VOF-kurs i ernæring. Del VI

Like dokumenter
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Kostrådene i praksis

Nasjonale retningslinjer/råd

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Vanlig mat som holder deg frisk

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Hva du skal spise og hvorfor

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Kosthold ved overvekt

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Kjøttbransjen er under press

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Mat og måltider i barnehagen

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Kosthold og ernæring

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Norsk kosthold


Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Fysisk aktivitet og kosthold

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Næringsstoffer i mat

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Energibehov barn og unge

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Utvalgte resultater fra 2007

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag

«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Transkript:

VOF-kurs i ernæring. Del VI Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF

Hvis budskapet gjentas ofte nok, vil de fleste tro på det. De som ser at det er feil, har et problem Offentlige påbud adopteres av landbruk, matindustri, medier, av offentlig ansatt helsepersonell, forskere og pedagoger i barnehager, videregående skole, høgskole og universitet (BKF-komplekset). Mediene (tv, aviser, ukeblader) selger underholdning/katastrofer for å tjene penger i stedet for å formidle kunnskaper og innsikt som vi trenger for å bedre egen helse, vår arts og jordas overlevelse på lang sikt. Hva skal til for å få til et paradigmeskifte/en ny kurs?

Det offisielle ernæringsparadigmet v 23 forfattere med posisjoner innenfor systemet v Anbefalt for medisinstudenter, leger, ernæringsfysiologer, sykepleier, annet helsepersonell v Anbefalt inntak av makro- og mikronæringsstoffer, nomenklatur, biokjemi, fysiologi, toksisitet osv. v Diskuterer ernæringsstatus, klinikk, laboratorium v Diskuterer kun proksimate (nære) årsaker til sykdom v Evolusjon er ikke med

Kilde til nordiske myndigheters syn

Normalvitenskap om vitaminer

Fastsetting av anbefalt dagsinntak

Presentasjon av nye kostråd v Cand.med., bed.øk., Mastere i økonomi/samfunnsmedisin (Univ. i California, Berkeley), Bjørn Inge Larsen (1961), dir. Helsedirektoratet v Professor, biokjemiker/phd Rune Blomhoff (f. 1955), Universitetet i Oslo, forsker ved Kreft- og kirurgiklinikken/oslo universitetssykehus (medlem av NRE to perioder) v Professor dr.med. Haakon E. Meyer, UiO/Nasjonalt folkehelseinstitutt, leder NRE v Avdelingsdirektør, sykepleier/dr.philos. Anne Hafstad (1958), Helsedirektoratet (tidl. helsejournalist Aftenposten)

Nasjonalt råd for ernæring v Helsedirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe i 2006 v Presenterte utkast til nye råd 9. mai 2010, endelig råd 31. januar 2011 v Samme råd (paradigme) som siste 45 år før, bortsett fra (intraparadigmatisk) v Mer spesifikke diettråd v Nøtter er blitt ok (20 g/d) v Maks 500 g rødt kjøtt/uke

Det offentlige matparadigmet v Kostråd 31.01.11 v Anbefaler 55-60 E% karbohydrat v Ingen evolusjonær begrunnelse (utenfor paradigmet) v Historiske erfaringer oversett (teller ikke) v Fysiologiske forklaringer utelatt v Kliniske erfaringer er ikke tatt med v 2200+ artikler utelatt

Vitenskapsteoretisk kritikk av NRE v Evolusjonsperspektivet utelatt (nevner bare at det kan være interessant ) - ekstraparadigmatisk v Studier av tradisjonelle jegere/sankere ikke nevnt v Ingen forklaring av sykdomsårsaker, fysiologiske eller biokjemiske mekanismer som kan bygge opp under rådene folk forstår det ikke likevel? v Historiske erfaringer med lavkarbokosthold utelatt v Ingen drøfting av flere tusen kliniske/kontrollerte studier som viser at lavkarbokosthold er bedre enn dagens anbefalinger ser ingen svarte svaner

Falsifisering som vitenskapsmetode v Østerriksk vitenskapsteoretiker og filosof Karl Raimund Popper (1902-94) v Et grunnleggende premiss i all vitenskap er å utsette påstander for hard prøving v Observerte fenomener fremmes som hypoteser, som må testes grundig og ikke forkastes om de skal gi grunnlag for teori v Bare testbare hypoteser kan føre oss nærmere sannheten

Svarte svaner over alt

13 trivielle, dels dårlige råd 1-4 v Råd 1: Det anbefales hovedsakelig plantebasert mat med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk og at man bør begrense inntaket av rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. (Svarte svaner over alt.) v Råd 2: Det anbefales å opprettholde balanse mellom energiinntak og energiforbruk. (Tautologisk.) v Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. (Intet vitenskapelig grunnlag) v Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. (Fint for kornbøndene.) Dette konkretiseres til 70-90 g per porsjon, dvs. 280-360 g per dag, tilsvarende et inntak av stivelse på ca. 150-200 g. Det anbefales å spise produkter med lite fett, sukker og salt. (Manglende logikk.)

13 trivielle råd 5-7 v Råd 5: Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner hver uke. Dette konkretiseres til 300-450 g per uke. (Intet vitenskapelig grunnlag.) v Råd 6: Magre meieriprodukter bør inngå i det daglige kostholdet. Begrunnelsen er at de inneholder mange viktige næringsstoffer, særlig kalsium og jod. (Stråmannargumentasjon.) v Råd 7: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, men begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt. (Intraparadigmatisk, tautologisk.)

13 trivielle råd 8-10 v Råd 8: Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin. Konkret anbefales matoljer og margarin med et lavt innhold av mettede fettsyrer og et høyt innhold av umettede, for eksempel raps-, solsikke-, oliven- og soyaolje. (Tautologisk.) v Råd 9: Vann anbefales som drikke. (Mangel på problematisering.) v Råd 10: Begrens inntaket av tilsatt sukker. Det anbefales å innta mindre enn 10 % av energien fra rent sukker. (Manglende logikk: litt av det som skader, er ok.)

13 trivielle råd 11-13 v Råd 11: Begrens inntaket av salt. Målet her er å redusere inntaket av salt til maksimalt 6 g per dag (tilsvarende 2,4 g natrium). v Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen. En grunnleggende premiss er at hvis man har et variert og sunt kosthold, trenger de fleste ingen tilskudd. (Slår seg selv på munnen, jf. folat til fertile kvinner.) v Råd 13: Det anbefales alle å være i fysisk aktivitet 30 minutter per dag. En grunnleggende premiss er at fysisk aktivitet kan vedlikeholde et større vekttap, men det krever 60-90 minutter med moderat intensitet utført de fleste dager i uka. (Empirisk og klinisk vist å være feil.)

NRE - viktigste kilder v World Cancer Research Fund, WCRF v World Health Organization, WHO v American Dietetic Association, ADA v American Heart Association, AHS v European Association for the Study of Diabetes, EADSA v National Health Service (NHS), UK v International Agency for Research on Cancer (WHO), IARC v The Food and Agricultural Organization (FAO) of the UN v US Department of Health and Human Services, USDHHS v Nordiske myndigheter

Betingelser for vitenskapelig endring v Dr. i fysikk, professor i filosofi ved MIT (1922-96) v Paradigme definert 1962: Universelt anerkjente vitenskapelig mål som definerer modellproblemer og løsninger til en faggruppe v Definerer legitime problemer og metoder innen et gitt forskningsfelt for senere generasjoner utøver. v Paradigmeskifter blir gjerne motarbeidet med nebb og klør. v De som lanserer et nytt paradigme, blir utestengt, kritisert og ofte latterliggjort av dem som har definert det rådende paradigmet.