Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Like dokumenter
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

How to keep the Barents Sea clean?

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Makrell i Norskehavet

Seismiske undersøkelser

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller

Et modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Novemberkonferansen 2014 Narvik Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Hovedtittel Eventuell undertittel

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Regulære utslipp til sjø

Kolmule i Norskehavet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Skrei. Foto: Erling Svensen

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Høringsuttalelse. Det faglige grunnlaget for Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

1. Fiskeriforvaltningen

«Marine ressurser i 2049»

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik,

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

Levesett og biologi smolt.

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Olje- og gassvirksomhet i nord

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Fysiske inngrep i kystsonen

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Kolmule i Barentshavet

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Kolmule i Barentshavet

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Soneforvaltning som verktøy

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

TFO TFO området og forslag til utvidelse

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

Odd Nakken Havforskningsinstituttet

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av olje. Effekten av oljen avhenger av: Hvilke dyr blir rammet? For alle arter. Indre skader

spekulasjoner om fremtidige

7.1 TORSK Gyting

Årsrapport ytre miljø 2006

Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009

Imiddelalderen var landbruksområdene

Hvilke miljøeffekter har lusemidler?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

Svar på høring det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Olje- og Energidepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig CH

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Transkript:

Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund

Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel > 5 m vekk - Ingen nevneverdig effekt på bestandsnivå (dødelighet 0.03% av seismikk mot 5 15% pr. dag naturlig) - Skremmeeffekt på voksen fisk ~ 33 km vekk, ny kunnskap på gang!

Utslipp Kjemikalier (ved boring og produksjon) Olje Ved produksjon Ved uhell Ved større hendelser Produsert vann Oljeutslipp Statfjord A, mai 2008

Produsert vann reinjesert Millioner tonn Utslipp I 2006 ble det sluppet ut 173 millioner m 3. Dette tilsvarer like mye forurensende stoff som i 4000 m 3 ren råolje (samme mendge som fra utslippet på Statfjord A i desember-07)

Produsert vann effekt på fiskelarver Kontroll: mat i magen Høyt nivå: Ingen mat i magen Survival (%) 14 12 10 8 6 4 2 0 ** C L M H E -Produsert vann inneholder giftstoffer, og vi ser effekter ved ufortynnede konsentrasjoner, men ingen effekter på naturlige nivåer i sjøen -Langtidseffekter Overlevelsen og sank effekter til under på sykdomsresistens, 1 % mot 9 % i kontrollgruppen m.fl. Er ikke for tilstrekkelig plommesekklarver studert. av torsk som ble utsatt for et høyt nivå av - Utslipp produsert av produsert vann vann bør derfor unngås på nye installasjoner Høyt nivå er over det man kan oppleve på oljefelt der produsert vann slippes ut

Tid til gyting (dager) 160 140 120 100 80 ** ** * * Kontroll Positiv kontroll 0.02 ppm 2 ppm 80 ppm Biologiske virkninger av 60 40 20 Gruppe alkylfenoler Figur 23. Tid til gyting (dager). Tid til gyting er en funksjon av folikkelstørrelse. Boksplot: viser median (strek), 25-75 prosentil (boks), 10-90 prosentil (vertikal linje) og alle observasjoner utenfor 10 og 90 prosentil som punkt. * p? 0.05, ** p? 0.01. Time to spawning (days). Time to spawning is a function of follicle size. Boxplot: median (line), 25-75 percentile (box), 10-90 percentile (vertical line) and all observations beyond 10 and 90 percentile as points. * p? 0.05, ** p? 0.01. Hunnfisk: Østrogennivået reduseres Rognen utvikles senere Gytetidspunktet forsinkes Hannfisk: Testosteronnivået reduseres Produksjonen av vitellogenin øker Modningsmønsteret for testis endres

59 00'N 60 00'N 61 00'N 0 00'E 2 00'E 4 00'E 6 100 km 1,2 3,2,4,3 1,6,8,9 7 Risikoanalyse: Ingen populasjonseffekt av prod. vann

Så utgjør oljevirksomheten en trussel? Liten effekt av seismikk (kun skreming) Liten effekt av prod. vann (kun nær utslippene) Liten effekt av regulære utslipp Men fortsatt signifikant risiko for store hendelser med langvarige virkninger ved aktivitet i spesielt verdifulle og sårbare områder (Mørebankene Lofoten/vesterålen)

99.99% av alle fiskeegg/larver dør De alle fleste fiskeegg som gytes dør lenge før de blir til voksen fisk. Dødeligheten i prosent på fiskeegg og -larver forårsaket av et oljesøl er derfor mindre vesentlig Kjernespørsmål: Hva er konsekvensen for den delen av fiskeeggene/larvene som skal bli til voksen fisk og føre arten videre?

Torskens reproduksjon Blir kjønnsmoden ved 3 års alder og gyter opp til 5 millioner egg hvert år Hvis den lever til 10 år har den gytt 50 millioner egg. Kun 2 egg trenger å leve opp for å føre bestanden videre samme nivå Sjansen for å overleve fra egg til voksen er 1:25 millioner = 0.000004% Gode og dårlig årsklasser varier med en faktor på 20 Så hvorfor betyr det da noe om man tilfører en ekstra dødelighet, f.eks som følge av et oljeutslipp Kjernespørsmålet: hvor stor del av de torskene som skulle vokst opp og ført bestanden videre rammes?

Hva er konservative toksisitetsdata Kontroll (ikke eksponert) Høy konsentrasjon av oljedråper Tom mage Mat i magen 0 Ingen effect (NEC) LC-50 (96t eksp.) 100% dødelighet Biologisk mest relevant fordi enhver negativ effekt på larvestadiet i praksis betyr døden før voksen alder. Nyere forskning (USA og Norge) har vist effekt på fiskelarver for sumpah ved lave ppb nivåer (dvs 1-10 ppb sum PAH) 1 ppb tilsvarer 50 ppb THC som er samme nivå som laveste (mest konservative) NEC nivå brukt i ULB7c

Fiskelarver trenger rett mat til rett tid for å overleve

Rekruttering fra larver til voksen fisk 0% dødelighet Temperatur Predasjon Torske larver Voksen torsk 100% dødelighet Mattilgang Strømforhold Gyteplass

Ved bestandsnedgang trekker bestandene seg sammen til små kjerneområder Fordelingen av sildelarver 1968-1977 Her gytte hele bestanden av norsk vårgytende sild i mars/april 1972

Overlevelse er dynamisk i rom Larvedrift avhenger av gyteplass, men varierer fra år til år (tid) og rom Vikebø et al. 2009. Havets Ressurser og Miljø Cianelli et al. 2007. Ecology 88:635-646

Arnestedet for våre store fiskebestander

Hva er spesielt med Mørebankene? Fisk Gytefelt for sild (kjerneområde), torsk og sei Beite og oppvekst Fulglefjell Selhabitat Hval Lokale bestander Beiteområder Biodiversitet Tare Et av norges viktigste fiskefelt!

Samlede konklusjoner Under normal drift og 0 fysiske utslipp er det liten miljørisiko fra oljeindustrien i Norske havområder, MEN: Produsert vann KAN ha ukjente negative langtidseffekter Effekter av seismikk på plankton og mange fiskearter er ikke undersøkt tilstrekkelig Akutte utslipp kan føre til betydelig miljøkonsekvenser, men disse kan ikke tallfestes Enkelte områder langs kysten er så viktige for økosystemenes funksjon, artsmangfold og produksjon at de bør forvaltes ut fra strenge føre-var hensyn Mørebankene og Lofoten Vesterålen Tromsøflaket bør derfor ikke åpnes for off shore petroleumsvirksomhet Vårt råd vurderes hele tiden mot ny kunnskap!