Kommunedelplan for sentrum offentlig ettersyn

Transkript

1 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Anne Elisabeth Ramtvedt Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet Kommunedelplan for sentrum offentlig ettersyn Saksordførersak. Saksordfører: Annar Hasle Medsaksbehandlere: Liv-Torill Osland Lunde, Trond Klausen, Per-Erik Johansen, Christian Emmerich, Sverre Furø, Brit Alexandersen Kivedal, Sten-Erik H Knive, Signe Bergum, Lene Gunstrøm, Svein M Agnalt, Eirik Milde, Laila Vestby, Jon Myrli. Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Plankart 3. Bestemmelser og retningslinjer 4. Sammendrag av innspill og rådmannens vurdering 5. ROS-analyse 6. Konsekvensutredning med alternativvurderinger 7. Lokalklimaanalyse og grønnstrukturutredning 8. Temakart Kulturmiljø 9. Temakart Vernede bygninger - Gul liste 10. Temakart Bygninger vurdert for vern 11. Temakart SEFRAK-registrerte bygg 12. Temakart Høyder og bygningstypologi 13. Temakart Bykjernegrense, strøksgater og kvartalsnummer 14. Temakart Risikokonturer 15. Temakart Grønnstruktur 16. Temakart Lekeplassdekning 17. Temakart Barnetråkk i Sarpsborg sentrum 18. Temakart Grunnforhold 19. Temakart Forurenset grunn 20. Temakart Luftforurensning 21. Temakart Støy 22. Temakart Flomveier i Sarpsborg sentrum Sammendrag: 1

2 Planen er en revidering av kommunedelplan sentrum Ny planperiode er Kommunedelplan sentrum setter rammer for den fysiske utviklingen av sentrum og er et viktig grunnlag for å skape en enda mer attraktiv by å bo i, jobbe i og oppleve. Det er lagt vekt på bred medvirkning. Stort engasjement har tydeliggjort interessemotsetninger. Sentrale kommunale føringer for arbeidet har vært kommuneplanens arealdel og ny samfunnsplan med visjonen «Sammen skaper vi byen». Samfunnsplanen har et tydelig fokus på styrking av sentrum. Hovedmålet i ny sentrumsplan er: Sentrum er samlingspunktet og drivkraften for Sarpsborgs attraktivitet Planen bygger på syv plangrep. Disse er: 1. Vi utvikler en kompakt by med gangavstand til dagligdagse gjøremål. Det legges til rette for en vekst på personer og en arbeidsplassvekst på opp mot Vi utvikler sentrumstriangelet med nytt, framtidsrettet stasjonsområde som motor. 3. Vi bygger den moderne byen på historisk identitet. 4. Vi tilrettelegger for urban bebyggelse. 5. Vi tilrettelegger for fleksibel kvartalsutnyttelse. 6. Vi styrker offentlige byrom. 7. Vi styrker byens attraktivitet ved å sette miljøvennlig transport i fokus. Planen åpner for større byggehøyder enn i tidligere planer og det stilles sterkere krav til regulering. Planen legger mer vekt på utvikling av offentlige uterom og gir større fleksibilitet i utviklingen av de private fellesarealene. Rosenkrantz gate utpekes som hovedadkomst til nytt stasjonsområde og gaten skal utvikles som en attraktiv fotgjengeradkomst fra gågata til ny stasjon. Flere av dagens flateparkeringsarealer er avsatt til sentrumsformål. Utredning: Bakgrunn Kommunedelplan sentrum (sentrumsplanen) er en revidering av kommunedelplan sentrum Planen gir rammer for den fysiske utviklingen av sentrum. Belysningsplan for sentrum vedtatt 2013, videreføres. Verneverdivurdering og estetiske retningslinjer for sentrumsområdet utgår som egne vedlegg til planen. Vern av enkeltbygg og bygningsmiljøer er innarbeidet i plankart og bestemmelser. Fram mot sluttbehandling av planen skal det ferdigstilles et kartotek med informasjon om hver enkelt bygning som står på Gul liste (bygg som ikke skal rives). Planprosessen Plan- og økonomiutvalget vedtok oppstart av arbeid med kommunedelplan sentrum Oppstart ble varslet samtidig med at planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble vedtatt Arbeidet har strukket ut i tid og planperioden er nå endret til Det er lagt stor vekt på medvirkning i planprosessen. Engasjementet har vært stort og interessemotsetninger har blitt tydeliggjort. Gjennom prosessen er flere medvirkningsarrangementer avholdt; åpent byplankontor, byplankontor i forbindelse med Forbausende byfest, to åpne arbeidsverksteder, arbeidsverksted med handelstandsforeningen og med næringsforeningen. Fortidsminneforeningen og Historielaget har bidratt med informasjon om bygninger som ligger inne i verneverdivurderingen fra Det er avholdt to byutviklingskonferanser og debattmøte om byutvikling i regi av Sarpsborg Arbeiderblad. 2

3 Arbeidet har hatt fokus på involvering av barn og unge, bl.a. gjennom barnetråkk ved Sandesundsveien-, Lande- og Alvimhaugen skoler. Planarbeidet er presentert i underveismeldinger til plan- og økonomiutvalget/formannskapet. Underveismeldingen omhandlet medvirkningsplan for 2016/2017 og status for arbeidet med hensynssoner rundt Borregaard, som er en bedrift underlagt storulykkeforskriften. Underveismelding redegjorde for utredninger som ligger til grunn for arbeidet, rådmannens forslag til overordnede føringer og sentrale plangrep, samt konkretisering av hensynssonene rundt Borregaard. Det ble avholdt et eget åpent møte om hensynssoner der berørte hadde fått invitasjon via brev. På møtet deltok representanter fra Borregaard og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Føringer Sentral føring for arbeidet har vært kommuneplanens arealdel , som legger vekt på sterk vekst i bysonen (2 km-sone rundt torget). Kommuneplanens samfunnsdel (under sluttbehandling,) som er kommunens overordnete styringsdokument, forsterker perspektivet om satsing på sentrum. Innsatsområdene «Det gode hjemstedet», «Jobbene for framtiden» og «Opplevelser for livet» gir føringer for sentrum som et attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Visjonen «Sammen skaper vi byen» understreker viktigheten av deltakelse og det grunnleggende premiss om at kommunen ikke kan realisere mål alene. Det er lagt sterk vekt på deltakelse i prosessen og å utvikle en sentrumsplan som har gjennomføringskraft. Andre sentrale føringer har vært Levekårskartlegging i Sarpsborg 2014, Boligpolitisk plattform, Samarbeidsavtale om areal- og transportutviklingen i Nedre Glomma, Bypakke Nedre Glomma, Parkeringsutredning for Nedre Glomma og Fylkesplan for Østfold mot 2050 (høringsforslag). Planprinsipper Formannskapet ga i møte tilslutning til sentrale mål og plangrep for arbeidet. Disse er utviklet videre og bygger opp under både kommunale, regionale og statlige føringer om sterk satsing på sentrum og miljøvennlige transportløsninger. Hovedmålet er: Sentrum er samlingspunktet og drivkraften for Sarpsborgs attraktivitet Plangrepene er: 1. Vi utvikler en kompakt by med gangavstand til dagligdagse gjøremål. Det legges til rette for en vekst på personer og en arbeidsplassvekst på ca Vi utvikler sentrumstriangelet med nytt, framtidsrettet stasjonsområde som motor. Tyngdepunktet for handel, kultur og service skal være i triangelet mellom torget, St. Marie plass og nytt stasjonsområde. 3. Vi bygger den moderne byen på historisk identitet. Det er lagt vekt på å sikre særpreg og karaktertrekk i utvalgte områder framfor et bredt utvalg av enkeltbygg. Bevaringsverdige enkeltbygg er oppført på Gul liste og disse skal ikke kunne rives. 4. Vi tilrettelegger for urban bebyggelse. Det åpnes for mer fortetting i småhusområder enn i tidligere planer og det tillates høyere bebyggelse i store deler av sentrumsområdet med 3

4 punkthus bebyggelse opp til 6, 8 eller 10 etasjer. Planen stiller større krav til regulering. Ved stasjonsområdet vil høyder bli avklart gjennom en områdereguleringsplan. 5. Vi tilrettelegger for fleksibel kvartalsutnyttelse. I tidligere planer skulle bebyggelsen ligge ut mot fortau og bakgårder skjermes som indre gårdsrom. Denne planen tillater en løsere struktur der bygninger kan trekkes tilbake fra fortauslinje, utformes som punkthus og skape passasjer på tvers av kvartaler og forhager mot gaten. 6. Vi styrker offentlige byrom. i. Det legges mer vekt på utvikling av offentlige parker og plasser og tilgjengeligheten til disse. Planen senker krav til private felles arealer på bakkeplan fordi offentlige byrom skal styrkes. 7. Vi styrker byens attraktivitet ved å sette miljøvennlig transport i fokus. i. Flateparkeringsplasser omdisponeres til bebyggelse i bykjernen. Bedre bomiljøer skapes ved innføring av boligsoneparkering. Det tilrettelegges for langtidsparkering i utkanten av byen. Det etableres gode kollektivløsninger for sentrum og det nye stasjonsområdet. Parkering for handlende og besøkende prioriteres i sentrum. Hensynssoner Det er fastsatt hensynssoner på plankartet rundt Borregaard i samsvar med retningslinjene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I midtre hensynssone er det ikke tillatt med nye boenheter. De boligene som allerede ligger innenfor sonen kan utvikles innenfor sentrumsplanens bestemmelser, men ikke med økning av antall boenheter. To ubebygde boligeiendommer innenfor småhusområdet i Kulås øst er unntatt fra forbudet. Her kan det utvikles 1 boenhet på hver eiendom. I ytre hensynssone er det tillatt med nye boenheter, men ikke etablering/utvidelse av barnehage. For øvrige føringer vises det til planens bestemmelser. Kvartal 400, Peterson Packaging, og eiendommene mellom bedriften og Follogata er avsatt til sentrumsformål med krav om reguleringsplan før området kan utvikles. Sentrumsplanen åpner opp for at eksisterende bedrift kan utvikles. Borregaardsjordet på østsiden av Oscar Pedersens vei avsettes til næringsformål. Det stilles krav om at området skal detaljreguleres under ett før utbygging kan igangsettes. Området er på ca 85 daa og inkluderer et næringsareal fra tidligere sentrumsplan på ca 38 daa. Det skal forbeholdes næringsformål som samspiller med Borregaards næringsvirksomhet. Området skal ikke benyttes til kontor eller lager. Rom rundt hovedgården og langs alléen skal sikres gjennom reguleringsplanen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Planen i seg selv har ingen økonomiske konsekvenser. Kostnader for gjennomføring av større grep som for eksempel lekeplasser, parker, langtidsparkering, utomhusplan og områderegulering må vurderes i konkrete saker. Det skal startes forhandlinger med staten i 2018 og inngåelse av en byvekstavtale. Det kan utløse flere milliarder kroner til samferdselstiltak i regionen. Miljø: Planen legger opp til kompakt byutvikling som bidrar til å redusere transportbehovet og stimulere til mer miljøvennlige transportløsninger. Flateparkeringsarealer sentralt i sentrum 4

5 omdisponeres til sentrumsformål. Kvartal 270, som er flateparkering i dag, avsettes til sentrumsformål med mulighet for parkeringshus. Sirkustomta omdisponeres til parkering og det tilrettelegges for kombinert formål på kvartal 281 øst for Sarpsborg scene med hensikt å kunne utvikle kvartalet med næring og parkeringshus på lengre sikt. Litt av gravlunden og parkeringsplassen ved søsterboligen/sarpsborg helsehus omdisponeres til sentrumsformål og parkeringen i krysset Korsgata/Storgata avsettes til sentrumsformål. Planen legger vekt på å styrke byens blå-grønne kvaliteter og reetablere forbindelser mellom områder. Grønne overflater bidrar til fordrøyning av overvann, og det bidrar også til renere luft og har støydempende effekt. Det legges inn ca. 48 daa på Borregaardsjordet til nytt næringsformål til næringer som samspiller med bedriften. Kontor og lager er ikke tillatt og det skal tas landskapshensyn ved regulering. Dette er i dag dyrka mark. Folkehelse: De store parkene/aktivitetsområdene som Kulåsparken, stadionområdet og Glengshølen bevares som viktige rekreasjonsområder. Myke trafikanter prioriteres i sentrum og parkering legges til utkanten av bykjernen. Opplevelsesverdiene styrkes ved satsing på offentlige byrom. Ny tverrforbindelse over/under ny jernbane vil øke tilgjengeligheten til Glengshølen og Sarpsborgmarka. Det skal legges vekt på kriminalitetsforebyggende løsninger ved gjennomføring av tiltak. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at utkast til kommunedelplan sentrum sendes på offentlig ettersyn. 5