HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer 1
ORD FOR DAGEN Lærere skaper ikke læring, Det er innlærere som skaper læring. Lærere skaper forhold som gjør at innlærere kan lære. William (2006, min oversettelse) TEMA Prosessorientert skriving Vurdering for læring Vurdering av skriftlige tekster 2
SKRIVING - EN GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Å skrive vil si: å kunne ytre seg på en forståelig og hensiktsmessig måte om ulike emner å kommunisere med andre Skriving: et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring Lære å skrive Skrive for å lære (Udir, 2012) SKRIVING FERDIGHETSOMRÅDER Planlegge og bearbeide Utforme Kommunisere Reflektere og vurdere (Udir, 2012) 3
PROSSESSORIENTERT SKRIVING Skriving en syklisk og rekursiv prosess Skriveren trenger kjennskap til PROSESS + PRODUKT Sluttvurdering Publisering Eksplisitt undervisning Forstå oppgava Ide-myldring Planlegging Presentasjon Førskriving Levere tekst Skrive utkast Revisjon Respons Bruke tilbakemeldinger Egenvurdering Korrekturlesing Deltakere Lærer Lese egen tekst kritisk 4
SKRIVEPROSESSEN 8. Presenta sjon 1. Førskriving 2. Ideer 7. Endelig tekst (?) 3. Skrive utkast 6. Lærer/ selveval uering 5. Revisjon 4. Respons grupper LÆREREN - STILLASBYGGER Bevisstgjøring om skriveprosesser og tekststruktur Se til at elevene har noe å skrive om Bruke modelltekster Dra elevene med i gruppe- og vurderingsarbeid Gi veiledning og respons underveis Skape godt læringsmiljø 5
GODE SKRIVERE: Leser mye ( inspirasjon, bevisstgjøring av sjangertrekk) Skriver mye (øving) Kjenner til at skriving er en prosess Reviderer tekstene sine SKRIVING I DET EUROPEISKE RAMMEVERKET B2 B1 A2 A1 Kan skrive klare, detaljerte tekster om en rekke emner knyttet til hennes/hans interesseområde og kan sammenfatte og vurdere informasjon og argumenter fra en rekke kilder. Kan skrive enkle, greie, sammenhengende tekster om en rekke kjente emner innenfor sitt interesseområde ved å føye sammen kortere, enkeltstående elementer til en lineær framstilling. Kan skrive en sekvens med enkle setninger og uttrykk som er knyttet sammen ved hjelp av enkle bindeord som «og», «men» og «fordi». Kan skrive enkle, enkeltstående setninger og bruke faste uttrykk. 6
SPRÅKNIVÅENE - FOKUS A1 -Jeg A2 Jeg og mitt nære B1 - Jeg og samfunnet B2 Samfunnet (mine og andres meninger) SKRIVEOPPGAVER - FAMILIE Fortell om familien din (Fortelle - A1/A2) Fortell om typisk familieliv i hjemlandet ditt (Fortelle - A2/ B1) Skriv din mening om hva som er viktig for å ha et godt familieliv (Uttrykke mening - B1/B2) Er likestilling mellom ektefeller en forutsetning for et godt familieliv? (Argumentere/resonnere - B2) 7
OPPGAVER PÅ NORSKPRØVEN A1 A2 A2 B1 B1 B2 Oppgave 1 - skrive en melding Oppgave 2 - beskrive et bilde (50-80 ord) Oppgave 3 - fortelle om et kjent tema (for A2 - minst 80 ord) Oppgave 1 - beskrive et bilde (80-100 ord) Oppgave 2 - fortelle om et kjent tema (80-200 ord) Oppgave 3 - uttrykke egne meninger (for B1- minst 80 ord) Oppgave 1 - uttrykke egne meninger (minimum 80 ord) Oppgave 2 - argumentere (250-350 ord) VURDERINGSKRITERER - NORSKPRØVENE FORMIDLING - Funksjonelt språk Kommuniserer teksten (i forhold til oppgava)? SPRÅK Tekstoppbygging Rettskriving og tegnsetting Ord og uttrykk Grammatikk https://www.kompetansenorge.no/contentassets/3e8bccee0dad40a3ab69a8b122f89d46/vurderingsskjema_skriftlig_a1_a2_b1_b2.2_bm.pdf 8
ORD OG UTTRYKK 9
VURDERING Formativ vurdering Vurdering for læring - Underveisvurdering Responsen deltakere mottar underveis i prosessen og som skal gi retningslinjer for videre arbeid Summativ vurdering Vurdering av produktet vanligvis til slutt VURDERING FOR LÆRING - DE FIRE PRINSIPPENE Elevene/ Deltakerne skal: Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Få råd om hvordan de kan forbedre seg. Være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Være aktive som læringsressurser for hverandre 10
Det hjelper lite hvis lærere har mye forskningsbasert kunnskap og forståelse for vurdering for læring, hvis ikke denne kunnskapen og forståelsen blir prøvd ut sammen med elevene. (Burner, 2016) 1. Hvor skal jeg? Retning og mål feed up 2. Hvor er jeg nå? Nåværende produkt feed back 3. Hvordan kommer jeg videre? Forbedring feed forward (Hattie and Timperley, 2007) 11
HVOR SKAL JEG? VERKTØYKASSA Forstå oppgava Komme i gang Ideer Velge fokus Planlegge Modeller Kriterier Tankekart Tenkeskriving IGP Basismodellen for tekstproduksjon - FISKEN 12
TEKSTSTRUKTUR - FISKEN INNLEDNING (HODE) HOVEDINNHOLD (MAGE) Tema 1 Tema 2 Tema 3 AVSLUTNING (HALE) 13
HVOR STÅR JEG NÅ? HVORDAN KOMMER JEG VIDERE? Hva fungerer godt i teksten min? Innhold Struktur/form Språk Hva bør jeg/kan jeg forbedre? Innhold Struktur/form Språk SKRIVE TIL BILDE FORARBEID Fokus på struktur Lese og vurdere modeller Samskrive med læreren Utarbeide/diskutere kriterier IDEER IGP Individuelt Gruppe - Plenum Tankekart 14
TEKST-TREKANTEN Hoel, 2000 FUNKSJONELL RESPONS PÅ ELEVTEKSTER - 5 TESER 1. Respons må gis underveis 2. Respons må være selektiv 3. Respons må være en dialog mellom skriver og responsgiver 4. Respons må motivere for revidering 5. Respons må være forståelig og læringsfremmende (Kvithyld & Aasen, 2011) 15
SKRIVE TIL BILDE SKRIVE SAMMEN Grupper på 2-4 elever skriver til bilde. Gruppen leverer utkast til lærer Fokus på språk: Lærer markerer feil med farge i kladden. Elevene sitter sammen i gruppen og diskuterer hva som kan være feilen. Lærer leverer ut en korrigert «fasit». Tekstutstilling i klassen til slutt. 16
17
RESPONSGRUPPER - DELING Deltakere jobber i små grupper/par og gir hverandre respons på tekstutkast (hele eller deler av tekst) TRYGGHET - en viktig forutsetning KULTUR for samarbeid RESPONSGRUPPER HVORDAN LYKKES Nøkkelen til å gjøre responsgrupper til en vellykka komponent i skriveundervisninga ligger i lærerens planlegging og elevenes øving (Hansen & Lui, 2005) + Lærerens ØVING og REFLEKSJONER underveis (Inga) 18
Å SKAPE KLIMA FOR MEDELEV-RESPONS Modellering og øving i respons-aktivitet Kriterier og fokusområder (tekstrekanten) Gode respons-skjema Alle i gruppa får kopier av hverandres tekst Læreren må hjelpe og styre gruppeprosessene underveis Balanse mellom elevrespons og lærerrespons RESPONS -SKJEMA Jeg liker at Jeg liker at.. Jeg ønsker å høre mer om/ at du skal 19
RESPONS FRA LÆRER Læreren modellerer for egenvurdering/medelev-vurdering KONKRET : Hva fungerer bra? Hva kan forbedres? Innhold Form - Språk Selektiv respons Basert på kriterium Kodesystem for språk SKRIV EN TEKST OM Å VÆRE UNG - KRITERIER 1. Innhold relevant for oppgava Å være ung 2. Struktur som FISKEN: Kort innledning (1-3 setninger) 2-3 hovedtema Kort avslutning ( 1-3 setninger) 3. Språk Varier setningene dine. Bruk noen bindeord (men ikke for mange). 20
GRUPPEARBEID Gi respons på 2 tekster - førsteutkast Hvilke tilbakemeldinger og framover-meldinger vil dere gi slik at deltakerne forstår: 1. Hva som fungerer i teksten. 2. Hva de må gjøre for å forbedre teksten. TEKST 1 Å være ung Når de er unge, har mange mennesker lyst å bli eldre. De tror det er vanskelig å gå på skole og gjøre hjemmelekser. Så drommer de om jobb, penger og kjærlighet. Deres fantasi er stor, så magi og superkrefter er ikke ukjent. Selvstendig er stor lyst for dem. De ønsker å kjore bil, lage mat for deg selv og bo alene. De vet ikke hvor stor ansvar trenger de når de bli eldre. Ungene bruker meste av tiden sin på sosiale medier nå. De kommer å bli verre over tid [Hva mener du med det?]. Når de er ferdig med skole, tenker de ikke på sammen måte. Jobb, penger og annen ansvar fortele dem det å være ung er beste tiden i livet. 118 ord 21
VURDERING TEKST 1 INNHOLD STRUKTUR SPRÅK NIVÅ Relevant innhold som kommuniserer bra om temaet. Får fram poenget med at ungdom ønsker seg frihet, men at de ikke er klar over ansvaret som følger med voksenlivet. Kan jobbe med: Kan gjerne skrive noe lenger tekst. Teksten har to hovedtema: 1. Ungdommens drømmer2. Ansvaret som venter Kan du si litt mer om hvordan ungdommens bruk av data henger sammen med dette? Trenger teksten en avslutning? Fin innledningssetning. Må jobbe med: Dele teksten inn i avsnitt Språket er godt nok til at vi forstår innholdet = Det kommuniserer. Du bruker bindeord på en god måte. Må jobbe med: Bruken av «de» er uklar noen steder - bruk ungdommer / de unge noen steder Du må jobbe litt mer med ord og uttrykk se markeringene. B1 ( på vei mot?) TEKST 2 å være ung Noen mennesker synes at ungdøm er best og noen sier at ungdom er vanskelig. Jeg tror at ungdom er best for meg fordi jeg er glad, og optimistisk altid. [?] Da jeg var ung, tenkte jeg bare om hva jeg skulle spille og spise, når har frei, når skal reise, når skal kjærlighet med andre og tar smart mobil og snakker med ham om kveld. Hva skal klør på seg til i morgen og hva skal snakke med venn min, hvor skal gå sammen. Når vi kan gå ellene uten forldene mine. Disse var mine store drømmer. Da jeg var liten på [hjemlandet], var jeg bekymret at jeg ble dø men nå er jeg bekymret av folk og barn. Jeg tenkte ikke at jeg skulle bø i Norge og lærer ny språk og studere uten [hjemlandet]. Jeg håper krigen blir fardi fordi de live at godt liv når de blir voksne. [?] 151 ord 22
VURDERING TEKST 2 INNHOLD STRUKTUR SPRÅK Innholdet er relevant og teksten forteller om dine drømmer og bekymringer da du var ung. Det er fint at du har en innledning og avslutning på teksten din. Må jobbe med: Finn ut hvordan teksten kan ha innledning, to hovedavsnitt og avslutning. Du har godt nok språk til at vi stort sett kan forstå hovedinnholdet. Må jobbe med: X Her må du dele opp og skrive hele setninger, slik at det blir lettere å forstå innholdet. Bruk subjekt i elle setninger og sett flere punktum. X Kan du finne andre ord. X Her er det uklart hva du mener. Skriv om. NIVÅ A2 pga mangelfulle setninger og noe uklar sammenheng, staving. HVA SIER DELTAKERNE - GLEDER Hente ideer fra andres tekster (Ord, innhold, form) Gir bedre/utvidet forståelse av skriveoppgava Spennende å høre på Få nye ideer fra de andres respons Nyttig å lese egen tekst høyt høre hva som bør endres Den levende teksten indirekte inspirasjon til å fortsette å skrive egen tekst Øve på å snakke og si sine meninger på målspråket LÆRERRESPONS: Bra å få koder og finne egne feil 23
HVA SIER DELTAKERNE - UTFORDRINGER Vanskelig å gi / ta imot respons være konkret og konstruktivt Størst utfordring svak tekst eller perfekt tekst Vanskelig å ta imot andres innspill nå man har bestemt seg Språklige vansker vanskelig å forstå den andres tekst Usikkerhet på egen uttale/ tekst Samarbeid i grupper Sammensetning av grupper nivå LÆRERRESPONS: Forstå lærerens kommentarer Finne ut av egne feil (koder) DELTAKER-STEMME: RÅD TIL LÆREREN Det er viktig å være tålmodig [ ] Vi alle sammen, vi kan ikke se konsekvenser. Vi kan ikke se mål til slutt. Læreren veit det er positivt mål egentlig, det veit du mer enn oss. Men vi alle sammen, vi ser ikke det når vi begynner, når vi starter vårt arbeid. Og da selvfølgelig vi tar imot mange ting kanskje med frustrasjon, kanskje med tvil [ ] men da læreren må være tålmodig og gi tid til elevene at de må forstå ting. Og kanskje ikke prøve å overtale dem, men prøve å gi dem tid sjøl for å få forståelse. Deltaker, etter runde 3 ( mine uthevinger) 24
Tusen takk for oppmerksomheten! For spørsmål eller andre henvendelser: Inga.Byrne@alesund.kommune.no Tlf 45 45 39 87 KILDER OG LITTERATUR Badger, R. and White, G. (2000): A process genre based approach to teaching writing. ELT Journal, Volume 54/2 April 2000, http://eltj.oxfordjournals.org/ Dysthe, O. og Herzberg, F. (2014): Skriveopplæring med vekt på prosess og produkt. I Kverndokken, K. (red): 101 Skrivegrep om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping, s.13-35. Bergen:Fagbokforlaget. Hansen J.G. and Lui, J. (2005): Guiding principles for effective peer response. In ELT Journal, Vol. 59/1. http://dx.doi.org/10.1080/00313831.2015.1066430 Hoel, T.L. (1997): Innoverretta og utoverretta skriveforsking og skriveteoriar. I Evensen, L.S. & Hoel, T.L. (red.): Skriveteorier og skolepraksis. LNU/Cappelen Akademisk, s. 3 44. Hoel, T.L. (2000): Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Artikkel om prosessorientert skriving til læreverket God i norsk, Inga Hesseberg Byrne http://undervisning.aschehoug.no/godinorsk/prosessorientert-skriving-metodikk-mestring-okt-skriveglede/ 25
Hattie, J. and Timperley, H. (2007): The power of feedback. In Review of Educational Research, Vol. 77, No. 1, pp. 81-112. Retrieved from http://www.jstor.org/stable/4624888 Wiliam, D. (2006): Assessment for Learning: why, what and how. [Edited Lecture from Cambridge Assessment Network Conference: University of Cambridge]. Retrieved from http://www.dylanwiliam.org/dylan_wiliams_website/papers.html Burner, T. (2016): Erfaring med formativ skrivevurdering i engelsk https://www.utdanningsnytt.no/bedreskole/debatt/2016/erfaringer-med-formativ-skrivevurdering-i-engelsk/ Kvithyld, T. & Aasen, J. (2011): Fem teser om funksjonell respons på elevtekster http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/trygve_kvithyld_arne_johannes_aasen1.pdf Det felles europeiske rammeverket for språk https://www.udir.no/upload/verktoy/5/udir_rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=no Rammeverk for grunnleggende ferdigheter https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/ Skrivesenteret.no Film om underveisvurdering og medelevrespons http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/#sthash.2cgjhtq0.dpbs Udir (2015): Egenvurdering og elevinvolvering https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/involvering/ 26