Håndbok. for Stifinner n. Trond Danielsen og Stian Haugen

Håndbok for Stifinner n Trond Danielsen og Stian Haugen TYRILI SKRIFSERIE NR. 2/2010 1

Håndbok for Stifinner n Trond Danielsen og Stian Haugen TYRILI SKRIFTSERIE NR. 2/2010 ISBN: 978-82-8026-009-3 ISSN: 1502-595 Copyright Tyrilistiftelsen Oslo 2010 Grafisk design: Bajasen Design & Reklame AS, bajasen.no

Forord Helt siden oppstarten i 1992 har Stifinner n vært et banebrytende samarbeidstiltak mellom kriminalomsorgen og Tyrilistiftelsen. De ansatte har vist at det er mulig å samarbeide på tvers av ulike tradisjoner og kulturer med gode resultater. Stifinner n har i hele perioden vært i kontinuerlig utvikling både når det gjelder faglig innhold og organisering. I løpet av de siste to årene har Stifinner n gjennomgått en betydelig endring i tråd med den kriminalpolitiske og behandlingsfaglige utviklingen: Lengden på oppholdet er blitt kortere, gjennomstrømningen av innsatte har økt og innsatte som skal videre i behandling, har nå krav på pasientrettigheter. Diskusjonen om Stifinner n representerer helt ordentlig behandling eller ikke, kan ligge, men denne håndboka vil vise at det på Stifinner n gjennom mange års systematisk arbeid er utviklet arbeidsformer og rutiner som ligger godt til rette for at innsatte kan komme et godt stykke på vei mot sine ambisjoner om endring av livsførsel når det gjelder kriminalitet og rus. Takk! Vi vil takke følgende personer for nyttige og konstruktive bidrag i arbeidsprosessen: Mona Bergheim, Merete Berglund, Jan Diesen, Elisabeth H. Erichsen, Anita Holmestad, Ulf Jansen, Jan Lanesskog, Ragna Lundgaard, Sven Lystad, Heid Nøkleby, Karin Oppegård, Leif Otnes, Iren Sagvolden, Asbjørn Solevåg, Turid Wangensteen og Tarek Øzger. I tillegg vil vi rette en stor takk til innsatte og ansatte på Stifinner n for mange nyttige diskusjoner og innspill! Trond Danielsen og Stian Haugen Med denne håndboka har vi hatt som ambisjon å skriftliggjøre, systematisere og utvikle det faglige innholdet på Stifinner n. Vi håper at ansatte på Stifinner n, samarbeidspartnere og andre interesserte vil få stor nytte av håndboka. Ulf Jansen Leder Tyrilistiftelsen Stig Storvik Fengselsleder Oslo fengsel 4 5

Innehold 1. INNLEDNING 10 1.1 BAKGRUNN OG HISTORIKK 10 1.2 HVORDAN LESE HÅNDBOKA? 12 2. MÅLSETTINGER OG MÅLGRUPPE 14 3. IDEOLOGI OG NOEN VIKTIGE PRINSIPPER I DET METODISKE ARBEIDET 15 3.1 INNLEDNING 15 3.2 FENGSELSKULTUR OG TYRILIKULTUR 16 3.3 MENNESKESYN 18 3.4 VERDIER 18 3.4.1 Ærlighet 18 3.4.2 Ansvar 20 3.4.3 Kameratstøtte 20 3.4.4 Tillit 20 3.4.5 Endring 20 3.4.6 Toleranse 20 3.5 MOTIVASJON 21 3.6 HER OG NÅ - ORIENTERING 22 3.7 FELLESSKAPET 22 4. OM BEHANDLING PÅ STIFINNER N 24 4.1 BEHANDLING HISTORISK SETT 24 4.2. DAGENS SITUASJON OG UTFORDRINGER NÅR DET GJELDER HVA BEHANDLING ER 24 4.3 NOEN FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES 25 5. KJENNETEGN VED INNSATTE 28 5.1 LEVEKÅR BLANT INNSATTE 28 5.2 VOLD OG PSYKISK HELSE 30 6. INNTAKSPERIODE 34 6.1 INNLEDNING 34 6.2 INNTAKSANSVARLIG 34 6.2.1 Informasjon og markedsføring av Stifinner n 36 6.2.2 Vurdere henvendelser og søknader 37 6.2.3 Intervju 37 6.2.4 Innhente informasjon fra kontaktbetjent/avdeling 39 6.2.5 Innhente informasjon om uoppgjorte strafferettslige forhold 40 6.2.6 Kontakt med Tyrili/andre behandlingsinstitusjoner 40 6.3 INNFØRING I STIFINNERN S INNHOLD OG STRUKTUR 40 6.4 INNHENTE EPIKRISER/UTREDNINGER FRA BEHANDLINGSINSTITUSJONER 42 6.5 INNKJØRINGSTUR 42 7. MELLOMPERIODE 44 7.1 INNLEDNING 44 7.2 ETASJETEAM 45 7.3 TEAMANSVARLIG 46 7.4 KONTAKTPERSONARBEID 46 7.4.1 Praktisk organisering av kontaktpersonarbeidet 48 7.4.2 Noen forutsetninger for en vellykket kontaktpersonordning 49 7.4.3 Kartleggingssamtale 51 7.4.4 Utarbeidelse og oppfølging av utviklingsplan 52 7.4.5 Loggføring 53 7.4.6 Samarbeid med etasjeteamet og tilstedeværelse i arbeidslaget 53 7.4.7 Bistå den innsatte i forhold til hjelpeapparatet utenfor fengselet 54 7.4.8 Avklaring av noen fengselsfaglige oppgaver 55 7.4.9 Kontakt med behandlingsapparatet 56 7.4.10 Forslag til gjennomføring av en kontaktpersonsamtale 56 7.4.11 Motiverende samtaler som metode i kontaktpersonarbeidet 59 7.5 SAMTALEGRUPPER 61 7.6 STIFINNERUTDANNING 64 7.7 MENNESKEKUNNSKAP 65 7.8 SAMLINGER 66 7.9 PSYKOSOSIAL BISTAND 66 7.10 ARBEIDSLAG 67 7.11 FRIGANG 68 7.12 AKTIVITETER 69 7.12.1 Innledning 69 7.12.2 Organisering av aktiviteter i og utenfor fengselet 70 7.12.3 Fysiske aktiviteter 73 7.12.4 Miljøaktiviteter på avdelingen 76 7.12.5 Kulturelle aktiviteter 76 7.12.6 Friluftsliv 76 7.13 FELLESMØTER FOR ANSATTE 77 7.13.1 Morgenmøte 77 7.13.2 Overlapping 78 7.13.3 Teammøte 79 7.13.4 Rådsmøte 79 7.13.5 Fagdag 80 6 7

7.14 FELLESMØTER FOR ANSATTE OG INNSATTE 80 7.14.1 Morgensamling 80 7.14.2 Etasjemøte 81 7.14.3 Husmøte 82 8. AVSLUTNINGS- OG VIDEREFØRINGSPERIODEN 84 8.1 INNLEDNING 84 8.2 STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN 12 86 8.3 SJEKKE UT OM PRØVELØSLATELSE 87 8.4 SØKNAD OM ØKONOMISK STØNAD 88 8.5 GJENNOMFØRE EN AVSLUTNINGS- OG EVALUERINGSSAMTALE 88 8.6 UTARBEIDE ET OVERFØRINGSNOTAT 89 8.7 AVSLUTNINGSRITUALER 91 8.8 GJENNOMFØRE EN OVERFØRINGSSAMTALE 91 9. REGLER, BESTEMMELSER OG RUTINER PÅ STIFINNER N 93 9.1 DAGSRUTINER 93 9.2 URINPRØVER OG UTÅNDINGSPRØVER 94 9.3 BREV, BESØK OG BRUK AV TELEFON 94 9.3.1 Brev 94 9.3.2 Besøk 94 9.3.3 Bruk av telefon 95 9.4 ØKONOMI FOR DEN INNSATTE 96 9.4.1 Arbeidspenger og aktivitetspenger 96 9.4.2 Permisjonspenger 96 9.5 FREMSTILLINGER, AKTIVITETER OG FØLGEOPPDRAG 96 9.5.1 Rutiner ved fremstillinger 96 9.5.2 Planlegging og gjennomføring av aktiviteter 96 9.6 PERMISJONER 98 9.6.1 Permisjonssøknad 98 9.6.2 Førstegangspermisjon 100 9.6.3 Velferdspermisjon 100 9.6.4 Ordinær permisjon 100 9.7 BRUDD PÅ REGLER OG BESTEMMELSER 101 9.7.1 Generelt 101 9.7.2 Saksbehandlingsrutiner ved brudd 101 10. BRUKERUNDERSØKELSE 102 11. LITTERATUR 106 8

1. Innledning 1.1 Bakgrunn og historikk I 1992 ble Stifinner n etablert som et fors øksprosjekt, og de første Stifinnerne startet opp i avdeling C-3 ved Oslo kretsfengsel. Oppstarten var et resultat av et samarbeid mellom Justis- og Sosialdepartementet for å videreutvikle og styrke det behandlingsrettede arbeidet overfor innsatte med rusproblemer. Oslo kretsfengsel, Oslo kommune og Tyrilistiftelsen hadde et felles mål om å redusere tilbakefall til kriminalitet og rusmiddelbruk for de innsatte som ble tatt inn i prosjektet. Plakat utarbeidet til 10-årsjubileum for Stifinner n i 2002 Med dokumentarfilmen Store gutter gråter ikke (1995) ble Stifinner n allemannseie. Oppmerksomheten filmen fikk, har bidratt til et positivt fokus og styrket troen på mulighetene for en endringsprosess som en del av straffegjennomføringen. I 1996 ble det utgitt en evalueringsrapport: På ulendte veier evaluering av Stifinnerprosjektet (Ødegård 1996). På bakgrunn av denne rapporten ble Stifinner n etablert som et fast tiltak. Bemanningsrammene ble økt, og i 1998 flyttet Stifinner n inn i nye og større lokaler som var adskilt fra de andre avdelingene i fengslet (det gamle fengselssykehuset). Med flytting til det nye bygget ble innhold og struktur utviklet og fornyet på flere områder. Det kognitive programmet Ny Start ble et fast tilbud. Fengselsbetjentene sluttet å bruke uniformer, mye fordi det ikke skulle være synlige forskjeller på fengselsansatte og Tyrilimedarbeidere. Det ble lagt stor vekt på at de to ulike kulturene skulle nærme seg hverandre og jobbe tett sammen som en gruppe. For at alle skulle ha en felles plattform å jobbe etter, fikk alle ansatte på Stifinner n utdannelse i Tyrilis menneskesyn og ideologi. I de senere årene har Stifinner n stadig vært i utvikling. Etter hvert som trender har blitt forandret i samfunnet og i Tyrilistiftelsen, har Stifinner n endret innstilling og fokus på flere områder. Da Tyrilistiftelsen tok inn elever som begynte på metadon, ble det også åpnet for det på Stifinner n. I dag ser man også en økning i bruk av andre typer beroligende midler. I 2008-2009 ble det foretatt en strukturell og innholdsmessig omorganisering på Stifinner n. Fra politisk hold ble det bestemt at flere innsatte skulle få muligheten til å starte behandlingen under soning. Fra å ha to faser med felles inntak, felles avslutning og krav om gjenstående soningstid på åtte måneder, har vi i dag kontinuerlig inntak av innsatte. Tiden på oppholdet er nå kortet ned til fire til seks måneder. Dette betyr større fleksibilitet og økt kapasitet både for inntak og overføring, og flere vil få tilbud om behandling etter endt opphold. Den faglige begrunnelsen for omorganisering av struktur og innhold var at vi ønsket en bedre progresjon i behandlingsforløpet fra fengsel til etterfølgende behandling. Stifinner n skal starte en endringsprosess, opprettholde motivasjon og forberede til behandling i spesialisthelsetjenesten. I samme periode (2008) startet arbeidet med denne håndboken. Målet var at den skulle kunne brukes som: Et redskap i det daglige arbeidet Informasjon til samarbeidspartnere I forlengelsen av dette arbeidet er det også utarbeidet: Brukerundersøkelser for innsatte og ansatte Ledelsesverktøy for å drive kontinuerlig kvalitetsforbedring 10 11

1.2 Hvordan lese håndboka? Denne håndboka kan leses på forskjellige måter. Noen kan ha behov for å lese hele håndboka. Andre vil kunne nøye seg med å lese deler av den, for eksempel hvordan bestemte arbeidesoppgaver kan gjennomføres. Fordi håndboka også er tenkt som et oppslagsverk, vil enkelte temaer og poeng bli gjentatt flere steder. Som en grovinndeling av innholdet i håndboka kan vi skille mellom: Beskrivelse av faglig plattform (kapittel 2-4) Beskrivelse av arbeidsoppgaver i periodene på Stifinner n (kapittel 5-7) Beskrivelser av rutiner og bestemmelser (kapittel 8) I kapittel 2, 3 og 4 om faglig plattform presenterer vi Stifinnern s mål, ideologi og metodiske tilnærming. Det faglige innholdet beskrives imidlertid som arbeidsoppgaver i kapitlene 5-7. Oppholdet på Stifinner n er i håndboka delt inn i tre ulike perioder. Kapittel 5 beskriver Inntaksperioden, kapittel 6 Mellomperioden, og kapittel 7 Avslutnings- og videreføringsperioden. I hver periode presenteres de viktigste arbeidsoppgavene i kronologisk rekkefølge. Arbeidsoppgavene har følgende struktur: Mål - Hensikten med arbeidsoppgaven hva man ønsker å oppnå - Beskrivelse av hvordan arbeidsoppgaven bør gjennomføres Hvorfor? - Begrunnelser ut fra mål og ideologi, praksiserfaring, brukerperspektiv, faglige hensyn, lover og regler I Kapittel 8 Regler, bestemmelser og rutiner på Stifinner n presenteres avdelingens daglige rutiner, i tillegg til regler og bestemmelser man må forholde seg til som en del av kriminalomsorgen. 12

2. Målsettinger og målgruppe Hovedmål for Stifinner n: Å gi stifinnerne en mulighet til å øke sin livsmestring uten å være styrt av rus og kriminalitet. Dette innebærer å starte en endringsprosess som videreføres i behandling utenfor fengselet. Delmål: Å bidra til at stifinnerne utvikler sine ferdigheter i forhold til å: Reflektere over egne holdninger og verdier Lære å ta ansvar for egne valg Tro på at det nytter å endre seg Etablere mer hensiktsmessige relasjoner til andre mennesker Selve oppholdet på Stifinner n forstås i denne håndboka som et forløp med tre ulike perioder: Inntaksperioden, mellomperioden, avslutnings- og videreføringsperioden. Hver periode har sine egne målsettinger. Inndelingen i perioder er ment som et pedagogisk grep for å synliggjøre hva man skal jobbe med og konsentrere seg om og vil variere med hvor man er i forløpet. Inntaksperioden har en todelt målsetting: Å ta imot og integrere den innsatte på en god måte Å kartlegge den innsattes ressurser og problemer Mellomperioden har følgende målsetting: Å skape trygghet, gjensidig tillit og tro på endring slik at stifinnerne kan nå sine individuelle utviklingsmål. 3. Ideologi og noen viktige prinsipper i det metodiske arbeidet 3.1 Innledning Ideologien 1 og/eller kulturen 2 på Stifinner n avspeiles blant annet i forhold til hver enkelts menneskesyn, forståelse og praksis. Hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som er førende eller dominerende blant de ansatte, kommer dermed til uttrykk i arbeidsmåten og i prioriteringen av arbeidsoppgaver. Et eksempel på ideologiens betydning er hvordan Stifinnern s verdier brukes aktivt gjennom blant annet Menneskekunnskap og samtalegrupper og individuelle samtaler. Temaer som det kan være viktig for ansatte å analysere og diskutere på avdelingen, er: Menneskesyn Verdier Oppfatninger om kriminalitet og rusavhengighet Syn på behandling Syn på innsatte Syn på kollegaer Syn på ledelsen Oppfatninger om hva det vil si å gjøre en god jobb Oppfatninger om hvordan man skal jobbe med innsatte Motsetninger i holdninger, normer eller verdier blant de ansatte Motstand mot endring Sterke uformelle ledere Et viktig spørsmål å stille er om vi har en ideologi eller kultur som fremmer eller hemmer Stifinnern s målsettinger. Sagt på en annen måte; hva kan gjøres for å utvikle kulturen slik at den i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse? Avslutnings- og videreføringsperioden har følgende målsetting: Å evaluere og avslutte oppholdet, samt eventuelt å få til en god overføring til videre behandling. Målgruppe: Målgruppen er rusavhengige mannlige innsatte med gjenstående soningstid på 5-18 mnd. Deltakerne må videre ha et ønske om endring med hensyn til rus og kriminalitet. Eksklusjonskriterier: Innsatte som er dømt for sedelighetskriminalitet, ikke kan klareres for straffegjennomføring med lavt sikkerhetsnivå, har en manglende evne til å delta og bidra i fellesskapet, eller som ikke behersker norsk muntlig, er ikke aktuelle for Stifinner n. 1 Med ideologi forstås her et mer eller mindre systematisert sett av forestillinger om hvordan virkeligheten er, og hvordan den bør være (Repstad 2004, s. 127). 2 Bang (1988, s. 23) definerer organisasjonskultur som: De sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon. Denne måten å definere kultur på, hvor man ser kulturen som noe som er felles for hele organisasjonen, legger vekt på det som binder sammen slik som verdi- og normfellesskap, gjensidig avhengighet og stabilitet. 14 15

3.2 Fengselskultur og tyrilikultur Stifinner n har en særegen kultur som er påvirket av to ulike retninger: En fengselskultur og en tyrilikultur. I Tyrili er man opptatt av at visse elementer er viktige for å utvikle endringsfremmende miljøer. Noen ganger vil disse stå i motsetning til enkelte sider ved fengselskulturen. Særlig dreier dette seg om kriminalomsorgens sanksjonssystem. De innsatte gis ofte belønning i form av lettere straffegjennomføring, flere permisjoner og lignende hvis de melder seg på de behandlingstiltak som tilbys, og motsatt gis det straff hvis innsatte for eksempel avgir en positiv urinprøve. Begge sanksjonsformer kan være problematiske i et endringsperspektiv. På den ene side kan vi få innsatte som melder seg på ulike behandlingstiltak bare for å oppnå lettere straffegjennomføring uten at de har noe reelt ønske om å endre seg. På den andre siden får vi innsatte som automatisk blir kastet ut av et behandlingstiltak fordi de har ruset seg, til tross for at tilbakefall er en naturlig del av en behandlingsprosess. Å jobbe på Stifinner n innebærer derfor også å jobbe for at de negative- og endringshemmende sider ved fengselskulturen minimaliseres. Sett fra Tyrilis side er følgende punkter særlig viktige med hensyn til å gjøre miljøer endringsfremmende: Ærlighet er en forutsetning for utvikling Utvikling krever rom for å feile Det beste er om du kan bli møtt som du er Utvikling krever ansvarliggjøring av handlinger Støtte virker bedre enn straff Vi må jobbe for å ha felles mål og ha kontroll med subkulturer Å bry seg om seg selv er å bry seg om andre Behandling krever innhold og en helhetlig ideologi Ærlighet overfor seg selv og andre er selve grunnlaget for å endre seg. Dette innebærer blant annet at man bruker kreftene i utviklingsprosessen til å tørre å se på sitt eget speilbilde, finne nye måter å forholde seg til verden på og ikke minst prøve ut disse handlingene overfor andre. Hvis man ikke er ærlig om sin rusavhengighet, får man heller ikke hjelp. Det er vanskelig i seg selv å være ærlig i et fengsel. Problemet er imidlertid størst den dagen man feiler. Å feile er en naturlig del av en behandlingsprosess, men i fengselssammenheng vil dette ofte kunne føre til sanksjoner som virker endringshemmende. Uhensiktsmessige sanksjoner kan også bidra til å skape en vi-mot-dem stemning. Et annet problem er at fengselssystemet i stor grad behandler folk som om de var like. Det tas i for liten grad individuelle hensyn. Det er viktig å ansvarliggjøre uheldige handlinger, men da på en måte som tilpasses den enkelte og med utgangspunkt i hva som tjener den enkeltes utvikling. En utviklingsprosess fordrer at det settes lys på uønsket atferd, og at det reageres. Enda viktigere er imidlertid at miljøet er preget av varme, ivaretakelse og støtte. Hovedfokuset må være på det positive fordi dette skaper det beste grunnlaget for endring. Skal endringsmålsettingen lykkes, er man dessuten avhengige av at innsatte og ansatte trekker i samme retning, og at det skapes en kultur som innebærer at man bryr seg om andre enn seg selv. Å si fra om andres rusavhengighet er en mulighet til å bry seg om andre, og dessuten en mulighet til å hindre at fellesskapet forvitrer. I et fengsel vil det å si fra bli betraktet som tysting. Innsatte vil derfor stå i et krysspress mellom nyutviklede normer om å bry seg, og normene som gjelder i fangemiljøet. Skal man drive endringsarbeid, kreves det at det skapes samhandlingsarenaer som kan fremme utvikling, og det kreves en klar ideologi med verdier og mål som viser retning. Sentralt i dette er kulturkampen, den åpne diskusjonen om vanlige verdier og normer opp mot verdiene og normene som gjelder i fangemiljøet og i miljøer med rus og kriminalitet. Stifinner n gir en fin anledning til å ta opp slike diskusjoner fordi innsatte har med seg mye av fangekulturen når de kommer inn på Stifinner n. Forskjellen mellom det som tradisjonelt kreves i fangekulturen og det som kreves for å være deltaker på Stifinner n, blir dermed tydeliggjort. 16

3.3 Menneskesyn 3 Vårt syn på mennesket og menneskelig utvikling er grunnleggende for alt vi gjør på Stifinner n. Dette menneskesynet skiller mellom handlingen og mennesket. Vi kan fordømme handlinger, men ikke mennesker. Stifinnern s menneskesyn kan formuleres gjennom følgende punkter: Alle mennesker bærer i seg muligheten til forandring - Uansett opphav, historie og aktuell situasjon har alle muligheter til å gjøre noe annet og mer positivt ut av livet sitt. Mennesket er unikt - Vi er utstyrt med ulike evner og anlegg. Å utvikle disse egenskapene styrker vår identitet. Mennesket er sosialt - Alle trenger å bli sett og bekreftet av andre. En forutsetning for utvikling og vekstlig ger i våre relasjoner til andre mennesker. Familien er grunnleggende for vår identitet - Forholdet til omsorgspersoner og familie er helt sentralt, uavhengig av om disse forholdene oppleves som gode eller dårlige. Mennesket påvirkes av materielle, økonomiske og kulturelle forhold i samfunnet - For å forstå oss selv, må vi også forstå samfunnet rundt oss. 3.4 Verdier Stifinner n må være en arena hvor verdiene kan demonstreres i praksis. Med det sosiale fellesskapet som basis må opplegget hele tiden ha et innhold som viser hvordan slike verdier gir grunnlag for handling. Stifinnern s verdigrunnlag er: Ærlighet Ansvar Kameratstøtte Tillit Endring Toleranse 3.4.1 Ærlighet Ærlighet skal lønne seg, og ærlighet varer lengst. Dette gjelder først og fremst overfor seg selv, men også overfor andre på Stifinner n. Uten vilje til å dele sine egne tanker og følelser med andre på Stifinner n, både i grupper og i fellesskapet, kan en ikke få vist fram seg selv og heller ikke få reaksjoner på seg selv fra andre. 3 Hentet fra Tyrili i lomma (s. 3). 18 19

3.4.2 Ansvar Det er bare du som kan gjøre det, men du kan ikke gjøre det alene! Enhver har ansvar for egen utvikling og samtidig et ansvar for at fellesskapet utvikler seg. Stifinner n forsøker å ansvarliggjøre innsatte til å ta tak i egen utvikling. Målet er å gjøre deltakerne selvhjulpne med så mye som mulig, så raskt som mulig. Ofte er innsatte vant til å manipulere omgivelsene til egen fordel og de har ofte valgt minste motstands vei. Dette gjør ikke de innsatte selvhjulpne, det gjør dem i stedet avhengige av hjelperne. 3.4.3 Kameratstøtte Å bry seg er å bry seg om! Kameratstøtte betyr å kunne ta opp problemer og vanskelige ting med innsatte og ansatte. Dette er det vanskelig å snu på i et fengsel, fordi det lett oppfattes som tysting. Ofte lar en være å ta opp negative forhold fordi det er ubehagelig. Men å la være å ta opp negative holdninger og atferd hos både medinnsatte og ansatte gir inntrykk av at man godtar dette, eller at man lar det ligge fordi det kanskje gjelder deg og din atferd neste gang. seg inn i andres situasjoner. Dette er nødvendig for å skape trygghet og respekt, og for å forstå og kunne drøfte forslag til positive løsninger på utfordringer og problemer. Både innsatte og ansatte er avhengige av trygghet og toleranse for at Stifinner n skal kunne bestå og utvikle seg videre. 3.5 Motivasjon Et liv som ikke preges av kriminalitet og rus, vil for mange deltakere synes temmelig fjernt den første tiden på Stifinner n. Tiden på avdelingen tar imidlertid sikte på å skape et håp for framtida og reell motivasjon hos den innsatte, for at han selv kan arbeide for å komme ut av sine problemer. All behandling dreier seg om en egen, indre prosess som krever motivasjon som viktig energi. Motivasjon kan være vanskelig å måle, særlig i starten av et forløp. Det vektlegges at de som tas inn på Stifinner n, skal være motiverte for endring av eget liv og ikke bare ha ønske om lettere straffegjennomføring eller andre motiv. Dette er vanskelig å avdekke i starten, men det vektlegges å arbeide med dette for å avslutte arbeidet med dem som ikke oppfattes som genuint motiverte for egen endring. Motivasjon er heller ikke en konstant størrelse, men utvikles og styrkes i takt med egen mestring. Derfor er arbeid med små, konkrete og evaluerbare mål en viktig del av motivasjonsprosessen, motivasjonen øker ved framgang. 3.4.4 Tillit Handling teller mer enn ord. Tillit er noe alle må oppleve for å kunne utvikle et positivt syn på seg selv. Tillit er likevel ikke noe man kan kreve, tillit bygges over tid. Det er hvordan en handler, mer enn hva en sier som gjør at tillit bygges opp mellom mennesker. Mange stifinnere er preget av mangel på tillit og mangelfulle relasjoner i fortiden. Dette viser seg tidvis gjennom en egen kulturform, ruskultur eller fangekultur. En slik kultur er en utfordring i forhold til å drive behandling innenfor murene, men først og fremst er det et problem for den enkelte innsatte. For mange innsatte blir det svært viktig å gjenopprette tillit, både til seg selv og andre. 3.4.5 Endring Det finnes ingen håpløse mennesker, bare situasjoner som virker håpløse. Det er nødvendig å tro på at man kan endre seg. Derfor må man ha tiltro til den prosessen det er å starte på en behandling. Ansatte på Stifinner n har en viktig funksjon med å skape entusiasme omkring dette. Endringsprosessen som starter på Stifinner n, kan ikke fullføres uten at den innsatte har tatt et valg om endring, og at han ser at egne handlinger kan føre til positiv utvikling. 3.4.6 Toleranse Ikke mobb kameraten min! Toleranse er en viktig verdi på Stifinner n. Det er et mål å utvikle toleranse for andres meninger, for andre kulturer, for andres hudfarge og legning. Det er viktig å utvikle evnen til å sette 20 21

3.6 Her og nå - orientering Det er kun nåtid og framtid en kan gjøre noe med. I det daglige arbeidet på Stifinner n vektlegges dette perspektivet, og en er på vakt mot to fallgruver: Den ene å fortape seg i forklaringer som er basert på hendelser i fortiden. Den andre er en overdreven frykt for en usikker framtid. Samtaler om tidligere erfaringer bør fokusere på hva som er nyttig, og hva som er uhensiktsmessig, sett i lys av hvor man er for tiden. Det narrative perspektivet om å lage tykkere historier om seg selv, er ofte nyttig i denne sammenhengen. Mange mennesker som sliter med sosiale eller andre problem, har en sårbar historie om alt de ikke har mestret, alle områder der de har feilet og gått seg vill i livet. På den andre siden kan man ha en tynn historie om alt en ikke har fått til, som kan bygges ut med alternative historier som mer vektlegger mestring og kompetanse, selv i livssituasjoner som ikke utelukkende var positive. En slik bearbeiding og sortering av livserfaringer er ofte en forutsetning for å kunne ta et her og nå-perspektiv og erkjenne at endring er mulig ut fra egne resurser og valg. Bare slik kan den enkelte sette seg realistiske mål og gjennom dette komme i gang med en endringsprosess. utrygghet, uærlighet og misbrukerkultur. I fellesskap som er preget av misbrukerkultur, finnes det ingen utviklingsmuligheter. På Stifinner n er det viktig med trygghet for personlig utvikling. Det kommer ikke av seg selv, men er noe som krever både et ønske og en vilje til å delta sammen med andre, være åpen, vise respekt og være fleksibel. Ansvaret for å skape et slikt miljø hviler på både ansatte og innsatte. For at miljøet også skal være trygt, må det finnes en oversikt over hvordan hver enkelt innsatt har det. Dette er en av de vanskeligste oppgavene i ethvert behandlingstiltak. I et fengsel er det ikke vanlig å være åpen overfor ansatte om mer personlige ting. Dette arbeides det imidlertid kontinuerlig med i fellesskapet og i samtalegrupper mv. Ett av de viktigste prinsippene på Stifinner n er å gi innsatte ansvar for sin egen utvikling (selvhjelp, ansvar, kameratstøtte). 3.7 Fellesskapet Fellesskapet er selve bærebjelken i det metodiske arbeidet på Stifinner n. Menneskelig vekst og utvikling skjer i fellesskap med andre. Målet er å skape en kultur der mennesket utvikler seg sammen med andre samtidig som mennesker får lov til å være ulike. Fellesskapet legger rammer for trygghet, ærlighet og avstand til rus og kriminalitet, og i fellesskapet viser man fram flere og viktige sider av seg selv. Hverdagen blir en treningsarena for å: Lære Prøve ut ny kunnskap Forholde seg til menneskene rundt seg på en annerledes måte enn gjennom rusavhengigheten Møte motstand Oppleve mestring Samarbeide Få og gi tilbakemeldinger Den enkelte kan gjennom fellesskapet finne nye mål og stake ut en ny kurs. Fellesskapet omfatter ikke bare deltakerne, men også samhandlingen mellom ansatte og innsatte. Kontakt og samtaler gjennom sosiale aktiviteter og turer er eksempler på viktige elementer i arbeidet. I kulturkampen er det viktig å trene på alternativ konflikthåndtering i forhold til handlinger som vold, trusler, rus, manipulering etc. Dette er handlinger som truer fellesskapet med 22 23

4. Om behandling på Stifinner n 4.1 Behandling historisk sett 4 Behandling og terapi er synonyme eller likestilte begreper som er relatert til sykdom/ diagnoser, yrkesgrupper og metoder. Diagnostisering av sykdom er delt inn i tre områder: Somatiske, psykiatriske og psykosomatiske (gjerne stressutløst som psoriasis, svimmelhet/hjertebank, høyt blodtrykk) sykdommer eller lidelser. Det å drive behandling eller terapi å ta syke i kur er knyttet til autoriserte yrkesgrupper, leger, psykologer, dels fysioterapeuter, som har yrkesutøvelsen sin regulert gjennom egne lover, forskrifter og retningslinjer (f.eks. etiske), og godkjente, beskrevne og etterprøvbare metoder. Denne strikte avgrensningen av behandlingsbegrepet har særlig preget somatikken, men historisk sett også psykiatrien og rusomsorgen. Lege- og psykologtimen er behandling, det øvrige som skjer, er rehabilitering, opplæring/arbeidstrening, miljøarbeid m.m. 4.2. Dagens situasjon og utfordringer når det gjelder hva behandling er 4 Innenfor psykiatrien og i enda større grad innenfor rusbehandlingen oppleves det av svært mange som nokså sært å se på de sjeldne lege- og psykologtimene som behandling og den øvrige virksomheten rundt pasienten som noe prinsipielt annerledes, og derved medfølgende sekunda- eller b-preg i forhold til the real thing som skjer bak de lukkede dører på lege- og psykologkontoret. Dette stemmer også overens med en viss endring i synet på rusavhengighet og psykisk sykdom, som i dag i større grad sees på som sammensatte lidelser der en vesentlig del av behandlingen består i profesjonell bistand til å endre drikke- og spisevaner, automatiserte negative tankerekker (kognitiv psykologi), selvbilde, samhandlingsmønstre m.m. Det er en økende forståelse for at flere faggrupper kan være aktører i dette arbeidet. Dette er noe av grunnen til at myndighetene definerer virksomheten i heldøgns institusjonsbehandling av rusavhengighet som tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. En utfordring er at det mangler entydige definisjoner av hva denne behandlingen går ut på, med hensyn til metodikk, retningslinjer, etikk m.m. Før dette eventuelt reguleres av offentlig utarbeidet regelverk, må behandlingstiltakene selv tydeliggjøre dette. Når det gjelder behandlings- eller endringsarbeid, er det mange som vil hevde at dette ikke er ønskelig eller mulig i fengsel. Det er mange gode grunner til å skille mellom straff og behandling, for eksempel er det vanskeligere å følge opp individuell framgang i et fengsel enn i en behandlingsinstitusjon. Samarbeidet mellom fengselet og Tyrili har også synlig- gjort målkonflikten mellom straff og behandling. Mange av tiltakene som fremmer innsattes behandling, kan medføre sikkerhetsmessige utfordringer. Eksempler på dette kan være den tillit innsatte gis i forbindelse med frigang til skole, arbeid og permisjoner. Men er det helt sant at behandling ikke er mulig innenfor fengselsrammene? Når det gjelder det faglige arbeidet på Stifinner n, er staben tverrfaglig sammensatt, og det brukes i hovedsak de samme metoder og teknikker som i Tyrili når det gjelder den gruppebaserte tilnærmingen til arbeidet med rus og kriminalitet. Det er også mulighet for samtaler med lege og psykolog. Det er i dette perspektivet det drives behandling på Stifinner n. Et annet positivt element er at kulturkampen (kampen mellom rustenkning og kriminelle holdninger på den ene siden og drømmen om rusfrihet og et tryggere og mer forutsigbart liv på den andre siden) blir usedvanlig klar i en institusjonsramme der de innsatte er på hjemmebane. Dette skaper arena med muligheter til å utfordre innsatte til å åpne seg for nye synspunkter og muligheter. 4.3 Noen forutsetninger for å lykkes For Stifinner n er det viktig å starte en behandlingsprosess og legge til rette for en start i et videre forløp innenfor helsevesenet. Dette innebærer grunnleggende motivasjonsarbeid for å skape en erkjennelse om at endring er mulig. Videre kreves et systematisk arbeid, særlig med sikte på impulskontroll og relasjonelle faktorer for å utvikle en hensiktsmessig tilknytningskompetanse. Bateman & Fonagy (2000) peker på noen sentrale faktorer i behandlingen dersom en skal lykkes med denne type klienter: Behandlingen må være meget strukturert. Stifinnerne opplever og/eller tilegner seg en høy grad av struktur gjennom de daglige rutinene: Stå opp, komme tidsnok til møter, samlinger, utdanning osv, samt gjøre plikter, arbeidsoppgaver og delta aktivt i etasjeteamet. Det må være en tydelig sammenheng og høy grad av forutsigbarhet i opplegget. De fleste rusavhengige har ofte, i lengre perioder, levd i kaos og uten planlegging av egen livs situasjon. Struktur i behandlingen kan bidra til at de innsatte opplever økt livsmestring. Forutsigbarhet skaper dessuten trygghet. Dette er viktig som motvekt mot misbrukerstil og manipulerende omgivelser. Opplegget blir forutsigbart for stifinnerne på den måten at de har en fast ukeplan å forholde seg til. Det vil si at de har en oversikt over hva de skal gjøre til enhver tid. Måten innsatte blir møtt av personalet, bør også være forutsigbar. Enighet om hvordan man skal forstå rusavhengighet og behandlingsprinsipper, er svært viktig. 24 25

Personalmessig enhetlig teoretisk forankret, og med tydelig behandlingsmessig fokus. Alle ansatte på Stifinner n må skaffe seg en grunnleggende forståelse av de målsettinger, grunnverdier og metoder behandlingsprosessen er basert på. Den enkelte må kjenne målet med de konkrete arbeidsoppgavene, hvordan de skal utføres og hvorfor. Håndboka gir grunnlag for at ansatte samlet kan opptre som et samkjørt lag og i ulike sa ker kunne komme med rasjonelle forklaringer på opplegget overfor de innsatte. At samtlige medarbeidere setter seg grundig inn i håndboka, er derfor en forutsetning for en hensiktsmessig drift. Håndboka vil bli jevnlig oppdatert. Høy oppmerksomhet på utfordringer knyttet til å etablere gode og konstruktive samarbeidsforhold, både med de innsatte og innad i etasjeteamet. Gjennom fellesskapstankegangen forsøker Stifinner n å lære innsatte samhandling, samarbeid og konflikthåndtering. Dette kan skje både gjennom stifinnerutdanning, samtalegrupper, arbeidslag, og gjennom for eksempel turer og felles aktiviteter med innsatte og ansatte. Oppmerksomhet på å variere intensitet etter behov. Intensiteten i behandlingsopplegget tilpasses også innsattes risiko for tilbakefall til rus og kriminalitet. Intensiteten i behandlingsopplegget er også situasjonsbetinget. Det vil si at Stifinner n tar opp ting som dukker opp underveis på en slik måte at det skaper trøkk rundt den aktuelle situasjonen. Dette gjøres for eksempel gjennom bruk av samlinger, individuelle samtaler, skriftlige oppgaver og samtalegrupper med tema knyttet til den enkelte stifinner. Høy grad av fleksibilitet og konstruktive individuelle løsninger. Stifinner n tilbyr individuell oppfølging i form av kontaktpersonsamtaler, individuelle terapisamtaler, individuelle utviklingsplaner og egne ansvarsgrupper for hver enkelt innsatt. Gruppe- og fellesskapsbasert, men med en oppmerksomhet på individuelle behov og konkret oppfølging av den enkelte. Samtalegrupper og fellesskap er et viktig verktøy på Stifinner n Kulturkamp om verdier og normer på huset Individuelle behov og oppfølging (se punktet over) Godt integrert med andre tilbud den innsatte benytter seg av. Den enkelte stifinner kan i løpet av oppholdet opprettholde eventuell kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Stifinner n legger til rette for at de innsatte ved behov kan få per misjon til å oppsøke for eksempel psykolog, tannlege, skole og andre aktuelle tjenesteytere. 4 Kap. 4.1 og 4.2 er skrevet av sjefspsykolog Jan Lanesskog 26

5. Kjennetegn ved innsatte 5.1 Levekår blant innsatte En rekke nyere norske og nordiske undersøkelser beskriver en fangebefolkning med store levekårsproblemer, (se for eksempel Kyvsgaard 1989, Skardhamar 2002, Nilsson 2003, Thorsen 2004, Friestad og Hansen 2004). I den siste undersøkelsen som er gjennomført i Norge (Friestad og Hansen 2004, s. 6-7), framkommer blant annet følgende resultater 5 : Seks av ti innsatte er rusavhengige. Jo større avhengigheten er, desto større følgeskader knyttet til dårlig helse, manglende familietilknytting og dårlig økonomi. To tredjedeler av de innsatte har en oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer. De innsatte har lav utdanning. Fire av ti har ungdomskolen som lengste fullførte utdanning. Veldig få har utdanning utover videregående skole. De innsatte har svak tilknytting til arbeidsmarkedet, kun tre av ti var i arbeid ved fengslingstidspunktet. Fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa, og de innsatte har generelt langt lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Mange har gjeld. En tredjedel av de innsatte er bostedsløse. Mange innsatte sliter med dårlig helse (fysisk og psykisk). Over halvparten av de innsatte har barn, og et flertall av disse har kontakt med barna ukentlig eller oftere. Innsattes levekårsituasjon er særlig vanskelig fordi den er preget av opphopning av levekårsproblemer; tre fjerdedeler har problemer på to eller flere levekårsområder. Opphopningen av levekårsproblemer henger sammen med innsattes oppvekstsforhold; jo flere oppvekstproblemer, desto vanskeligere levekår som voksen. Vellykket reintegrering i samfunnet kan ikke sikres gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne gruppen. Med utgangspunktet i disse resultatene og konklusjonen over kan en bedring av stifinnernes levekår være et viktig bidrag i behandlingsarbeidet. Å hjelpe dem med å bedre levekårene vil ofte være en viktig forutsetning for å sette dem i stand til å unngå framtidig kriminalitet. En stifinner med utdanning, muligheter i arbeidsmarkedet, egen bolig og kontroll over sin rusavhengighet vil ha større sjanser for å klare seg enn en innsatt som ikke har fått anledning til jobbe med disse livsområdene. I tillegg kan det være nødvendig å bedre mellommenneskelige og individuelle ferdigheter som bidrar til at de klarer å nyttiggjøre seg tilbudene. 5 Hentet fra notat til ny stortingsmelding om kriminalomsorgen, arbeidsgruppe 4: Innholdet i varetekt og straffegjennomføring s.9 28

5.2 Vold og psykisk helse I en undersøkelse i regi av Tyrili og ATV ble 14 stifinnere bedt om å svare på spørsmål angående vold og psykisk helse. Noen av resultatene fra undersøkelsen vises i figur 1-4. Alvorlige tanker om å ta sitt eget liv Figur 3: Andel stifinnere med erfaringer knyttet til selvskading og tanker om/forsøk på selvmord, i prosent. 57 Figur 1: Andel stifinnere med erfaringer knyttet til utøvelse av vold, i prosent. Selvmordsforsøk 21 Tidligere dømt for fysisk vold 50 Skadet seg med vilje 36 Oppgir voldsproblem 29 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Utøvd vold med alvorlig skade 86 Som vi ser av figur 3 har over halvparten av stifinnerne hatt alvorlige tanker om å ta sitt eget liv, ca en av fem prøvd å ta sitt eget liv, mens ca en av tre har skadet seg med vilje. Utøvd fysisk vold 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Figur 1 viser at nesten alle stifinnere har utøvd fysisk vold, og at volden i stor grad kan karakteriseres som alvorlig. Halvparten er tidligere dømt for voldshandlinger. I underkant av en tredjedel oppgir at de har eller har hatt et voldsproblem. 93 I undersøkelsen på Stifinner n ble Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) anvendt. Dette er et instrument som måler psykiske plager, og som gir uttrykk for et generelt symptomtrykk. Instrumentet gir en god pekepinn på depresjon og angst. Grenseverdien, som ligger på 1,85, brukes for å skille mellom de som trenger behandling, og de som ikke trenger behandling. En score på 1,85 eller høyere indikerer psykiske lidelser. 60 Figur 4: Andel som har psykiske plager i ulike institusjoner og i befolkningen for øvrig, i prosent Figur 2: Andel stifinnere som har vært utsatt for fysisk vold, i prosent. 50 54 Utsatt for fysisk vold i barndom eller voksen alder 93 40 30 Utsatt for fysisk vold i barndom og voksen alder 54 20 25 27 Utsatt for fysisk vold i barndommen Utsatt for fysisk vold i voksen alder 62 86 10 0 9 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 I figur 2 ser vi at 93 % (13 av 14) har vært utsatt for fysisk vold enten i barndommen eller i voksen alder. Halvparten har vært utsatt for vold både i barndom og i voksen alder. 86 % har vært utsatt for vold som voksen. Som figuren 6 viser, er andelen med høyt symptomtrykk betydelig høyere ved de tre institusjonene enn i befolkningen for øvrig. Hvis man sammenligner Stifinner n med resten av fengselsnorge, er forskjellene relativt små. Hvis man derimot ser Stifinner n opp mot Tyrili for øvrig, er andelen med psykiske lidelser mer enn dobbelt så stor 25 % på Stifinner n mot 54 % i Tyrili. 6 Tallene er hentet fra Helse- og levekårsundersøkelsen (1998), Friestad og Skog Hansen (2004) og Lundgaard og Molin (2008, upublisert materiale). 30 31

Innenfor gruppen er det rimelig å anta at mange oppfyller kriterier med hensyn til personlighetsforstyrrelser. Mange av stifinnerne sliter også med traumebelagte livserfaringer, noe som krever individuell behandling. I tillegg vil mange bære på ulike følelser av skyld og skam i forhold til sorg de har påført andre, noe som også krever ventilering og bearbeiding. Sett i lys av ovennevnte resultater blir det viktig å fokusere på en bedret affektregulering. Dette gjelder ikke minst i forhold til sinne og aggresjon, men også i et bredere perspektiv med en tydeligere erkjennelse og kontakt med hele det emosjonelle spekteret. Relasjonelle vansker hos denne gruppen må ses både på bakgrunn av belastningsvariabler i barndom og oppvekst, som ofte har medført betydelige svikt i tilknytningsmønstre, og ut fra belastninger i det livet de har levd som unge kriminelle i en verden preget av andre normer og holdninger enn de aksepterte. Disse vanskene, kombinert med generell lav selvfølelse og sviktende impulskontroll, samt høy aggressivitet, er grunnleggende for å bistå dem videre i en endringsprosess. 32

6. Inntaksperiode 6.1 Innledning Inntaksperioden har en todelt målsetting: Å ta imot og integrere den innsatte på en god måte Å kartlegge den innsattes ressurser og problemer Varighet: Inntaksperioden 7 varer fra første henvendelse/søknad til stifinnerkontrakten eventuelt er underskrevet. Hele perioden forventes å vare i to til tre uker. Situasjonsbeskrivelse: Mange innsatte kan ha et mangfold av problemer ved inntak på Stifinner n. Noen problemer kan være akutte, og situasjonen kan oppfattes som usikker. Spesielt kan dette komme til uttrykk gjennom den innsattes psykiske helsetilstand og gjennom bruk av medisiner. Det er viktig at den innsatte blir ivaretatt ved inntak på Stifinner n. Dette betyr at den innsatte tas imot på en bra måte av de ansatte, at han får en første grunnleggende informasjon om de daglige rutinene på huset, og at han blir integrert i fellesskapet i etasjen. De innsatte tas imot av inntaksansvarlig, men tildeles en kontaktperson i løpet av oppholdets første uke. Samtidig er det viktig at nyankomne får en spesiell stifinner (fadder) å forholde seg til den første tiden, for å komme raskt inn i rutiner og dagsplaner. Rett og slett bli kjent med Stifinner n! De forventninger den innsatte har ved inntak på Stifinner n, har å gjøre med flere ting. For det første har den innsatte forventninger ut fra sin før-forståelse. De vil si at han, gjennom ting han kanskje har hørt eller lest, har utviklet en formening om hvordan dagene og innholdet ser ut. For det andre har den innsatte forventninger knyttet til hva han ønsker å få ut av oppholdet. En tredje forventning kan knyttes opp mot frihet. Tidligere i håndboka er det omtalt at mange tenker på Stifinner n som en mulighet til å oppnå lettere straffegjennomføring. Har man sittet lenge på lukket avdeling, vil en overføring til Stifinner n virke som frihet for mange, spesielt i forhold til fremstillinger etc. Imidlertid endrer de fleste syn underveis. 6.2 Inntaksansvarlig Inntaksansvarlig har ansvaret for de arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i inntaksperioden og består av en ansatt i dagstilling. 7 Ved inntak får alle nye stifinnere to uker innestatus. 34

De fem første oppgavene (se nedenfor) gjennomføres før den innsatte kommer til Stifinner n. Inntaksansvarlig skal sikre at oppgavene blir gjort og kan delegere oppgaver til etasjeteamene/kontaktpersonene ved behov. Alle stifinnere tildeles kontaktperson innen én uke etter inntak. Inntaksansvarlig har ansvaret for at følgende oppgaver blir gjort: Informasjon og markedsføring av Stifinner n Vurdere henvendelser og søknader Intervju av aktuelle kandidater Innhente informasjon fra kontaktbetjent på aktuell avdeling Innhente informasjon om uoppgjorte strafferettslige forhold Holde kontakt med Tyrili og andre aktuelle institusjoner med hensyn til senere behandling Kontaktperson/etasjeteam skal i forbindelse med inntaksperioden sørge for at følgende oppgaver blir gjort: Innføring i enhetens innhold og struktur slik det beskrives i håndboka Sikre at søknad om pasientrettigheter er sendt eller påbegynt, etablere kontakt med sosialtjenesten, eventuelt søke aktivitetspenger, og hvis mulig avtale tidspunkt for første ansvarsgruppemøte. Innhente epikriser/utredninger fra behandlingsinstitusjon Innkjøringstur 8 6.2.1 Informasjon og markedsføring av Stifinner n Mål: Gi innsatte, ansatte og samarbeidspartnere kunnskap om tilbudet på Stifinner n. Informasjon og markedsføring av Stifinner n gjøres ved å oppsøke andre avdelinger i Oslo fengsel, andre fengsler og samarbeidspartnere. I den forbindelse er det hensiktsmessig å ha en fast kontaktperson ved hver enhet. I tillegg inviteres aktuelle samarbeidspartnere til Stifinner n for gjensidig informasjonsutveksling. Stifinner n har utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er oppdatert, og som er tilgjengelig for de som er interessert i tilbudet. Denne brosjyren er også tilgjengelig på hjemmesiden til Stifinner n. Adressen er: http://stifinner.tyrili.no/. I Oslo fengsel er det utarbeidet en informasjonsfilm som gir en kort presentasjon av Stifinner n. Hvorfor? Det er en viktig oppgave å spre opplysninger om Stifinner n slik at flest mulig av de innsatte i norske fengsler kan få kjennskap til tilbudet og dermed også får en mulighet til å søke. 8 Innkjøringsturen kan ofte også gjennomføres i mellomperioden 6.2.2 Vurdere henvendelser og søknader Mål: Å foreta en første grovsiling av hvem som kan nyttiggjøre seg et opphold på Stifinner n. Inntaksansvarlig tar imot henvendelser og søknader fra innsatte som ønsker å være på Stifinner n. Søknaden bør inneholde en beskrivelse av følgende punkter: Kort beskrivelse av den innsatte Begrunnelse for ønske om plass Beskrivelse av familie/nettverk Arbeid, skolegang og fritidsaktiviteter Dommens lengde, dato for innsettelse, forventet permtid og eventuelt uoppgjorte saker. Hjemstedsadresse Fremtidsplaner Eventuelt annet av interesse Erfaring fra tidligere behandling Medisinbruk For at innsatte skal være aktuelle for Stifinner n må de som hovedregel ha en gjenstående domslengde på minimum fem måneder. Hvorfor? Gi innsatte en rask tilbakemelding i forhold til om de er aktuelle for Stifinner n. 6.2.3 Intervju Mål: Få en første oversikt over den innsattes motivasjon til deltakelse på Stifinner n og om vedkommende kan nyttiggjøre seg opplegget. I tillegg er det et mål å: Bevisstgjøre søker på hva Stifinner n innebærer Synliggjøre krav og forventninger som stilles til deltakerne Skape en god tone mellom søker og intervjuer Innsatte har selv skrevet søknad til Stifinner n i forkant av intervjuet. De fleste bør intervjues på det fengselet de tilhører. Noen blir også intervjuet på telefon. Det er utarbeidet et eget intervjuskjema for dette første intervjuet. Skjemaet består av følgende hovedområder: Kjennskap til Stifinner n Begrunnelse for ønske om plass Rusavhengighet/rushistorie/kriminalitet Planer for tiden etter Stifinner n Tidligere behandlingserfaring/utredninger Bruk av medisiner Om det er søkt plass i spesialisthelsetjenesten 36 37

Familieforhold/nære relasjoner/venner/miljø Fysisk- og psykisk helse Økonomi/gjeld Skole/ arbeidserfaring Hobby/interesser Kostnader ved å bli rusfri Fremtidsplaner/ønsker og drømmer Tidligere erfaring fra grupper/egen rolle i grupper Positive/negative egenskaper Temperament/toleranse Den eller de som gjennomfører intervjuet, benytter også dette første møtet til å fortelle om Stifinner n, og det skrives en vurdering av samtalen. Det må avklares hva som skal vektlegges når ansatte skal informere om opplegget på Stifinner n. Det er hensiktsmessig å velge et sted hvor man ikke blir forstyrret eller avbrutt. Dette er viktig for å kunne skape en trygg ramme rundt intervjusituasjonen. Det bør være to personer som gjennomfører intervjuet for å kunne foreta en mest mulig saklig og objektiv vurdering. Særlig ved telefonintervju kan det være hensiktsmessig også å snakke med kontaktpersonen eller sosialkonsulenten for å få et mer helhetlig inntrykk. Et informasjonsskriv som omhandler Stifinner n, deles ut under intervjuet. Hvorfor? Å sikre at Stifinner n rekrutterer innsatte som er i målgruppen for tiltaket. 6.2.4 Innhente informasjon fra kontaktbetjent/avdeling Mål: Å skaffe informasjon som kan ha betydning for inntak og gjennomføring av Stifinner n Inntaksansvarlig har ansvaret for at informasjon innhentes. Dette kan gjennomføres på forskjellige måter: Gjennomføre trekantsamtale mellom innsatte, kontaktbetjent og en ansatt fra Stifinner n Sette seg inn i innsattes framtidsplan Få skriftlig eller muntlig uttalelse fra kontaktbetjent eller andre på avdelingen Sette seg inn i dokumentasjon om innsattes straffegjennomføring Kompis (hendelser + journal) Innsattpermen (Oslo fengsel) Domspapirer Hvorfor? Sørge for kontinuitet i innsattes straffegjennomføring 39