Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse



Like dokumenter
Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Hva vet vi om arbeidsliv og helse?

psykososialt arbeidsmiljø

ergonomisk arbeidsmiljø

organisatorisk arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge.

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Faktabok om arbeidsmiljø og helse Fokus på kommunal sektor

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?

arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

Hvordan bruke kunnskapen fra det nasjonale overvåkingssystemet av arbeidsmiljø og helse?

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko

Hvordan står det til i Norge på arbeidsmiljøområdet?

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

Sykefravær blant gravide

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for

Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs?

Risikoindikatorer for selvrapporterte muskel- og skjelettplager - offshore og landanlegg

Forebygge sykdom, fremme god helse og skape verdier gjennom å utvikle bærekraftige arbeidsmiljøer.

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Et arbeidsliv i endring. Arbeidsrelaterte helseutfordringer

Helserisiko ved omstillinger

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Læreryrket: utfordrende og belastende*

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Bakgrunn for utredningen

STRESSRELATERTE PLAGER

Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid.

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.

Hvilke krav stilles til HMS

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Seksuell trakassering. Cecilie Aagestad Ph.d

Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg Rapport 2018

ForBedring 2018 Standard rapport for SYKEHUSET INNLANDET HF

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Innhold i dagens tale! Utfordringer i dagens og fremtidens arbeidsmiljø knytt til det psykososiale arbeidsmiljøet

Vold og trusler om vold i norsk arbeidsliv Jørgen Svalund, Fafo

Ergonomiindikator 2011

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

I både oppgangs- og nedgangstider: Hva handler arbeidsmiljø egentlig mest om?

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Presentasjon av Ergo. Seminar om styring av risiko for muskel- og skjelettplager den 8. april. Kristin Sommer & Ken Milne

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

Stress og psykososiale belastninger: En intervensjonsstudie blant barnevernansatte

Arbeidsmiljø nr Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Kunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid

Godkjent av arbeidstilsynet 18.mars 2015 (regodkjenning frem til 18.mars 2020)

Godkjent av arbeidstilsynet 18.mars 2015 (regodkjenning frem til 18.mars 2020)

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART

Workshop. Luftfartskonferansen Trond-Eirik Strand, PhD Sjeflege Spesialist i arbeidsmedisin

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

Bedriftshelsetjenesten

Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

God vakt! arbeidshelse i sykehus Asbjørn Grimsmo, AFI

Tabell 2a Ansatte i Alle landets kommuner. Alle kapitler. Kvinner og menn.

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Arbeidsmiljøarbeid er god butikk om det gjøres riktig

17 år med IA-avtale. Hva nå? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

4-ÅRIG SPES.UTD + 1 ÅR ADJUNKT ,6% 1,5% 97%

Transkript:

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse et fokus på fylkeskommunen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud

Disposisjon Del 1: Hovedrapporten Arbeidsmiljø og helse samlet Muskelskjelett - og psykiske plager i sammenheng med organisatoriske og psykososiale forhold Fokus på lege-/tannlegesekretærer Del 2: Organisatoriske arbeidsforhold fokus på fylkeskommunen Del 3: Psykososiale arbeidsforhold - fokus på lektorer/lærere med universitetsutdanning Oppsummering

Datakilder Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006 - Hvert 3 år - Landsomfattende - 16-66 år bosatt i Norge - Svarprosent 67-10 000 sysselsatte

LKU 2006 rapportene + Anvendbare på flere måter, for mange vurdere omfang/utbredelse av enkeltfaktorer se arbeidsmiljøfaktorer i sammenheng blant annet identifisere grupper som har høy samlet belastning vurdere samlet arbeidsmiljøsituasjon for definerte grupper som et utgangspunkt for videre prioritering av utredninger, forskning og forebyggende innsats - Vanskelig å presentere hovedfunn

45 yrkesgrupper Lektor, lærer med universitetsutdanning n=249 Lektorer og adjunkter i vdg. skole n=99 Universitets- og høyskolelektorer n=96 Spesiallærere/spesialped. n= 29 Studieinspektører og lignende n=21 Legesekretær, tannlegesekretær, apotektekn. (n = 99) Legesekretærer n=54 Tannlegesekretærer n=26 Apotekteknikere n=19 Lege, psykolog, tannlege, farmasøyt (n=149) Leger n=78 Psykologer n= 33 Tannleger n=19 Farmasøyter n=10 Veterinærer n=9 (Kilde: SSB, LKU 2006)

Fordeling etter sektor

Bakgrunnsopplysninger, trender Inndeling i yrkesgrupper Arbeidsmiljøbelastninger samlet vurdering Helseeffekter samlet vurdering Helse og velvære enkeltfaktorer

På topp mht miljøbelastning kjemisk, fysisk, ergonomisk, organisatorisk, psykososialt (målt i prosent som sier at de er utsatt, vektet etter andel av arbeidsdagen) (Kilde: SSB, LKU 2006)

Rengjørings-/løsemidler Oljer/skjærevæsker Metallstøv Mineralstøv Organisk støv Gasser/damper Tobakksrøyk Støy Arm-/håndvibrasjoner Varme Dårlig inneklima Vanskelige lysforhold Arbeid over skulder Gjentatte arm-/håndbev. Tunge løft Løft i ubekvem stilling Arbeid på huk/knær Ensidige oppgaver Omorganiseringer Lange arbeidsuker Mangler fleksib. arb.tid Arb. utenom dagtid Høyt arbeidstempo Stor arbeidsmengde Liten beslutningsautoritet Lite styring over pausetid Lite faglig utvikling Lite tilbakemelding Lav sosial støtte Jobbusikkerhet På topp mht arbeidsmiljøbelastning sortert etter organisatorisk og psykososialt Kjemiske og biologiske faktorer Fysiske faktorer Fysisk ergonomi Organisat oriske faktorer Psykososialt arbeidsmiljø Yrkesgruppe (antall spurte) Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) 1 1 1 1 1 1 1 1 Sykepleier (339) 1 1 1 1 1 1 1 Pleie- og omsorgsarbeider (568) 1 1 1 1 1 1 1 Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) (107) 1 1 1 1 1 1 Operatør, håndverker i næringsmiddelprod. (78) 1 1 1 1 1 1 1 Renholder (193) 1 1 1 1 1 1 Kokk, kjøkkenassistent (152) 1 1 1 1 1 Ufaglært (83) 1 1 1 1 1 Post-/bank-/servicepersonell (170) 1 1 1 Mellomleder (538) 1 1 1 Leder i mindre, privat virksomhet (315) 1 1 1 Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) 1 1 1 1 1 Lærer med 3-årig høyskole (547) 1 1 1 Butikkmedarbeider (560) 1 1 Øvrige yrker med høyere universitetsutd. (353) 1 1 Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 1 1

Arbeidsrelaterte plager, hva er det? LKU spørsmål: Skyldes plagene helt eller delvis din nåværende jobb? Plager som oppstår som en følge av jobben? Plager som forverres på jobben? Plager som er uforenelige med å være på jobben? Obs attribusjon: Enhver plage har vel en årsak?

På topp mht arbeidsrelaterte plager (målt i prosent som rapporterer å ha plager, vektet etter alvorlighetsgrad der det er aktuelt) * * * * (Kilde: SSB, LKU 2006)

YRKE SEKTOR NÆRING Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø sett i sammenheng - relatert til helse og trivsel Psykososiale forhold Individets opplevelse i sin daglige arbeidssituasjon - psykologiske krav - kontrollmuligheter (pauser, selvbestemmelse, medbestemmelse) - sosiale relasjoner Organisatoriske forhold De ytre rammebetingelsene for arbeidshverdagen - arbeidets plassering i døgnet - arbeidets lengde - fleksibel arbeidstid - midlertidige ansettelser - omorganiseringer og nedbemanninger Mulige konsekvenser av dårlig psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - Lav jobbtilfredshet - jobbusikkerhet - Arbeidsrelatert sykefravær - Arbeidsrelatert mental helse - Arbeidsrelatert fysisk helse 1

Muskel- og skjelettplager 2 av 5 yrkesaktive opplever smerter i nakke/ øvre rygg månedlig. 1 av 3 yrkesaktive opplever smerter i nedre rygg månedlig.

Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av rygg

Yrkesgrupper med mest arbeidsrelaterte muskelskjelettplager Lege / tannlegesekretærer Renholder Servicepersonell (hotell, restaurant, frisør) Høyt arbeidstempo liten selvbestemmelse og mulighet til å ta pauser, Lite varierte arbeidsoppgaver + flere fysisk ergonomiske belastninger

Psykiske belastninger 11 % har søvnvansker grunnet jobbtanker ukentlig 15 % har følt seg ille til mote som følge av kritikk eller vanskeligheter på jobb 8 % rapporterer om jobbrelaterte psykiske plager

Plager etter arb.skade Arbeidsrel. sykefravær Fysisk utmattet Dårlig fysysik arb.evne Dårlig psykisk arb.evne Lite tilfreds med jobben Forstyrrer privatlivet Nakke-/skuldersmerter Smerter i korsryggen Arm-/håndsmerter Smerter i beina Hodepine Angst/rastløshet Depresjon Ille til mote Søvnprobl. pga jobb Eksem og hudkløe Tetthet/piping i brystet Nedsatt hørsel/øresus Øyeplager Helse, sortert etter psykiske plager Skade, fravær, arbeidsevne, tilfredshet Smerter, muskel- /skjelettplager Psykiske plager, søvn Hud, pust, sanser Yrkesgruppe (antall spurte) Kunstner (tekst/musikk/scene/foto) (78) 1 1 1 1 1 Ufaglært (83) 1 1 1 1 1 Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog (129) 1 1 1 Lærer med 3-årig høyskole (547) 1 1 1 Dataingeniør, datatekniker (98) 1 1 Renholder (193) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) 1 1 1 1 1 1 1 1 Post-/bank-/servicepersonell (170) 1 1 Kokk, kjøkkenassistent (152) 1 1 1 1 1 1 1 Designer, grafiker, kunstner, tekstilarbeider (125) 1 1 1 Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 1 Øvrige yrker m høyere universitetsutdanning (353) 1 1 Lege, psykol., tannlege, farmasøyt, veterinær (149) 1 Barne-/ungdomsarbeider, dagmamma (293) 1 Pleie- og omsorgsarbeider (568) 1 1 1 Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) 1 1 1 1 1 Kontormedarbeider, sekretær (277) 1 Butikkmedarbeider (560) Sykepleier (339)

Flest psykiske plager Kunstnere (tekst, musikk, scene, foto) Dataingeniør og datateknikere Lærere med 3-årig høyskole Sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger Ufaglærte Ikke blant yrkesgruppene med mest belastende arbeidsmiljø Stor arbeidsmengde, lite styring over pausetid, ikke tilstrekkelig opplæring Omorganiseringer, motstridende forespørsler,vold / trusler om vold, Lav kontroll, lite faglig utvikling, lite rettferdig ledelse, jobbusikkerhet

Del 2: Organisatorisk arbeidsmiljø i fylkeskommunen - sml. med alle yrkesaktive Dagtid : 82 % jobber mot 72 % alle Må møte på jobben til en bestemt tid: 74 % mot 59 % alle Korte arbeidsuker (< 33t per uke) : 33 % mot 26 % alle Lange arbeidsuker (45 t +): 10 prosent mot 19 prosent alle Omorganiseringer: 38% mot 34 % blant alle Nedbemanning: 29 prosent (likt) Midlertidig ansatte: 18 % mot 12 % blant alle yrkesaktive. Jobbusikkerhet (13 % mot 10 % blant alle).

Midlertidige ansettelser og jobbusikkerhet

22 Nedbemanning og omorganisering, 5 på topp og etter etter sektor Konsekvenser for det psykososiale arbeidsmiljøet Konsekvenser for helse

Omorganisering og psykososialt arbeidsmiljø 23

Nedbemanning og psykososialt arbeidsmiljø 24

Omorganiseringer, nedbemanninger og helse / trivsel 25

Del 3: Psykososialt arbeidsmiljø Trender Psykososial belastning: Krav og kontroll Positive sosiale relasjoner: Tilbakemelding Negative sosiale relasjoner: Dårlige forhold/konflikter Jobbtilfredshet

Psykososialt arbeidsmiljø - trend

Krav og kontroll sett i sammenheng

Pyksososialt arbeidsmiljø i Norge i en europeisk kontekst

Samlet psykososial belastning Krav: Hvor ofte er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, må jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta arbeid med hjem? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Kan du selv bestemme når du vil ta pauser fra arbeidet: f.eks for å strekke på beina eller puste ut på annen måte?

Psykososialt arbeidsmiljø i Norge et yrkesfokus

Høyrisikogruppen Yrkesaktive med høye krav, lav kontroll og lav sosial støtte Kriteriet for å bli inkludert: den yrkesaktive må på samtlige tre faktorer er blant den tredjedelen som rapporterer mest negativt

Høyrisikogruppen 8 prosent av norske yrkesaktive 64 prosent av disse er kvinner

Høyrisikogruppen Overrepresenterte yrker Lærere med 3-årig høyskole (21 %) Sykepleiere (21 %) Kokker/kjøkkenassistenter (20%) Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (18 %) Lege / psykolog / tannlege (16 %) Lege- /tannlegesekretærer, apotekteknikere (14 %) lektorer/lærere med universitetsutdannelse (14 %)

Helseplager i høyrisikogruppen (individnivå)

Helseplager i høyrisikogruppen (yrkesnivå) Andel svært utsatt Muskelskjelettplager attribuert til jobben Psykiske plager attribuert til jobben Søvnvansker grunnet tanker på jobben Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) 22,4 42,7 % 9,1 % 5,5 % Sykepleier (339) 21,4 36,4 % 8,3 % 6,2 % Kokk, kjøkkenassistent (152) 21,4 38,9 % 9,9 % 7,2 % Lærer med 3-årig høyskole (547) 21,3 27,7 % 10,1 % 9,2 % Lege, psykolog, tannlege, farmasøyt, veterinær (149) 19,7 18,8 % 6,7 % 4,0 % Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 14,5 26,8 % 11,2 % 9,2 % Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) 14,1 44,9 % 2,0 % 3,1 % Pleie- og omsorgsarbeider (568) 11,9 40,4 % 7,3 % 4,6 % Lagermedarbeider, logistiker (142) 11,1 25,5 % 6,3 % 4,9 % Post-/bank-/servicepersonell (170) 10,9 35,1 % 8,8 % 5,9 % Fysioterapeut, radiograf, helsearb. m høyskole (92) 10,8 23,9 % 7,6 % 4,4 % Sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) (277) 10,5 35,3 % 8,3 % 4,7 % Butikkmedarbeider (560) 10,3 29,8 % 7,3 % 5,9 % Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) (107) 9,8 30,5 % 4,7 % 7,5 % Operatør, håndverker i næringsmiddelprod. (78) 9,6 34,6 % 5,1 % 3,8 % Vaktmester, sikkerhetspersonell, militær (260) 9,4 23,0 % 8,5 % 8,5 % Ufaglært (83) 9,0 37,3 % 9,8 % 3,6 % Sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett (237) 8,9 40,1 % 9,3 % 4,6 % Alle yrkesaktive 8,4 30,7 % 7,9 % 5,9 %

Positive sosiale relasjoner Sosial støtte fra kollegaer og ledere Rettferdig ledelse Tilbakemelding

Tilbakemelding fra overordnede Sosial støtte: Andelen i prosent som rapporterer at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnet på hvordan de har utført jobben sin. Antall spurte innenfor hver yrkesgruppe er ført i parentes.

Tilbakemelding fra overordnede jobbtilfredshet

Negative relasjoner: Dårlige forhold 45 % opplever ofte eller av og til dårlige forhold på arbeidsplassen Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte er mer vanlig (38%) enn dårlige forhold mellom ansatte (28%) En høyere andel kvinner enn menn opplever dårlige forhold.

Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte etter sektor

Sammenlikning av lektorer / lærere med andre i fylkeskommunen og øvrig yrkesbefolkning

Dårlig ansatt ledelse forhold sett i sammenheng med andre psykososiale forhold

Jobbtilfredshet

Bruk av egne evner og ferdigheter i jobben

Jobben en kilde til personlig tilfredsstillelse

Oppsummering 1 Fylkeskommunal sektor Flere yrker med høy andel i antatt belastende psykososial arbeidssituasjon Psykososiale og organisatoriske utfordringer - omorganiseringer - dårlige forhold - Lite tilbakemelding fra leder - muligheter for å styre arbeidshverdagen (kontroll)

Oppsummering 2 Lege / tannlegesekretærer - blant de mest utsatte yrkene - mye muskelskjelettplager - høyt sykefravær Psykososiale utfordringer - Liten mulighet for å påvirke egen arbeidshverdag - Ergonomiske (mekaniske) eksponeringer

Oppsummering 3 Lektorer, lærere med universitetsutdanning - Høy jobbtilfredshet - Lavt sykefravær - Men; søvnvansker og psykiske plager Psykososiale utfordringer Arbeidsmengde Liten mulighet til å påvirke beslutninger Tilbakemeldinger fra leder Dårlige forhold