet i Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for mangfold og inkludering. Det er gjennomført en liten høring i en av klassene på St.Olav videregående skole, som tidligere deltok i innbyggermiddag og bidro med innspill til planarbeidet. De fikk anledning til å teste om planen hadde ivaretatt noe av det de var opptatt av. I møtet med elevene fra St. Olav Videregående skole, ble strategiene i planforslaget vurdert med poeng. Følgende strategier ble vurdert som viktigst: effektivt, hyppig og rimelig kollektivtilbud, mulighet til å realisere personlige, sosiale og faglige potensial, betingelser for idrett, kultur, friluftsliv, gi frivillige og ildsjeler mulighet til å bidra på sine premisser, tilgang til Sarpsborgmarka og andre rekreasjonsområder, gjøre det lett å besøke Sarpsborg, stimulere til økt forsknings og innovasjonsarbeid, motivere ungdom til å gjennomføre videregående skole og ta høyere utdanning. De fleste høringspartene er positive til hovedinnholdet og oppbygningen av samfunnsplanen. De mest kritiske merknadene er knyttet til fokuset på byen, ambisiøse vekstmål, at konkrete arealstrategier ikke er mer tydelig formulert i samfunnsplanen for å nå klimamål som for eksempel strategier for jordvern (matproduksjon), konkret hvordan kommunen skal vokse i by og tettsteder eller rundt lokalsentra. Vurdering av høringsuttalelser: Generelt: Fylkesmannen vurderer samfunnsdelen som et godt formulert og oversiktlig dokument med gode strategier for kommunens utvikling. Fylkesmannen mener satsningsområdene for attraktivitet og bærekraftperspektivet er en god vinkling av samfunnsmålene, i samsvar med nasjonale mål og strategier. Bane Nor mener også at satsningsområdene er i tråd med føringene i samordnet areal- og transportplanlegging og følger godt opp nasjonale mål. Bane Nor forventer at kommunen følger opp når statlige satsninger på intercityutbygging er gjennomført. Østfold Fylkeskommune mener planforslaget nytter attraksjonskraftmodellen på en god måte og at planforslaget på en god måte tar opp i seg sosial-, økonomisk og miljømessig bærekraft. 18

19 Statens vegvesen mener at samfunnsplanen bør synliggjøre hvordan nasjonale og regionale føringer følges opp i planen, som for eksempel nasjonale forventninger til kommunal planlegging, statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal og transportplanlegging og Fylkesplan for Østfold. Rådmannen viser til de øvrige innspillene og mener nasjonale føringer er godt ivaretatt uten å måtte referere de nasjonale forventninger i planen. Visjon: Sarpsborg Senterparti foreslår ny visjon «Sarpsborg et attraktivt sted å leve», eller eventuelt: «Sammen skaper vi Sarpsborg». «Sammen skaper vi Sarpsborg» er også foreslått av Eldrerådet. Rådmannen har forståelse for en skepsis mot bruk av ordet «byen» i visjonen, da det kan tolkes slik at planen handler om bysentrum og at det kan gå på bekostning av andre steder i kommunen. Det vises til begrepsforklaringen i visjonen og at planens hovedhensikt er å skape en god utvikling for hele sarpsborgsamfunnet, med gode hjemsteder, flere jobber og gode opplevelser for innbyggerne. Byperspektivet er vektlagt i planen fordi byutvikling er nøkkelen til bærekraftig samfunnsutvikling både miljømessig, sosialt og økonomisk. Byen må utvikles med et attraktivt sentrum for å skaffe flere innbyggere og besøkende, samt arbeidsplasser til befolkningen. Byen, med sentrum og bysentrene/tettstedene rundt, må fortettes for å få mer liv og for å verne dyrkbar mark, skog, dyreliv og friluftsopplevelser i hele kommunen. Rådmannen opprettholder derfor visjonsforslaget «Sammen skaper vi byen». Vekstmål: Fylkesmannen påpeker at målet for befolkningsvekst på 1,2 % er noe høyt. Flere nevner at strategiene for arealbruk med konsentrert vekst må stå i forhold til ambisjonene om høy befolkningsvekst. Østfold fylkeskommune støtter ønsket om 1,2 % vekst og at kommunen derfor må legge til rette for en høy befolkningsutvikling og arbeidsplassvekst, men arealutviklingen må stå i forhold til den faktiske og beregnede tilveksten. Hvis det legges inn et så romslig monn av arealer at gevinsten med å satse på sentrum uteblir, risikerer kommunen ikke å nå sine mål om et aktivt og attraktivt sentrum. Sarpsborg Senterparti savner en bedre argumentasjon for hvorfor det er viktig at Sarpsborg vokser mer enn andre steder. Rådmannen peker på at landets befolkning vokser, og de store byene har vokst mye. For Sarpsborg har veksten vært lav de senere årene sammenlignet med andre byer i Østfold og Akershus. Sarpsborg har en ubalanse i befolkningssammensetningen med forholdsmessig mange av de eldste, noe som vil forsterkes framover. Et hovedargument for vekst er å få en bedre balanse i kommunen mellom innbyggere med tjenestebehov og innbyggere i arbeidsfør alder. Denne argumentasjonen foreslår rådmannen å tydeliggjøre i plandokumentet. Rådmannen mener at det er realistisk at mye av veksten skal kunne skje i bysentrum gjennom transformasjon og fortetting, i steder med knutepunkt og i bybåndet. Rådmannen viser videre til at strategier i samfunnsplanen og arealplaner skal bygge opp under konsentrert vekst og satsning på byutvikling, nettopp for å unngå spredning og ivaretakelse av natur. Overordnet arealstrategi og stedsutviklingsstrategi: Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen er opptatt av at planen bør ha mer konkret mål for miljømessig bærekraft og mener det bør tas inn en langsiktig strategi for areal og transport. Det vises til byvekstavtaler og byutredningen. Fredrikstad savner også en strategi for forvaltning av naturressurser, herunder landbruk og skog. Fylkeskommunen nevner også at omtale av jordvern savnes. Sentrum arbeiderpartilag er 19

20 opptatt av å være tydelig på å konsentrere veksten i sentrumsområdet. Eldrerådet etterspør også en tydeliggjøring av hva som er sentrumsnært og hvor det skal fortettes. En overordnet strategi for hvordan kommunen skal vokse, en struktur på stedsutviklingen ble også etterspurt i regionalt planforum. Rådmannen mener samfunnsplanen er tydelig på kommunens utviklingsretning som helhet, i visjon, mål og strategier, med satsning på byen som vekstkraft. Det er flere strategier i planen som bygger opp under mål for miljømessig bærekraft. Ytterligere konkretisering av mål og arealstrategier samlet vil gjøres i planbeskrivelsen til arealplanen. Rådmannen viser for eksempel til strategier side 18 under følgende mål: Raskt til og fra hjemmet, jobben, skolen og aktiviteter. Rådmannen viser også til målet: et mangfold av boligtilbud i gode bomiljø samme side. For å understreke intensjonen om konsentrert boligbygging knyttet til bysentra, foreslår rådmannen at strategi om å legge til rette for flere boliger gjennom fortetting, transformasjon og utvikling av nye boligområder får en tilføyelse om at dette i hovedsak skal skje i bysentrum og i bydelsentre. I gjeldende arealplan er kun Grålum og Borgen definert som bydelsentre i Sarpsborg, men dette kan vurderes ved forestående rullering av arealplanen.. Rådmannen foreslår en tilsvarende formulering for befolkningsveksten. Rådmannen viser til strategiene sidene 28 og 29, både under målet om sentrum som samlingspunkt og drivkraft for opplevelser, satsningen på kulturtilbud og strategier som gir tilgang til natur og rekreasjonsområder. Disse strategiene vil være førende både for mer konkret arealforvaltning og lokalisering av funksjoner og tjenester i kommunen. Planen understreker at næringsutviklingen skal være miljømessig bærekraftig, noe som også betyr at lokalisering av bedrifter vil hensynta 0-vekst-målet. Styrker og strategier for næringsutvikling: Sarpsborg Næringsforening ber om mer synliggjøring av Sarpsborgs muligheter, fortrinn, potensial i Sarpsborg hva gjelder næringsutvikling, samt mer konkret strategi for satsningsområdene Ren energi, Havrommet, Helse, Kreative næringer og reiseliv, og Smarte byer. Rådmannen foreslår å imøtekomme Sarpsborg Næringsforening med et avsnitt om Sarpsborgs styrker og lokale eksempler på satsningsområdene. Andre innspill: Noen innspill bidrar med forslag til mindre endringer i teksten; Senterpartiet foreslår noen tilføyelser i tekst og strategier. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslår en formulering om deltakelse gjennom universell utforming. Fylkeskommunen foreslår en tilføyelse knyttet til kulturmiljø Statens vegvesen foreslår å synliggjøre støy og luft som viktige faktorer for miljø, folkehelse, bo- og opplevelseskvalitet. Disse innspillene foreslår rådmannen å ta hensyn til. Øvrige forslag til endringer i beskrivelse og strategier mener rådmannen ikke er nødvendig da temaene er godt nok ivaretatt i planen og medfører ingen endring. Se vedlegg med oppsummering av innspill med rådmannens vurderinger. Forslag til endringer fra høringsutkastet: På bakgrunn av vurderingene ovenfor foreslår rådmannen i nytt planutkast følgende endringer fra høringsutkastet: 20

21 - Side 14: I innledende avsnitt føyes følgende til: Sarpsborg trenger befolkningsvekst for å oppnå økonomisk og sosial bærekraft. Det er nødvendig med større balanse mellom unge og eldre, mellom innbyggere med tjenestebehov og innbyggere i arbeidsfør alder. - Side 14: Under vekstmål for befolkningsvekst føyes til: Hovedtyngden av veksten skal skje i bysentrum og bydelssentre som defineres i arealplanen. - Side 18: Ny strategi under «Et mangfold av boligtilbud i gode bomiljø»: - tilstreber minst mulig støy og best mulig luft. - Side 18: Tilføyelse til strategi: «legger til rette for flere boliger gjennom fortetting, transformasjon og utvikling av nye boligområder i bysentrum og bydelssentre - Side 19: Tilføyelse til strategi: «bygger samarbeidskultur på tvers, mellom det offentlige og innbyggere, lokalt næringsliv og frivillige - side 19: formuleringen «Deltakelse for alle sikres gjennom universell utforming», føyes til som ny strategi under målsetningen «meningsfull hverdag i alle livsfaser» - side 19: Tilføyelse til strategi: bygger samarbeidskultur på tvers, mellom det offentlige og innbyggere, lokalt næringsliv og frivillige - Side 21: Under «Jobbene for framtiden legges til et avsnitt om potensialet/styrkene for Sarpsborg og lokale eksempler på de nasjonale satsningsområdene. - Side 24: Tilføyelse til strategi: -prioriterer næringslivets behov i kommunal saksbehandling som byggesaker og reguleringssaker - Side 28:Tilføyelse til strategi: «gir gode tilbud om aktiviteter og møteplasser for barn, ungdom, familier, enslige og eldre». - Side 29: Tilføyelse til strategi under målet «Byen har et rikt kulturtilbud»: -tar vare på og bruker viktige kulturminner og kulturmiljøer for å gi innbyggerne gode opplevelser og historisk stedstilhørighet» - Side 30: sitat fra innbyggermiddag sløyfes Ovennevnte endringer er vist med egen farge i vedlagte planutkast. I tillegg er det gjort enkelte mindre bearbeidinger og språklige endringer i dokumentet etter høringsrunden. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Økonomiske konsekvenser av samfunnsplanen er ikke utredet. Det er imidlertid framsatt mål om økonomisk vekst gjennom økt inntekts- og formueskatt lik landsgjennomsnittet. Tiltak og eventuelle investeringer som følger av strategier, konkretiseres i handlingsplanen. Miljø: Ønsket effekt av planen er miljømessig bærekraft blant annet gjennom kompakt byutvikling, miljøvennlig mobilitet, funksjonelle lokalsentra og bærekraftig næringsutvikling. Folkehelse: Planen beskriver noen sammenhenger og setter mål og strategier som samlet kan bidra til å heve nivået av folkehelse i befolkningen, forutsatt at de følges opp med tiltak og nye 21

22 arbeidsmåter i samspill med innbyggere, frivillige, næringsliv og regionale samarbeidspartnere. Rådmannens anbefaling: Samfunnsplan for Sarpsborg kommune, jfr, vedlegg 1, vedtas. 22

23 17/18 Felles høringsuttalelse fra Nedre Glomma til fylkesplanen Østfold mot 2050 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Høringsuttalelse slik det fremgår av saksframlegget oversendes Østfold fylkeskommune som Sarpsborg kommunes høringsuttalelse til fylkesplanen Østfold mot Vedlegg: 1. Fylkesplanutkastet 2. Saksutskrift fra behandlingen i Nedre Glomma Regionråd Protokoll Nedre Glomma Regionråd Protokoll Nedre Glomma Regionråd Innspill til Sarpsborg kommune, med rådmannens vurdering Sammendrag: Fylkesplanen Østfold mot 2050 er sendt på høring med høringsfrist 23. april Kommunene i Nedre Glomma ønsker å stå sammen om en felles høringsuttalelse. Dette er et felles saksframlegg som ble behandlet av Nedre Glomma Regionråd 9. mars, og som nå går videre til de politiske organene i Rakkestad, Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Det er både fylkesplanens samfunnsdel og arealstrategi som er sendt på høring. Da samfunnsdelen allerede har vært gjennom en høringsprosess sommeren 2017, er det nå valgt å fokusere på arealstrategien. Det er gjort flere endringer i fylkesplanen som rådmannen er kritisk til. Det er tatt inn en planbestemmelse om lokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter, som sier at disse virksomhetene skal lokaliseres i sentrum. Rådmannen foreslår en omformulering av planbestemmelsen som er en forsterking av dagens plan, men samtidig ivaretar behovet for fortetting på allerede etablerte områder. Rådmannen er positiv til at Tofteberg er tatt inn som nytt regionalt næringsområde. Det er også positivt at området ved E6 vest for Bjørnstad er videreført som område for framtidig tettbebyggelse. Dette vil kunne bli et viktig næringsområde for Sarpsborg. I Fredrikstad er næringsområdet på Moum i sin helhet tatt ut av plankartet slik det foreligger. Deler av dette området må videreføres som regionalt næringsområde. 23

24 For Rudskogen mener rådmannen at det er misvisende at området blir definert for motorsportaktiviteter. I Regional strategi for Nedre Glomma bør det framkomme at det er avsatt arealer til næring i sjø. Rådmannen mener det er svært positivt at Østfold fylkeskommune har tatt initiativ til å utarbeide en marin fagrapport for bruk av sjøen langs kysten. Rådmannen går imot at det skal være krav om offentlig vann og avløp for spredt utbygging. Angående masseforvaltning, mener rådmannen at lokalisering av deponier på land og dumping i sjø må avklares på fylkesnivå, og ikke på kommuneplannivå. Rådmannen mener at retningslinjene om parkering er for detaljert. Utredning: Bakgrunn Gjeldende fylkesplan ble vedtatt i Fylkesutvalget fastsatte planprogrammet for en lett rullering av fylkesplanen den 15. desember I vedtaket ble det presisert at hele fylket er å anse som ett planområde. Fylkesplanen består av en samfunnsdel og en arealstrategi. Arbeidet med samfunnsdelen pågikk første halvår Samfunnsdelen var på egen offentlig høring fra juni til september 2017 og ble vedtatt i fylkestinget i oktober Arbeidet med arealstrategien pågikk andre halvår Det ble nedsatt en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra hver region. Fra Nedre Glomma deltok representanter fra Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Det har gjennom prosessen med revidering av arealstrategien vært et ønske om intern samordning mellom kommunene i Nedre Glommaregionen Hvaler, Rakkestad, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Nedre Glomma Regionråd har diskutert fylkesplanens arealstrategi flere ganger. 15. september 2017 ble det gjennomført et møte der fylkeskommunen orienterte om fylkesplanarbeidet. Arealstrategien ble videre diskutert og for å forberede et politisk dialogmøte med Østfold fylkeskommune. Politisk dialogmøte ble gjennomført 28. november. Fylkestinget vedtok 15. februar 2018 å sende utkast til fylkesplan på høring med høringsfrist 23. april. Det er intensjonen med denne saken at kommunene i Nedre Glomma avgir en felles høringsuttalelse. Saken gikk derfor først til Nedre Glomma Regionråd og går nå videre til de politiske organene i Hvaler, Rakkestad, Fredrikstad og Sarpsborg kommune. Det ble utarbeidet et felles saksframlegg til behandling i kommunene. Fylkesplanens innhold Planen er bygd opp med: 1. Samfunnsdelen 2. Arealstrategien 3. Regionale strategier 4. Retningslinjer for areal- og energibruk 5. Planbestemmelser 6. Kartvedlegg, med fylkesplankartet og temakartene Samfunnsdelen har allerede vært gjennom en høringsprosess sommeren Det er derfor valgt å fokusere på arealstrategien i denne saken (pkt. 2-6). Hva som videreføres i planen Senterstrukturen med by-/regionsentre, områdesentre og lokalsentre står fast. I vår region er Fredrikstad og Sarpsborg by-/regionsentre. Skjærhalden og Rakkestad er områdesentre. 24

25 Degernes, Engelsviken, Manstad, Slevik, Skjærviken, Torsnes, Nylende, Lunde, Skjeberg stasjonsby, Varteig, Ullerøy, Jelsnes, Hauge, Utgårdskilen, Ødegård og Rød er lokalsentre. Det er fortsatt en begrensing på spredt utbygging, som er definert som utbygging utenfor disse sentrene, på 1,5% i Sarpsborg og Fredrikstad, og 10% i Rakkestad og Hvaler. Fylkesplanen har en retningslinje som i tidligere fylkesplan om at spredt utbygging kun kan skje i grender definert i kommuneplanens arealdel, og med tilgang til skoleskyss, vann og avløp. Fylkesplankartet fastsetter en langsiktig grense for utbygging. Det er mulig å justere denne grensa gjennom arealplanen, så lenge det ikke går utover dyrket mark og dersom man utveksler samme type arealer. I 2009 tildelte fylkesplanen en arealpott til regionene i Østfold. Arealpotten er summen av arealene som kommunen kan legge ut til utbyggingsformål i sine arealplaner opp mot Arealpotten for regionen er ikke endret, bortsett fra at arealene som tilsvarer Rakkestad kommune sin del er flyttet til regionen. Hva som er nytt Det er tatt inn en regional planbestemmelse om lokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter (se side 87 i fylkesplanutkastet). Disse skal lokaliseres i sentrum i byer og tettsteder. Planbestemmelsen omfatter følgende virksomheter: Statlige og fylkeskommunale virksomheter Kommunale virksomheter med et kommunalt eller interkommunalt nedslagsfelt, f.eks. sentraladministrasjon, NAV, idretts- og kulturanlegg Private virksomheter av regional eller nasjonal betydning. Det er også tatt inn en regional planbestemmelse om handel (se side 87 i fylkesplanutkastet). Målet er å styre handelen mot sentrum. Denne planbestemmelsen er i hovedsak en videreføring av det som var en statlig planbestemmelse, kjent som «kjøpesenterbestemmelsen». Bestemmelsen innebærer at kjøpesentre kun får lov til å etablere seg i sentrum. Salg av småvarer utenfor sentrum er begrenset til hva som dekker et lokalt behov. Det er definert avlastningsområder på Alvim, Tunejordet og Dikeveien for plasskrevende handel. Som del av den regionale planbestemmelsen om handel er det tatt inn et forbud mot etablering av handel i et 500-metersbelte på hver side av E6 og E18. Unntatt er avlastningsområdene og sentrum/områdesentrene/lokalsentrene. Fylkesplanutkastet viderefører regionale næringsområder i Nedre Glomma for arealkrevende virksomheter, men bytter Årum/Moum med Tofteberg. De tre regionale næringsområdene er: Omberg/Valle som godsterminal for næringer som transporterer på bane. Tofteberg (nytt). Rudskogen for næringer tilknyttet motorsportaktiviteter Fylkesplanen legger opp til at mindre arealkrevende virksomheter tilpasses innenfor den langsiktige tettstedsgrensen i etablerte næringsområder, eller gjennom transformasjon av tidligere næringsområder. Fylkesplanutkastet har flere retningslinjer om parkering. Det står blant annet at for Nedre Glomma skal det innføres avgiftsbetaling på kommunale og fylkeskommunale arbeidsplasser i sentrum. Det står også at det bør utarbeides en mobilitetsstrategi for offentlig virksomhet. Planutkastet har forsterket retningslinjen om at dyrket mark ikke skal tas i bruk til utbygging fra «bør ikke» til «skal ikke». Unntatt er kun arealer som allerede er bundet i reguleringsplan Fylkestinget har bedt spesielt om forslag på omdisponering eller innbytting av tidligere avsatte områder til LNF-områder. 25

26 Vurdering av fylkesplanutkastet Rådmannen foreslår at Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse: 1. Regional planbestemmelse om lokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter Sarpsborg kommune er enig med intensjonen om å styrke sentrum og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Sarpsborg kommune er imidlertid bekymret for uheldige konsekvenser som kan oppstå i praksis. Sarpsborg kommune foreslår at bestemmelsen endres til: «Nylokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter skal søkes lagt til sentrum i by- og områdesentrene.» Dette er en forsterking av dagens plan, men ivaretar samtidig behovet for fortetting på allerede etablerte områder. Sarpsborg kommune mener at ordet «områdesentrene» er mer egnet enn «tettstedene» da disse ikke er brukt i definisjonen av senterstrukturen i planen. Sarpsborg kommune er usikker på om fylkeskommunen har hjemmel til å styre hvilke virksomheter som får lov til å etablere seg hvor, basert på virksomhetenes «regional eller nasjonal betydning». Sarpsborg kommune etterlyser mer informasjon om hva som ligger i dette begrepet, samt hvordan «arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter» er definert. Sarpsborg kommune mener at en slik planbestemmelse ikke bare bør gjelde Østfold, men bør være lik for hele regionen Viken og helst for hele landet. Når det gjelder statlige virksomheter spesielt, mener Sarpsborg kommune at staten må styre lokalisering av sine arbeidsplasser gjennom en statlig planbestemmelse eller gjennom statens eierstyring. 2. Regional planbestemmelse for lokalisering av handel Sarpsborg kommune mener at det er positivt å styre handelen mot sentrum og legge til rette for handel som dekker et lokalt behov ellers i tettstedsområdet. Sarpsborg kommune etterlyser mer fleksibilitet i håndtering av denne bestemmelsen. Det bør være åpning for at en etablert virksomhet får flytte innenfor samme handelsområde på tvers av om bygg har blitt brukt til store varer eller små varer. Sarpsborg kommune forutsetter at 500- metersforbudsbeltet ikke gjelder for knutepunktene/bydelssentrene definert i kommuneplanen. 3. Næringsområder Sarpsborg kommune mener at det er svært positivt at Tofteberg et tatt med som regionalt næringsområde. Sarpsborg har behov for næringsarealer i kommunen med gode grunnforhold og nærhet til overordnet veinett. Dette for å tilby attraktive arealer for etablerte industrivirksomheter som kan ha behov for å utvikle seg, men som ikke har mulighet på grunn av dagens plassering i nærheten av sentrum. Dette er i tråd med prinsippet om rett virksomhet på rett plass. Sarpsborg har allerede spilt inn at det foreslåtte tettstedsområdet Bjørnstad vest må tas inn som næringsområde. I Fredrikstad er næringsområdet på Moum i sin helhet tatt ut av fylkesplankartet. I dette området har det vært industriell uttak av leire til Leca i over 50 år. Arealet er i kommuneplan regulert som næring. Arealet nord for bekkeleiet, som i tidligere fylkesplan var regulert som næring etter kartfeil skal fjernes, men resten bør fortsette å stå på kartet som regionalt næringsområde. Moum er et viktig næringsområde som skal fungere som avlastning for Borg havn på Øra med nærhet til Tofteberg og E6. Det er også igangsatt fysiske forundersøkelser for fremtidig bruk. 26

27 Når det gjelder Rudskogen i Rakkestad er det misvisende at det står motorsportaktiviteter. Området er ferdigregulert, og det er i hovedsak offshore virksomheter som er lokalisert der. I Regional strategi for Nedre Glomma bør det framkomme at det er avsatt arealer til næring i sjø. Samarbeidsavtalen om næring i Nedre Glomma viser spesielt til marine næringer som viktige. Hvaler har eksempelvis satt av større arealer til fiske og akvakultur. Dette kan også henføres til Planretningslinje 4 «Kystsone og vassdragsnære områder». Sarpsborg kommune mener at det er svært positivt at Østfold fylkeskommune har tatt initiativ til å utarbeide en marin fagrapport for bruk av sjøen langs kysten. 4. Langsiktig grense mellom by/tettsted og omlandet Sarpsborg kommune mener at det er positivt at området vest for Bjørnstad er videreført som område for framtidig tettbebyggelse. Sarpsborg kommune gjentar at det er behov for mer handlingsrom innenfor den langsiktige tettstedsgrensa. Det er positivt at planen sier tydelig at det er mulig å endre på de ytre grensene ved rullering av kommuneplanens arealdel. Det er viktig at muligheten godtas av alle myndigheter. Sarpsborg kommune mener at det er positivt at området for stort datasenter er markert på fylkesplankartet. 5. Dyrket mark og tilbakeføring til LNF Sarpsborg kommune mener at ordlyden i bestemmelsen bør være at dyrket mark ikke bør tas i bruk til utbygging, heller enn skal. Sarpsborg kommune mener at arealer avklart i kommuneplanen som består av dyrket mark må kunne bebygges. Tilbakeføring til LNF kan være aktuelt enkelte steder, men dette må vurderes gjennom en rullering av kommuneplanens arealdel. Sarpsborg kommune vil også vise til konsekvensene av denne retningslinjen for Rakkestad, som har et sentrum omringet av dyrket mark. Den eneste måten å bygge opp under sentrumsutvikling vil være å ta noe dyrket mark. 6. Flerkjernet struktur og Intercity Sarpsborg kommune mener at det er positivt at fylkesplanen viderefører prinsippet om flerkjernet struktur der hovedtyngden av veksten i Østfold kommer til byene. Dette er i tråd med samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Byene har en sentral rolle for bærekraftig utvikling, både for verdiskaping og miljø. Transportsystemet er avgjørende for å få til en velfungerende flerkjernet struktur og Intercityutbyggingen må gjennomføres raskt for at Østfold skal kunne bidra til å avlaste Oslo. Sarpsborg kommune mener at fylkesplanen må være tydelig på at det er viktig at Intercityutbyggingen ikke forsinkes. Sarpsborg kommune ønsker også at fylkesplanen legger opp til en satsing på kollektivtransport for å knytte sammen Nedre Glommaregionen både internt og med andre regioner. Fokus på tilrettelegging for gåing og sykling til bussholdeplass er også viktig. Sarpsborg kommune minner om at Bypakken peker på sambruksfelt, ikke rene kollektivfelt som tiltak for å prioritere kollektivtrafikk. 7. Deponier Fylkesplanutkastet sier at kommunene skal vurdere masseforvaltning i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel og at vurderingen må drøftes interkommunalt. Sarpsborg kommune mener at lokalisering av massedeponier og steder for dumping i sjø må avklares på fylkesnivå. Dette bør være et tema i fylkesplanen. 8. Parkering Sarpsborg kommune er kritisk til detaljeringsnivået på retningslinjene om redusering av biltrafikken. Dette er et område som kommunene håndterer selv, i samarbeid. Rådmannen viser til retningslinje om at det i Nedre Glomma skal innføres avgiftsbetaling på kommunale og interkommunale plasser, og mener at det bør klargjøres at dette gjelder kun for byene i Nedre Glomma. 27

28 9. Knutepunkt Sarpsborg kommune mener at det skal stå i fylkesplanen at «Kommunene skal definere bydelssentre og kollektivknutepunkter.» 10. Krav om vann og avløp for spredt utbygging Koblingen mot vann og avløp er umulig for Rakkestad så lenge det er ment offentlig vann og avløp. Private løsninger er en selvfølge i henhold til plan- og bygningsloven. Sarpsborg kommune mener at retningslinje bør endres til: Spredt utbygging bør skje i tilknytning til eksisterende bebyggelse med tilgang til skoleskyss og annen aktuell infrastruktur. I tillegg mener Sarpsborg kommune at retningslinje er dekket av og følgelig kan slettes. 11. Spredt næringslokalisering Sarpsborg kommune mener at retningslinjen om spredt næringsbebyggelse må tydeliggjøre at spredt næringsutvikling omfatter mer enn landbruk. Dette omfatter for eksempel kystnæringer samt håndverksbedrifter og natur-/opplevelsesbasert reiseliv. Det må også inn i planen at kommunene selv kartlegger hvor det tillates stedbundne virksomheter. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Fylkesplanens arealstrategi legger opp til utviklingen av kompakte byer med urbane miljøer, som motorer for verdiskaping. Miljø: Fylkesplanens arealstrategi har lagt til grunn transporteffektivitetsmodellen, som innebærer høyere arealutnyttelse, bevaring av naturområder og dyrket mark, samt miljøvennlige transportløsninger og redusert bilbruk. Folkehelse: Fylkesplanens arealstrategi har fokus på kompakt byutvikling, som er viktig for å bevare rekreasjonsområder og legge til rette for aktiv transport. 28

29 18/18 Olavsdagene Sarpsborgs pilotprosjekt til Nasjonaljubileet 2030 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Guro Elise Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 3 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Patrycja Korpalska og Lars-Erik Antonsen Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges 3 mill kr til arrangementer knyttet til Nasjonaljubileet 2030 i pilotåret Bevilgningen finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. 3. Bevilgningen forutsetter at Østfold fylkeskommune bidrar 2 mill. kr til arrangementet. 4. Olavsdagene 2019 organiseres som et prosjekt med styringsgruppe og prosjektleder 5. Olavsdagene 2019 gjennomføres med en oppstartsfase, planleggingsfase, gjennomføringsfase og avslutningsfase. Vedlegg: 1. Notat fra SNK «Om samarbeid mellom Sarpsborg og SNK i 2019» Sammendrag: Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har over flere år arbeidet med prosjektet «Nasjonaljubileet 2030 Norge i tusen år» med et tiårig jubileumsløp fra Hvert år tar utgangspunkt i faktiske hendelser fra olavshistorien. Sarpsborg og Østfold har en naturlig plass i dette jubileet gjennom olavsarven hvor Sarpsborg er hovedregion i 2022 med tema arv og slektskap, i tillegg til å være pilotår i Sistnevnte grunnet Olav Haraldssons ekteskapsinngåelse med Astrid som fant sted i Borg i Hendelsen påvirket norsk og nordisk historie. Rådmannen mener Sarpsborg kommune bør ta ansvar for pilotåret gjennom Olavsdagene I SNKs tematiske skisse for nasjonaljubileet er allianser tema for pilotåret. Rådmannen anbefaler å gjennomføre tre hovedarrangement med fokus på dette temaet: Allianser i dag, allianser før og allianser for fremtiden. Sarpsborg har gjennom Olavsdagene 2019 en mulighet til å gripe en regional, nasjonal og internasjonal posisjon som Olavs by. Pilotåret sees i sammenheng med strategiene for Olavsdagene Olavsdagene 2019 organiseres som et prosjekt med styringsgruppe og prosjektleder, i tillegg til interne arbeidsgrupper og delprosjektledere ved behov. Fremdriften legges opp med en oppstartsfase, planleggingsfase, gjennomføringsfase og avslutningsfase. Rådmannen anbefaler å bevilge 3 mill. kr til prosjektet Olavsdagene

30 Utredning: Bakgrunn Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har over flere år arbeidet med prosjektet Nasjonaljubileet 2030 Norge i tusen år. Statsbudsjettet 2017 slår fast at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har et særskilt ansvar i forberedelsen av jubileet. (Vedlegg 1: Statsbudsjettet 2017 Kulturdepartementet Prop. 1 S, s. 47). Prosjektet legger opp til et tiårig jubileumsløp fra 2020 til Hvert år skal, med utgangspunkt i olavshistorien, ha et overordnet tema med både historisk og samtidig relevans. Videre vil et sted og omliggende region ha et særegent ansvar for hvert av årene. Målet er å slik bygge opp et jubileum som er historisk fundert samtidig som det er fremtidsrettet og som hele landet tar aktivt del i. Sarpsborg og Østfold har en naturlig plass i dette jubileet gjennom olavsarven, og Sarpsborg har mulighet til å gripe en regional, nasjonal og internasjonal posisjon på dette området som Olavs by. I tiårsløpet er Sarpsborg hovedregion i 2022 med tema arv og slektskap. I forkant av tiårsløpet er Sarpsborg også beskrevet som en hovedregion i 2019, som vil være et pilotår. Tema og arrangementer Med utgangspunkt i Olav Haraldssons ekteskapsinngåelse med Astrid i 1019 har SNK valgt ALLIANSE som tema for denne tusenårsmarkeringen. Temaet ønsker man å nærme seg ut fra tre perspektiver: historisk, samtidig og fremtidig. Allianse er et tema som åpner for refleksjoner og diskusjoner ikke bare i et historisk perspektiv, men også i et samtidsperspektiv innenfor flere fagområder; politikk, etikk, kultur, idrett, media, næring etc. Det er tema som gir oss spennende diskusjonspunkter om vår egen tid. Vi står overfor en spennende brytningsperiode hvor allianser endres. Et tilbakeblikk på 2017 forteller om en verden i endring hvor vi opplever selvstendighetskrav i Spania, Brexit, ekstreme høyrepartier, steinrike anti-politikere og en frykt for åpenhet og samarbeid. Allianser som endres. Allianser til salgs. Og allianser som skapes. Det planlegges tre hovedarrangementer: «Allianser i dag»: Internasjonal konferanse med fokus på allianser i et samtids perspektiv - vår «Allianser før»: Olavsdagenes hovedarrangement med fokus på allianser i et historisk perspektiv sommer «Allianser for fremtiden»: Nordisk kulturmøte med fokus på allianser som skapes for fremtiden høst I tilknytning til hvert av hovedarrangementene planlegges flere programposter slik som konserter, utstillinger, forestillinger, workshops, dialogmøter, foredrag etc. En gjennomføring av planlagte arrangementer vil derfor kunne gi et bilde av hvilket potensial som ligger i denne typen tekning, en kunnskap som vil ha stor verdi for nasjonaljubileumsløpet. Sarpsborg 2019 vil også kunne fungere som en pilot i betydningen å illustrere hva en slik satsning knyttet til nasjonaljubileet vil kunne innebære av programskapning, oppmerksomhet og utvikling for de ulike stedene og regionene i årene frem mot Sarpsborgs erfaring fra tusenårsjubileet i 2016 vil selvsagt være en stor styrke i denne sammenhengen. 30

31 SNKs tilnærming til nasjonaljubileet er fortsatt under utredning. En gjennomføring av et eventuelt tiårsløp vil være avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet for Rådmannen understreker at SNK har gitt tydelige signaler på at den skisserte piloten i 2019 uansett vil være verdifull i et nasjonaljubileumsperspektiv, da den vil være en viktig forberedelse og bidra med betydelig erfaring for det videre arbeidet frem mot 2030, uavhengig av hvilken endelig form nasjonaljubileet vil ta. Olavsdagene 2019 vil kunne ha stor regional betydning hva gjelder profilering av Østfold og posisjonering innen reiseliv, kulturarv og opplevelser. Det er naturlig å tenke regionalt inn i prosjektet med tanke på aktuelle aktører, samarbeidspartnere og medarrangører. Pilotprosjektet vil kunne bidra til å styrke regionens omdømme og øke dens attraksjonskraft. Olavsdagene 2019 vil kunne bidra til å videreføre arbeidet rundt lokal identitet og stedsutvikling som ble etablert i jubileumsåret Arrangementene og underprosjektene vil føre til økt verdiskapning og et grunnlag for prosjekter innen kreativ næring. Sarpsborg kommune vil bruke sin kompetanse og erfaring fra jubileumsarbeidet i 2016, og vil også kunne bygge videre på erfaringene rundt organisering og arbeid med kulturarvåret Samarbeid med frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv vil være avgjørende for gjennomføring av prosjektet. Olavsdagene 2019 sees i sammenheng med strategiene for Olavsdagene , og erfaringene vil kunne videreføres inn i 2022 da Sarpsborg igjen er hovedregion. Organisering Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune står som eier av prosjektet. Prosjektet organiseres inn under enhet kultur. Det er opprettet en styringsgruppe som vil ha det overordnede ansvaret for gjennomføring av prosjektet og er resultatansvarlig. Styringsgruppen består av den politiske posisjonen i Sarpsborg kommune med to representanter, opposisjonen med en representant, kommunesjef samfunn og prosjektleder. Østfold Fylkeskommune er invitert til å delta i styringsgruppa. Styringsgruppens oppgaver: Gi rammer og føringer for arbeidet innenfor økonomiske rammer fastsatt av bystyret Støtte for prosjektleder (PL) Fastsette klare mål for satsingen Godkjenne tids-og kostnadsplan og fordele ressurser Ta avgjørelser i viktige prosjektspørsmål Samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter Prosjektleders oppgaver: Operativt ansvar Daglig ledelse og fremdrift. Sørge for at mål og planer er godtatt og forstått av alle parter Sørge for god kommunikasjon og samarbeidsforhold internt Utarbeide planer Etablere prosjektorganisasjon Økonomistyring Rapportere til styringsgruppen Sekretær for styringsgruppa Sarpsborg kommune har etter 2016 opparbeidet seg en solid kompetanse og erfaring hva gjelder arrangementer og opplevelser. Det opprettes en intern arbeidsgruppe som skal gi 31

32 faglig kompetanse i planleggingsfasen og være faglig utførende i gjennomføringsfasen. Arbeidsgruppa etableres med kompetanse innen programmering, teknisk og kommunikasjon. Hovedarrangementene vil knytte til seg ulike samarbeidspartnere og medarrangører i planlegging og gjennomføring. Det settes inn delprosjektledere på de ulike underpostene ved behov. Styringsgruppe Prosjektledelse -Prosjektleder -Arr.ansvarlig Intern arbeidsgruppe -Prosjektledelse -Info -Arenateknisk ansvarlig -Team kulturutvikling Hovedarrangement 1 Hovedarrangement 2 Hovedarrangement 3 Planlegging Oppstart Planlegging Gjennomføring Avslutning Februar- april Etablere prosjektorganisasjon Sette mål og mandat Overordnet planlegging Mai - april Detaljplanlegging Søknader sendes Programmet fastsettes Kommunikasjonsaktiviteter Mai - november Gjennomføring vår-, sommer-og høstprogram November - februar Evaluering Innhente dokumentasjon Produsere evalueringsrapport Oppstartsfase vil være våren Her skal prosjektorganisasjonen settes med eierskap, styringsgruppe og prosjektledelse. Målet for perioden er å avklare og godkjenne prosjektets mandat, mål, rammebetingelser og prosjektplan. I denne perioden gjøres den overordnede planleggingen hva gjelder fremdrift, møteplan, programmering, budsjett og finansiering. Det skal også lages en kommunikasjonsplan for

33 Planleggingsfasen beskrives fra perioden mai 2018 til april I denne perioden går planleggingen over på detaljnivå. Det endelig programmet fastsettes, kommunikasjonsaktiviteter og tiltak iverksettes, invitasjoner sendes ut, søknader sendes og de siste detaljene kommer på plass før arrangementsstart. Gjennomføringsfasen går fra mai 2019 til november Hovedarrangementene gjennomføres i denne perioden og man har fremdrift og resultatoppnåelse. Avslutningsfasen starter etter endt arrangement i november. Her skal det rapporteres for å sikre et godt grunnlag for å ivareta merverdien fra Olavsdagene Det gjennomføres evalueringsmøter og evalueringsundersøkelser i tillegg til å innhente nødvendig dokumentasjon. Sluttresultatet skal være en evalueringsrapport som beskriver erfaringene og hva som bør videreføres og hvordan. Budsjett Nedenfor er det vist et foreløpig budsjett for aktivitetene i pilotåret. Ordinære midler til de årlige gjennomføringen av Olavsdagene er holdt utenom. Det vil likevel være viktig å se den ordinære delen av Olavsdagene og pilotåret i sammenheng, og få mest mulig effekt av midlene samlet sett. Inntekter Sarpsborg kommune Østfold fylkeskommune Off.og private tilskuddsordninger Salgsinntekter (billettinntekter, cut på servering, deltakeravgifter etc) TOTALE INNTEKTER Det sendes en søknad til Østfold Fylkeskommune om økonomisk bidrag til prosjektet. Denne behandles i nærings-og kulturkomiteen 11.april. Aktuelle private og offentlige tilskuddsordninger vil være Norsk kulturråd sine ordninger, nordiske støtteordninger, sparebankstiftelsene, Fritt Ord etc. Hovedarrangementet på våren har et ambisjonsnivå om et internasjonalt tilsnitt hva gjelder gjester, foredragsholdere og artister. Dette gjenspeiles i både inntekter og utgifter. Utgifter Prosjektledelse Administrative kostnader Markedsføring Dokumentasjon Evaluering Arrangement vår Arrangement sommer Arrangement høst TOTALE KOSTNADER

34 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Olavsdagene har et ordinært budsjett på 2,2 mill. kr og samt utgifter til bemanning på 0,8 mill. kr. I 2019 vil beskrevet arrangement kreve i tillegg en økt økonomisk ramme på 3 mill. kr fra Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at 3 mill kr fra kommunens disposisjonsfond avsettes til formålet. Den delen av kommunens disposisjonsfond som ikke er forutsatt benyttet til andre formål utgjorde ca. 65 mill. kr, ved utgangen av Dette er før eventuell avsetning av årsresultatet for Bevilgning forutsetter at Østfold fylkeskommune bidrar med 2 mill. kr til arrangementet. Miljø: Arrangementene vil ta i bruk sentrum og nærliggende utearenaer som vil øke innbyggernes bevist rundt byens sosiale møteplasser og rekreasjonsmuligheter. Folkehelse: Arrangementene bygger oppunder lokal identitet og stedsutvikling, skaper trivsel og inviterer til deltakelse. Deltakelse i kulturlivet kan utløse skaperkraft og bidra til integrering og utjevning av sosiale ulikheter. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 34

35 19/18 Områdereguleringsplan for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen - avslutning av planarbeid Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Områdereguleringsplanen for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen (plan-id: 12043) avsluttes. Vedlegg: Sammendrag: Dette er et felles saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune, som gjelder avslutning av arbeid med områdereguleringsplan for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen. Det er Sarpsborg kommune som er planmyndighet for områdereguleringsplanen og har myndighet til å avslutte planarbeidet. Saken behandles imidlertid også i Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune som en del av bypakkesamarbeidet. Det ble varslet oppstart for områdereguleringsplanen den Formålet med planarbeidet har vært å legge til rette for bygging av Vingulmorkveien mellom fv. 109 og Vogts vei, gang- og sykkelvei eller sykkelvei med fortau i Torsbekkdalen, kontorarbeidsplasser i Torsbekkdalen, etablering av langtidsparkering innenfor gangavstand til sentrum samt bebyggeelse i Korsgata 42. Vingulmorkveien inngår i lokalt vedtatt prosjektportefølje til Bypakke Nedre Glomma fra Veiforbindelsen vil måtte krysse under eksisterende jernbanetrasé. Prosjektet forutsetter samordning med planlegging av ny dobbeltsporet jernbane. Jernbaneløsningen som Vingulmorkveien skal forholde seg til fastsettes først ved vedtak av kommunedelplan for InterCity dobbeltsporet jernbane. Det vil dessuten være svært fordyrende å bygge Vingulmorkveien mens det er drift på eksisterende jernbane. Det er ikke ønskelig at framdrift for Vingulmorkveien forsinker de andre tiltakene som skulle ivaretas i reguleringsplanen. Rådmannen anbefaler derfor at planarbeidet avsluttes. De ulike tiltakene ivaretas i følgende separate prosesser: Vingulmorkveien med tilhørende gang- og sykkelveier: Planleggingen utsettes. Oppstart av planarbeidet vurderes på nytt når kommunedelplan for InterCity er vedtatt. Langtidsparkering etableres midlertidig på sirkustomta. Permanent langtidsparkering i Torsbekkdalen avklares i sentrumsplanen. 35

36 Sykkelvei med fortau gjennom Torsbekkdalen gjennomføres som egen reguleringsplan. Bebyggelse i Torsbekkdalen inngår som tema i sentrumsplanen. Arealer på østsiden av dalen er lagt inn som sentrumsformål. Utbygging av Korsgata 40 og 42 avklares gjennom private detaljreguleringsplaner. Utredning: Bakgrunn Dette er et felles saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Det er Sarpsborg kommune som er planmyndighet for områdereguleringsplanen og har myndighet til å avslutte planarbeidet. Saken behandles imidlertid også i Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune som en del av bypakkesamarbeidet. Det ble varslet oppstart for områdereguleringsplan for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen og planprogrammet ble vedtatt Formålet med planarbeidet har vært å legge til rette for gjennomføring av følgende tiltak: Bygging av Vingulmorkveien mellom fv. 109 og Vogts vei. Bedre framkommeligheten for gående og syklende gjennom Torsbekkdalen ved å etablere gang- og sykkelvei eller sykkelvei med fortau som knytter seg til undergangen hvor fv. 109 deler seg. Koble sammen nettet av gang- og sykkelanlegg innenfor planområdet. Legge til rette for utvikling av kontorarbeidsplasser i Torsbekkdalen. Etablere langtidsparkering innenfor gangavstand til sentrum, herunder vurdere kombinasjon bolig- og/eller næringsbebyggelse og langtidsparkering på hele eller deler av arealene avsatt til langtidsparkering i kommunedelplan sentrum Grunnforhold - områdestabilitet Den største usikkerheten i Torsbekkdalen har vært knyttet til grunnforholdene. ÅF consulting har derfor på oppdrag fra Sarpsborg kommune gjennomført grunnundersøkelser og vurdert stabiliteten og bebyggbarheten innenfor planområdet. Hovedkonklusjonen fra grunnundersøkelsene er at: Utbygging av Vingulmorkveien er geoteknisk gjennomførbar. Utover allerede utbygde områder i Torsbekkdalen er området syd for bowlingsenteret og mellom rundkjøringen og Ringgata egnet til utbygging. Det er påvist et kvikkleireområde innenfor planområdet. Sikkerhetskrav til områdestabilitet er gitt i Norges vassdrags og energidirektorats retningslinjer om Flaum og skred i arealplanar (NVE 2014) og veilederen sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE 2014). Fareområde kvikkleire Det er påvist et område med kvikkleire. Kvikkleire/sprøbruddsleire har den egenskap at den blir ustabil ved omrøring/forstyrrelser. Disse massene utgjør normalt ingen fare for å oppholde seg eller ferdes i området. Det er først når et slikt område blir overbelastet at det kan oppstå ras. En slik overbelastning kan skje på to måter: 1. Gjennom naturlige årsaker ved store regnmengder eller overfylte bekker og elver. 2. Gjennom menneskelige tiltak som graving, utfylling, drenering eller andre terrengbelastninger. 36

37 Arealet med kvikkleire er avgrenset på kart og tatt inn i temakart knyttet til sentrumsplanen. Eiendommer innenfor fareområdet er underrettet ved brev. Ettersom det er endringer i terrenget som medfører at rasfaren kan øke er eiendommene innenfor dette området pålagt å søke Sarpsborg kommune ved alle typer arbeid som medfører terrengendringer, eller endringer i belastningen av grunnen. Hvilke områder kan bebygges Skråninger hvor det ikke kan etableres motfyllinger i bunnen er ikke egnet som utbyggingsområder. Utover allerede utbygde områder i Torsbekkdalen er derfor kun området syd for bowlingsenteret og mellom rundkjøringen og Ringgata egnet til utbygging. Tiltak for å oppnå nødvendig prosentvis forbedring av områdestabiliteten må prosjekteres i forbindelse med reguleringsplanlegging. Forlengelse av Vingulmorkveien - Forholdet til dobbeltsporet jernbane Forlengelse av Vingulmorkveien inngår i lokalt vedtatt prosjektportefølje til Bypakke Nedre Glomma fra Prosjektet forutsetter samordning med planleggingen av ny dobbeltsporet jernbane. Jernbaneløsning som Vingulmorkveien skal forholde seg til fastsettes først ved vedtak av kommunedelplan for InterCity dobbeltsporet jernbane. Vedtatt kommunedelplan forventes i Jernbanen skal bygges til Hafslund innen 2026 (NTP ). Å bygge en kulvert under eksisterende jernbane kan ikke gjøres med drift på jernbanen. Dersom tiltak ikke kan gjennomføres i planlagte stengninger av jernbanen vil veiprosjektet bli belastet med kostnadene knyttet til buss for tog. Det anbefales derfor at bygging av Vingulmorkveien gjøres tidligst samtidig med bygging av jernbanen. Traséene for dobbeltsporet som utredes er enten i nærheten av dagens spor, eller i Vogts vei. Når Vingulmorkveien kan reguleres avhenger av hvilket alternativ som velges for jernbanen. Dersom alternativ 1a (se kart under) velges må regulering av jernbanen og Vingulmorkveien foregå samtidig. Dersom et alternativ med jernbane i Vogts vei velges kan forlengelse av Vingulmorkveien reguleres så snart kommunedelplan for jernbanen er vedtatt. Regulering av krysset med Vogts vei må imidlertid reguleres samtidig med jernbanen. Kartet over til venstre viser alternativene det arbeides med i kommunedelplan for IC dobbeltspor. Kartet over til høyre viser forlengelsen av Vingulmorkveien og tilknyttet infrastruktur for gående og syklende. Langtidsparkering innenfor gangavstand til bykjernen Det er etablert en langtidsparkeringsplass på Sirkustomta. Den skal opparbeides våren Dette arealet foreslås i høringsutkastet til sentrumsplanen som permanent langtidsparkering. Arealet mellom Ringgata, Korsgata og Rondegata foreslås videreført som framtidig langtidsparkering i sentrumsplanen. I henhold til planprogrammet for områdereguleringsplanen skal det vurderes en kombinasjon av langtidsparkering og utbygging av boliger og næring i Korsgata 42 (Gnr./Bnr. 1/1789 og 1/2217). I høringsutkast til sentrumsplanen er Korsgata 42 (Gnr./Bnr. 1/1789 og 1/2217) og Korsgata 40 (Gnr. 1/Bnr. 2468) foreslått som sentrumsformål og kan reguleres til bebyggelse gjennom private detaljreguleringsplaner. 37

38 Sykkelvei med fortau gjennom Torsbekkdalen Langsgående sykkelvei med fortau gjennom Torsbekkdalen gjennomføres som egen reguleringsplan. Dette er i utgangspunktet en strekning som fylkeskommunen har ansvaret for planlegging og utbygging av. Sarpsborg kommune har tidligere påtatt seg ansvaret for å regulere strekningen. Ansvar og videre framdrift fastsettes gjennom behandling av handlingsplan og budsjetter for Bypakke Nedre Glomma. Bebyggelse i Torsbekkdalen Utover allerede utbygde områder i Torsbekkdalen er området syd for bowlingsenteret og mellom rundkjøringen og Ringgata egnet til utbygging. Disse foreslås som arealer med sentrumsformål i høringsforslaget til sentrumsplan med krav om felles planlegging. I tillegg endres Korsgata 40 og 42 fra parkering til sentrumsformål (Gnr./Bnr. 1/2217, 1/1789 og 1/2468). Oppsummering og anbefaling: Rådmannen anbefaler at områdereguleringsplanen for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen avsluttes, slik at ikke jernbanen påvirker framdriften på andre prosjekter enn Vingulmorkveien. Ulike tiltak som var planlagt ivaretatt i planarbeidet vil bli håndtert gjennom separate prosesser som beskrevet i saksframlegget. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Sarpsborg kommune har ikke kontraktfestede økonomiske forpliktelser knyttet til planarbeidet. Videre geoteknisk prosjektering er opsjoner som ikke er utløst. Det er ikke engasjert konsulent for å utarbeide reguleingsplan. Miljø: Avslutning av planarbeidet medfører ingen konsekvenser for miljøet. Folkehelse: Avslutning av planarbeidet medfører ingen konsekvenser for folkehelsa. 38

39 20/18 Kalnes/Bjørnstad - Planlegging av nytt næringsområde Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune igangsetter områderegulering av næringsområde på Kalnes/Bjørnstad. 2. Det bevilges kr til oppstart av planarbeidet, herunder å utarbeide planprogram. Bevilgningen finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Vedlegg: Vedlegg 1 - Brev til Østfold fylkeskommune vedrørende områderegulering - Kalnes-Bjørnstad Vedlegg 2 - Kart Sammendrag: Sarpsborg kommune har et sterkt behov for nye attraktive arealer for arealkrevende næring. Området nordvest for Kalnesbrekka, sør for E6, er godt egnet til formålet. Rådmannen mener situasjonen tilsier at kommunen ikke bør avvente prosessene med revidering av kommunens arealplan og fylkesplanen, men bør igangsette områderegulering av det aktuelle arealet. I denne omgang foreslår rådmannen at det utarbeides et planprogram, og at det bevilges kr til dette. Utredning: Sarpsborg kommune har behov for nye attraktive arealer for arealkrevende næring. Dette for å sikre tilstrekkelige utviklingsmuligheter for etablerte og nye virksomheter. Virksomheter som ligger sentralt i byområdet i dag har begrensede muligheter til å utvide og vokse. De trenger både plass og tilknytning til overordnet veinett. Flytting av sentrumsnære virksomheter vil muliggjøre transformasjon til boliger og kontorvirksomheter. Denne problemstillingen har vært kjent lenge, men er blitt enda mer aktuell etter at Peterson Packaging i november 2016 varslet kommunen om at bedriften vurderte relokalisering av virksomheten som i dag holder til i Olav Haraldssons gate i Sarpsborg sentrum. Arbeidet med å finne et egnet alternativ for virksomheten i Sarpsborg har så langt ikke ført fram. Området nordvest for Kalnesbrekka, sør for E6 ligger i tilknytning til eksisterende næringsområde og er godt egnet til arealkrevende næringsutvikling (se vedlegg 2). Revidering av kommuneplanens arealdel og fylkesplanen er en tidkrevende prosess. Situasjonen med manglende arealer er etter rådmannens oppfatning så alvorlig at det er nødvendig å sette i gang en områderegulering samtidig som prosessen med disse planene pågår. 39

40 Østfold fylkeskommune er grunneier av området. Ordføreren sendte et brev til fylkeskommunen for å innhente deres synspunkter på saken Brevet ligger vedlagt saken. Det forelå pr ikke et svar på dette brevet. Fylkeskommunen har imidlertid sendt ut et utkast til arealstrategi for Østfold (fylkesplanens arealdel) på høring, der det aktuelle området er angitt som fremtidig tettbebyggelse. Regionrådet i Nedre Glomma har i en uttalelse gått inn for at området benyttes til næring. Rådmannen anbefaler formannskapet å gi sin tilslutning til at det igangsettes arbeid med en områdereguleringsplan for området. Dette inkluderer å utforme et planprogram for planarbeidet. Det kan være nødvendig å engasjere noe bistand til planprogrammet. Rådmannen foreslår at det bevilges kr. til formålet. Bevilgningen finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Finansiering av det videre planarbeidet må avklares i dialog mellom kommunen som reguleringsmyndighet og fylkeskommunen som grunneier. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Rådmannen foreslår en bevilgning på kr. til den første fasen av planarbeidet, som finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Gjenstående på kontoen før formannskapets møte 22. mars er kr Miljø: Vil bli utredet gjennom områdereguleringsplanen. Folkehelse: Reguleringen vil kunne båndlegge LNF arealer som brukes til tur- og friluftsformål. Det vil gjennom reguleringsarbeidet tilrettelegges for videre bruk av stier og løypenett i området. Virkninger for folkehelsa vil bli utredet gjennom områdereguleringsplanen. 40

41 21/18 Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Patrycja Monika Korpalska Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: «Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2018» tas til orientering. Vedlegg: Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2018 Sammendrag: Eierskapsmeldingen for 2018 inneholder en oppdatert eierportefølje med tilhørende nøkkeltall for selskapene. Kommunens mål og eierstrategi er også oppdatert dersom enkeltsaker har vært til behandling i løpet av året eller dersom selskapets situasjon har hatt en utvikling som tilsier at kommunen bør revidere sin eierstrategi. Det legges frem en egen sak til bystyret om eierstrategi for Høisand Bad AS og Skjebergkilens Marina AS i løpet av Eierstrategi til Inspiria Eiendom AS og isarpsborg AS ble behandlet i bystyret i I juni 2017 vedtok bystyret at Sarpsborg kommune ønsker å fortsette som langsiktig eier i Østfold Energi AS og sluttet seg til de linjer for selskapets utvikling som styret foreslår. I juni 2017 vedtok bystyret at Sarpsborg kommune skal delta i Øst 110-sentral IKS og dekke sine kostnader for etablering og drift av 110-sentralen samlokalisert med Øst politidistrikts operasjonssentral i politihuset i Ski. I november 2017 sluttet bystyret i Sarpsborg kommune seg til at Hvaler kommune kan tre inn i Borg Havn IKS, samt økning av låneramma for selskapet. Følgende selskap utgikk fra porteføljen i 2017: Tune Administrasjonsbygg AS Rådmannen anbefaler at Sarpsborg «Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2018» tas til orientering. 41

42 Utredning: Sarpsborg kommune har en variert selskapsportefølje. Kommunens eierskap spenner seg fra store verdier i eiendomsselskaper og energisektoren til bedrifter som opererer innen tilrettelagt arbeidstrening for yrkeshemmede, samarbeid om lovpålagte oppgaver og selskaper for å fremme/profilere kommunen/regionen. Noen av selskapene opererer i et marked, mens andre er skjermet fra konkurranse. Offentlig eierskap for disse selskapene er regulert gjennom lover og forskrifter, hvor ikke bare den enkelte selskapslovgivning er aktuell, men også eksempelvis kommuneloven, anskaffelsesloven, offentleglova og konkurranseloven. EØS-avtalen setter også skranker for hvordan kommuner kan opptre som eiere, ikke minst gjennom forbud mot offentlig støtte. Ved behandlingen av eierskapsmeldingen for 2014 vedtok bystyret et overordnet rammeverk som ligger til grunn for kommunens forvaltning av eierskap i selskaper og foretak. Det ble stadfestet regler, rutiner og overordnede prinsipper som skal gjelde ved forvaltningen av eierskap i Sarpsborg kommune. Bystyret i Sarpsborg kommune vedtok den en "Plattform for universell utforming og tilgjengelighet i Sarpsborg" (sak 50/17). Denne plattformen er det også ønskelig at kommunens selskaper skal etterstrebe å følge. På bakgrunn av dette er det gjort en mindre endring i forklarende tekst til prinsipp 3 Sarpsborg kommune forventer at selskapene er bevisst sitt samfunnsansvar. I forklaringens eksempler på samfunnsansvar selskapene forventes å ha et bevisst forhold til, er «tilgjengelighet» tilføyd som et eget punkt. For Sarpsborg kommune evalueres eierskapsmeldingen årlig slik at den kan reflektere endringer av juridisk og faktisk karakter. I tillegg får bystyret hver høst en sak «Rapportering per XXXX på kommunalt eide selskaper og foretak», som er en rapport om regnskap og årsmelding for selskapene. Eierskapsmeldingen for 2018 inneholder en oppdatert oversikt over kommunens eierportefølje med tilhørende nøkkeltall for selskapene. Kommunens mål og eierstrategi er også oppdatert dersom enkeltsaker har vært til behandling i løpet av året og/eller dersom selskapets situasjon har hatt en utvikling som tilsier at kommunen bør revidere sin eierstrategi. Ved gjennomgang/evaluering av eierskapsmeldingen har rådmannen spesielt fokus på den delen av eierskapsporteføljen hvor formålet helt eller delvis ligger på siden av kommunalt ansvarsområde. Dette for å danne grunnlag for eventuelle endringer i selskapsorganisering eller selskapenes definerte oppgaver. I dette ligger også en vurdering av kommunenes fortsatte deltakelse i de forskjellige selskapene. Grunnleggende i denne vurderingen er nytten Sarpsborg kommune har med sitt eierskap opp mot kostnaden/ressursbruken som eierskapet medfører. Som en del av eieroppfølgingen vil rådmannen gjøre en særskilt vurdering av Høisand Bad AS og Skjebergkilens Marina AS i Det legges frem egne saker om eierstrategi for de to selskapene i et senere møte i Eierstrategi for Inspiria Eiendom AS Sarpsborg kommune vurderte sin eierstrategi for Inspiria Eiendom AS (bystyresak 28/17). For at Inspiria skulle komme seg gjennom utfordringene med likviditet, sluttet bystyret i Sarpsborg kommune seg til at kommunen skulle gi et økt tilskudd i perioden 2018 til 2021 med 1 mill kr. Vedtaket forutsatte at Østfold fylkeskommune skulle fatte tilsvarende vedtak. Bystyret la vekt på at økonomien i selskapet må følges tett opp. Det må jobbes aktivt for å øke inntektene og det må fortsatt fokuseres på kutt i kostnader. Det skal gis en økonomisk rapport til eierne ved utgangen av hvert år. 42

43 Eierstrategi for isarpsborg AS Sarpsborg kommune vurderte sin eierstrategi for isarpsborg AS (bystyresak 115/17). Sarpsborg kommune som eier sluttet opp om strategisk plan for isarpsborg AS. Rådmannen har fått fullmakt til å inngå en 3 års avtale om driftstilskudd til isarpsborg AS med grunnlag i handlingsplan Diverse politiske saker i 2017 I juni 2017 sak 68/17 har bystyret i Sarpsborg kommune behandlet melding fra styret i Østfold Energi AS til eierne. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Sarpsborg kommune ønsker å fortsette som langsiktig eier i Østfold Energi AS. 2. Sarpsborg kommune legger eiermodellen verdieieren til grunn for sitt eierskap. 3. Sarpsborg kommune slutter seg til de linjer for selskapets utvikling som styret foreslår. I juni 2017 sak 69/17 har bystyret i Sarpsborg kommune vedtatt å delta i Øst 110-sentral IKS og dekke sine kostnader for etablering og drift av 110-sentralen samlokalisert med Øst politidistrikts operasjonssentral i politihuset i Ski. Dette er som følge av at Staten har besluttet å samlokalisere 110-sentralene for brann- og redning med politiets operasjonssentraler (112) i de nye politidistriktene I november 2017 sak 116/17 var det en sak til behandling i bystyret om inntreden av Hvaler kommune inn i Borg Havn IKS, samt økning av låneramma. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Hvaler kommunes havneforvaltning tas inn i Borg Havn IKS. 2. Inntredelsen skjer etter fremforhandlet avtale. 3. Ny selskapsavtale vedtas og trer i kraft fra og med den dato avtalen er vedtatt i eierkommunenes bystyrer. 4. Selskapets øvre låneramme økes med 100 millioner kroner til totalt 500 millioner kroner. Sarpsborg kommunes eierportefølje 2017 Selskap Eierandel Alarmsentral Brønn Øst AS 13,85 % Borg Næring og Eiendom AS 100 % Høisand Bad AS 91,36 % Sarpsborg ASVO AS 100 % Isarpsborg AS 42,63 % Inspiria Eiendom AS 47,50 % Skjebergkilen Marina AS 100 % Østfold Energi AS 14,29 % Østfold Forskning AS 3,33 % Borg Havn IKS 50 % Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS 11,12 % Østfold kommunerevisjon IKS 25 % Driftsassistansen i Østfold IKS 12,52 % Filmparken AS 0,11 % Guldkorn SA 1 av 77 andeler Ørebekk SA 4 av 122 andeler Østfold interkommunale Utvalg for Akutt forurensning Deltaker 43

44 Følgende selskap utgikk fra porteføljen i 2017: Tune Administrasjonsbygg AS. Kommunens eierandel var 100 %. Bystyret i Sarpsborg kommune fattet vedtak (sak 35/15) om at Tune Administrasjonsbygg AS avvikles og eiendommen overtas av Sarpsborg kommune. Selskapet ble meldt oppløst Plan for selskapskontroll Kontrollutvalget i Sarpsborg kommune har vedtatt en ny plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden , hvor innhold og omfang av kontrollene er bestemt. I planen prioriteres selskap ut fra følgende kriterier: - Selskap som er heleide av kommunen. - Selskap der kommunen har omfattende eierinteresser i tall på aksjer (flertall) eller stor økonomisk del i forhold til aksjekapital. - Selskap som har direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere. - Om selskapet tidligere har vært gjenstand for eierskapskontroll. Det er Østfold kontrollutvalgssekretariat som gjennomfører eierskapskontrollen på vegne av kontrollutvalget i planperioden Bystyret vedtok den «overordnet analyse og plan for selskapskontroll for perioden » med følgende prioritering: Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS (utført i 2017, sak 2/17) Borg Næring og Eiendom AS Østfold Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning ( 27) Østfold kontrollutvalgssekretariat (27) Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 44

45 22/18 Finans- og gjeldsrapport Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Nils-Aage Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Finans- og gjeldsrapport tas til orientering. Vedlegg: Finans- og gjeldsrapport Sammendrag: I henhold til finansreglementet skal bystyret ha en rapport om status på kommunens finansog gjeldsportefølje per Totalt er det oppnådd en avkastning på kommunens likviditet som er 7,6 mill. kr bedre enn målet fastsatt i finansreglementet. Avkastningen på kortsiktig likviditet er siden rapporteringen for 2. tertial korrigert for en feil fra kommunens bankforbindelse, som over en periode fra oktober 2016 til februar 2018 har utbetalt 1,7 mill. kr for mye i renter på Sarpsborg kommunes innskudd. Korrigeringen vil også påvirke det samlede årsresultatet for Sarpsborg kommune i Forvaltningen av likviditet og gjeld avviker ikke fra finansreglementet når det tas hensyn til bystyrevedtak om overgangsordninger. Utredning: I henhold til Sarpsborg kommunes finansreglement skal bystyret bli forelagt en rapport om status på kommunens finans- og gjeldsportefølje per Finans- og gjeldsrapporten viser hvordan kommunens likviditet og gjeld er forvaltet og om forvaltningen er i samsvar med de rammer og begrensninger for risiko som er vedtatt i kommunens finansreglement. Rapporten inneholder i tillegg markedskommentarer og en stresstest som viser den finansielle risiko kommunen er utsatt for. Finans- og gjeldsrapporten gir følgende bilde av avkastning/verdiutvikling på kommunen likviditet i 2017: Type Beholdning Avkastningsmål Avkastning Avkastningsmål Avkastning Mer/mindre likviditet per i prosent i prosent i kroner i kroner avkastning Kortsiktig 714,6 mill. 1,09 1,77 12,3 mill. 19,9 mill. 7,6 mill. 45

46 Tabellen viser at det er oppnådd en meravkastning på 7,6 mill. kr i forhold til mål fastsatt i finansreglementet. Avkastningen på kortsiktig likviditet er noe lavere enn hva det lå an til i finans- og gjeldsrapport per 2. tertial. Dette skyldes at bankforbindelsen Nordea hadde gjort en feil i beregningen av renter på innskudd på Sarpsborg kommune sin konsernkonto tilbake til oktober 2016, som påvirket tallene for 2. tertial. Rentesatsen på innskudd settes hver dag på basis av referanserenten 3 måneders NIBOR pluss en margin. Gjennom hele perioden fra oktober 2016 til februar 2018 har Nordea benyttet 1,11 % som referanserente. Basert på utviklingen av 3 måneders NIBOR i denne perioden har Sarpsborg kommune fått utbetalt 1,7 mill. kr for mye i innskuddsrente for 2016 og Avkastningen er korrigert i saksframlegget og i finans- og gjeldsrapporten per Korrigeringen vil også påvirke det samlede årsresultatet for Sarpsborg kommune i Kommunen hadde per investeringslån på totalt 3,3 mrd. kr. Gjennomsnittlig rente er 3,45 %, mens det i årsbudsjett 2017 er budsjettert med en rente på 3,25 %. Renter på gjeld utsatt for renterisiko er i gjennomsnitt bundet for 5,8 år. Bystyret vedtok 6. november 2014 (Sak 83/14) en endring i finansreglementet som sier at den gjennomsnittlige rentebindingen skal være maksimalt 2 år. Den kan imidlertid være lenger i en overgangsperiode. Kommunen har som følge av ordningen med startlån også lån som er videreformidlet. Per var kommunens formidlingslån på 823,6 mill. kr. Utlån til private låntakere utgjorde på samme tidspunkt 822,3 mill. kr. Gjennomsnittlig rente på denne delen av gjelden er 1,60 %. Det er fast rente på 47 % av gjelden. Renten er i snitt bundet for 1 år. Sarpsborg kommune har sertifikatlån og obligasjonslån for mill. kr som må refinansieres innen 12 måneder. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I finansrapporten er det gjennomført en stresstest for å vise den budsjettrisiko kommunen er utsatt for. Stresstesten viser endring i årlig finanskostnad ved en økning i markedsrenter på 2 prosentpoeng og et kraftig fall i verdien på aksjer og obligasjoner. Stresstesten viser: Med den sammensetning av likviditet og gjeld kommunen hadde per : En mulig gevinst på om lag 8 mill. kr på kommunens samlede finans- og gjeldsforvaltning. Med sammensetning av likviditet og gjeld tilsvarende maksimale risikorammer i henhold til finansreglementet: En mulig økt utgift/tap på om lag 48 mill. kr på kommunens samlede finans- og gjeldsforvaltning. Forskjellen kan i hovedsak forklares med at en ved utnyttelse av maksimale risikorammer vil hele gjelden løpe med flytende rente. En renteøkning vil da få en større effekt på kommunens renteutgifter enn tilfellet er med nåværende portefølje. En mulig gevinst med nåværende sammensetning av likviditet og gjeld skyldes i stor grad at kommunen har fast rente på om lag 60 % av gjelden, mens mesteparten av likviditeten er bankinnskudd med flytende rente. Rådmannen mener kommunens finansforvaltning på rapporteringstidspunktet ikke utgjør en vesentlig finansiell risiko for kommunen, gitt dagens sammensetning av gjeld og finansielle 46

47 aktiva samt kommunen nåværende økonomiske stilling. Kommunen har et rentebufferfond som per er på 80,0 mill. kr Miljø: Ingen konsekvenser. Folkehelse: Ingen konsekvenser. 47

48 23/18 Rammeavtale om vikartjenester fravikelse av krav om lønn mellom oppdrag Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Oddveig Åsegg Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalg /18 1 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Live Hovin, område stab Velferd Rådmannens innstilling: 1. Ved inngåelse av rammeavtaler om vikartjenester innen helse og omsorg fraviker Sarpsborg kommune kravet om at arbeidstakere som leies inn skal ha lønn mellom oppdrag for utleievirksomhetene. Jf. punkt nr 2 i vedlegg til punkt 7 i anskaffelsesreglementet, «Kontraktklausuler for motvirkning av sosial dumping og økt bruk av lærlinger». 2. Bemanningsforetaket skal benytte seg av arbeidsavtaler i henhold til NHO service sine anbefalinger i denne type kontrakter. Vedlegg: Sammendrag: Konkurranse på rammeavtale vikartjenester innen helse og omsorg ble publisert på den med tilbudsfrist bemanningsforetak meldte sin interesse i konkurransen, kun to leverte tilbud. I det ene av de to tilbudene, var det tatt forbehold mot kravet om at vikaren skal være fast ansatt i bemanningsforetaket og motta lønn mellom oppdrag. Da det ble vurdert som et vesentlig forbehold mot kontraktsvilkårene, ble tilbudet avvist. Gjenværende leverandør ble tildelt kontrakten. Etter tildeling, men før kontraktsignering, mottok Sarpsborg kommune melding om at aktuell leverandør ikke vil kunne oppfylle kontrakten på grunn av kravet om at vikarer skal være fast ansatt og motta lønn mellom oppdrag. Tilbudet ble avvist, tildeling er annullert og konkurransen er avlyst. Med bakgrunn i det som har oppstått i denne konkurransen, ansees det som lite sannsynlig at Sarpsborg kommune vil motta tilbud i ny konkurranse dersom ikke nevnte kontraktsvilkår endres. Det er viktig at kommunen har rammeavtaler på bestilling av sykepleiervikarer for å håndtere de utfordringene driftsenhetene har med å rekruttere nok sykepleiere. Det er særlig i forbindelse med ferier og sykdom. Kommunen har de siste årene vært nødt til å kjøpe tjenester av ulike bemanningsforetak, og da særlig vikarer med sykepleiekompetanse. Sarpsborg kommune har iverksatt flere tiltak for å rekruttere flere medarbeidere med sykepleiekompetanse uten bruk av bemanningsforetak, både vikarer og fast ansatte.. Likevel vil kommunen være avhengig av bistand fra bemanningsforetak for å sikre faglig forsvarlig drift med nok sykepleiekompetanse framover, og særlig gjennom sommeren

49 Rådmannen foreslår derfor at kommunen ved inngåelse av rammeavtaler om vikartjenester innen helse og omsorg fraviker kravet om at arbeidstakere som leies inn skal ha lønn mellom oppdrag for utleievirksomhetene. Utredning: Kommuneområde velferd kjøpte vikartjenester for 1,3 mill. kr. eks. MVA i I 2017 utgjorte kjøpet i velferd 6,5 mill. kr. eks. MVA. Kommuneområde velferd kjøpte i hovedsak sykepleiervikarer. Rådmannen igangsatte våren 2017 et arbeid med å få på plass en rammeavtale på kjøp av vikartjenester før sommeren En rammeavtale innebærer at kommunen velger en eller flere leverandører av en tjeneste og avtaler pris og andre kontraktsvilkår for tjenesten, samtidig som omfanget av tjenesten bestilles etter behov. Årsaken til at det har blitt jobbet med en rammeavtale var at flere enheter i kommuneområde velferd hadde utfordringer med å skaffe tilstrekkelig antall sykepleiervikarer sommeren Enkelte enheter så seg derfor nødt til å engasjere vikarbyråer for å få dekket behovet og sikre faglig forsvarlig bemanning. Bemanningsforetak som kunne tilby vikarer på kort varsel, ble derfor engasjert. Enhetene ser ikke at tilgangen til sommervikarer vil endres betydelig i år i forhold til i fjor. I forberedelsene til utlyste konkurranse var arbeidstakerorganisasjonene Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet representert i arbeidsgruppen. Det er felles forståelse partene mellom at bruk av vikarbyrå er «siste utvei», dvs. kun skal benyttes når behovet for vikar ikke kan dekkes på andre måter. Dette ble synliggjort i konkurransegrunnlaget gjennom følgende formål: «Avtalens formål er å sikre oppdragsgiver kvalifiserte sykepleiervikarer ved kortvarig behov, når oppdragsgiver ikke kan dekke nye behov ved bruk av eget personale eller tilkallingsvikarer/egen vikarbase (heretter definert som egenregi). Med kortvarig behov menes timer, dager eller uker, inkludert eventuelle behov i sommerferieperioden.» I anskaffelsesreglementets punkt 7 slås det fast at kommunen har fokus på å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom egne kontraktklausuler, som er vedlegg til reglementet.. Klausulene skal særlig benyttes i kontrakter om bygge- og anleggsarbeider, men også i andre relevante anskaffelser. Sykepleiervikarer som tilbys gjennom bemanningsforetak er i hovedsak utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge i kortere perioder. Rådmannen vurderte derfor det relevant å benytte klausulene mot sosial dumping på denne anskaffelsen. Konkurransen ble kunngjort 6. desember 2018 med tilbudsfrist 12. januar I tilbudsfasen kom det flere spørsmål knyttet til oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Det var særlig understreket tekst (se sitat nedenfor) i punkt 2 i kontraktklausulene kommunen fikk spørsmål om: «2. Eventuell bruk av innleid arbeidskraft skal være avtalt med byggherren. Innleie skal gjøres i samsvar med arbeidsmiljøloven, og det skal dokumenteres at innleid arbeidskraft har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Innleide skal være fast ansatt med lønn mellom oppdrag i utleiebedriften» 22 av 27 firmaer som meldte sin interesse til konkurransedokumentene var bemanningsforetak. Av disse 22 var det kun to firmaer som leverte tilbud. I det ene tilbudet ble det tatt entydig forbehold mot at vikaren skal ha lønn mellom oppdrag. Tilbudet måtte avvises på grunn av dette forbeholdet. 49

50 Resultatet av konkurransen ble at gjenværende tilbud ble tildelt kontrakten, men før kontraktsignering mottok kommunen en melding om at firmaet likevel ikke ønsket å inngå kontrakt. Dedicare AS skriver i sin begrunnelse blant annet: «I likhet med hele bransjen i NHO fellesskapet er våre ansatte fast ansatt. Kontraktene gir som hovedregel rett til å jobbe på et oppdrag, så langt kundeavtalen gir et grunnlag for oppdraget. Ansettelsesavtalene gir imidlertid ikke grunnlag for lønn mellom oppdrag. For eksempel for de som har jobbet på Sarpsborgkontrakten og i påvente av neste kunde som trenger samme arbeidskraft. Det er heller ikke praktisk mulig å skille ut ansatte som skal operere på Sarpsborgskontrakten fra ansatte som jobber for andre kunder - verken før eller underveis i oppdraget. Det skal tilføyes at ansatte fritt kan avstå fra oppdrag og at mange har ansettelsesforhold hos flere arbeidsgivere. Svært mange jobber også kun som vikar om sommeren, og kommer gjerne tilbake hver sommer. Disse tingene kompliserer ytterligere klausulen som Sarpsborg kommune bruker. De fleste vikarene som vi bruker kommer fra Sverige, Danmark og Finland. Svært mange av disse har også et ansettelsesforhold i hjemlandet sitt. Kontraktsklausulen i vår type virksomhet er ikke mulig å gjennomføre, samtidig som man skal ta hensyn til de sterke svingningene i etterspørsel (veldig mye høyrere etterspørsel på sommeren) og den enkelte ansattes ønske eller anledning til å jobbe i en periode. På samme tid etterspørres det betydelig kapasitet fra kommunen for å levere omgående om behovene skulle oppstå- hvilket betyr at det er snakk om at alle de ansatte må skifte kontraktsform. Dette er med andre ord noe mer enn et kontraktskrav som kan gjøres gjeldene utelukkende på Sarpsborgskontrakten, men mer et virksomhetskrav da virkningen av kontraktskravet er mye bredere enn betingelsene for oppdrag i Sarpsborgskontrakten. Den vil overstyre hele driftsformen og vi vil måtte ha en driftsform som ikke er egnet verken for våre kunder eller for våre ansatte.» Da et av tilbudene ble avvist på grunn av samme type forbehold, måtte følgelig dette tilbudet også avvises. Tildelingen ble annullert og konkurransen avlyst samme dag. Sarpsborg kommune jobber med flere tiltak for å redusere behovet for kjøp av vikartjenester. Blant annet vil kommunen fra 1. juni i år kunne tilby sykepleiere bolig. Flere andre tiltak er også under planlegging Kommunen vil framover også tilby sykepleiere en tilpasset turnus. Turnusen kan legges opp slik at sykepleiere som kommer langveis fra kan jobbe intensivt en periode, for så å ha lengre perioder med fri. For å få til en slik planlegging vil kommunen ta i bruk ny funksjonalitet innenfor arbeidstid og arbeidstidsplanlegging, såkalt årsturnus. Turnusen blir satt innenfor lov- og avtaleverk og i samhandling med den enkelte og dennes tillitsvalgte. Ved å tilby en slik arbeidstidsordning, håper rådmannen at det blir mulig i større grad å rekruttere sykepleiere til både faste stillinger og til vikariater uten å måtte benytte bemanningsforetak. Vurdering: Selv om kommunen jobber aktivt med å redusere behovet for å bruke bemanningsforetak, må det påregnes at dette vil ha et betydelig omfang også i årene framover. Det er da viktig for kommunen at denne type innleie av arbeidskraft skjer på en måte som sikrer best mulig økonomi for kommunen, at den innlede har tilfredsstillende lønns- og arbeidsvilkår og at kommunen har god kontroll og oversikt over de kontrakter som inngås. Dette sikres best gjennom en rammeavtale. 50

51 Dersom det ikke inngås rammeavtaler er det større risiko for at kommunen, for å sikre forsvarlig bemanning, må inngå avtaler om innleie av sykepleievikarer uten tydelige kontraktsvilkår om oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår og tydelige tiltak mot sosial dumping. Rådmannen anser det som lite sannsynlig at en ny konkurranse gir annet resultat uten at bestemmelsen om at innleide arbeidskraft skal være fast ansatt med lønn mellom oppdrag i utleiebedriften fravikes. Rådmannen foreslår derfor at kommunen ved inngåelse av rammeavtaler om vikartjenester innen helse og omsorg fraviker kravet om at arbeidstakere som leies inn skal ha lønn mellom oppdrag for utleievirksomhetene. Videre foreslår rådmannen at det settes krav til at bemanningsforetaket skal benytte seg av NHO Service anbefalte mal, bemanningskontrakter. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Rammeavtaler sikrer at kommunen får best mulige vilkår når det oppstår behov for innleie av arbeidskraft, og forebygger situasjoner der kommunen må betale mer enn nødvendig for tjenesten. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Kommunen må sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning innen pleie og omsorg til enhver tid. Rammeavtale vil bidra til dette. Behandlingen fra Administrasjonsutvalget legges frem i møtet. 51

52 24/18 Tilleggsbevilgning- Omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Odd Erling Henriksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Elisabeth Grønberg Langvik, Bård Andersen Rådmannens innstilling: 1. Omgjøringen av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler gjennomføres innenfor en utgiftsramme på 10,8 mill. kr. 2. Det tilleggsbevilges 4,6 mill. kr til formålet. investeringen finansieres med 3,9 mill. kr i lån og 0,7 mill. kr i økt merverdiavgiftskompensasjon og. Vedlegg: Økonomioversikt omgjøring Alvimhaugen barnehage til skolelokaler Sammendrag: Alvimhaugen barnehage skal omgjøres til undervisningslokaler for Alvimhaugen barneskole. Det er bevilget 6,2 mill. kr til tiltaket. Utgangspunktet for bevilgningen var en lett rehabilitering av bygget. Forprosjektfasen har avdekket et større behov for rehabilitering enn først antatt. Bygget er nå tilpasset de viktigste ønsker og krav fra brukere og vil fremstå som et nybygg med en vesentlig forlenget levetid. Det er avholdt en åpen anbudskonkurranse. Laveste tilbud gir en forventet sluttkostnad på 10,8 mill. kr. Dette er 4,6 mill. kroner høyere enn bevilgningen på 6,2 mill. kroner. Rådmannen anbefaler derfor at det tilleggsbevilges 4,6 mill. kroner. Utredning: Det er i budsjett 2017 og 2018 bevilget 6,2 millioner kr til omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler. Lokalene er planlagt benyttet som undervisningsrom til elever på 1 4 trinn samt SFO. Skolen ligger an til å få 26 elever på første trinn i skoleåret , noe som er et større årskull enn skolens øvrige undervisningsrom er dimensjonert for. Med rehabilitering av barnehagebygget vil skolen få undervisningsrom som er store nok til å huse hele årstrinn av denne størrelsen. Ved at barnehagebygget tas i bruk til skole øker den framtidige elevkapasiteten ved Alvimhaugen. Alvimhaugen skole er tenkt som utjamningsskole for elever som i dag går ved Hannestad skole. Elever i området syd for riksvei 109 som i dag går ved Hannestad skole vil 52

53 ved etablering av trygg skolevei fra området kunne få skoleplass ved Alvimhaugen skole. Dette vil avhjelpe presset ved Hannestad skole hvor det er planlagt store utbygginger i nærmiljøet. Ombyggingen vil legge til rette for god samhandling mellom SFO og skole. Elevene vil få en helhetlig skoledag som støtter opp under mange igangsatte tiltak ved nærmiljøhuset Alvimhaugen skole. På lengre sikt har rådmannen tro på at dette vil styrke integreringen og bedre skolens resultater. Nærmiljøhuset er et godt tiltak for å bedre levekårene for familier i nærområdet. Utgangspunktet for bevilgningen var en lett rehabilitering av bygget uten store bygningsmessige og tekniske endringer. Det har under prosjekteringen vist seg at omgjøring av bygget fra barnehage til skole medfører en større rehabilitering enn først antatt. Større bygningsmessige endringer av romutforming i bygget fører med seg vesentlige endringer på de tekniske anleggene. Bygningen er nå tilpasset de viktigste ønsker og krav som skolen har meldt inn i prosjekteringen. Alle deler av bygningen som blir berørt av endring/ombygging vil fremstå som et nybygg med en vesentlig forlenget levetid. Følgende arbeider inngår nå i prosjektet: Bygningsmessige arbeider: Full oppussing av 3/4 av alle rom i bygningen, inklusive nytt ventilasjonsrom i 2.etasje. Omfattende branntekniske omgjøringer til dagens forskrift. Alle himlinger og vegger males, og gulvbelegg legges nytt. Mange dører skiftes ut. Skjermtak mellom skolebyggene, slik at man kan gå tørrskodd mellom byggene. Lærere som skal arbeide i SFO- bygget har sine personalrom i hovedbygget. Tilpasninger for å ivareta universell utforming Ventilasjon: For å oppfylle dagens forskrift erstattes det gamle ventilasjonsaggregatet med to nye aggregater Tilpasninger til nye romutforminger Sanitær: Nytt varmeanlegg, med varmesentral og vannbåren varme med radiatorer. Luft/vann varmepumpe Utskifting og komplettering av sanitærutstyr og noe røranlegg. Elkraft: Ny belysning for å tilfredsstille dagens krav til undervisning. Utskifting av gamle kabelføringer som følge av bygningsmessige omgjøringer, og oppgradering til riktige kabeldimensjoner etter regelverket. Ny hovedfordeling, stigekabler og fordelingskabler til tekniske anlegg, samt nødvendig kabling for utstyr til alarm og signal. Eksisterende panelovner er kondemnerbare og erstattes med nytt vannbårent anlegg med radiatorer. Gammelt nød-og ledelysanlegg erstattes med nytt. 53

54 Det er gjennomført en åpen anbudskonkurranse iht. forskrift om offentlige anskaffelser for tiltaket. Fem entreprenører leverte inn tilbud innen tilbudsfristen. Laveste tilbyder gir en forventet sluttkostnad på 10,8 mill. kroner. Dette er 4,6 mill. kroner høyere enn bevilgningen på 6,2 mill. kroner. Forventet sluttkostnad tilsier en m 2 - pris på kr ,-/m 2. Dette ansees å være en akseptabel kostnad for å få bygget opp til forventet standard. Rådmannen anbefaler at det tilleggsbevilges 4,6 mill. kroner for å få prosjektet realisert. Forventet ferdigstillelse av arbeidene er uke 41 i Dette avhenger av politisk vedtak i mars Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i budsjett 2017 og 2018 bevilget totalt 6,2 millioner kr til omgjøring av Alvimhaugen barnehage til skolelokaler. Etter avholdt anbudskonkurranse er forventet sluttkostnad 10,8 mill.kr. Usikkerheten anslås til +/- 10%. For å realisere prosjektet slik det nå foreligger må det tilleggsbevilges 4,6 mill. kr. Investeringen foreslås finansiert med 0,7 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon og 3,9 mill. kr lånefinansieres. Økte renter og avdrag av investeringen vil gjennomsnittlig utgjøre 0,5 mill. kr de første 4 år, ved en rente på 3,5 % og en avbetalingstid på 40 år. Det er i budsjett og handlingsplan vedtatt at kommunens renteeksponerte gjeld ikke skal øke i perioden Det er beregnet at gjelden kan øke med ytterligere 10 mill. kr utover vedtatt nivå i handlingsplanen. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Oppgradering av bygningen med bedre luftkvalitet, bedre belysning, og et nytt varmeanlegg, betyr økt trivsel, bedre læring, og sannsynligvis mindre sykefravær. 54

55 25/18 Gjennomføring av tiltak i parkeringspolitikken Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lene Skytte Gunstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Maren Lunde, Lars Jørgen Thoresen, Trond Fjelldal, Anne Elisabeth Ramtvedt, Bård Andersen Rådmannens innstilling: Parkeringskategorier og soner i Sarpsborg sentrum etableres som et prinsipp for parkering i henhold til vedlagt parkeringskart. - Det etableres boligsoneparkering i en ring rundt sentrum gradvis de neste årene. Det etableres boligsone i Kulås vest i Det innføres 5 kategorier parkering i sentrum, inkludert boligsoner. Disse deles inn i grønn, gul, rød, blå og oransje og har ulike tider, priser og bestemmelser. Parkeringskategori Pris og tider Gul (hurtigparkering) Mandag- lørdag kl Maks 20 min. Gratis Rød (korttidsparkering) Mandag- lørdag kl 8-16 Progressive satser: Avgift 1. time kr 28 Avgift 2. time kr 30 Avgift 3. time kr 32 Avgift 4. og påfølgende timer kr 34 Blå (langtidsparkering) Mandag- fredag kl Avgift pr time kr 21 Makspris per dag kr 90 Lørdag gratis Grønn (døgnparkering) Gratis, maks 24 timer Oransje (boligsoneparkering) Mandag- fredag kl Privatpersoner: 600 kr for 6 mnd Næringsdrivende: 850 kr for 6 mnd Rådmannen gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i kategorier ved behov. 55

56 Vedlegg: 1. Parkeringskart 2. Tider og priser Fredrikstad 3. Vedtatte parkeringsavgifter budsjett 2018 Sammendrag: Bystyret vedtok i sitt møte prinsipper for felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket, og beskriver tiltakene som innføres. Rådmannen foreslår 5 parkeringskategorier i sentrum og en tydelig profilering av disse ved hjelp av fargebruk. Boligsoneparkering innføres i en ring rundt byen og i 2018 innføres boligsone i Kulås vest. De resterende boligsonene innføres deretter over flere år. Rådmannen foreslår i tillegg en utvidelse av avgiftssonen i nordøst, gratis hurtigparkering nær gågata og gratis parkering på langtidsplasser på lørdager. Gebyrsatsene økes slik at de nærmer seg nivået i Fredrikstad. Utredning: Felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma ble vedtatt av bystyret Hensikten med dette var å skape en felles parkeringspolitikk for regionen. Parkeringspolitikken skal bidra til å nå målet i Bypakke Nedre Glomma om nullvekst i personbiltrafikken, men samtidig være et virkemiddel for levende bysentrum. Bystyret vedtok en rekke prinsipper som skulle konkretiseres i neste reviderte sentrumsplan. Rådmannen mener at det er hensiktsmessig at tiltakene blir behandlet som en egen sak. Parkering for besøkende i sentrum: Avgiftssonen foreslås opprettholdt med dagens grense, med unntak i sentrum nordøst, der det foreslås å utvide avgiftssonen. I tillegg foreslår rådmannen flere boligsoner. Se vedlagt parkeringskart. Det er viktig at parkeringssystemet virker enkelt og intuitivt for de besøkende til byen, samtidig som parkeringspolitikken bidrar til å redusere bilbruken. Rådmannen foreslår at det tilbys parkering i 5 ulike kategorier:. 1. Rød (korttidsparkering): Parkering for de som skal handle eller benytte seg av andre servicetilbud i byen. Dette er sentrale plasser og satsene er relativt høye og progressive, slik at det sikres omløp på plassene. Dette er gateparkering og de mest sentrale parkeringsarealene. 2. Blå (langtidsparkering): Parkering for de som skal oppholde seg i byen i flere timer. Det er ikke de mest sentrale plassene, men allikevel i nær gangavstand til torget og gågata. Prisene er lavere enn på plassene med progressiv avgift. 56

57 3. Grønn (døgnparkering): Langtidsparkering tilbys på arealer som er lokalisert utenfor avgiftssonen, i utkanten av sentrum (Sirkustomta og i Borregaardsbakken). Disse vil i første omgang være gratis, men kan avgiftsreguleres dersom det blir et behov. Dette er parkeringsplasser som er beregnet for de som må kjøre bil til arbeid i byen. 4. Gul (hurtigparkering): Gratis parkering for de som skal raskt inn/ut av en butikk og har behov for å parkerere nærme målet. Denne parkeringen skal være gratis. Slike plasser etableres i tilknytning til gågata og torget, og opprettes først i tre gater. Maks parkeringstid er 20 minutter på disse plassene. For å gjøre håndhevingen av slik korttidsparkering så enkel som mulig både for bilistene og kontrollører, blir det innført parkeringsskive. Målet med disse plassene er at det til enhver tid skal være ledig parkering nær gågata for å utføre små ærend. Det foreslås i første omgang å innføre denne type parkering i Glengsgata, Rosenkrantzgate og Torget mellom Pellygata og Kirkegata. Utvidelse av tilbudet til flere gater vurderes eventuelt sammen med Næringsforeningen og isarpsborg. Rådmannen mener det er nødvendig å høste erfaringer og gjøre fortløpende endringer på hvilke plasser og gater som tilbyr denne typen parkering. Parkeringsskive: For at parkeringspolitikken skal regulere parkeringen i sentrum som man ønsker, er det viktig med oppfølging og kontroll. For å gjøre hurtigparkering enkel og sørge for at de besøkende ikke må bruke tiden til å lete etter en parkeringsautomat, foreslår rådmannen å innføre parkeringsskive. Dette er en klokke man limer på innsiden av ruten i bilen og som man stiller på det tidspunktet man ankommer. Når tiden er gått ut, vil trafikkbetjentene enkelt se dette og kunne følge opp. Har man ikke parkeringsskive, kan tidspunkt også skrives på en lapp som ligger godt synlig i bilens frontrute. 5. Oransje (boligsoneparkering) Mange som kjører bil til jobb parkerer gratis i boligområdene i sentrum. Bystyret vedtok i november at det skal etableres boligsoneparkering utenfor avgiftssonen. Denne sonen skal være forbeholdt beboere fra kl 8 17 (kl 8-16 i dag) på hverdager unntatt lørdag. Boligsoneparkering medfører at beboere i sonen må kjøpe beboerlisens hvis de har behov for å parkere i gatene inne i sonen i de tidsperioder boligsonereguleringen gjelder. Den første boligsonen i Sarpsborg ble innført i 2015 i området Kulås øst. Rådmannen anbefaler at det innføres boligsone i Kulås vest, Fritznerbakken øst og vest, Grotterød nord og syd, Kruseløkka, Enenda, Sentrum øst og Borregaard. Se vedlagt kart. Boligsoneregulering skal gjelde i tidsrommet kl på hverdager unntatt lørdag. Utenom denne tiden vil både beboere og besøkende kunne parkere gratis i boligsonen. Rådmannen mener det er riktig å innføre boligsoner gradvis over flere år, med oppstart i I 2018 starterinnføringen i Kulås vest. Innføring av boligsoner krever ressurser til oppfølging, informasjon og håndheving og det er derfor nødvendig å ta dette gradvis. En 57