Prosjekttittel: Spontan samkjøring Prosjektnummer: 2010100687 Arkivnummer: 2010100687-28 Spontan samkjøring DEL I Sammendrag av hovedrapport til Transnova etter første fase Sluttrapporten for fase 1 tar utgangspunkt i spørsmålene fra tilsagnsbrevet og kravene til rapportering fra kontrakten. Dette dokumentet er tredelt: Del I: Sammendrag av hovedrapporten Del II: Hovedrapporten Del III: Vedleggene til hovedrapporten. Deltagere: 1
Verdensrekord i Bergen! Den 13. september samkjørte totalt 31 passasjerer i privatbiler. Dette er rekord for antall samtidige passasjerer i løpet av én dag. Bergen innehar nå denne verdensrekorden i totalt antallet samkjøringer innen et gitt område. Bergen står nå også nå oppført som det området i verden som har størst antall aktive samkjørere sett i forhold til innbyggerantallet (ref: avego.com/st/shout.php). 2
1. Deltagere og rammer for samkjøring Statens vegvesen tok i 2007 initiativ til et prosjekt som skulle tilrettelegge for bedre utnyttelse av personbilen, buss/bane og taxi. Bergensområdet ble valgt ut som oppstartsområde med tanke på senere utvidelse til nasjonalt nivå. Gjennom dette hovedprosjektet har Statens vegvesen utviklet en prototype for samkjøring samt etablert rammeverket for en offentlig samkjøringsportal. I 2011 fikk ITS Norge, Triona AS og 9 bedrifter støtte fra Transnova til uttesting av teknologien som har vært utviklet så langt. Første fase av denne testen er nå ferdig og dette er den offisielle rapporten. Testen er utført av ITS Norge, Triona AS og følgende 9 bedrifter: Aibel, Aker Solutions, Avinor, BKK, Ceragon (tidligere Nera), Hansa Borg, Odfjell Drilling, Reinertsen og Statoil. Bedriftene ligger i området Sandsli/Kokstad sør for Bergen og har fungert som testarena. Bedriftene har ca. 7 000 ansatte fra hele bergensområdet, mange bruker personbil til og fra arbeid tiltross for at området har store køproblemer i rushtiden. Et meget stort pluss i forhold til testen er at Norges lengste 2+ felt går i begge retninger i testområdet. Samkjøringen skal gjennomføres ved bruk av mobiltelefoner, web-løsning, sosiale nettverk og bruk av serverteknologi. Det finnes allerede en rekke kommersielle samkjøringssystemer tilgjengelig. Disse trenger en lokal tilpasning for å kunne brukes. Under pilotfasen vil den kommersielle løsningen Avego og Vegvesenets prototyp HentMEG mobil testes ut. HentMEG mobil er koblet opp mot en offentlig samkjøringsplattform som får data levert fra Statens vegvesen, mens Avego benytter en proprietær løsning. 3
Figur 2: Kart over de ni bedriftene og deres plassering i forhold til 2+ feltet. (1) Aibel, (2) Avinor, (3) Aker Solution, (4) BKK, (5) Ceragon (tidl. Nera), (6) Hansa Borg Bryggerier, (7) Odfjell Drilling, (8) Reinertsen, (9) Statoil (2 kontorer) 2. Sammendrag: Testen ble foretatt i området Sandsli/Kokstad i perioden 2. mai 2011 til 15. september 2011. Tilsammen 65 deltagere har deltatt, og det har i denne perioden blitt gjennomført 451 samkjøringer, hvor spesielt 43 testere har vært aktive. Samkjøringen har vært basert på bruk av smarttelefoner. Prosjektgruppen mener at prosjektet har innfridd kravene gitt i tilsagnsbrev, slik at støtte fra Transnova til neste fase kan utløses. Gjennomføring av testen gav grunn til å trekke disse hovedkonklusjonene: Tema Testperiode Det offentlige må stå bak bil og taxi med i det kollektive tilbudet Hovedkonklusjoner Testperioden har vist at det både tar tid å nå kritisk masse blant samkjørere og at det tar tid å forankre hos bedriftene og i det offentlige. Men, testen viser også at prosjektet er på rett spor og bør videreføres i hele den omsøkte/foreslåtte prosjektperioden på tre år. Statens vegvesens synlighet og rolle det store samkjøringsprosjektet har vist at det offentlige, må stå bak samkjøringsløsningen for å i fremtiden kunne oppnå en kritisk masse av deltakerne. Og, bare slik kan samkjøring bli et effektivt virkemiddel mot kø og 4
Sikkerhet og personvern Smarttelefoner er velegnet for samkjøring Informasjon og opplæring Belønningssystemer Brukervennlig grensesnitt Møtesteder Spontant, sanntid og faste avtaler Alternativ transport Prosjektet har avklart klimautslipp. Før testen fokuserte deltakere mye på sikkerhet. Det å dele bil med fremmende ble vurdert som en høy terskel i utgangspunktet. Men ingen av deltakerne rapporterte problemer eller innvendinger mot å samkjøre med fremende. At bedriftene var plassert i samme område og at deltakerne var med på felles møter skapte den nødvendige trygghet. Den valgte satsningen bare på smarttelefoner har vært riktig. Disse telefonene er velegnet for å koble sammen sjåfør og passasjer i forbindelse samkjøring. Og de kan brukes både oppkoblet mot internett og med applikasjoner. Bistand i form av informasjon og opplæring er viktig for å få motiverte deltakere. Det var behov for mer opplæring enn forventet for å få deltakerne i gang med bruk av smarttelefonene. Belønningssystemer er avgjørende for å lykkes med samkjøring og for fortsatt rekruttering av nye deltakere. Kinobilletter, bilvask og trekning av ipad var metoder som ble benyttet for å motivere deltakerne. Dette må utvikles videre. Et enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt med godt design er avgjørende for at løsningen skal bli tatt i bruk. Samkjørere foretrekker klart definerte og offentlige møtesteder. Slike hentesteder forenkler kommunikasjonen og gir trygghet til deltakerne. Muligheten for å samkjøre spontant (umiddelbart når behovet oppstår) var viktig for deltakerne. Flere av testerne ønsket også muligheten for å inngå faste avtaler for samkjøring. Sanntidsinformasjon knyttet til samkjøringsbil og andre transportalternativer ble også rapportert som vesentlig. Det er viktig for deltagerne å kunne planlegge eller få garanti for transport både til og fra destinasjonen i forbindelse med samkjøring. Hvis samkjøringsbil ikke var tilgjengelig, var det i orden å benytte alternative transportformer så lenge dette kan legges inni planene. Andre private aktører har utviklet samkjøringsløsninger 5
rollen mellom offentlig tilbud og private løsninger innenfor samkjøring En felles samkjøringsportal for kollektivtrafikk må inkludere personbil og taxi sammen med buss og bane Ønsker å fortsette hvor det kan avtales betaling og tilbys forskjellige incentivordninger. Det offentlige må stille fellestjenester til rådighet for alle disse. Disse tjenestene kan på en enhetlig måte tilby integrasjon med andre kollektivtilbud, tilby offentlige incitamenter, og bidra til at alle aktører i felleskap oppnår kritisk masse. Det er avgjørende at det utvikles en felles offentlig samkjøringsportal som integrerer bil, taxi, buss og bane innenfor et felles system de forskjellige aktørene teknisk og organisatorisk kan knytte seg til etter hvert som tjenestene blir tilgjengelige. Som følge av disse funnene og konklusjonene er både prosjektgruppen og de deltakende bedrifter er sterkt motiverte for å fortsette testen og delta videre i prosjektet. En videreføring av prosjektet vil kreve justeringer i den eksisterende prosjektplanen, følgende hovedpunkter være sentrale; Tema Intern markedsføring Rekruttering Ildsjeler Forankring Medspillere Insentiver Testområdet Media Uttesting Aktiviteter Øke intern markedsføring og rekruttering hos allerede deltakende bedrifter Foredrag og presentasjoner gjennomføres som en del av rekrutteringen Flere Ildsjeler skal identifiseres. Det er viktig å bygge videre på gulltestere og etablerte miljøer Forankre samkjøring bedre i ledelsen Utnytte bedriftsforeninger/lag og sosiale nettverk bedre. Identifisere flere riktige insentiver. Utvide/utvikle testområdet til å omfatte flere bedrifter og flere deltagere, også utenfor Sandsli/Kokstad Benytte media for å bygge arenaer. BT.no er eksempelvis en part som har uttrykt interesse for å delta i dette. Starte uttesting av taxi og/eller buss som deler av prosjektet 6
3. Prosjektrapport I følge kontrakt og tilsagnsbrev fra Transnova skal rapporten inneholde en nærmere beskrivelse av punktene under. I dette sammendraget gjennomgås resultatene punktvis. For nærmere beskrivelser, se hovedrapporten og vedleggene. Beskrivelsene her danner også grunnlag for det videre arbeidet med hovedprosjektet og videreføringen av testprosjektet. 1. Prosjektbeskrivelse innhold og mål (Se prosjektsøknad) 2. Aktiviteter og metoder 3. Utfordringer og risikofaktorer 4. Teknologi skal utprøves og verifiseres 5. Tilbakemeldinger fra brukere om bruksfrekvens, tilfredshet, tekniske utfordringer og hvilken type transport spontan samkjøring erstatter 6. Driftsopplegg og betalingsprinsipper skal avklares 7. Fysiske rammebetingelser knyttet til av- og påstigning skal være avklart 8. Personvern og andre sikkerhetsspørsmål 9. Plan for langsiktig utrulling skal være utarbeidet 10. Samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet 11. Analyse av resultater med spesiell fokus på oppnådd reduksjon i CO2-utslipp 12. Oppsummering og anbefalinger med tanke på videre utvikling og erfaringsoverføring 13. Budsjett og finansieringsplan for prosjektet 4. Resultater 4.1. Prosjektbeskrivelse innhold og mål Hovedmålet med prosjektet er å få flere til å samkjøre slik at trafikken og utslipp fra transportsektoren reduseres. Målet er færre biler på vegen. I dag foregår ca. 12.000 arbeidsreiser med bil i området Sandsli-Kokstad- Flesland i Bergen. Målet er at samkjøringsprosjektet skal få redusert dette antallet til 9.000 i løpet av en treårig testperiode.. 4.2. Aktiviteter og metoder Testprosjektet inneholdt følgende hovedaktiviteter: 7
Tilrettelegging og forberedelse av testen inkludert utarbeidelse av testmanuskrit og beskrivelser Identifisering og opplæring av testere og bedriftskontakter Brukerstøtte, individuelt, fellesmøter og workshops med tester og bedriftskontakter. Gjennomgang av testopplegg, oppsett av telefoner og administrasjon av testprofiler. Markedsføring, informasjonsmøter og stands hos bedriftene, kampanjer med bruk av incitamenter, kontakt med media og annonsering. Metoder som ble anvendt: Skrivebordstesting og prototyping av løsninger og samkjøringsmetodikk for å få tilbakemelding på tilbakemelding på grensesnitt, forståelse av bruksmønster og avdekke opplæringsbehov. Gjennomføring av samkjøring inkludert oppkobling, henting, samkjøring, sikkerhetstester og evaluering. Innhenting av brukserfaringer, elektronisk logging av alle aktiviteter, intervjuer, spørreskjema og forum på nettsidene. 4.3. Utfordringer og risikofaktorer Gjennom forberedelsene til, og gjennomføring av testen har man avdekket områder som representerer utfordringer. Ingen kan sies å være kritiske, men må adresseres og håndteres i videre testfaser. 4.3.1. Prosjektet: Det er vanskelig å oppnå en kritisk masse med så få testdeltakere. Når man ikke har en kritisk masse, kan man heller ikke teste tilstrekkelig på spontanitet. For å maksimere interessen ble alle som gjennomførte fire eller flere samkjøringer med i trekning av bilvask, kinobilletter og av en ipad. 4.3.2. Testgjennomføring: Brukerterskelen for å ta i bruk smarttelefoner var noe høyere enn forventet. I startfasen fikk man ikke de ønskede resultater fra tester da bedriftsdeltakerne som deltok ikke bodde nært nok hverandres kjørevei. Etterhvert som vi fikk bedre oversikt over bosted til den enkelte ble dette gradvis bedre. 8
4.3.3. Testere: Prosjektet er avhengig av at testdeltakerne holder avtaler f.eks. at de har tid til å teste, at de møter opp, at de er forberedt og at de rapporterer slik de skal. Dert er også viktig testerne har riktige forventninger til resultatet. Dialog med testerne var derfor viktig og bidro med mye verdifull informasjon om hvordan fremtidig opplegg m må tilpasses ulike målgrupper. 4.3.4. Teknologi: Prosjektet var avhengig av at teknologien fungerer. Dette gjaldt blant annet oppsett av telefoner, mange gamle og/eller inkompatible telefoner som var i bruk. I tillegg hindret ofte bedriftenes interne IKT policy testing og bruk av smarttelefoner. Det måtte også tas hensyn til abonnementstyper som gav forskjellige muligheter til å bruke telefonen i testen. 4.4. Teknologi skal utprøves og verifiseres Prosjektet er teknologiorientert på flere nivåer. Det har vært viktig å teste ut mange forskjellige telefontyper. Prosjektet har etter hvert utarbeidet en liste over godkjente smarttelefoner og hvilke brukerinnstillinger disse skal ha. På serversiden har det vært benyttet et rammeverk basert på PHP/mySQL, koblet mot en CMS løsning bygget på Drupal. Tjenestene ble levert av Triona AS. Lastbalansering og avtaleverk om bruk er områder som har vært utfordrende. 4.5. Tilbakemeldinger fra brukere om bruksfrekvens, tilfredshet, tekniske utfordringer og hvilken type transport spontan samkjøring erstatter Prosjektet fikk tilbakemelding gjennom logger, workshops og samtaler med brukerne/testerne. I perioden 15. mai 2011 til 15. september 2011 ble det gjennomført 451 forespørsler/aksept om samkjøring. Samkjøringsaktivtetene ble delt opp i to incentivperioder; den første gikk fra 26. mai til 30. juni. Incentivperiode 2 gikk fra 1. august til 15. september. Totalt 65 testere var involvert i i uttestingen. Det var i siste del av insentivperiode 2 at den største aktiviteten og de fleste samkjøringene fant sted. 9
Graden av tilfredshet er økende, men preget av manglende kritisk masse og teknologiske utfordringen knyttet oppsett og bruk av telefoner. Samkjøringen erstatter i hovedsak bilkjøring. Bedriftsdeltakere fra blant annet Avinor har i perioden opplevd å kunne samkjøre spontant, dvs. uten å først å ha avtalt møtetidspunkt og sted. Odfjell Drilling rapporterer også at det nå er en av de ansatte som har valgt å selge en av bilene sine på grunn av mulighetene samkjøring tilbyr. Bedriftene har ved flere anledninger uttrykt ønske om at prosjektet må fortsette. Prosjektgruppen har i etterkant også mottatt forespørsel om gangen videre med ønske om fortsatt deltakelse i testprosjektet. 4.6. Driftsopplegg og betalingsprinsipper skal avklares De kommersielle samkjøringsapplikasjonene blir driftet og vedlikeholdt av de private aktørene som tilbyr disse. Hentmeg-serveren blir driftet og vedlikeholdt av Triona AS. Det har vært tett dialog med Datatilsynet om hvordan sikkerhet og driftsopplegg skal håndteres. Så langt i testen har all sammenkobling og samkjøring vært kostnadsfritt for både passasjer og sjåfør. Ved lansering i større skala er det lagt opp til en betalingsmodell hvor passasjerene dekker kostnadene ved samkjøring. Betaling kan foregå på flere måter og modeller for dette vil nå være under videre uttesting. Ved samkjøring bygger både passasjer og sjåfør bygger opp poeng. Poengene bygges opp uavhengig av betaling, men vil være knyttet opp mot samkjøringsaktiviteter. Disse opptjente poengene kan senere hen benyttes til å hente ut private og offentlige goder I en fullskalaløsning må den Offentlige Samkjøringsportalen utvikles slik at alle kommersielle aktører kan få tilgang til buss og taxi ressurser i sanntid. Portalen ansees som helt nødvendig for å lykkes i nasjonalt. Forretningsmodellen for drift er under utvikling. Sannsynligvis må den driftes ved at de kommersielle aktørene betaler for tilgang, taxi/buss betaler for å legge inn sine ressurser og det offentlige bidrar på en eller annen måte. 10
4.7. Fysiske rammebetingelser knyttet til av- og påstigning skal være avklart Trafikksikkerhet var et viktig tema, hvor spesielt tre områder var viktige; Hentested skulle ikke ligge langs med veien eller i veibanen i områder med stor gjennomgangstrafikk. Området hentestedet lå på skulle være oversiktlig. Det skulle kunne være mulig å betjene samkjøringsløsningen ved hentestedet. Dette sistnevnte forutsetter at bilen har stått i ro i minst 3 sekunder, da det er lagt opp til en forsinkelse på posisjonsberegning av bilen slik at samkjøringsløsningen ikke skal kunne bli betjent i fart (dette gjelder kun for sjåfør-delen). 4.8. Innsamling og identifikasjon av behov Opprinnelig samlet prosjektet inn informasjon om bosteds- og arbeidsadresser til så mange av de ansatte i de ni deltakerbedriftene som mulig. Det ble laget kart som viste hvor det var stor befolkningstetthet og som ga indikasjoner på belastningen på de ulike transportkorridorene. 4.9. Personvern og andre sikkerhetsspørsmål I hovedprosjektet til «Spontan samkjøring» har sikkerhet og tillit gjennom anonymitet, varslingsmuligheter, stabilitet og dataintegritet stått sentralt. Personvernhensyn stod sentralt (jfr. Samtaler med Datatilsynet), og det ble uttrykt skepsis mot å kunne anvende privatadresser som hentesteder. I testprosjektet har imidlertid fokus vært rettet mot et begrenset antall bedriftsdeltakere. Ønsket og behovet har her ligget på oppnådde resultater, brukererfaringer og -tilbakemeldinger og etablere en forståelse for bruksmønstre over tid. Av denne grunn har sikkerhet i form av brukervennlig og trafikksikker brukergrensesnitt-, samt programvare- og maskinvarenivå vært områdene man har ønsket å satse på. 4.10. Samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet Den samfunnsnyttige delen av prosjektet kommer ikke frem før man har en storskala versjon av prosjektet igangsatt. Allikevel er betraktningene rundt dette stått svært sentrale for prosjektet. I løpet av de neste 20 år forventes 11
det i Bergensområdet en befolkningsvekst på ca. 30 % og en tilhørende trafikkvekst på anslagsvis 40 %. Det er ikke noe som tyder på at transportnettet i dette byområdet i denne perioden, skal forbedres like raskt som behovet for ny kapasitet. Prosjektet Spontan Samkjøring vil meget store samfunnsøkonomiske gevinster ved at: Køer reduseres Klimautslipp og svevestøv minker Bedrifter sin lønnsomhet stiger Samfunnsgevinster ved mer effektiv trafikk, mindre plager av utslipp og færre ulykker på veiene Beregninger som har blitt foretatt i Bergen viser at det i dag sitter i snitt 1,15 personer pr. bil i rushtrafikken. Hvis man greier å øke det antallet til bare 1,4 personer pr. bil så tilsvarer dette alle som kjører kollektivt i dag. Ved å introdusere bilen som en del av det utvidete kollektivbegrepet øker man dermed fleksibiliteten og forbedrer dekningsgraden til kollektivtrafikken som i dag er basert på faste ruter og rutetider. 4.11. Analyse av resultater med spesiell fokus på oppnådd reduksjon i CO2-utslipp Det er hovedsakelig to former for utslipp som står sentralt: 1. CO2 Så langt har vi regnet med at belegget i personbilen skal økes fra dagens 1.15 til 1,40 over døgnet/året innen 2030. Dette vil gi en redusert trafikk på minst 10 % over døgnet sammenlignet med fortsatt å beholde 1,15. 2. NOx i sterkt trafikkerte byområder En anslagsvis trafikkreduksjon på 40 % i rushtrafikken i byen vil kunne oppnås ved på sparket, spontant, å øke belegget i bilen fra dagens 1.15 til 2.0. Dette kan bli realisert gjennom prosjektet Spontan samkjøring. Dette fører til at kjøp av dieselbil kan fortsette som de i de siste år, til betydelig pluss for klimaet fordi dieselbilen som kjent har betydelig lavere CO2-utslipp enn bensinbilen. Konklusjon: Spontan samkjøring kan løse NOx-utfordringen og samtidig spare klimaet. 12
4.12. Oppsummering og anbefalinger med tanke på videre utvikling og erfaringsoverføring I løpet av prosjektperioden har aktørene får mye erfaring med samkjøring. I de neste faser av prosjektet ønskes: Økt intern markedsføring og rekruttering hos allerede deltakende bedrifter Forankre samkjøring i ledelsen og identifisere «ildsjeler» Utvidelse testområdet utover det eksisterende området på Sandsli/Kokstad Få frem private insitamenter Benytte media for å bygge arenaer. Uttesting av flere samkjøringsløsninger og konsepter. 5. Økonomi og finansiering Prosjektkostnader Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Egeninnsats/ Personal kostnader ITS Norge (kr 950.- timen) 304 290 000 Ledelse og koordinering Triona (kr 950.- timen) 858 815 000 Testgjennomføring, kursing, møter Forberedelse av evaluering Bedriftene Koordinering, møter, adm. 211 200 000 Testing 1 350 540 000 Innkjøp/leie av tjenester Konsulent, lisenser, rapporter 120 000 Investeringer i materiell og utstyr Telefoner, tilbehør, utstyr 50 000 50 000 Insentiver og annet 30 000 Andre driftskostnader, reiser, etc. 25 000 100 000 Sum: 290 000 890 000 1 040 000 2 220 000 Egen finansiering Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Egenkapital 0 0 0 Egeninnsats ITS Norge 168 160 000 Triona 547 520 000 Bedriftene 1350 540 000 Sum: 160 000 520 000 540 000 1 220 000 13
Ekstern finansiering Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Støtte fra Transnova 0 0 0 ITS Norge 130 000 Triona 370 000 Bedriftene 500 000 Sum: 130 000 370 000 500 000 1 000 000 Påløpt Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum ITS Norge 151 571 Triona 394 969 Bedriftene 453 259 Sum: 151 571 394 969 453 259 999 799 6. Veien videre Det er utarbeidet en langsiktig strategi for utrulling i det samkjøringsprosjektet som Statens vegvesen har drevet. Det vises til dette for en utrullingsplan på lang sikt. Figuren under viser en skisse over utvikling og testopplegg frem til lansering i fullskala i Bergensområdet i 2014. Dette testprosjektet er knyttet til det store prosjektet. Etter hvert som det utvikles nye moduler testes disse ut her, f.eks. påkobling av buss og taxi, nye versjoner av den Offentlige Samkjørings Portalen, flere kommersielle samkjøringssystemer og, ikke minst utvidelse til nye områder og utvidelse av antall testere og til slutt brukere. Neste testfase begynner i januar 2012. Figur 2: Fremdriftsplan Statens vegvesens prosjekt. Fase II fortsatt uttesting av resultater fra dette 14