(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2241476 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60N 2/28 (2006.01) B60R 22/ (2006.01) B60R 22/19 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.0.21 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet: 2011.11.23 (86) Europeisk søknadsnr: 002717.6 (86) Europeisk innleveringsdag 20.03.16 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato 20..20 (30) Prioritet 2009.04.16 DE 2009017601 (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver Recaro Child Safety GmbH & Co.KG, Guttenbergstr. 2, 932 Marktleugast, Tyskland (72) Oppfinner Vogt, Thomas, Funkenweg 6, 89171 Illerkirchberg, Tyskland Gebhardt, Stefan, Görau 3, 9466 Weidenberg, Tyskland Pöhner, Jens, Beethovenstrasse 22, 9346 Stadtsteinach, Tyskland (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Kjøretøybarnesete (6) Anførte publikasjoner DE-A1-21 040 B1, DE-A1-19 722 096 B1, DE-A1-19 848 231 B1, WO-A1-2008/06169 B1, DE-U1-20200 013 27 B1, US-A1-2007 228 787 B1, DE-A1-2006 011 20 B1
1 Beskrivelse 1 20 2 30 3 [0001] Oppfinnelsen vedrører et barnesete for kjøretøy med trekk som i ingressen av krav 1. [0002] Barneseter for kjøretøy, slik de eksempelvis brukes til sikring av barn i personbiler, er allment kjent. Til sikring av barn i barneseter benyttes enten kjøretøyets eget beltesystem eller et beltesystem integrert i barnesetet. Barnesetet plasseres enten direkte i kjøretøyet eller indirekte på en barnesetebasis, som eksempelvis den som er kjent fra DE 2006 011 20 A1, festet i kjøretøyet. Innfestingen av barnesetet og alternativt barnesetebasisen i kjøretøyet foretas ved hjelp av kjøretøyets sikkerhetsbelte eller innfestingssystemet kjent under betegnelsen ISOFIX. [0003] Beltestrammere for voksne personer i personbiler tilhører de såkalte passive sikkerhetssystemer. Beltestrammere strammer sikkerhetsbeltet umiddelbart før eller under et uhell. Ved at stramming av beltet og den derav følgende tettere plassering av beltet mot personens kropp inntreffer før kjøretøyets negative akselerasjon forhindres at personen glir under bekkenbeltet. For å begrense kreftene fra beltesystemet på personen kan beltestrammeren kombineres med såkalte beltekraftbegrensere, som ved en definert beltekraft eksempelvis frembringer en avmålt avspoling av beltebåndet fra en belterulle. [0004] En optimal tilbakeholdingsvirkning av et barn i et kjøretøybarnesete med integrert beltesystem krever likeledes et tettest mulig anlegg av beltet mot kroppen. Dermed er det fordelaktig å integrere også beltestrammingsfunksjonen i et barnesete. [000] Fra DE 197 22 096 A1 er det kjent et kjøretøybarnesetesom har en tilbakeholdingsinnretning bestående av integrert beltesystem og beltestrammingsanordning. For å utløse beltestrammingsfunksjonen trengs både en sensorinnretning og en styreenhet, og av disse er minst styreenheten fast integrert i kjøretøyet utenfor barnesetet. Ved montering av barnesetet i kjøretøyet må dette derfor tilsluttes styreenheten i kjøretøyet ved hjelp av løsbare stikkontakter. Utføres ikke dette, vil ikke beltestrammingsanordningen fungere. Denne feilen skal utelukkes med ytterligere overvåkningsmidler. [0006] DE 2 1 040 A1 beskriver en koblingsinnretning mellom kjøretøyets eget beltestrammingssystem og beltesystemet integrert i barnesetet. En separat beltestrammingsinnretning i barnesetet er ikke tilveiebrakt. Den optimale tilbakeholdingsvirkningen av beltesystemet i barnesetet er dermed avhengig av at det finnes en beltestrammer i kjøretøyet. Dette er imidlertid særlig ved bakseter i personbiler ofte ikke tilfelle, slik at innsetting av barnesetet begrenses til bestemte kjøretøymodeller og/eller til fremsetene.
2 1 20 2 30 3 [0007] DE 20 200 01327 U1 beskriver en beltekraftbegrensingsfunksjon hvor beltet forlenges på en dempet måte når en grensekraft overstiges i et kollisjonstilfelle. Her er ingen beltestrammer tilveiebrakt. [0008] Fra US 2007 / 0 228 787 A1 er det kjent et kjøretøybarnesete til direkte innfesting i et kjøretøysete, med et lene, en sitteflate, et integrert beltesystem () til å feste et barn i kjøretøysetet og en beltestrammingsanordning med en utløsersensor, et kraftlager og en strammemekanikk som strammer beltesystemet på en slaglignende måte når en kraft, særlig en kollisjonskraft, virker på kjøretøysetet. Dette patentskriftet beskriver et kjøretøybarnesete etter ingressen til krav 1. [0009] Oppgaven som søkes løst med den foreliggende oppfinnelsen er å forbedre et kjøretøybarnesete med beltestrammingsfunksjon spesielt med hensyn til universell anvendelse og å unngå monteringsfeil. Denne oppgaven løses i følge oppfinnelsen ved et kjøretøysete med trekkene i krav 1. Fordelaktige utforminger er angitt av underkravene. [00] Ved at samtlige komponenter som trengs til beltestrammingsfunksjonen i beltestrammingsanordningen er innfestet på eller i barnesetet og sammen med dette kan tas ut av kjøretøyet, er barnesetet universelt for alle kjøretøymodeller og kan benyttes på samtlige sitteplasser. Tilslutning av barnesetet til en beltestrammer, sensorinnretninger eller styreenheter integrert i kjøretøyet bortfaller, hvorved feil ved montering av barnesetet i kjøretøyet unngås. Test av beltestrammingsinnretningens funksjonsdyktighet kan foretas utenfor kjøretøyet, da barnesetet er et selvstendig system. En tilleggsbegrensning ab beltekraften integrert i beltestrammingsinnretningen begrenser beltekraften som virker på et barn festet med belter til barnesetet. Under eller umiddelbart etter beltestrammingen gir spesielt enkelte beltedeler i beltesystemet etter ved overskridelse av en grensekraft, slik at skader på barnet som følge av høye beltekrefter unngås. [0011] I en foretrukket utførelsesform er beltestrammingsinnretningen et mekanisk system hvor utløsersensoren omfatter en sensormasse hvis treghetskraft utløser beltestrammingsinnretningen i kollisjonstilfeller. Som følge av den rent mekaniske oppbyggingen er ingen ekstern eller intern energiforsyning av barnesetet nødvendig. Kraftlageret som er nødvendig for beltestrammingsfunksjonen utgjøres fortrinnsvis av én eller flere fjærer. Grunnleggende dekker imidlertid den foreliggende oppfinnelsen også pyrotekniske, hydrauliske eller pneumatiske systemer. [0012] Beltestrammingen i kollisjonstilfeller resulterer i en romlig forskyvning av en første belteavleder som avleder en belteseksjon i det integrerte beltesystemet. [0013] Ved hjelp av en andre belteavleder kan det utformes en talje, hvorved bevegelse av den første beltekoblingen frembringer en større bevegelse, dvs stramming av beltesystemet.
3 1 20 2 [0014] Beltestrammeinnretning er grunnleggende egnet for integrering i alle barnesetetyper og for alle aldersklasser fra nyfødt via småbarn til barn inntil 12 år og for innsetting med eller mot fartsretningen. Oppfinnelsens barnesete er spesielt et kjøretøybarnesete for innsetting i personbiler, minibusser, busser, skinnegående kjøretøy eller fly. Det er imidlertid mulig å bruke det med andre kjøretøy, særlig sykler. [001] I det følgende nærmere beskrevet med henvisning til to utførelseseksempler fremstilt i tegningene. De viser: Fig. 1 et perspektivriss av kjøretøybarnesetet sett skrått forfra, Fig. 2 et perspektivriss av kjøretøybarnesetet sett skrått bakfra, Fig. 3 et perspektivriss av kjøretøybarnesetet sett skrått nedenfra, hvor beltestrammeinnretningen er fremstilt forenklet og skjematisk, Fig 4 en skjematisk fremstilling av innstillingsbelteforløpet i et første utførelseseksempel i normaltilstand og stiplet i utløst tilstand, Fig. Beltestrammeinnretningen i det første utførelseseksempelet i normal tilstand Fig. 6 Beltestrammeinnretningen i det første utførelseseksempelet i utløst tilstand Fig 7 en skjematisk fremstilling av innstillingsbelteforløpet i et andre utførelseseksempel i normaltilstand og stiplet i utløst tilstand, Fig 7a Detalj fra Fig. 7 Fig 7b Detalj tilsvarende fig. 7 etter påfølgende beltekraftbegrensning 30 Fig. 8 Beltestrammeinnretningen i det andre utførelseseksempelet i normal tilstand Fig. 9 Beltestrammeinnretningen i det andre utførelseseksempelet i utløst tilstand 3 [0016] Et kjøretøybarnesete (1) vist i figur 1 for transport av småbarn eller barn blir ved montering i kjøreretningen plassert direkte i kjøretøysetet og festet med kjøretøyets eksisterende beltesystem, særlig et 3-punktsbelte. Alternativt kan barnesetet festes indirekte på kjøretøysetet ved hjelp av en barnesetebasis på kjøretøysetet eller på kjøretøystrukturen. I forbindelse med de etterfølgende beskrevne utførelseseksemplene
4 1 20 2 30 3 kan kjøretøybarnesetet også festes på kjøretøysetet eller barnesetebasisen ved hjelp av et hurtigfestesystem, som eksempelvis det som er kjent som ISOFIX. ISOFIX er standadisert i ISO-standard 13216. [0017] Retningsangivelsene som anvendes i det følgende baserer seg på montering av kjøretøybarnesetet i kjøretøyets vanlige fartsretning. Strukturen til barnesetet 1 består av et polstret plastseteskall, som i det vesentlige er inndelt i områdene lene 3 og sitteflate, tilvirket som én del eller alternativt er innrettet svingbart og låsbart i forhold til hverandre ved hjelp av et hengsel. Sideveis støtte av barnet følger av en sidestøtte 4 på hver side, til venstre og høyre for lenet 3 og sitteflaten. [0018] I barnesetet 1 er det integrert et -punkts beltesystem som omfatter en beltelås 21 som forbinder fem beltedeler med hverandre. Den første beltedelen er et skrittbelte 11 som forløper fra beltelåsen 21 til den fremre delen av sitteflaten hvor den er innfestet. To nedre sideveis beltedeler, bekkendelen 12, er forankret med sine nedre deler til i det ytre området av sitteflaten og forløper derfra til beltelåsen 21, hvor de ved en langlåsformet gjennomføring 23a er ført igjennom to beltetunger 23 som er låsbare til beltelåsen 21. I sine videre forløp går begge bekkenbeltene i gjennomføringene 23 sammenhengende over i hver sin av to skulderbelter 13 som danner de øvrige beltedelene i -punktsbeltesystemet. Skulderbeltene 13 er ført igjennom de øvre delene av lenet 3 gjennom to gjennomføringer 14, og koblet sammen med hverandre i området på baksiden av lenet 3 ved hjelp av et forbindelseselement 17, slik det fremgår av figur 2. Et innstillingsbelte 1 forløper fra dette forbindelseselementet 17 gjennom en fordypning 8 vist i Fig. 3 i en seteopplagsflate 6 som befinner seg under sitteflaten og er forbundet med denne i én del, til det fremre området av sitteskallets opplagsflate 6. For dette er det utformet en utsparing i det fremre området av sitteflaten, i hvilken en for seg kjent beltefesteinnretning 16 er anbrakt. Dette gjør det mulig å trekke innstillingsbeltet kun i retning av barnesetets fremkant. I den andre retningen kan innstillingsbeltet kun trekkes etter opplåsing av beltefesteinnretningen 16. [0019] For å gjøre det mulig for et barn å stige inn eller ut, kan med bruk av en låseknapp på beltelåsen 21 de to beltetungene trekkes ut av denne og på nytt føres inn i denne og låses. Beltesystemet som ligger på barnet kan spennes ved å trekke i innstillingsbeltet 1, og derved tilpasses særlig barnets størrelse. Derved blir den effektive lengden av skulderbeltene 13 mellom gjennomføringene 23a i beltetungene 23og gjennomføringen 14 i lenet 3 forandret, slik at skrittbeltet 11, bekkenbeltet 12 og skulderbeltet 13 ligger tettere an mot barnets kropp. [0020] Innstillingsbeltet 1 virker sammen med en beltestrammeinnretning 31, som likeledes er anbrakt i fordypningen 8 i seteskallopplagsflaten 6. I Fig. 3 er denne
1 20 2 30 3 beltestrammeinnretningen 31 fremstilt skjematisk og forenklet. To utførelseseksempler beskrives i det etterfølgende. [0021] Fig. 4 viser en skjematisk fremstilling av forløpet til innstillingsbeltet 1 i et første utførelseseksempel i normal tilstand, og med stiplede linjer i utløst tilstand. Innstillingsbeltet 1 blir avledet av en første belteavleder 37 i beltestrammeinnretningen 31 plassert i det bakre området av fordypningen 8. Ut fra den første belteavlederen 37 forløper en del av innstillingsbeltet 1 fritt bevegelig mellom beltestrammeinnretningen 31 og sitteflaten forover mot beltefesteinnretningen 16 hvor den er festet. Den andre delen av innstillingsbeltet 1 forløper fra den første belteavlederen 37 oppover bak lenet 3 og er koblet med forbindelseselementet 17 som beskrevet ovenfor. [0022] Ved utløsing av beltestrammeinnretningen 31 i kollisjonstilfelle blir den første belteavlederen 37, og dermed avledningspunktet til innstillingsbeltet 1, beveget bakover en forskyvning ΔL. Forløpet av innstillingsbeltet blir derved forandret slik at beltedelslengden av beltesystemet mellom beltefesteinnretningen 16 og gjennomføringen 14 til skulderbeltet 13 gjennom lenet 3 forlenges. Da innstillingsbeltet 1 er festet ved beltefesteinnretningen 16, blir tilsvarende beltebåndene til skulderbeltene 13 trukket fra fremsiden av lenene 3 gjennom gjennomføringene 14 i retning mot baksiden av lenene, slik at det blir mindre beltebånd tilgjengelig foran lenene 3. Derved blir beltemangelen mellom et barn som sitter i kjøretøybarnesete 1 og -punktsbeltesystemet forminsket eller eliminert. [0023] I det etterfølgende beskrives det i fig. fremstilte første utførelseseksempel i detalj. En bæreplate 33 festet under sitteplaten i fordypningen 8 i seteskallopplagsflaten 6 som er fast forbundet med seteflaten har to føringer 3. Føringene 3 er utstyrt med hver sin boring 3a, som hver med en arm 37a som opptar i det vesentlige U-formede første belteavleder 37 og fører lineært bevegelig. Mellom føringen 3 og hver sine avsatser 37b i armen 37, har hver et kraftlager 39 i form av en fjær anbrakt. Fortrinnsvis er fjærene 39 trykkfjærer som er festet på armene 37 og sikret mot utbøyning. De to fjærene 39 påvirker den første belteavlederen og frembringer i utløst tilstand av beltestrammeinnretningen 31 forskyvningen ΔL av den første belteavlederen i retning mot den utløste posisjonen. Som forskyvningsbegrensning tjener en respektive andre avsatser 37c på enden av hver arm 37. Den andre avsatsen 37c består eksempelvis av en avkuttet sylindrisk boks i tilknytning til fjærmontasjen. [0024] Mellom armene 37a i den første belteavlederen 37 er det anbrakt og innfestet et motelement 38. Motelementet 38 har form som en U med lett utoverbøyde armer, og består fortrinnsvis av et materiale med sirkulært tverrsnitt og en diameter fra 6mm. [002] Likeledes fast forbundet med bærerplaten 33 er et særlig hulsylindrisk utformet hus 3 innrettet omtrent i fartsretningen. Inne i huset 3er det innført en
6 1 20 2 30 3 sensormasse 61 som er bevegelig i dette. Sensormassen 61 har i sentrum av sine spesielt sirkulære tverrsnitt en boring 61a som forløper parallelt med sylinderinnrettingen til huset 3. Gjennom disse boringene forløper en tamp 7 som med sin første ende er festet på en utløser 41a på en konnektor 41 festet på bærerplaten 33. Konnektoren 41 tjener tiol låsing av den første belteavlederen 37 i normalposisjonen, og er en låseinnretning allment kjent som en ISOFIX konnektor, som eksempelvis den som beskrives i DE 198 48 231 A1. Grunnleggende er imidlertid alle kjente låsesystemer til låsing av motelementer, som eksempelvis slåer. Egnet som konnektor 41. Konnektoren 41, den første belteavlederen 37, deres føring 3 og motelement 38 utgjør de vesentligste elementene i strammemekanismen 39. [0026] Den andre enden av tampen 7 blir utformet ved et gjengeparti 7a som løper gjennom et stengsel som stenger enden av huset 3 som vender bort fra belteavlederen 37. Den delen av gjengepartiet 7 som rager ut av huset 3 hhv stengselet er sikret med en vingemutter. I det indre av huset 3 støtter en sensorfjær 3 seg på den ene siden på støtteflaten av gjengestangen og på den andre siden mot et anslag 3a i huset 3. Anslaget 3a utformes fortrinnsvis med en forminskning av tverrmålet i det indre av huset 3. Sensormasen 61 og sensorfjæren 63 danner sammen utløsersensoren til beltestrammeinnretningen 31. [0027] I kollisjonstilfellet vist i Fig. 6 blir sensormassen 61 på grunn av akselerasjonskreftene beveget i fartsretningen, dvs i retning av stengselet, og spenner dermed fjæren 63. Derved overføres en kraft på tampen 7. Såfremt denne kraften overstiger kraften utløserkraften til konnektoren 41 følger en utløsingsforskyvning Δa av utløseren 41a og motelementet 38, og dermed frigjøres den første belteavlederen 37, som på grunn av kraften fra den nå spente fjæren 39 beveges til den utløste posisjonen. Med utløserkraft til konnektoren 41 skal det forstås enhver kraft som må virke på utløseren 41a for å overvinne fjærkrefter og friksjon i konnektoren 41 for å låse opp denne. Massen av sensormassen 61 og utløserkraften til konnektoren 41 danner ved det konstruksjonsmessige utlegget av utløsersensoren de viktigste innstillingsstørrelsene for beltestrammeinnretningens utløseregenskaper. [0028] Fig 7 og 7a viser en skjematisk fremstilling av forløpet til innstillingsbeltet 1 i et andre utførelseseksempel i normaltilstand, og med stiplede linjer i utløst tilstand. Innstillingsbeltet 1 blir avledet av en andre belteavleder 137 i beltestrammeinnretningen 131 plassert i det bakre området av fordypningen 8. Ut fra den andre belteavlederen 137 forløper en del av innstillingsbeltet 1 fritt bevegelig mellom beltestrammeinnretningen 131 og sitteflaten forover mot beltefesteinnretningen 16 hvor den er festet. Den andre delen av innstillingsbeltet 1 forløper fra den andre belteavlederen 137 gjennom en særlig langlåsformet åpning 173 i en fast og dermed
7 1 20 2 30 3 ubevegelig i forhold til kjøretøybarnesetet 1forbundet andre belteavleder oppover bak lenet 3 og er koblet med forbindelseselementet 17 som beskrevet ovenfor. [0029] Ved utløsing av beltestrammeinnretningen 131 blir den første belteavlederen 137, og dermed avledningspunktet til innstillingsbeltet 1, beveget bakover en forskyvning ΔL i forhold til den ubevegelige andre belteavlederen 171 Da innstillingsbeltet 1 løper igjennom åpningen 173 i den andre belteavlederen 171, blir innstillingsbeltet 1 avledet fortrinnsvis omtrent 10 til 180 i forhold til den første belteavlederen 137 og løper i motsatt retning til åpningen 173 i den andre belteavlederen 171. Her blir innstillingsbeltet på nytt avledet fortrinnsvis 80 til 130 og forløper videre oppover bak lenet 3. Innstillingsbelteforløpet blir derved til sammen avledet slik at beltedellengdene i beltesystemet mellom beltefesteinnretningen 16 og gjennomføringen 14 til skulderbeltet 13 gjennom lenet 3 forlenges. Da innstillingsbeltet 1 er festet ved beltefesteinnretningen 16, blir tilsvarende beltebåndene til skulderbeltene 13 trukket fra fremsiden av lenene 3 gjennom gjennomføringene 14 i retning mot baksiden av lenene, slik at det som i det første utførelseseksempelet blir mindre beltebånd tilgjengelig foran lenene 3. Anordningen med den første belteavlederen 137 og den andre belteavlederen 171 hhv deres innbyrdes relativbevegelser frembringer en taljeeffekt, hvorved forskyvningen av innstillingsbeltet 1 bak den andre belteavlederen 171 er omtrent dobbelt så stor som forskyvningen ΔL av den første belteavlederen 137. [0030] Fig. 7b viser skjematisk en ytterligere beltekraftbegrensingsfunksjon i det andre utførelseseksempelet. Et barn fastspent i barnesetet utsetter i kollisjonstilfeller under eller umiddelbart etter beltestrammingen beltesystemet for en kraft F. Tilsvarende reaksjonskrefter virker over beltesystemet på barnets kropp, og blir begrenset gjennom beltekraftbegrensingsfunksjonen som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Gjennom de foran beskrevne anordningen av første og andre belteavledere og den derav følgende taljeeffekten, virker kraften F i dobbel størrelse på den første belteavlederen 137 i retning av den opprinnelige u-utløste normalposisjonen. Ved overskridelse av en grensekraft F grenz blir den første belteavlederen 137 beveget så langt tilbake at grensekraften F grenz underskrides eller til belteavlederen 137 er tilbake i normalposisjonen. [0031] I det etterfølgende beskrives det i fig. 8 fremstilte andre utførelseseksempel i detalj. Et hus 13 fast forbundet under selteflaten i fordypningen 8 i seteskallopplagringsflaten 6 har en føring 13, i hvilken den første belteavlederen 137 i form av en glider er opptatt og føres lineært forskyvbart. Mellom den første belteavlederen 137 og en avsats 13a i føringen er det anbrakt et kraftlager 139 i form av en fjær 139. Fortrinnsvis er fjæren 139 en trykkfjær som er mot utbøyning utenfor føringen 13. Fjæren 139 påvirker den første belteavlederen 137 og frembringer i utløst tilstand av
8 1 20 2 30 3 beltestrammeinnretningen 31 forskyvningen ΔL av den første belteavlederen i retning mot den utløste posisjonen. [0032] Innstilingsbeltet 1 blir ført gjennom åpningen 173 i den andre belteavlederen 171, som er forbundet med huset 13. Dermed blir det ovenfor beskrevne belteforløpet realisert. [0033] På den første belteavlederen 137 er det festet et motelement. Motelementet 138 strekker seg inne i huset 13 og er utformet form som en U med armer parallelt med føringen 13, og hvis ender er er fast forbundet med den første belteavlederen 137. Motelementet 138 består fortrinnsvis av et materiale med sirkelrundt tverrsnitt og en diameter fra 6mm. [0034] I huset 13 befinner seg en fast til dette forbundet konnektor 41. En sensormasse 161 er festet direkte til utløseren 41a til konnektoren 41, spesielt påskrudd. Inne i huset 13 er sensormassen 161 fritt bevegelig innen visse grenser, slik at den nødvendige utløsingsforskyvningen Δa til utløseren 41a blir muliggjort. En sensorfjær tilsvarende sensorfjæren 63 i det første utførelseseksempelet bortfaller i det andre utførelseseksempelet, slik at utløsersensoren i det vesentlige består av sensormassen 161. Konnektoren 41, den første belteavlederen 137, deres føring 13, motelementet 138 og den andre belteavlederen 171 utgjør de viktigste elementene i strammemekanismen. [003] I kollisjonstilfellet fremstilt i Fig. 9, virker treghetskraften til sensormassen 161 direkte på utløseren 41a. Såfremt denne kraften overstiger utløserkraften til konnektoren 41, åpnes denne og frigjør motelementet 138 og dermed den første belteavlederen 137, som på grunn av kraften fra den nå spente fjæren 139 beveges mot den utløste posisjonen. [0036] Etter utløsing av beltestrammeinnretningen 131, blir til tilbakestilling i normalposisjon den første belteavlederen 137 trukket tilbake mot kraften fra fjæren 139 i føringen 13 inntil motelementet 138 igjen låses til konnektoren 41. Dermed er kjøretøybarnesetet 1 og dets beltestrammeinnretning reversibel og kan benyttes flere ganger. Henvisningsliste 1 kjøretøybarnesete 3 lene 4 sidestøtte seteflate 6 seteskallopplagsflate 8 fordypning
9 1 20 2 30 3 beltesystem 11 skrittbelte 12 bekkenbelte 13 skulderbelte 14 gjennomføring 1 innstillingsbelte 16 beltefesteinnretning 17 forbindelseselement 21 beltelås 23 beltetunge 23a gjennomføring 31, 131 beltestrammeinnretning 33 bæreplate 3, 13 føring 3a, 13a boring 37, 137 første belteavleder 37a arm 37b første avsats 37b andre avsats 38, 138 motelement 39, 139 kraftlager 41 konnektor 41a utløser 3, 13a anslag stengsel a gjennomgangslås 7 tamp 7a gjengestang 9 vingemutter 61, 161 sensormasse 61a boring 63 sensorfjær 171 andre belteavleder 173 åpning Δa utløserforskyvning ΔL forskyvning F beltekraft grensekraft F grenz
1 20 2 30 3 Patentkrav 1. Kjøretøybarnesete til direkte eller indirekte innfesting i et kjøretøysete og/eller en kjøretøystruktur med et lene (3), en sitteflate (), et integrert beltesystem () til å feste et barn i kjøretøysetet (1) og en beltestrammingsanordning (31) med en utløsersensor (61, 161, 63), et kraftlager (39, 139) og en strammemekanikk (41, 3, 13, 37, 137, 38, 138) som strammer beltesystemet () på en slaglignende måte når en kraft, særlig en kollisjonskraft, virker på kjøretøysetet (1), hvor samtlige komponenter som trengs til beltestrammingsfunksjonen i beltestrammingsanordningen (31) er innfestet på eller i kjøretøybarnesetet (1) og sammen med dette kan tas ut av kjøretøyet, karakterisert ved at en beltekraftbegrensende funksjon er integrert i beltestrammeinnretningen (31), og etter en utløsing av beltestrammeinnretningen(31) ved overskridelse av en grensekraft F grenz på en beltedel (11, 12, 13, 1) av det integrerte beltesystemet (), minst én belteavleder (137, 171) forskyves tilstrekkelig langt mot sin normale stilling til at grensekraften F grenz underskrides eller til belteavlederen (131, 171) har nådd sin normale posisjon. 2. Kjøretøybarnesete ifølge krav 1, karakterisert ved at utløsersensoren omfatter en sensormasse (61, 161) hvis treghetskraft innvirker på beltestrammingsmekanismen (3, 13, 37, 137, 38, 138) og utløser beltestrammeinnretningen i kollisjonstilfeller. 3. Kjøretøybarnesete ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kraftlageret (19, 139) består av én eller flere fjærer. 4. Kjøretøybarnesete ifølge krav 1, karakterisert ved at strammemekanismen har en første belteavleder (37, 137) påvirket av kraftlageret (39, 139), som avleder en beltedel (11, 12, 13, 1) av beltesystemet og i tilfelle kollisjon forskyves fra en normalposisjon til en kollisjonsposisjon.. Kjøretøybarnesete ifølge krav 4, karakterisert ved at strammemekanismen omfater en andre belteavleder (171) som avleder beltedelen (11, 12, 13, 1) ytterligere. 6. Kjøretøybarnesete ifølge krav, karakterisert ved at beltedelen (11, 12, 13, 1), den første belteavlederen (137) og den andre belteavlederen (171) danner en talje.
11 7. Kjøretøybarnesete ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at strammemekanismen omfatter en konnektor (41) til låsing av et bevegelig motelement (38, 138) av den første belteavlederen (37, 137). 8. Kjøretøybarnesete ifølge krav 7, karakterisert ved at konnektoren (41) tilsvarer en ISOFIX-konnektor i oppbygning, og er opplåsbar ved en utløser (14a). 9. Kjøretøybarnesete ifølge krav 1, karakterisert ved at sensormassen (61, 161) er anbrakt direkte eller indirekte på utløseren (41a).. Kjøretøybarnesete ifølge krav 1, karakterisert ved at utløsersensoren (61, 161, 63), kraftlageret (39, 139) og strammemekanismen (41, 3, 13, 37, 137, 38, 138) er anbrakt i og/eller på under- eller oversiden av ett enkelt hus (3, 13).
12
13
14
1
16
17
18
19