Kommuneplan for Gildeskål 2014-2025 Storvikbukta/Sørfjorden/Forstranda Torsdag 28. november kl. 19:00. Storvik oppvekstsenter FORMÅL MED GRENDEMØTENE Storvikbukta Sørfjorden Orientere om utkast til samfunnsdel Få inn forslag til endret arealbruk slik at målene i samfunnsdelen kan oppnås Fra innledning til samfunnsdelen Bred forankring Innspill til prioritering og spissing
TIDSRAMME OG OPPLEGG Varighet Aktivitet Ansvar Møteleder: Petter Jørgen Pedersen 10 min Ønske velkommen Lokalutvalget. 5 min Kommuneplanlegging, hva er det? Sigrid Stokke. Asplan Viak 30min SWOT for hver grend Sigrid Stokke. Asplan Viak Få fram styrker, svakheter, muligheter og trusler for hvert sted 30 min Orientering om kommuneplanarbeidet, planprogram, samfunnsdel og arealdel To og to summegrupper Kommunen v/petter Jørgen Pedersen 20 min Kaffe og kaffemat Deltakerne sitter i grupper og drøfter hvordan de vil ha det. Beskriver enkle framtidsbilder for si grend Møtedeltakerne i grupper, 5 i hver gruppe? Ordstyrer og referent 20 min Felles gjennomgang av framtidsbildene Sigrid Stokke oppsummerer på flippover eller prosjektor på vegg 20 min Hva er viktig for å komme til ønsket framtidsbilde Bytte grupper? Gruppene drøfter og kommer fram til de aller viktigste strategiene. Prioriterer og nummerer. 1-2 personer fra hver gruppe flytter. Ordstyrer, referent 20 min Oppsummering og drøfting Sigrid oppsummerer på flipover eller prosjektor på vegg 10 min Avslutning og veien videre Kommunen v/petter Jørgen Pedersen Kommunen har møteledelse og skriver referat fra møtene som grendeutvalgene kan bruke som grunnlag for sin formelle uttalelse.
Fra Gildeskål kommune møter: - Petter Jørgen Pedersen. Ordfører. Møterleder - Helge Jeger Nilsen. Varamedlem planutvalget - Iren Førde. Fagkonsulent landbruk Plan og utvikling - Renèe Normann. Arealplanlegger Plan og utvikling - Sigrid Stokke. Seniorrådgiver Asplan viak
Orientering om arbeidet med ny kommuneplan 2014 2025. Disposisjon: - Vedtatt planstrategi og planprogram for Gildeskål. - Gildeskål i dag. Befolkning, næring, m.m. - Utsendt forslag til foreløpig forslag til samfunnsdel med føringene til utarbeiding av arealdelen. - Gjeldende kommuneplanens arealdel 2007-2014 - Arealplan for kretsen.
Det er vedtatt at hele kommuneplanen skal revideres: - Samfunnsdel og arealdel Fokusområder/hovedutfordringer: Tema 1 - Befolkning / bosetning og boliger Tema 2 - Levekår oppvekst, kultur, helse og folkehelse Tema 3 - Verdiskapning og næringsutvikling Tema 4 - Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft (blir innarbeidet senere i prosessen) Planstrategi 2012-2016 Kommunestyret 4.10.12
Planprogrammet fastlegger hvordan arbeidet med ny kommuneplan skal gjennomføres/prosessen: - Utfordringer - Organisering - Medvirkning - Framdriftsplan Planprogrammet. Vedtatt 25.juni 2013. Revidert 25.sept.2013.
Milepæler i planprosessen: 1. 4. nov. 12 - Vedtak Planstrategi 2. 16.april 13 - Forslag Planprogram 3. 23.april 13 - Melding oppstart Kommuneplanarbeidet. 4. April-mai13- Høring planprogrammet. 5. 25.Juni 13 Vedtak planprogram 6. Aug. sept.13 Arbeidsmøter Samfunnsdel 7. 26.sept. Revidert fremdriftsplan 8. 29.okt. 13 Foreløpig Samfunnsdel med føringer arealdel. 9. 12. nov.13 Orientering regionalt planforum 10. 20. nov 13 Høringsfrist foreløpig samfunnsdel. 11. 25. 30. nov 13 Folkemøter Temamøter. 12. 15. des. 13. Innspill til kommuneplan. Samfunndel og arealdel. 13. Des 13- mars 14. Rådmannen utarbeider nytt forslag til kommuneplan 14. April 14 Planutvalget behandler forslaget til ny kommuneplan 15. April mai 14. Formell høring ny kommuneplan. 16. Juni 2014. Sluttbehandling. Planutvalget tar stilling til merknader før endelig behandling i kommunestyret.
Bosetting: Gildeskål = 2006 pr. 1.1.2013 14 247 Kilde: SSB Areal 665 km2 Sjøareal 841 km2 337 353 170 Sentrum 663 877 En typisk Nordlandskommune. Bosetningsmessig og i størrelse
I Gildeskål er det nesten dobbelt så mange hytter og fritidshus som boliger Bosetningsmønsteret endres slik at hytta blir bolig nr.2. Stadig flere bruker hytta mer som bolig. Estimat på folketall i kommunen når hytter/fritidshus er i bruk: Hvis1000 av de 1581 hytter/fritidshusene er i bruk samtidig med og vi regner 4 personer= 4000 personer. I perioder kan da folketallet i Gildeskål være 5-6000 personer i kommunen Boliger = 891 Hytter/fritidshus =1581
Sysselsetting. Oppdrett/Havbruk Fiskekroken AS Jordbruk Kraftproduksjon Reiseli v Fiske
FORELØPIG SAMFUNNSDEL Sendt på høring 30.10.13 Høringsfrist 20.11.2013. Innkomne merknader: Se hjemmesia Skal legges til utarbeiding av forslag til ny kommuneplan. -Samfunnsdel og arealdel. 15. desember 2013 Tilbakemelding etter folkemøtene? Er det behov for lenger frist?
Kommunesammenslåing? Det forutsettes at Gildeskål kommune skal være egen kommune i planperioden 2014-2025. Hvis det blir kommunesammenslåing eller endringer må det lages ny kommuneplan. I samfunnsdelens oppbygging: Det forslått mål for hovedutfordringer/fokusområder: Målene sier hvordan vi vil ha det i 2025. Til hver mål er det utarbeidet strategier for hvordan vi vil jobbe for å nå målene. Føringer for utforming av arealdelen. I denne orienteringen refereres målene, noen strategier/arealdelføringer Les mer i planen.
Kommuneplanens samfunnsdel Tema 1 Bosetning / bolig og befolkning Overordnede mål. (Slik har vi det i 2025): Gildeskål har 2250 innbyggere i 2025 Gildeskål kommune er en attraktiv boregion for arbeidspendlere Gildeskål har ha en moderne godt utbygd infrastruktur (vei..) I Gildeskål er fritidsbeboerne aktive i utviklingen av kommunen Gildeskål har en større andel av barnefamilier og yrkesaktiv del av befolkningen Gildeskål har utviklet tettstedene i kommunen Gildeskål er preget av trivsel og bolyst
Overordnede mål Gildeskål har 2250 innbyggere i 2025 Strategiske tiltak for å nå målet: Tilflytterprosjekt for hele kommunen Gildeskål skal arbeide for å legge til rette for ulike alternative boformer (leiligheter, rekkehus) Gildeskål kommune skal utvikle kulturarenaer og kulturtilbudet i alle tettsteder i kommunen for å fremme bolyst Gildeskål skal arbeide for å få flere fritidsbeboere til å bosette seg i kommunen. Gildeskål skal utvikle sine tettsteder og legge til rette for attraktive boligtomter i hele kommunen Gildeskål skal legge til rette for store boligtomter utenfor sine tettsteder
Kommuneplanens samfunnsdel Tema 2 Levekår -oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) Gildeskål har gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål Gildeskålskolene og -barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen Gildeskål skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg Gildeskål er kjent for gode kultur- og fritidstilbud for alle innbyggere Gildeskål har ambisjoner i forhold til ernæring og fysisk aktivitet, spesielt blant unge Gildeskål har tydelig klima- og miljøpolitikk
Mål: Gildeskål har gode levevilkår for alle aldersgrupper. Strategiske tiltak for å nå målet: 1. Arbeide for å skape gode meningsfulle kultur- og fritidstilbud for alle aldersgrupper 2. Arbeide for å integrere nye innbyggere i Gildeskålsamfunnet 3. Arbeide for å sikre de beste oppvekstsvilkår for de unge i kommunen 4. Arbeide for å skape mangfold og varierte bomiljø-muligheter i kommunen 5. Arbeide for å kontinuerlig tilpasse og forbedre kommunale service- og tjenestetilbud 6. Legge innsats i å ta vare på kulturlandskapene i kommunen 7. Arbeide for å styrke kommunikasjonsmulighetene i kommunen 8. Arbeide for å skape muligheter for kompetansehevning blant alle voksne i kommunen
Kommuneplanens samfunnsdel Tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling Mål: 100 flere arbeidsplasser i kommunen enn vi har i dag Flere kompetansearbeidsplasser Arbeidsplasser med utgangspunkt i Gildeskåls naturlige fortrinn Bedre utnyttelse av naturressursene i kommunen Identitet, profilering / merkevarebygging for å øke verdiskapning
Mål: Kommunen har 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag Strategier: 1. Skape arbeidsplasser innen marin matproduksjon («den blå åker») 2. Skape arbeidsplasser innen marin bioteknologi 3. Skape opplevelsesbaserte arbeidsplasser innen reiselivsnæringen 4. Ha en oppdatert reiselivsstrategi for kommunen 5. Arbeide for å skape nisjearbeidsplasser innen landbruksnæringen 6. Arbeide for å skape arbeidsplasser innen petroleumsvirksomhet
Føringer for utforming av arealdelen Hvordan må arealdelen utformes for å nå målene i samfunnsdelen om Bosetning / bolig og befolkning? Vurdering av arealbehov Gildeskål har 2250 innbyggere i 2025. Folketallet var pr. 1. januar 2013 2006 personer. Det vil si en økning på ca 250 personer eller 25 personer pr. år.
Føringer for utforming av arealdelen: Boligbehov? Hvis vi regner 3 personer pr. bolig blir det et boligbehov på 83 boliger dvs. 100 boliger. I tillegg bør det være alternativer slik at det er valgmuligheter til de som skal bygge. Men hvor mye bør det være i tillegg?
Føringer for utforming av arealdelen: Tettsteder: Tettsteder tolkes som lokalsentra. Her vil det være naturlig å bygge videre på eksisterende infrastruktur. På disse stedene skal det til enhver tid være ledig tilrettelagte boligtomter. I Nordfjorden vil område rundt Ertenvåg havn være naturlig å videreutvikle. På Sandhornøy vil område rundt Vågsosen havn være naturlig å videreutvikle. På Inndyr vil område rundt Inndyrsvågen være naturlig å videreutvikle. I Storvikbukta er Storvikkrysset naturlig å videreutvikle. På Arnøyene vil område rundt Sørarnøy havn være naturlig å videreutvikle.
Føringer for utforming av arealdelen: Attraktive boligtomter i hele kommunen? I Gildeskål mener mange at en attraktiv boligtomt er en med god utsikt og at en må se havet. En del vil også bo nær butikk, skole m.v. Dette er en utfordring i forhold til målet om å utnytte og bygge videre på nedlagt infrastruktur med vei, vann, avløp og trafikksikker gang-/sykkelvei. Der det er åpnet for spredt utbygging kan det tillates store boligtomter. Hvor store?
Føringer for utforming av arealdelen: Vurdering av arealbehov: Det må settes av nok næringsareal. I alle lokalsentra må det settes av byggeområder for næring. I andre deler av kommunen må det settes av områder for spredt utbygging til næring. For å legge til rette for arbeidsplasser innen fiskeri, akvakultur, jord og skogbruk er det viktig at det ikke legges ut mer byggeområder enn nødvendig.
-Gjeldende arealplan vedtatt i 21.6.2007. -Vedtatt arealbruk for hele kommunen både sjø og landarealene.
AREALREGNSKAP GJELDENDE AREALPLAN 2007 2019 Antall dekar byggeområder fordelt på byggeformål Bolig A B C 626 37 589 Fritidsbebyggelse/hytte da 1520 119 1401 Bolig og/eller hytte 283 2 281 Bolig og/eller erverv 24 1 23 Bolig /hytte/erverv 321 6 315 Bolig/offentlig/erverv 28 9 19 Camping 114 22 92 Næring erverv 349 13 336 Industri- forretning 203 36 167 Offentlig-havn-trafikk 4 0 4 Naust 80 1 79 Idrettsformål 19 0 19 Sum hele kommunen 3571 246 3325 A= Nye byggeområder i 2007, da planen ble vedtatt. B= Tatt i bruk pr. oktober 2013 C= Ledig areal. Byggeformål pr. oktober 2013 Vurdering ledig areal: 600-1000 nye boliger. 3-400 hytter og 835 da næring.
Spredt utbygging: Antall bolig, hytte og næringstomter som kan bygges LNFområder i hele kommunen A B C Bolig 194 28 166 Hytte 243 58 185 Næring 77 3 74 Sum 514 89 425 A= tomter i 2007, da planen ble vedtatt = 514. B= Tatt i bruk pr. oktober 2013 = 89 C= Ledig tomter pr. oktober 2013 = 425 Ledig ; Boliger 166. Hyttebygging = 185. Næring 74
3350 da ledig byggeområde og 425 tomter/enheter for spredt utbygging. Hva betyr det? 1. Ledige byggeområder. Her kan bygges ut når vilkårene i arealplanen er oppfylt. Dvs. i de fleste områder må det lages detaljreguleringsplan. Hvis kommunen skal tilrettelegge må det i tillegg gjøres grunnerverv og tilrettelegging med vei, vann og avløp. 2. I områder avsatt til spredt utbygging vil det etter søknad kunne tillates fradeles og bygges. Forutsetningen er at det er en grunneier som vil selge og at vilkårene i arealplan kan oppfylles. Avkjørsel, vei, vann, avkjørsel ikke på dyrka mark, m.m.
Sjøarealene Strandsonen Oppdrett = 148 km2 av kommunens sjøareal er åpnet for oppdrett. Nesten alt i bruk.
Føringer for utforming av arealdelen: Hvor i kommunen er det ønskelig med ny fast bosetning? Kommunen ønsker å legge til rette for fast bosetning på steder der det bor folk og der infrastrukturen ligger til rette for utvikling. Omfang av nye byggeområder og områder for spredt utbygging i landbruks-, natur-, friluftsområder samt reindrift. I forbindelse med utarbeiding av ny arealdel bør det vurderes om noen av de avsatte områdene kan tas ut.
Prinsipper ved utlegging av hytteområder? Nye hytteområder vurderes etter konsekvensutredningsforskriften for å avklare forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Med naturressurser menes f eks naturverdier, landbruk, reindrift. Det er viktig at hyttebygging skjer slik av det ikke går utover natur- og kulturkvaliteter eller næringsvirksomhet. Utbygging bør ikke skje i følgende områder: Store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder/snaufjell. Områder langs vann og vassdrag (50-100 meters belte). Viktige friluftsområder, sårbare landskap og regionalt viktige grøntområder, viktige kultur- og naturlandskap. Viktige reindriftsområder, viktige landbruksområder, nær områder lagt ut til akvakulturområder.
Landbruk: Reindrift: Mineralressurser: ANDRE FØRINGER: Kombinasjon bolig/fritidshus. Bruksendring Trafikksikkerhet Retningslinjer for avkjørsler. Vannkraft: Bygeskikk Dispensasjoner. Oljerelatert virksomhet i området Beiarkjeften/Saura.
Fremtidig arealbruk for å nå målene i samfunnsdelen: Spørsmål er : - Er det avsatt nok areal til byggeområder til Bolig, Næring, fritid m.m? eller Er det avsatt for mye areal til byggeformål? - Bør det settes av områder andre steder? - Bør noen områder tas ut som byggeområder?