Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Kommunedelplan sentrum sluttbehandling

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Ettersending Følgende sak ettersendes: Sak vedr. bruk av midler til opplevelser for barn og unge i lavinntektsfamilier oppfølging av Bystyrets vedtak av SAKSKART Side Saker til behandling 48/19 18/ /19 18/ /19 14/ /19 19/ /19 16/ Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Underveismelding: Kommunedelplan for barnehageog skolekapasitet. Fastsetting av planprogram Kommunedelplan sentrum sluttbehandling Områderegulering for Gretnes/Sundløkka, svar på Fredrikstad kommunes forespørsel om trekking av innsigelse Etablering av interkommunalt selskap for sortering av husholdingsavfall /19 16/ Framtidig driftsnivå, Sarpsborg scene 27 54/19 18/ /19 19/ Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Forslag til drifts - og eierskapsmodell. Høringssvar - Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Ny Regulering av private barnehager)

2 56/19 19/ Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS - endring av selskapsavtale /19 19/ Borg Havn IKS - endring av selskapsavtale 51 58/19 19/ Finans- og gjeldsporteføljerapport 1. tertial /19 19/ Tilstandsrapport 1. tertial /19 19/ Handlingsplan /19 17/ /19 19/ Referatsaker Intensjonsavtale om etablering av Store Datasenter - Unntatt etter offentlighetsloven UO 13 1.ledd nr. 2 Søknad om nedbetalingsavtale - Unntatt etter offentlighetsloven 13 1.ledd /19 19/ Protokoll Formannskapet /19 19/ Samarbeidsavtale med Bypakke Nedre Glomma 72 Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 48/19 Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Formannskapet /19 Saksordførersak. Saksordfører: Skal oppnevnes Medsaksbehandlere: Marianne Knudsen Maria Skåren Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Forslag til planprogram for Kommunedelplan klima og energi Sammendrag: Saken omhandler revidering av Kommunedelplan klima og energi Handlingsplan for Sarpsborg kommune sier at arbeid med revidering av «Kommunedelplan for klima og energi» skal startes opp i På grunn av planens omfang og fordi det kreves bred kunnskap og gode utredninger må det beregnes nok tid slik at planen med handlingsdel får en tilfredsstillende kvalitet. Planarbeidet har derfor forventet sluttbehandling i 2021, se fremdriftsplanen. Overordnede målsettinger i kommunedelplanen skal bygge på nasjonale føringer og innpasses i kommunalt planhierarki. Det legges opp til bred medvirkning i planprosessen. I henhold til plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplaner. Planprogrammet beskriver rammer og framdrift for den endelige kommunedelplanen. Vedlagte forslag til planprogram beskriver planens formål, planprosessen med frister og deltakelse, opplegg for medvirkning og behov for utredninger. Planprogrammet skal til offentlig ettersyn og sendes på høring med en frist på minimum 6 uker. 3

4 Kommunedirektøren foreslår at forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. Utredning: Menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag, både lokalt og globalt. Internasjonale, nasjonale og lokale retningslinjer og føringer sier at klimagassutslippene må reduseres. I statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning står det at «kommunene [..] skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning)». Handlingsplan for Sarpsborg kommune sier at arbeid med revidering av «Kommunedelplan for klima og energi» skal startes opp i På grunn av planens omfang og fordi det kreves bred kunnskap og gode utredninger må det beregnes nok tid slik at planen, inkludert handlingsdel, får en tilfredsstillende kvalitet. Planarbeidet bør derfor ha en forventet sluttbehandling i 2021, se fremdriftsplanen. For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør plan- og bygningsloven 4-1 planprogram. Ifølge plan- og bygningsloven skal planprogrammet gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Behov for utredninger Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanen vil kunne komme til å bygges opp og hva den vil inneholde. Planprogrammet er derfor en plan og en disposisjon for den endelige planen. Formålet med planarbeidet: Planarbeidet og implementering av planen skal resultere i at Sarpsborg kommune får lavere utslipp av klimagasser, redusert energibruk, en større andel av fornybar energi og bedre klimatilpasning. Denne planen skal beskrive føringer og rammebetingelser for kommunens klimapolitikk, energiforbruk, klimagassutslipp, klimatilpasning, mål og strategier. Den skal også inneholde en handlingsdel med klimagassbudsjett som beskriver tiltak og virkemidler som skal gjennomføres. Planen skal forbedre de lokale forholdene og sørge for at de lokale klimamålene nås, og bidra til at de nasjonale målene nås. 4

5 Prosessen - fremdriftsplan for kommunedelplan klima og energi: Fremdrift Kommunedelplan klima og energi Aktivitet Planprogram Oppstart av arbeidet Vedtak om offentlig ettersyn av planprogram Offentlig ettersyn av planprogram Behandling av innspill Politisk behandling og vedtak planprogram Kunngjøring av planprogram 2. kvartal 3.kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal Kommunedelplan klima og energi Kunnskapsinnhenting og medvirkning Underveismelding ved behov Vedtak om offentlig ettersyn av klimaplan Offentlig ettersyn av plan Behandling av innspill Vedtak av plan Kunngjøring av klimaplan Behov for utredninger - foreløpig oversikt over hovedpunkter i planen: Gjennom de statlige planretningslinjene gis det føringer for hvordan klima- og energiplanlegging skal gjennomføres av kommunene. Planretningslinjen er hjemlet i plan- og bygningsloven og pålegger kommunen å innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene står fritt til å velge hovedfokus i planen, men planretningslinjen gir føringer på hva som bør være med i en klima- og energiplan. I kommunens plan vil dette vektlegges: a. Informasjon om klimagassutslipp i kommunen, fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser inkluderes. b. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, samt tilgang på miljøvennlige energiressurser. c. Framskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. d. Mål for utslippsreduksjoner. e. Mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen forøvrig. 5

6 f. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. g. Utredning av virkemidler som kan tenkes benyttet for å nå målsettingene. h. Handlingsprogram med klimagassbudsjett. I Sarpsborg skal klimagassbudsjettet integreres i kommunens Handlingsplan og budsjett for å sikre at handlingsdelen blir rullert årlig. På kort sikt vil dette klimagassbudsjettet komplementere/erstatte deler av handlingsdelen. På lang sikt er målet at klimagassbudsjettet skal inkludere alle klimaog energitiltak i kommunen og på den måten så godt som erstatte planens handlingsdel. i. Sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. I tillegg til å følge tilrådingene i planretningslinjen vil Sarpsborg kommune også ha et tydelig fokus på klimatilpasning i planen. Medvirkning Planprogram og kommunedelplan legges ut til offentlig høring i henhold til plan- og bygningsloven med minimum 6 ukers høringsfrist. I tillegg sendes høringen til berørte parter. Det er et mål å nå ut til mange ulike grupper i samfunnet gjennom medvirkningsprosessen, inkludert barn og unge. I Sarpsborg er det en del industri som står for store deler av utslippene i kommunen, derfor er også viktig å få med denne gruppen i medvirkningsprosessen. For å få med mange ulike grupper vil det være viktig å ha et godt samarbeid med ulike utvalg og råd i kommunen. I medvirkningen vil det være fokus på dialog og kunnskapsutveksling. Det vil bli benyttet ulike metoder for innhenting av innspill, eksempelvis åpne folkemøter, utsending av brev til berørte parter og myndigheter og det legges til rette for digitale løsninger der dette er hensiktsmessig. Samarbeidet med regionale myndigheter og med øvrige kommuner i fylket ivaretas gjennom samhandling med Klima Østfold. Arbeidsgrupper knyttet til ulike tema har innhentet kunnskap som er relevant for hele Østfold. Gruppene er i hovedsak sammensatt av administrative representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene, og har innhentet kunnskap om følgende tema: offentlig virksomhet miljøledelse og tilrettelegging i samfunnet m.m. næringsliv ressursforvaltning og utslipp m.m. sivilsamfunn/innbyggere å leve og bo, grønn hverdag m.m. landbruk ressursforvaltning og naturmangfold m.m. mobilitet og stedsutvikling arealplanlegging, byutvikling, transport m.m. Sarpsborg kommune vil benytte store deler av dette kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med kommunedelplanen. Kommunen vil tilpasse dette kunnskapsgrunnlaget til lokal plan, og innhente mer kunnskapsmateriale der det er nødvendig. Lokale medvirkningsprosesser skal også sikres. 6

7 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Gjennomføring av planprogrammet vil ikke koste mye, men gjennomføring av handlingsplan og klimabudsjett vil kreve at det avsettes midler til dette arbeidet. Miljø: En vellykket implementering av ulike tiltak i henhold til planen vil redusere utslipp av klimagasser, medføre en mer effektiv energibruk og en miljøvennlig energiomlegging. Reduksjon av utslipp av klimagasser kan bedre luftkvaliteten og gi lavere luftforurensning. Folkehelse: Tiltak som implementeres i henhold til endelig plan kan få positiv innvirkning på folkehelse. Kommunedirektørens anbefaling: Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. Behandlingen i Utvalg for plan, miljø og teknikk ettersendes / legges ut på våre nettsider så snart det er klart. 7

8 49/19 Underveismelding: Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet. Fastsetting av planprogram Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Bjørn Kristian Bjercke Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Formannskapet /19 Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Elisabeth Grønberg Langvik, Monica Kalnes, Ole Ringsby Førland, Kjersti Aune og Trond Henning Klausen. Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Planprogram kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet kommunedirektørens forslag 2. Høringsinnspill med kommunedirektørens kommentar Sammendrag: Kommunedirektøren fremmer med dette underveismelding vedrørende kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet Det skal vedtas et planprogram som grunnlag for et slikt planarbeid. Planprogrammet beskriver rammene for den endelige kommunedelplanen, som er tenkt sluttbehandlet i bystyret våren Vedlagt planprogram beskriver planarbeidets formål, utredning, rammer og premisser, medvirkning og tidsplan. Planprogrammet har vært på høring i perioden 12. februar til 26. mars 2019, samt at det er gitt en utvidet frist til de private aktørene i perioden 5. april 3. mai Det er mottatt sju høringsuttalelser. Det er gjennom høringsrunden kommet innspill om at hovedtillitsvalgte også bør være en del av referansegruppa. Videre har det kommet innspill i forhold til ordlyden i vurderingen læringsarealene. Kommunedirektøren ønsker å fremme en politisk sak der disse temaene vurderes. Utredning: Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet skal trekke opp linjer for fremtidig struktur i barnehager og skoler. Planen skal angi kapasitet og arealbehov for den enkelte barnehage og skole basert på nye prognoser og fortettingsstrategier i arealplan. 8

9 I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for kommunedelplanarbeid. Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanen vil kunne komme til å bygges opp og hva den vil inneholde. Planprogrammet er derfor en plan og en disposisjon for den endelige planen. Kommunedelplanen skal ha et perspektiv på 12 år, med en intensjon om rullering hvert fjerde år. Oppstartsnotatet i sak om kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst 5. februar Oppstartsnotatet redegjorde for bakgrunn og begrunnelse for planarbeidet. Utvalg for kultur og oppvekst gjorde 5. februar 2019 vedtak om at det fremlagte planprogram skulle legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet har vært på høring i perioden 12. februar til 26. mars Private aktører innenfor skole og barnehage er gitt en utvidet frist fra 5. april 3. mai Det er totalt mottatt sju høringsuttalelser. Disse har gitt høringssvar: Utdanningsforbundet Sarpsborg Fosbyløkka barnehage FAU Ullerøy SU/SMU Sandesundsveien barneskole Tindlund barnehage SU Borgen barneskole SU Varteig barne- og ungdomsskole Høringsinnspillene består både av tilbakemeldinger om at de støtter fremlagt utkast til planprogrammet og innspill om konkrete endringer. Når kommunedirektøren har vurdert hvilke innspill som skal føre til endringer, er det lagt vekt på hvorvidt innspillene blir ivaretatt i planprogrammet og om innspillene skal være en del av kommunedelplanen. Følgende innspill har ført til en endring: Hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet har blitt lagt til under referansegruppa. Ordet fellesskap har blitt lagt i siste avsnitt under formål Ordet lek har blitt lagt til i andre avsnitt under barnehage i tillegg til læring som et kriterium ved vurdering for valg av bygningsmessige løsninger. Det er gjennom høringsrunden kommet innspill om at kommunen bør legge flere forhold til grunn for vurdering av de minste skolene. Kommunedirektøren påpeker at disse forholdene vil bli ivaretatt. Det har også kommet innspill om å legge til punkter som legger føringer for kommunens vedlikehold- og investeringsbudsjett. Da dette skal vurderes i kommunedelplanen, er slike punkter ikke tatt inn. Høringsinnspillene er sammenfattet i vedlegg til saken. Kommunedirektøren kommenterer og vurderer de innspill høringssvarene inneholder, i vedlegget. Siden oppstartsnotatet var oppe i utvalget 5. februar 2019 har saksordfører Fredrik Bjørnebekk-Waagen trukket seg. Han anser seg som inhabil grunnet deltakelse i eierstyret i en privat barnehage i Sarpsborg. Therese Thorbjørnsen erstatter Fredrik Bjørnebekk- Waagen som saksordfører. 9

10 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utgifter til utarbeidelse av kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet dekkes i hovedsak innenfor ordinært driftsbudsjett. Det vil påløpe kostnader til kartlegging av universell utforming av barnehager og skoler. Beløpet er foreløpig usikkert, men vil bli innarbeidet i Handlingsplan for Planen vil beskrive tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser. Tiltak med økonomiske konsekvenser innarbeides i kommunens fireårige handlingsplaner og de årlige budsjettene. Miljø: Betydning for miljøet vil bli vurdert i arbeidet med kommunedelplanen. Folkehelse: Betydning for folkehelsen vil bli vurdert i arbeidet med kommunedelplanen. Kommunedirektørens anbefaling: Planprogram til kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet vedtas slik det er fremlagt som vedlegg til denne saken. Behandlingen i Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes / legges ut på våre nettsider så snart det er klart. 10

11 50/19 Kommunedelplan sentrum sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Knut Annar Hasle Medsaksbehandlere: Eirik Milde Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Plankart med hensynssoner, målestokk 1:3500, datert (A0) 2. Plankart med hensynssoner, målestokk 1:3500, datert (A3) 3. Plankart uten hensynssoner (illustrasjon - A3) 4. Planbeskrivelse 5. Bestemmelser og retningslinjer 6. Sammendrag av innspill fra første høring, med kommunedirektørens vurdering 7. Sammendrag av innspill fra andre høring, med kommunedirektørens vurdering 8. Temakart Kulturmiljø 9. Temakart Gul liste 10. Temakart Bygninger vurdert for vern 11. Temakart SEFRAK-registrerte bygg 12. Temakart Høyder og bygningstypologi 13. Temakart Bykjerne, strøksgater og kvartalsnummer 14. Temakart Hensynssoner storulykkerisiko 15. Temakart Grønnstruktur 16. Temakart Lekeplassdekning 17. Temakart Barnetråkk 18. Temakart Grunnforhold 19. Temakart Forurenset grunn 20. Temakart Luftforurensning 21. Temakart Støy 22. Temakart Flomveier 23. ROS-analyse 24. Konsekvensutredning og alternativvurdering 25. Notat utbyggingspotensial, datert Belysningsplan 27. Lokalklimaanalyse og grønnstrukturutredning 28. Steds- og mulighetsanalyse, av Rodeo arkitekter (del 1 syntese, del 2 kulturhistorisk, del 3 sosiokulturell, del 4 fysisk) 29. Kvartalenes utnyttelsesgrad, av tre lokale arkitektkontor (Liefting, BAS, PLUS) 30. Mulighetsstudie knutepunktutvikling Sarpsborg, av tre skandinaviske konsulentteam (White, Gottlieb Paludan, Dyrvik) 31. Evalueringsrapport til mulighetsstudie om knutepunktutvikling for Sarpsborg, av prosjektgruppen bestående av Sarpsborg kommune, 11

12 Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Bane NOR Sammendrag: Kommunedirektøren legger fram kommunedelplan sentrum for sluttbehandling. Gjeldende sentrumsplan som ble vedtatt i 2013, har begrensninger av blant annet høyder og vern av enkeltbygninger som vanskelig lar seg kombinere med målsetningen om 40 % av befolkningsveksten i sentrum. Gjennom revideringsarbeidet ble det gjort flere utredninger, og det ble holdt et omfattende medvirkningsopplegg. Dette har sikret et godt kunnskapsgrunnlag for valg av plangrepene. Den nye sentrumsplanen skiller seg fra dagens plan ved at den åpner for økte høyder og større grad av variasjon i utforming av bebyggelse og byrom. Samtidig bevarer planen kulturmiljøområdene bedre. Planen gjør tydeligere prioriteringer mellom utvikling og vern. Samlet sett skal disse grepene gi en spennende by med et større mangfold av inntrykk og opplevelser. Utredning: Prosess Gjennom kommuneplanens arealdel ble det vedtatt en overordnet målsetning om at minst 50 % av all boligbygging skal skje innen 2 km fra torget i Sarpsborg, og at sentrum skal ha størsteparten av veksten i arbeidsplassintensive næringer. Gjeldende sentrumsplan som ble vedtatt i 2013, har begrensninger knyttet til høyder og vern av enkeltbygninger, som vanskelig lar seg kombinere med målet om befolkningsvekst i sentrum. Arbeidet med revidering av sentrumsplanen ble satt i gang for å sikre en plan som gir muligheten til å nå målsetningen satt i kommuneplanens arealdel. Det var behov for å se utnyttelsespotensial, høyder og kulturhistoriske verdier opp mot hverandre, for å avklare hvordan sentrum skal utvikle seg. Planprogrammet for revidering av sentrumsplanen ble vedtatt av Plan- og økonomiutvalget Samfunnsplanen er en viktig føring til sentrumsplanen. Visjonen «Sammen skaper vi Sarpsborg» uttrykker hvordan innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner, andre offentlige aktører og kommunen må samarbeide om å få det til. Dette er høyst relevant for å lykkes med sentrumsutvikling. Planen har tre innsatsområder: Det gode hjemstedet, Jobbene for framtiden, Opplevelser for livet. Disse gir føringer til sentrum som et attraktivt sted å bo, å jobbe og å oppleve. Delutredninger utarbeidet i Det ble utarbeidet flere utredninger som grunnlag for å vurdere alternative utviklingsretninger og velge plangrep: En steds- og mulighetsanalyse for Sarpsborg sentrum ble utført av Rodeo arkitekter. Analysen la frem anbefalinger for fremtidig vern inkludert avgrensning av hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, forslag til overordnede plangrep og tiltak, samt sosiokulturell analyse av østre bydel. En mulighetsstudie av kvartalenes utnyttelsesgrad ble utarbeidet av tre lokale arkitektkontor. Der sentrumsplanen fra 2013 er ganske rigid med krav om karréstruktur 1 med bebyggelse plassert mot gata og et åpent gårdsrom inne, la de fram anbefalinger for hvordan man kan tenke annerledes og tilføre nye kvaliteter til byrommene i sentrum. 1 Fra carré=firkant. 12

13 Et parallelloppdrag om utvikling av stasjonsområdet ble gjennomført for å se nærmere på hvordan stasjonsområdet kan utvikles. Tre skandinaviske arkitektkontor leverte sine forslag. Hensynssone storulykkerisiko Gjennom underveismeldingen vedtok Formannskapet å innføre en midlertidig aktsomhetssone og saksbehandlingsregler knyttet til storulykkerisikoen rundt Borregaard. Dette i påvente av vedtak av hensynssoner og bestemmelser i sentrumsplanen. Våren 2017 forelå fullstendige risikokonturer rundt Borregaard, godkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hensynssoner med tilhørende bestemmelser ble presentert i underveismeldingen til Formannskapet Det ble avholdt et eget åpent møte om hensynssoner der berørte ble invitert med brev. Det er definert en indre, midtre og ytre sone, med tilhørende bestemmelser. I midtre sone er det blant annet ikke tillatt å oppføre nye boenheter, butikker, overnattingsteder, barnehage og skoler. Unntatt er to eiendommer (gnr. 1/bnr og gnr. 1/bnr. 1982) som består av allerede utskilte tomter. Disse får mulighet til å bygge én boenhet hver. Eksisterende bruk innenfor hensynssonen kan videreføres. Se bestemmelse 3.1 i sentrumsplanen. Medvirkning Det har vært et mål å forankre planen gjennom omfattende medvirkning. Det ble holdt workshops, arbeidsmøter med nøkkelaktører, folkemøter med byvandringer og paneldebatt, samt byutviklingskonferanser. Det ble arrangert åpent byplankontor, gjennomført barnetråkk med skolelever og jobbet med barn gjennom prosjektet «mitt lokalsamfunn». De ulike arrangementene ble godt besøkt og interessemotsetninger ble synliggjort. Eiere av bygninger som ble foreslått tatt inn på «Gul liste» ble informert om dette med brev. Høring av planforslag våren 2018, og høring av endringer vinteren 2019 Formannskapet vedtok å sende forslag til ny sentrumsplan på høring. De syv plangrepene som ble presentert da, ligger fortsatt til grunn i planen nå. Det kom 49 høringsuttalelser i den første høringen, inkludert innsigelser fra Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen (se vedlegg 6). Mange av høringsuttalelsene handler om høyder og vern. Noen ønsker mulighet til å bygge høyere enn planforslaget åpner for, mens andre, spesielt beboere, uttrykker sterk bekymring for tap av sol, dårligere bomiljø samt tap av verdi for leiligheten/huset. Noen ønsker mer vern av enkeltbygninger (bl. a. historielaget, fortidsminneforeningen, noen få huseiere), mens andre vil ha mindre vern (huseiere, utbyggere). De som ikke vil ha vern er ofte bekymret for manglende utviklingsmuligheter/tap av verdi for eiendommen eller mener bygningene ikke har noen arkitektoniske/kulturhistoriske kvaliteter som er verdt å bevare. Kommunedirektøren vurderte etter den første høringsrunden at det var behov for noen endringer som var såpass omfattende at de medførte en ny høringsrunde. Det ble jobbet med å løse innsigelsene i forbindelse med andre offentlig ettersyn. Blant annet foreslo kommunedirektøren å tilbakeføre området foreslått for framtidig næringsutvikling på Borregaardsjordet til landbruks-, natur- og friluftformål. Området som allerede er godkjent som framtidig næringsområde i gjeldende sentrumsplan videreføres. Kommunedirektøren foreslo også strengere bestemmelser om bevaring av kulturmiljø, tilbakeføring av høydebegrensningene i området Bykjernen/Gamle Gleng til nivået i gjeldende sentrumsplan, samt å legge noen flere bygninger inn på «Gul liste». Høyder ble nedjustert enkelte steder, i hovedsak for å sikre mykere overgang til kulturmiljøområder. En del beboere uttrykker bekymring for tap av sol og dårligere bomiljø. Planen har bestemmelser om at sol- og lysforhold for omkringliggende bebyggelse skal vektlegges ved 13

14 plassering av høyere bebyggelse. Soldiagram skal utarbeides for prosjekter med flere enn 10 boenheter. Ved å åpne for en annen struktur enn karrébebyggelse, er hensikten å få til passasjer gjennom kvartalene og sikre mer sol og luft inne i kvartalene. Kommunedirektøren mener det må være stort fokus på dette i reguleringsplanarbeid. Det er behov for større høyder enn i dag for å få plass til 3500 nye beboere i sentrum, men det er avgjørende at sentrum er et godt sted å bo i. Formannskapet vedtok å sende endringene på høring. Det kom 19 innspill og det ble klart at innsigelsene fra første høring ble løst (se vedlegg 7). Flere av uttalelsene handler som ved første høring om høyder og vern. Historielaget gjentok sitt innspill fra første høring, men etterlyste i tillegg vern av hus tegnet av Arne Pedersen. Dette var ikke en del av tidligere høringer. Husene er ikke tatt med på gul liste. For bygningene dette gjelder, må muligheter for bevaring vurderes ved en eventuell regulering. Kommunedirektøren oppdaget noen feil og mangler i planbeskrivelsen, planbestemmelsene og på temakartene/plankartet etter at endringer ble sendt på høring vinteren Disse ble rettet opp i etterkant. Temakart Bykjerne, strøksgater og kvartalsnummer var ikke i overenstemmelse med bestemmelsene. Temakartet er justert slik at strekningen langs St. Marie gate fra Sverres gate til og med St. Marie plass vises som strøksgate, med krav om aktive fasader og at det ikke skal være bolig i første etasje mot strøksgata. På lista over reguleringsplaner som skal gjelde foran sentrumsplanen, sto tre eldre reguleringsplaner som kommunedirektøren mener bør oppheves: Grotterødløkka (1921) Kulås, nedre del (1946) Hjalmar Wessels vei (1965) Det er kun de delene som også faller inn under hensynssoner for bevaring av kulturmiljø som skulle gjelde foran sentrumsplanen. Sentrumsplanen har bestemmelser knyttet til disse hensynssonene som ivaretar forhold som for eksempel videreføring av bebyggelsesstruktur og plassering av bebyggelse. Dermed vurderer kommunedirektøren at det ikke er behov for at disse reguleringsplanene skal gjelde foran sentrumsplanen. De er fjernet fra lista i 2. Vern Det skal lages et kartotek med alle bygninger på gul liste, som skal gi informasjon om bygningenes kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Historielaget og fortidsminneforeningen har vært involvert for å bidra med kunnskap omkring kulturhistoriske forhold for hver bygning, men arbeidet er ikke ferdig. Kartoteket vil være et viktig verktøy for å hjelpe eiere med kunnskap om hva som er viktig å bevare, og kanskje bidra til å øke viljen til å bevare. Kartoteket vil også kunne brukes for å formidle Sarpsborgs historie til beboere og besøkende. For å bidra til å gi kunnskap til eiere om hva vern innebærer, skal kommunedirektøren organisere et seminar med eiere av verneverdige hus. Dette er den nye sentrumsplanen Hovedmålet i den nye sentrumsplanen er at sentrum skal være samlingspunkt og drivkraften for Sarpsborgs attraktivitet. Den nye sentrumsplanen skiller seg fra dagens plan spesielt fordi den åpner for økte høyder og større grad av variasjon i utforming av bebyggelse og byrom, samtidig som planen bevarer de viktige kulturmiljøområdene bedre. Planen er tydeligere på prioritering mellom vern og utvikling. Samlet sett skal disse grepene gi en spennende by med et større mangfold av inntrykk og opplevelser. Under gjengis plangrepene. Plangrep 1: Vi utvikler en kompakt by med gangavstand til dagligdagse gjøremål Planen åpner for økt fortetting innenfor hele planområdet. Det innføres i større grad sentrumsformål, fremfor rene boligområder, med hensikt å kunne etablere urbane nærhetskvaliteter, som kiosker og bakeriutsalg i nærmiljøene. 14

15 Plangrep 2: Vi utvikler «sentrumstriangelet» som tyngdepunkt for handel, næring og kultur, med nytt, fremtidsrettet stasjonsområde som motor Sentrumstriangelet utvikles som satsningsområde, med utadrettet virksomhet og høy arealutnyttelse. Det tilrettelegges for utvikling av et moderne kollektivknutepunkt, med stor grad av ny byutvikling som knytter stasjonsområdet sammen med eksisterende gågate, torg og St. Marie plass. Det settes ikke maksimale høyder for stasjonsområdet. Dette avklares gjennom områdereguleringen. Det åpnes for et signalbygg i tilknytning til stasjonen, og ett til i området langs Rosenkrantz gate. Lokalisering av et eventuelt signalbygg langs Rosenkrantz gate avklares gjennom en områderegulering. Plangrep 3: Vi bygger den moderne byen på historisk identitet For å bygge en attraktiv by for fremtiden er det i planarbeidet sett bakover før det har blitt sett fremover. Det er lagt vekt på å sikre særpreg og karaktertrekk i utvalgte områder, fremfor bredt utvalg av enkeltbygg. De tre ankerfestene «Produksjonsbyen», «Grensebyen» og «Boligbyen» er lagt til grunn i arbeidet med å identifisere og prioritere viktige kulturmiljøer. De utvalgte kulturmiljøene forteller om byens sammensatte identitet. Det innføres hensynssoner for kulturmiljø og stilles ulike krav til tilpasning innenfor disse. Unike enkeltbygg som ikke skal rives står på «Gul liste». Det er krav om at prosjekter i nærheten av bygninger på «Gul liste» eller hensynssoner kulturmiljø, hensyntar kulturmiljøverdiene. Dette betyr at det må utøves en del skjønn i byggesaker og reguleringssaker, på lik linje som det utøves skjønn i vurdering av estetikk for eksempel. Plangrep 4: Vi tilrettelegger for urban bebyggelse For å tilrettelegge for 40 % av fremtidig befolkningsvekst innenfor sentrumsplangrensen, kreves høyere arealutnyttelse. Planen åpner dermed for stor grad av urban-høy bebyggelse og suburban-tett bebyggelse, og svært liten grad av lav villabebyggelse. Planen åpner som regel for høyere bebyggelse ved regulering av større områder enn ved en byggesak eller regulering av mindre områder. Dette fordi plassering av bebyggelse og prosjektets kvalitet, både i seg selv og sett opp mot omgivelsene, kan i mye større grad styres gjennom en regulering enn en byggesak. Reguleringsprosessen involverer også mye bredere, både naboer og offentlige myndigheter. Dette sikrer at hvert prosjekt blir grundig vurdert. Urban-høy bebyggelse er delt mellom ulike kategorier. Den høyeste kategorien er for området langs Rosenkrantz gate. Der åpnes det for høyder som vanligvis gir 6 etasjer (4 + 2 siste inntrukkede etasjer) og punktvis bebyggelse opptil 10 etasjer. Den høyeste, punktvise bebyggelsen kan dekke maksimum 30% av kvartalet, og kan kun oppnås ved regulering av hele kvartalet. Planen åpner for bebyggelse som går utover de maksimale høydene angitt i meter, i tilfeller hvor man regulerer for næringsformål utover 1. etasje. Suburban-tett bebyggelse åpner ved regulering for høyder som vanligvis gir 4 etasjer (3+1 siste inntrukket etasje). Høydene er gitt i meter i planbestemmelsene, i tråd med plan- og bygningslovens krav. Planbeskrivelsen angir hvor mange etasjer det vanligvis er mulig å oppnå innenfor høydekravene. Dette fordi det er enklere for folk flest å forstå. Det kan komme prosjekter som får til én ekstra etasje innenfor høydekravet, for eksempel rene boligbygg uten sokkel. Siden bestemmelsene er gitt i meter, vil slike prosjekter kunne godkjennes, så lenge øvrige krav og intensjoner i planen er ivaretatt. Sentrumsplanen angir ikke maksimale høyder på fem områder: Stasjonsområdet, Petersonområdet, Vesteng, Torsbekkdalen og Borregaardsjordet. Se temakart Høyder og bygningstypologi. Dette betyr at høyder ikke er vurdert gjennom sentrumsplanen, og må vurderes i reguleringsarbeidet. 15

16 Plangrep 5: Vi tilrettelegger for fleksibel kvartalsutbygging I tidligere planer skulle bebyggelsen ligge ut mot fortauslinjer, og bakgårder skjermes som indre gårdsrom. Denne sentrumsplanen tillater en løsere struktur, der bygninger kan trekkes tilbake fra fortauslinje, utformes som punkthus og skape passasjer på tvers av kvartaler og forhager mot gaten. Dette vil bidra til økt mangfold av byrom, nye opplevelseskvaliteter og mulighet for å bygge høyere på deler av et kvartal, dersom bebyggelsen trekkes innover i kvartalet. Plangrep 6: Vi styrker offentlige byrom Byen skal tilby gode møteplasser, i nærhet til nabolag og bykjerne. Planen senker krav til fellesarealer og lekeplasser på bakkeplan i noen områder, fordi offentlige byrom styrkes. Kvartal 88, hvor Byhagen holder til, ved siden av Filadelfiakirken, er videreført med parkformål. Parken vil være et viktig bidrag for et bedre bomiljø i området. Belysningsplanen vedtatt 2013 videreføres. Det samme gjelder krav om aktive fasader, og forbud mot bolig i første etasje i strøksgater. Disse er viktige for å sikre at bebyggelsen i bykjernen bidrar til opplevelser. Plangrep 7: Vi styrker byens attraktivitet ved å sette miljøvennlig transport i fokus Planen fjerner flateparkeringsarealer flere steder og tilrettelegger for høy arealutnyttelse. Parkering for de handlende og andre besøkende prioriteres på de mest sentrale parkeringsplassene. Bomiljøkvaliteter styrkes ved utvidelse av boligsoneparkering. Langtidsparkering sikres utenfor bykjernen. Temakart barnetråkk legges til grunn i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Tidligere delutredninger som utgår Estetiske retningslinjer fra 2003 utgår og erstattes med bestemmelser i sentrumsplanen. Verneverdivurderingen fra 2003 utgår også. Vern av enkeltbygg og kulturmiljøer er innarbeidet i plankart og bestemmelser. Gjennomføring av planen Det er flere prosjekter som allerede er i gang for å gjennomføre sentrumsplanen. Her kan for eksempel nevnes: Oppstart av detaljregulering for innfartsparkering i Torsbekkdalen, varslet Mulighetsstudie for utviklingen av kvartal 270 (parkeringsanlegg kombinert med andre formål) Prosjekt kartlegging av eiere langs Rosenkrantz gate / oppstart av arbeid med mulighetsstudie for utvikling av Rosenkrantz gate Bykraft prosjekt Utvikling av sentrumsgater, Levende lokaler, utvikling av Nils Hønsvalds gate m. fl. Prosjekt nytt bibliotek Planen har krav om felles planlegging for stasjonsområdet, Borregaardsjordet, kvartal 270 (Pizza 3), Torsbekkdalen og Petersonområdet. Kravet om felles planlegging stopper individuelle prosjekter i påvente av at områdereguleringen avklarer felles løsninger. Der det er kommunen som skal stå for en områderegulering, er det viktig at arbeidet prioriteres for å unngå at utviklingen stoppes opp. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Planen i seg selv har ingen økonomiske konsekvenser. Kostnader for gjennomføring av større tiltak som for eksempel lekeplasser, parker, langtidsparkering, utomhusplan og områderegulering må vurderes i konkrete saker/handlingsplan og budsjett. Sarpsborg kommune, sammen med bypakkepartene Nedre Glomma avventer en invitasjon 16

17 fra departementet om å starte forhandlinger og inngå en byvekstavtale med staten. Det kan utløse flere milliarder kroner til samferdselstiltak i regionen. Miljø: Planen legger opp til kompakt byutvikling som bidrar til å redusere transportbehovet og stimulere til mer miljøvennlige transportløsninger. Flateparkeringsarealer sentralt i sentrum omdisponeres til sentrumsformål. Kvartal 270, som er flateparkering i dag, avsettes til sentrumsformål med mulighet for parkeringshus. Sirkustomta omdisponeres til parkering og det tilrettelegges for kombinert formål på kvartal 281 øst for Sarpsborg scene med hensikt å kunne utvikle kvartalet med næring og parkeringshus på lengre sikt. Litt av gravlunden og parkeringsplassen ved søsterboligen/sarpsborg helsehus omdisponeres til sentrumsformål og parkeringen i krysset Korsgata/Storgata avsettes til sentrumsformål. Planen legger vekt på å styrke byens blå-grønne kvaliteter og reetablere forbindelser mellom områder. Grønne overflater bidrar til fordrøyning av overvann, og det bidrar også til renere luft og har støydempende effekt. Folkehelse: De store parkene/aktivitetsområdene som Kulåsparken, stadionområdet og Glengshølen bevares som viktige rekreasjonsområder. Myke trafikanter prioriteres i sentrum og parkering legges til utkanten av bykjernen. Gangavstand til dagligdagse gjøremål har vært en premiss i planarbeidet. Opplevelsesverdiene styrkes ved satsing på offentlige byrom. Ny tverrforbindelse over/under ny jernbane vil øke tilgjengeligheten til Glengshølen og Sarpsborgmarka. Det skal legges vekt på kriminalitetsforebyggende løsninger ved gjennomføring av tiltak. Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedirektøren anbefaler at kommunedelplan sentrum med plankart datert (målestokk 1:3500) og bestemmelser vedtas. Planbeskrivelse, retningslinjer og 15 temakart følger planen. 17

18 51/19 Områderegulering for Gretnes/Sundløkka, svar på Fredrikstad kommunes forespørsel om trekking av innsigelse Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: 1. Punkt 1 (Omfang av sentrumsfunksjoner) av innsigelsen til forslag til områdereguleringsplan for Gretnes/Sundløkka, jf. protokoll for sak PS 90/18, opprettholdes. 2. Punkt 2 (Rekkefølgekrav om ny veikryssing over Sarpsfossen) av innsigelsen til forslag til områdereguleringsplan for Gretnes/Sundløkka, jf. protokoll for sak PS 90/18, trekkes. Vedlegg: 1. Brev fra Fredrikstad kommune med forespørsel om trekking av innsigelse, datert Innsigelse fra Sarpsborg kommune til planforslaget fra 2018, sak PS 90/18, Formannskapet (saksframlegg, protokoll) 3. Brev fra Østfold fylkeskommune med innsigelse til planforslaget fra 2018, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold om trekking av innsigelse, datert Uttalelse fra Statens vegvesen Region øst om trekking av innsigelse, datert Sammendrag: Nåværende forslag til områdereguleringsplan for Gretnes/Sundløkka ble sendt på høring i september Planen åpner for ca m2 ny boligbebyggelse og ca m2 næringsbebyggelse. Dette kan åpne for omtrent nye boenheter og ca nye arbeidsplasser. Formannskapet i Sarpsborg kommune vedtok å fremme innsigelse på to punkter: 1. Omfang av sentrumsfunksjoner, som vil svekke Sarpsborg sentrum 2. Rekkefølgekrav om ny veikryssing over Glomma ved Sarpsfossen, for å unngå trafikkproblemer knyttet til kryssing av Glomma Fredrikstad kommune har sendt brev til Sarpsborg kommune med forespørsel om å trekke innsigelsen som foreligger til områdereguleringsplanen for Gretnes/Sundløkka i Fredrikstad (Årum). Kommunedirektøren mener endringene som er skissert for å løse punkt 1 om omfang av sentrumsfunksjoner ikke er tilstrekkelige. Omfanget av kontorarealer er ikke endret, og vil ha 18

19 som konsekvens å svekke Sarpsborg sentrum hvis planen ikke endres. Kommunedirektøren mener Fredrikstad må gjøre ytterligere endringer i planforslaget før punkt 1 kan trekkes. Fredrikstad kommune viser til at de første boenhetene først vil komme mot 2028, og utbyggingen vil skje gradvis framover. Den samlede belastningen fra utbygging på Gretnes/Sundløkka er forventet til å inntreffe først mot slutten av 2030-årene, når ny Sarpebru vil være utbygd. Kommunedirektøren anbefaler at innsigelsespunkt 2 om rekkefølgekrav knyttet til ny kryssing over Glomma ved Sarpsfossen, trekkes. Utredning: Prosess Prosessen så langt har vært som følge: Varsel om oppstart av arbeid med områderegulering januar 2010 Ny varsel om oppstart for utvidet område juni 2012 Fredrikstad kommune sender planforslag på høring juni-august 2015 Plan- og økonomiutvalget i Sarpsborg kommune vedtar å fremme innsigelse Fredrikstad kommune sender planforslag på andre gangs offentlig ettersyn - september-oktober 2018 Formannskapet i Sarpsborg kommune vedtar å fremme innsigelse (se vedlegg 2) Forslag til områdereguleringsplan for Gretnes/Sundløkka ble sendt på høring i september Planen åpner for ca m2 ny boligbebyggelse og ca m2 næringsbebyggelse. Dette kan tilsi omtrent nye boenheter og ca nye arbeidsplasser. Sarpsborg kommune fremmet en innsigelse til planen i november Det ble gjennomført et møte mellom administrativ og politisk ledelse i Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Sarpsborg kommunes innsigelse til planforslaget fra høsten 2018 Formannskapet vedtok å fremme innsigelse på to punkter: «1. Omfang av sentrumsfunksjoner Planforslaget åpner for m2 nye næringsarealer, inkludert opptil m2 BRA kontorarealer. Det står i planbeskrivelsen at det kan komme ca arbeidsplasser. Kun for kontorene kan man regne at det kan komme ca. 650 ansatte. Området ligger rett ved E6 og bilister som kjører av fra E6 ved Årumkrysset vil ikke betale bompenger. Dette gir store konkurransefortrinn for området sammenlignet med sentrum. Utviklingen vil gjøre det tilnærmet umulig for Sarpsborg å nå målet om at 40% av nye arbeidsplasser skal komme i sentrumsplanområdet. Utviklingen er også i strid med målene om styrking av bysentrene og rett funksjon på rett sted, som er nedfelt i samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. Sarpsborg kommune mener at omfanget av kontorarealer kun skal gjenspeile behovet for kontor tilhørende industri- og lagervirksomheter. Det skal ikke åpnes for konferansesenter/messehall. Reguleringsbestemmelse må tydeliggjøre at begrensningene for bevertning gjelder for hele planområdet. I områdene som er satt av til tjenesteyting, mener Sarpsborg kommune at det ikke skal åpnes for underformål konsulentvirksomhet, kino, konsertlokale eller lekeland. 19

20 2. Rekkefølgekrav om ny veikryssing over Sarpsfossen Sarpsborg kommune mener at det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at ny rv. 111 ved Hafslund og ny veiforbindelse over Glomma ved Sarpsfossen må være ferdig utbygd og tatt i bruk før utbygging i Gretnes/Sundløkka kan skje. Utbygging av Gretnes/Sundløkka i et så stort omfang vil medføre mye biltrafikk til de to kryssingene over Glomma. Situasjonen er allerede alvorlig i dag med store kødannelser gjennom hele sentrum når en ulykke skjer på en av bruene. Det er av stor betydning for innbyggerne og næringslivet i Sarpsborg at ny veikryssing over Sarpsfossen og ny rv. 111 ved Hafslund er på plass før trafikken kan økes i så stor grad.» Andre myndigheters innsigelser Østfold fylkeskommune hadde også innsigelser til planforslaget ved andre gangs høring i Fylkeskommunen mener planen åpner for et for stort omfang kontorarbeidsplasser, og mener dette vil kunne undergrave ønsket sentrums- og knutepunktutvikling, og gjøre det vanskeligere å oppnå nullvekstmålet som legges til grunn i Bypakke Nedre Glomma. Østfold fylkeskommune har også innsigelse knyttet til utbygging i skråningen mot Gretnesbekken, begrunnet i store landskapsverdier. Se Østfold fylkeskommunes innsigelse i vedlegg 3. Fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen Region øst hadde innsigelser til planforslaget sendt på høring i 2015, men begge trakk innsigelsene da revidert planforslag ble sendt på høring i Innsigelsen fra Fylkesmannen handlet blant annet om omfang av sentrumsfunksjoner herunder forretninger (se vedlegg 4). Fylkesmannen mener at endringene som ble gjort etter 2015 er tilstrekkelige. Statens vegvesens innsigelse i 2015 var knyttet blant annet til rekkefølgekrav om nytt kryss mellom rv. 111 og fv. 532, samt krav om trafikkanalyser for vurdering av eventuelt behov for økt kapasitet på rv (Se vedlegg 5). Fredrikstad kommune sendte brev til Sarpsborg kommune datert med forespørsel om å trekke innsigelsen (se vedlegg 1). Dette saksframlegget gjengir hovedpunktene i brevet. Punkt 1: Omfang av sentrumsfunksjoner Fredrikstad skriver i brevet at følgende endringer skal innarbeides i plandokumentene: Reguleringsbestemmelse må tydeliggjøre at begrensningene for bevertning gjelder for hele planområdet. I områdene som er satt av til tjenesteyting, mener Sarpsborg kommune at det ikke skal åpnes for underformål konsulentvirksomhet, kino, konsertlokale eller lekeland. Det bør ikke åpnes for konferansesenter/messehall, konsulentvirksomhet, kino, konsertlokale. Kommunedirektørens vurdering for punkt 1: Kommunedirektøren mener det er positivt at Fredrikstad kommune skal gjøre de nevnte endringene, men savner en begrensning av omfang av kontorarealer i planen. Sarpsborg kommune mener omfanget av kontorarealer kun skal gjenspeile kontorbehovet tilknyttet industri- og lagervirksomheter. Planforslaget åpner for m 2 kontorarealer. Kommunedirektøren mener at kontorarealer i dette omfanget vil svekke Sarpsborg sentrum, og mener dette må reduseres. Kommunedirektøren anbefaler at punkt 1 av innsigelsen opprettholdes. Punkt 2: Rekkefølgekrav om utbygging av ny kryssing over Glomma ved Sarpsfossen Fredrikstad kommune understreker at det er avgjørende å etablere et utbyggingsområde i samsvar med kommuneplanens arealdel, og samtidig ivareta at utviklingen er i tråd med de berørte kommunenes prioriteringer, og som en styrking av det sentrumsnære tilbudet i regionens bolig- og arbeidsmarked. 20

21 Fredrikstad kommune argumenterer med at den samlede trafikkbelastningen ikke vil komme før om lenge, da kommunen ikke ser for seg en rask utbygging i området. Det vises til veiledende boligbyggeprogram i forslag til kommuneplanens arealdel sendt på høring i perioden februar-april Boligbyggeprogrammet legger til grunn at de første boenhetene først vil komme i Fredrikstad kommune viser også til en forventet endring av reisevaner i tida framover, hvor flere og flere er forventet å droppe privatbilen til fordel for kollektive løsninger, sykkel og gange. Det er også andre utbyggingsprosjekter i Sarpsborg som bidrar til økt trafikk. Fredrikstad mener det er usikkert hvor stor andel av den totale belastningen Gretnes/Sundløkka vil utgjøre. I tillegg er det noe usikkert når ny rv. 111 ved Hafslund og ny bru over Glomma ved Sarpsfossen etableres. Med bakgrunn i dette mener Fredrikstad kommune at det ikke er riktig å innarbeide rekkefølgekrav om at ny rv. 111ved Hafslund og ny veiforbindelse over Glomma ved Sarpsborg må være ferdig utbygd før utbygging i Gretnes/Sundløkka kan skje. Fredrikstad kommune ber i brevet om at Sarpsborg kommune redegjør for egne utbyggingsplaner på østsiden av Glomma slik at kommunene får en samlet oversikt over framtidig utbygging. Kommunedirektøren viser til plankart og planbeskrivelse i kommuneplanens arealdel for Sarpsborg kommune I boligregnskapet sider er det gitt et anslag på antall boenheter som forventes i de ulike områdene. Kommunedirektøren vil understreke at det er et stort sprik mellom intensjonene for utbygging av Gretnes/Sundløkka og forslag til områderegulering som nå foreligger. Boligbyggeprogrammet i kommunedelplan for bolig viser totalt 124 boenheter, og varsel om oppstart sier at intensjonen er å utvikle området til et attraktivt lokalmiljø. Sarpsborg kommune har imidlertid ikke fremmet innsigelse på omfanget av boenheter som det nå åpnes for i området. Det er når omfanget av utbygging vil inntreffe og hvilke funksjoner det åpnes for, som er kjernen i innsigelsen. Kommunedirektørens vurdering for punkt 2: Fredrikstad kommune viser til at de første boenhetene først vil komme i 2028, og så vil utbyggingen skje gradvis framover. Det er den samlede trafikkbelastningen fra utbygging av hele området som Sarpsborg kommune har vært bekymret for. Ny rv. 111 ved Hafslund og ny bru over Glomma ved Sarpsfossen vil være utbygd når den samlede trafikkbelastningen fra utbygging på Gretnes/Sundløkka inntreffer. Kommunedirektøren mener det ikke er behov for å beholde innsigelsen på dette punktet, og anbefaler at punkt 2 av innsigelsen trekkes. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utbyggingen får ingen direkte konsekvenser for Sarpsborg kommune. Det tas forbehold om at økonomiske virkninger av økt brannberedskap ikke er vurdert. Etablering av et eventuelt nytt tilbud med ferge over Glomma til Sandesund er heller ikke vurdert. Miljø: Utviklingen av området skaper mye transport og dette vil få konsekvenser for luftkvalitet og støy da mye av trafikken vil gå til/fra Sarpsborg. Kontorarealer i det omfanget som er skissert undergraver målene i samarbeidsavtale for areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. Folkehelse: Planforslaget sikrer rekreasjonsområder innenfor planområdet. 21