PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN



Like dokumenter
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Velkommen til fagdag dekk!

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

God agronomi er godt klimatiltak

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF august 2011

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019

Våtere og villere agronomi og energi

Bedre matjord

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Gjødsling og jordsmonn

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

God agronomi er godt klimatiltak

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

God agronomi er godt klimatiltak

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

Forutsetninger for god plantevekst

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Fangvekster og Conservation Agriculture. Maren Holthe og Else Villadsen. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

Fangvekster etter tidlige kulturer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

i forkant av vekstsesongen

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Hva er økologisk matproduksjon?

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Landbrukets klimautfordringer

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

KARBONLAGRING I JORD

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET Wood hotell og Blæstad 27. juni. Mari Hulleberg, Ane W. Lund og Ole Fredrik Dæhli

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Økologisk grovfôrproduksjon

Olje- og proteinvekster

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Transkript:

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre effekt av grøfting og dårligere utnyttelse av jordas egne og tilførte resurser. God Jordstruktur = Bedre Totaløkonomi 1

Innholdsfortegnelse Praktisk bedømmelse av jordstruktur 3 Testinstruksjoner.. 3 Slik gjennomfører du den praktiske testen 4 Hvordan forbedre en dårlig jordstruktur. 5 Litteratur.. 6 Mishandlet jord på grunn av ertehøsting under ugunstige innhøstingsforhold. 2

PRAKTISK BEDØMMELSE AV JORDSTRUKTUR Jordstruktur er et begrep som vi ofte hører i forbindelse med jordbruksdrift. Men hva er jordstruktur? Hvordan bedømmer vi jordstrukturen? Hva er en gunstig jordstruktur? Hvordan kan vi rette opp en ødelagt jordstruktur? Dette er spørsmål som ofte stilles, men som ikke alltid er like lett å svare på. Jordstruktur har betydning for lagring av tilførte næringsstoff, næringstilgang til plantene, utvasking av næringsstoffer, vannhusholdning, erosjon, utbredelse av planterøtter, nedbryting av plantevernmidler, forbruk av drivstoff, slitasje på jordarbeidingsredskaper med mer. Ved å undersøke jorda på din egen eiendom vil du kunne få bedre kunnskap til å forstå hvordan jordarbeiding og ulike vekster virker inn på jordstruktur og plantevekst. Du vil også få et bedre grunnlag for å vurdere ulike tiltak for å bedre jordstrukturen for å optimalisere drifta både med hensyn på miljø og økonomi. Testinstruksjoner 1. For å kunne gjennomføre en enkel praktisk, test trenger du: Spade. Helst en hagespade med så rett blad som mulig(se bildet nederst på siden!). En papirsekk eller liknende. Kamera. 2. Gjennomfør testen gjerne flere ganger i løpet av vekstsesongen både på jordet og rett utenfor jordekanten hvor du ikke kjører, gjødsler eller sprøyter. 3. Velg ut en representativ plass på jordet. Ikke velg en plass med dårlig eller svært god plantevekst. 4. Tenk igjennom det du ser(se samtidig på bildene du har tatt) og vurder (husk også å sammenlikne med prøve tatt utenfor jordekanten): Hvordan påvirker nåværende drift jordstrukturen? Vekstskifte Maskiner Annet Dersom jordstrukturen er dårlig: Hva kan gjøres for å forbedre den? Dersom jordstrukturen er god: Hva kan gjøres for å beholde den? Hagespade og papirsekk er alt du trenger! 3

Slik gjennomfører du den praktiske testen. 1. Legg papirsekken på et så plant sted som mulig. 2. Spa ut en jordklump med hagespaden. Prøv å få ut en så urørt klump som mulig. Klumpen bør være like bred og dyp som spadebladet. 3. Løft spaden opp ca. 1m og slipp jordklumpen ned på papirsekken. 4. Sorter jordklumpene. Legg de største øverst og minkende størrelse på jordklumpene etter hvert nedover på papirsekken(se bildene under). Husk å ta egne bilder! Sortering av jorda etter at jordklumpen er sluppet ned fra ca. 1m høyde. Jorda er ferdig sortert. Jord fra kantareal som ikke jordarbeides til venstre og jord fra dyrka jord til høyre. Sammenlikn dine egne bilder med bildene nedenfor og vurder! Ved å sammenlikne over år vil du kunne vurdere i hvilken retning jordstrukturen utvikler seg. God jordstruktur Middels jordstruktur Dårlig jordstruktur 4

HVORDAN KAN DU FORBEDRE EN DÅRLIG JORDSTRUKTUR? Grunnleggende forutsetninger: 1. Drenert jord. 2. Riktig ph. 3. Rett bearbeidingstidspunkt av jorda laglighet er et stikkord. 4. Tilføring av husdyrgjødsel om mulig. 5. Ta vare på organisk materiale som for eksempel halm. Viktig mat for meitemarken! 6. Bruk minst mulig kjemikalier. Mange kjemikalier kan påvirke livet i jorda inkludert meitemarken negativ. 7. Ikke kjør med tyngre redskap enn nødvendig. 8. Husk hjulutrusting og dekktrykk! 9. Legg kjøreveier på bestemte plasser internt på et skifte ikke kjør overalt når du kjører ut avlinga! Forslag til direkte tiltak for raskt som mulig å begynne en positiv prosess i jorda: 1. Vårbrakk arealet du ønsker å behandle mekanisk for å regulere flerårig ugras. 2. Når jorda har blitt varm og laglig også i dybden (ca. fra 15. juni og fram mot 1. juli) løsner du jorda med et egnet jordarbeidingsredskap ca. 5 10 cm under vanlig pløyedybde. 3. Lag såbed på vanlig måte. 4. Har du mulighet så tilfør god kompost rett før såing. Dette tilfører jorda et mangfold av mikroorganismer og humusstoffer som er av største viktighet for å få et godt resultat. Komposten bør harves ned umiddelbart etter spredning. Ca. 0,5 1 t kompost pr. dekar er nok, men har du mer er det bare bra. 5. Så i følgende blanding(kalles pionerblanding ) så hurtig som mulig etter løsning og tillaging av såbed (såmengder oppgitt i kg pr. daa): 2 kg lodnevikke(vintervikke) 0, 5 kg blodkløver 0,5 kg honningurt 1,0 kg ettårig raigras Du kan også kjøpe blandingen ferdig fra Norgesfòr. 6. La blandingen stå og vokse i ca. 2 mnd eller fram til at lodnevikka(sandvikka) har kommet i god blomstring. 7. Slå ned blandingen med for eksempel halmsnitter eller et liknende redskap for bruk som grønngjødsling eller høst det som fòr til grovfòretende husdyrslag. 8. Slå 1 eller 2 ganger til avhengig av hvor mye raigraset vokser til. 9. Foreta vanlig jordarbeiding neste vår for deretter å så eller plante til med den veksten du har planlagt det året. Her ser du pioneerblandingen fullt utviklet. 5

Litteratur og foto. Shepherd, T.G. 2000: Visual Soil Assessment. Volum 1. Field guide for cropping and pastural grazing on flat to rolling country. Horizons.mw & Landcare Researche, Palmerston North. 84p. Kerstin Berglund, Örjan Berglund och Anna Gustafson Bjurèus. Markstrukturindex Hur mår din jord?. Sveriges lantbruksuniversitetet, Uppsala. Avdelingsmeddelande 02:4. Troels V. Østergaard m.fl.. Økologisk landbrug en håndbog. G-E-C Gads Forlag, 1991. Eirik Kolsrud, Anders Næss og Øystein Haugerud. Rapport 1, 2, 3 Nasjonalt pilotprosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon. God økologi = God økonomi 2003 2005. Alle foto er tatt av Øystein Haugerud. 6