Oversendelse av klagesaker etter plan- og bygningsloven
Fylkesmannen har krav om saksbehandlingstid på 12 uker for klagesaker etter plan- og bygningsloven. Vi klarer ikke alltid overholde denne fristen. Det skyldes både stor saksmengde - og for en del tilfeller mangler ved saksoversendelsen fra kommunen. Vi må ofte innhente tilleggsopplysninger, og i en del tilfeller kunne dette vært unngått dersom saksoversendelsen hadde vært fullstendig.
Dokumenter og informasjon som skal være med i oversendelsen av en klagesak: Saksfremstilling hvor det redegjøres for saken og de faktiske forhold, herunder klagernes anførsler og kommunens vurdering av disse. Hovedinnholdet i klagene skal gjengis, og kommunen skal vurdere klagegrunnene og gjengi denne vurderingen. Dokumentliste Søknaden med alle vedlegg, dvs. kart, situasjonsplaner, naboprotester osv. Vedtaket med tilhørende saksframlegg, samt alle dokumenter som er lagt til grunn for vedtaket og som kommunen har mottatt i anledning saken. Klagen(e) med alle vedlegg og ev. motpartens kommentarer.
Redegjør alltid for forholdet til kommuneplanens arealdel og eventuelt andre aktuelle planer. Legg ved utsnitt av gjeldende plankart der tiltaket er avmerket, samt planbestemmelsene. Ta gjerne med henvisning til kommunens nettside med link til aktuelle planer. I dispensasjonssaker skal kommunens utgående høringsbrev og alle høringsuttalelser vedlegges Partenes navn og adresse. Husk at sakens parter (tiltakshavere og klagere) skal ha kopi av all korrespondanse, herunder klageoversendelsen. Legg ved eventuelt vedtak om utsatt iverksetting
Kommunens behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven
Sakens aktualitet: Stort og umiddelbart behov for nye asylmottak grunnet økt ankomst av asylsøkere. Sikre ankomne asylsøkere kost og losji er en internasjonal forpliktelse Norge har etter FNs flyktningkonvensjon. Rundskriv 16. juni 2015 (H-4/15) fra KMD legger klare føringer for hvordan samfunnsmessige fordeler ved etablering av asylmottak skal tillegges vekt i vurderinger av bruksendring og dispensasjon oppfyllelsen av Norges forpliktelser må tillegges stor vekt i vurderingen av samfunnsmessige fordeler. KMD oppfordrer kommunene i brev av 22.10.2015 om å gjøre tiltak for rask saksbehandling av søknader om etablering av mottak. Fylkesmannen i Troms opphevet i september Nordreisa kommunes avslag på dispensasjon for etablering av asylmottak på Storslett hotell, grunnlaget var KMDs føringer og den aktuelle flyktningsituasjonen.
Bruksendring for etablering av asylmottak Bruk av hotell, vandrerhjem, pensjonater, internater, herberger, sykehjem, militærforlegninger etc. til asylmottak vil utløse krav om søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven. For å avslå en søknad om bruksendring må kommunen ha relevant avslagshjemmel i plan- og bygningsloven eller arealplan. Samfunnsmessige interesser som gjør seg gjeldende for etablering av asylmottak skal tillegges vekt også ved behandling av søknader som bare krever bruksendringstillatelse, og som ikke krever dispensasjon i tillegg. Bruk av bolig til desentralisert asylmottak vil normalt ikke utløse krav om bruksendring etter plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav d.
Dispensasjon fra arealformål for asylmottak Asylmottak er ikke eget arealformål i plan- og bygningsloven, men kan inngå som del- eller underformål under arealformål bebyggelse og anlegg. Arealformålet blir ofte presisert med underformål som boligbebyggelse eller bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Det siste underformålet kan omfatte institusjon eller asylmottak. Dersom underformålet i reguleringsplanen er angitt som boligbebyggelse eller hotell/overnatting, vil etablering av asylmottak med sentralisert bygningsmasse ikke være i samsvar med formålet. Nødvendig å søke om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 eller foreta reguleringsendring. Mottak med desentralisert bygningsmasse vil i de fleste tilfellene kunne omfattes av underformålet boligbebyggelse (må foretas konkret vurdering).
Rundskrivet punkt 8.2 om fordelene som må vektlegges ved bruksendring og dispensasjon til asylmottak: «Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig vekt ved behandlingen av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av begrunnelsen for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt søknad om dispensasjon. Departementet minner i denne forbindelse om at tekniske/fysiske hindringer og påvirkning på lokalmiljøet langt på vei kan reduseres ved kommunens adgang til å stille vilkår.»
Fylkesmannen vurderte i vårt vedtak om dispensasjon til asylmottak på Storslett hotell ikke fravek arealformålet i en slik grad at arealformålet ble vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon: «Når det gjelder lovens vilkår om at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke må bli vesentlig tilsidesatt, viser Fylkesmannen til at bygningen at er regulert til overnattingsvirksomhet. Etter Fylkesmannens vurdering innebærer ikke en omdisponering fra hotell til asylmottak en slik vesentlig tilsidesettelse av hensynet bak dagens arealformål. Dette vilkåret for dispensasjon er således oppfylt.»
Situasjonen endres svært raskt, og nye omstendigheter kan bli avgjørende, jf. Fylkesmannens vedtak vedr. Storslett hotell: «Når det gjelder vilkåret om at fordelene må være klart større enn ulempene, er de særlige omstendigheter som nå gjør seg gjeldende vedrørende flyktningsituasjonen ikke vurdert i kommunens vedtak. Fylkesmannen har forståelse for at kommunen på tidspunktet for vedtaket og i kommunens behandling av klagen vurderte det slik at flyktningsituasjonen ikke tilsa at det forelå behov for nye mottaksplasser i en slik grad at det veide opp for de lokale ulempene. ( ) Situasjonen er imidlertid vesentlig endret på kort tid. Fylkesmannen kan ta hensyn til nye omstendigheter i vår klagebehandling, og konstaterer at dagens situasjon med et stort antall ankomne asylsøkere er et tungtveiende hensyn med relevans for dispensasjonsvurderingen i denne saken.»
Situasjonen på tidspunktet for Fylkesmannens vedtak i september 2015: «Sommeren 2015 har det kommet betydelig flere asylsøkere til Norge enn i første halvdel av 2015, langt flere enn forventet.( ) Bare i august har det kommet over 2300 asylsøkere, og det er ifølge UDI det høyeste tallet for en enkeltmåned siden Bosnia-krigen på 90-tallet.» I uke 45 ble det registrert 2452 ankomne asylsøkere, som er høyeste antall på en uke noensinne. Nordreisa kommune har i nytt vedtak innvilget bruksendring og dispensasjon til asylmottak, og det er i dag etablert akuttmottak på hotellet.
Når foreligger en søknadspliktig boenhet - utleieforhold v/ rådgiver Anja Lisland
Noen utgangspunkter Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at etablering av en bruksenhet/boenhet er søknadspliktig. Søknadsplikten kan inntre på ulikt grunnlag: Tilbygg, påbygg og underbygg ( 20-1 a) Bruksendring ( 20-1 b) Vesentlig endring ( 20-1 b) Oppdeling eller sammenføyning ( 20-1 g) I strid med plan, pbl. 1-6 Etablering av utleieforhold i bolig
Kriteriene når er det krav til søknad om utleie i del av eksisterende bolig? Uttalelse av 24.april 2014 Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Utleie i seg selv utløser ikke søknadsplikt unntak: ulovlig bruk Fysiske kriterier ved selve bygget «fungere som en selvstendig enhet» og «ha alle hovedfunksjoner for en bolig» «fysisk atskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen» Prop 99 L (2013-2014) kapittel 13 kriterier og begrunnelse
Klagesak Tiltaket: bolig med 3 boenheter, seksjon A, B og C, seksjon B og C var omsøkt med hver sin utleieenhet Kommunens vurdering Klagernes anførsel Fylkesmannens vurdering
God regel? Planlegging Forsvarlig boforhold Klargjøring
Begrunnelse av dispensasjonsvedtak Av rådgiver Tone Selseth Bertheussen
Pbl. 19-2, første og annet ledd lyder slik: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Ot.prp.nr. 32( 2007-2008) punkt 6.19: Under dispensasjonsvurderingen må bygningsmyndighetene foreta en avveining mellom hensynene lovens forbudsbestemmelser eller gjeldende planer skal beskytte, og de hensyn som taler for dispensasjon. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra, samt hensynene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse, ikke blir «vesentlig tilsidesatt», jf. annet ledd første setning. I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene med tiltaket vurderes opp mot ulempene, og vilkåret for å kunne innvilge dispensasjon er at disse finnes «klart større» etter en samlet vurdering, jf. Ot.prp. nr.32 (2007-2008) punkt. 6.19.
Dispensasjonsvedtaket skal begrunnes i overensstemmelse med forvaltningslovens regler. Forvaltningsloven 25 «I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.»
Vurderingen av begge vilkårene i 19-2 må fremgå av begrunnelsen Sivilombudsmannens sak 2011/2812 «Reglene om begrunnelsens innhold i 25 må ses på som minimumsregler. Bestemmelsen er utformet slik at kravene til begrunnelsens innhold vil variere med behovet i den enkelte saken. Forvaltningen må derfor alltid vurdere om det bør gis en mer utfyllende begrunnelse enn det som strengt tatt følger av ordlyden i 25( )» «Det må være et grunnleggende krav til begrunnelse for et dispensasjonsvedtak etter pbl. 19-2 at det fremgår at hvert av lovens kumulative vilkår er vurdert og hvilke konklusjoner vurderingene munnet ut i. Fylkesmannen har i vedtaket verken vist til fordelene eller ulempene ved å gi dispensasjon, og heller ikke konkludert med om vilkåret i pbl. 19-2 annet ledd annet punktum er oppfylt. En slik mangel ved begrunnelsen etterlater et inntrykk av at fylkesmannen ikke har vurdert hvorvidt vilkåret er oppfylt. Riktignok foretar fylkesmannen en vurdering av 19-2 annet ledd annet punktum i sitt svar på ombudsmannens spørsmål i saken, og skriver at det i vedtaket «tydeligere kunne gått frem at begge de kumulative vilkår i 19-2 annet ledd var vurdert». I denne saken- hvor vurderingen av det ene vilkåret er helt utelatt i vedtaket- kan imidlertid ikke den opprinnelige mangelen ved begrunnelsen avhjelpes ved et brev til ombudsmannen.» Kumulative vilkår: Samtlige vilkår i bestemmelsen må være oppfylt og dermed også vurdert.
Følgene av mangelfull begrunnelse av dispensasjonsvedtak: Forts. sivilombudsmannens sak 2011/2812: «Som nevnt innledningsvis, er det kun der vilkårene i 19-2 annet ledd første og annet punktum er oppfylt at forvaltningen har rettslig adgang til å gi dispensasjon. Når det ikke fremgår av vedtaket at det ene vilkåret er vurdert, er dette en mangel ved begrunnelsen som kan tyde på svikt ved selve avgjørelsen. Jeg kan ikke se at gyldighetsregelen i forvaltningsloven 41 innebærer at vedtaket er gyldig på tross av denne feilen. Det er en «ikke helt fjerntliggende mulighet» for at feilen har hatt betydning for vedtakets innhold, se for eksempel Høyesteretts dom publisert i Rt. 2009 side 661 avsnitt 71. Den mangelfulle begrunnelsen innebærer derfor at vedtaket er ugyldig.»
Forts. følgene av mangelfull begrunnelse Kan tyde på svikt ved avgjørelsen. Fylkesmannen har utilstrekkelig grunnlag for å foreta en overprøving av de materielle vurderinger som er gjort i saken. Fylkesmannen vil som hovedregel ikke kunne reparere et mangelfullt begrunnet vedtak: - Dispensasjonskompetansen er i loven lagt direkte til kommunen - Reell to-instansbehandling av saken Vedtaket kjennes ugyldig, oppheves og hjemvises til kommunen for fornyet behandling.