Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning
Først litt teori
Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Vekst/utvikling i sysselsetting knyttet til basisnæringer, som er produksjon av varer og tjenester for andre næringer eller offentlig sektor, ikke for sluttbruker på stedet. Basisbedrifter Bosetting Samlet attraktivitet Besøksnæring Sysselsetting skapt av bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet Telemarksforsking
Mennesket er alle tings målestokk (Protagoras) Bosetting er all regionalutviklings høyeste mål (TF) Befolkning Attraktivitet Sysselsetting Stedsutvikling Verdiskaping Besøk - Bedrift Boliger Transport Kultur Annet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst
De beste bedriftskommunene i hele landet Kun én vestfoldkommune Nr NY Navn NY Vekst Nivå Vekst folk Vekst arbpl 1124 Sola 1 1 14 4 1516 Ulstein 3 2 38 7 604 Kongsberg 8 6 69 45 1103 Stavanger 9 28 40 44 1246 Fjell 7 67 17 1 219 Bærum 10 21 87 25 1263 Lindås 12 43 36 29 1120 Klepp 32 40 8 19 1146 Tysvær 11 45 54 52 1750 Vikna 14 20 114 37 1244 Austevoll 5 8 160 65 1835 Træna 2 3 141 129 720 Stokke 31 87 31 3 1102 Sandnes 35 95 9 16 1106 Haugesund 18 91 60 54 1119 Hå 37 99 23 21 1001 Kristiansand 19 106 57 30 1617 Hitra 36 31 131 66 1160 Vindafjord 22 36 200 56 1046 Sirdal 27 76 163 72 Rangeringsnumre i kolonne 3 6 angir plassering blant 430 kommuner
De beste besøkskommunene i hele landet Ingen Vestfoldkommuner Navn NY Vekst R2010 Vekst folk Vekst arbp Rang Lyngdal 11 15 88 27 1 Vestby 3 137 11 2 2 Lillesand 2 69 105 47 2 Hemsedal 49 2 115 96 4 Fjell 46 132 17 1 5 Rygge 46 30 104 121 6 Evje og Hornnes 50 23 187 74 7 Hitra 16 109 131 66 8 Flå 1 14 374 64 9 Seljord 56 9 191 102 10 Molde 71 20 144 90 11 Tvedestrand 19 88 225 82 12 Time 122 67 13 28 13 Tynset 68 12 208 116 14 Krødsherad 9 18 325 188 15 Lørenskog 113 48 68 92 16 Alstahaug 22 68 285 110 17 Stjørdal 141 57 25 41 18 Gjesdal 77 162 35 23 19 Alta 146 34 67 42 20 Rangeringsnumre i kolonne 3 6 angir plassering blant 430 kommuner
Rangering av alle landets kommuner på bostedsattraktivitet Ingen Vestfoldkommuner Navn Att 2004-2007 Att 2008-2010 Vekst arb Rang Gjerdrum 20 11 8 1 Ullensaker 4 1 49 2 Sørum 2 13 46 3 Hvaler 26 22 12 4 Klepp 16 28 19 5 Hole 8 8 69 6 Bykle 30 14 43 7 Røyken 23 36 26 8 Sola 41 41 4 9 Skedsmo 7 42 50 10 Iveland 29 47 24 11 Os (Hordaland) 34 33 51 12 Askøy 19 62 14 13 Aurskog-Høland 13 29 88 14 Hitra 69 15 66 15 Træna 36 9 129 16 Våler (Østf.) 21 65 34 17 Ås 94 5 84 18 Meland 176 6 13 19 Drammen 22 25 136 20
Bosted Nærmere om Sandefjord Bedrift Utvikling Besøk
Sandefjords profil Steder har ulike profiler, ved at de scorer forskjellig på de tre attraktivitetsdimensjonene. Bosted 2000 2010 321 349 201 260 77 98 Bedrift Besøk Sandefjord har styrket sin relative posisjon på bedrift, men mistet noe på besøk og bostedsattraktivitet
Netto innflytting i % av folketall Sandefjords bostedsattraktivitet 10 5-2,3; 3,0 0 Bostedsattraktivitet handler om at flere personer velger å bosette seg eller bli boende i en kommune, enn det arbeidsplassutviklingen kan forklare. -5-10 -30-10 10 30 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Attraktivitet for kommuner i perioden 2008-2010. Nettoflyttingen er inkludert inn- og utvandring. Hver kommune er en prikk i diagrammet
tvikling i Sandefjords ostedsattraktivitet 3,5 3,0 Innvandring Innvandrerbef Andre vilke grupper er det andefjord har trukket til seg e siste årene? 2,5 2,0 1,5 1,9 1,7 1,5 0,8 0,8 1,0 0,4 0,5 0,5 1,1 1,1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,6 0,9 0,0-0,5-0,2-0,2-0,5-0,4-0,5-0,3-0,2 0,1 0,0-1,0 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Utvikling i bostedsattraktivitet for kommunen, splittet opp i tre grupper.
428 381 321 318 312 165 153 126 87 277 201 Basisnæringsliv Andel av sysselsettingen Natur Industri Tekn tjenester Sandefjord 12,6 5,5 Larvik 10,4 Stokke Horten Holmestrand Tønsberg Andebu 21,8 19,5 17,1 13,3 8,8 6,2 Re 5,4 6,4 1,1 Hof 9,6 Nøtterøy 5,9 Tjøme 1,1 0 5 10 15 20 25 30 Sandefjord er nummer 201 av 430 med hensyn til andel sysselsetting i basisnæringene. Mye teknologiske tjenester.
Attraktivitet for bedrifter, nasjonale trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser i Norge Teknologiske tjenester vokser raskt. 140 130 120 110 100 90 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 13
Basisnæringer Endring, antall arbeidsplasser 4500 4000 3500 3000 2500 Industri Natur Tekn tjenester 967 1045 1073 560 730 842 849 1016 722 710 1073 196 214 190 204 209 181 195 219 212 186 190 2000 1500 2871 2777 2701 2592 2736 2739 2860 2836 2748 2668 2472 1000 500 0 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
389 367 366 352 327 321 246 229 167 137 126 106 98 22 Besøksnæringer Andel sysselsetting i forhold til et landsgjennomsnitt = 0 Handel Overnatting Servering Aktivitet Tønsberg 5,2 Sandefjord Larvik Tjøme 5,2 Holmestrand Horten Re Stokke Lardal Sande Andebu Nøtterøy Hof Svelvik -10-5 0 5 10
Attraktivitet for besøk; Nasjonale trender: Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 175 160 145 130 115 100 Aktivitet Handel Servering Overnatting 85 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Besøksnæringer Utvikling over tid 700 600 500 Aktiviteter Handel Overnatting Servering 34 3 11 400 266 248 0 272 274 246 233 300 257 243 255 200 236 250 100 245 182 261 180 116 164 230 308 308 313 123 0-100 -49-64 -50-71 -45-35 -26-1 -20-30 -14-37 -51-25 -9-42 -30-55 -200 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Resultater i NæringsNM 0 50 55 NæringsNM måler næringslivets relative posisjon norsk målestokk, i fire kategorier. Næringslivet i Sandefjord har hatt svært varierende resultater, men viser en jevnt synkende kurve. 100 150 200 83 116 223 Lønnsomhet Vekst Størrelse Nyetablering NæringsNM Sandefjord er nummer 116 i NæringsNM for 2010. 250 En ganske markert nedgang siden 2000 (nr. 18) 300 315 Nedgangen skyldes særlig relativt lav vekst og relativt lav lønnsomhet i norsk målestokk 350 400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norsk kulturindeks (ny) Oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Sandefjord er rangert som nummer 72 av 430 kommuner samlet for alle indikatorene. 56 OFF. TILDELINGER FRIVILLIGHET 246 KUNSTNERE 0 100 200 300 400 85 SYSSELSATTE kultur 149 157 219 MUSEUM 303 KULTURSKOLE + DKS MUSIKK SCENEKUNST 77 76 BIBLIOTEK 52 KINO Seljord: Rangering for ti ulike kulturindikatorer iflg norsk kulturindeks. Tallene viser rangering fra 1= beste kommune til 430=dårligste kommune.
Så langt, status i dag Hvordan ser dette ut om 15 år? Hvordan vil dere at det skal se ut om 15 år?