Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune Februar 2012

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Ressursanalyse... 4 2.1. Prioritering... 4 2.2. Dekningsgrad... 5 2.3. Enhetskostnad/produktivitet... 5 2.4. Oppsummering av ressursanalysen... 5 3. Kvalitetsanalyse... 6 3.1. Resultater fra brukerundersøkelsen... 6 3.2. Andre kvalitetsindikatorer... 8 3.3. Oppsummering av kvalitetsanalysen... 8 4. Medarbeidere i tjenesten... 9 4.1. Sykefravær... 9 4.2. Kompetanse... 9 4.3. Medarbeidertilfredshet... 10 4.4. Oppsummering medarbeidere... 10 5. Vurdering av resultateffektivitet... 12 6. Mål og forbedringstiltak... 14 Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 2

1. Innledning Gausdal kommune har i 2011 deltatt i KS effektiviseringsnettverk for pleie- og omsorgstjenester. Hensikten med nettverksarbeidet er at kommunene gjennom brukerundersøkelser, ressursanalyser og samarbeid med andre kommuner skal få bedre innsikt i egne tjenester og utvikle disse til beste for brukerne. For Gausdal sin del er det viktig å få enda bedre innsikt i tjenestene i startfasen av omstillingsprosessen som ble startet i 2010. Deltakelse i nettverket og utarbeidelsen av denne tjenesteanalysen gir oss et sammenligningsgrunnlag slik at vi kan måle utviklingen om noen år. Har ny organisering gitt ønsket utvikling? I Gausdal er omsorgstjenesten organisert med utgangspunkt i to omsorgssenter. Forset omsorgssenter som er kompetansesenter for demens og Follebu omsorgssenter som er kompetansesenter for rehabilitering og palliasjon. Begge sentrene har ansvar for hjemmetjenester i hver sin geografiske del av bygda. Spesialiseringen av omsorgssentrene og opprettelsen av tildelingskontoret er forankret i omsorgsplanen Omsorg 2020. I Omsorg 2020 er følgende særtrekk ved kommunen trukket frem: En relativt stor andel av befolkningen er 80 år og eldre (6,6 % i 2009). Kommunen har relativt mange enslige personer 80 og eldre. Det er relativt få personer med utviklingshemming bosatt i kommunen. Korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker i hjemmetjenesten, er relativt lave. Relativt lav andel beboere på korttidsopphold. Høy sykehjemsdekning. Ingen omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg. Omsorgsplanen har dannet grunnlaget for omstillingsprosessen i pleie- og omsorg høsten 2010. Motivet for vår deltakelse i effektiviseringsnettverket var denne omstillingsprosessen. Utviklingen i folketallet viser at det vil være en liten nedgang i antall eldre fra 2009 og fram til 2015, deretter vil antallet øke kraftig mellom 2025 og 2030. Selv om økningen i antall eldre ikke kommer de nærmeste årene er det viktig å utvikle tjenesten slik at vi er forberedt på å møte utfordringene som vi ser kommer. Samhandlingsreformen er også en del av utfordringsbildet i tiden fremover. 2000 2009 2015 2025 2030 Folketall 6183 6091 6155 6200 6250 Antall 80år 310 400 370 380 480 og eldre Andel av 5,0% 6,6% 6,0% 6,1% 7,7% befolkningen Figur 1Folketall og andel eldre, 2000 2030 Selv om antall eldre ikke øker de nærmeste årene ser vi et økende behov for tjenester blant yngre brukere med sammensatte behov. Vi ser også at vi har et økende antall mottakere av hjemmetjenester i perioden fra 2007 frem til i dag. Mottakere av hjemmetjenester Gausdal 2007 2008 2009 2010 0-66 år 65 80 97 117 67-79 år 56 58 60 61 67 år og over : 205 196 208 80 år og over 128 147 136 147 Mottakere av hjemmetjenester i alt 249 285 293 325 Figur 2. Pleie og omsorg - nivå 3 (K) etter region, statistikkvariabel og tid Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 3

2. Ressursanalyse Ressursanalysen er basert på utvalgte KOSTRA-tall og data fra IPLOS-rapportering som KS har plukket ut i forbindelse med arbeidet i effektiviseringsnettverket. Pleie- og omsorgstjenester 2010. Kostra 15.6.2011. Gj.sn.alle kommuner unntatt Oslo = 100 200 180 Gausdal Alle kommuner unntatt Oslo Høyest nettverk Lavest nettverk 191 160 140 120 147 129 150 142 133 124 149 143 132 128 100 107 80 60 40 20 0 37 37 78 57 43 Bistandsbehov Ressursinnsats Dekningsgrad Enhetskostnad 37 79 81 62 10 79 98 133 117 108 83 51 71 97 Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov Andel av institusj.- beboere med omfattende bistands- Samlet ressursinnsats PLO Netto utg hjemmetj til innb 0-66 år Netto utg hjemmetj til innb 67 år og eldre Utgift til institusjon pr innb 80 år og eldre 31 Andel innb 0-66 år som mottar tjenester 75 Andel innb 67-79 år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester 80 77 Utgift pr mottaker PLO-tj 42 Utgift pr hj.tj. mottaker 0-66 år Figur 3 Økonomiprofil: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet. Kommuneregnskap 2010 KOSTRA: kommunal og statlig rapportering, IPLOS: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk 63 Utgift pr hj.tj. mottaker 67 år og eldre 73 Utgifter pr inst.plass 2.1. Prioritering Bistandsbehov; Andelen tjenestemottakerne i Gausdal med omfattende bistandsbehov er lavere enn i landet forøvrig. Forskjellen er spesielt stor for mottakere av hjemmetjenester. Det er i utgangspunktet ikke noe i befolkningssammensetningen og/eller helsetilstand som skulle tilsi at andelen med omfattende hjelpebehov skulle være så lav. Forholdet reflekterer trolig sammenhengen som er vist under ressursinnsats hvor nettoutgifter til hjemmeboende ligger betydelig under landssnittet. Hjemmetjenesten er ganske enkelt ikke tilstrekkelig rigget eller dimensjonert for å kunne yte tilstrekkelig hjelp til tjenestemottakere med omfattende hjelpebehov. Det kan også ligge feilkilder i våre IPLOS-registreringer som tidligere ikke har hatt en tilfredsstillende kvalitet. Ressursinnsats; Samlet ressursinnsats til pleie- og omsorg er på 81 % av landsgjennomsnittet. Dette betyr at vi bruker mindre ressurser til pleie- og omsorg enn andre kommuner i Norge, og vi er blant de kommunene som bruker minst ressurser til pleie- og omsorg i nettverket. Samlet ressursinnsats til hjemmetjenester 0-66 år er på 62 % av landsgjennomsnitt, for gruppen over 66år bruker vi 79% av landsgjennomsnittet. Fordelt på tjenesteområder bruker Gausdal mer på institusjonstjenesten og mindre på hjemmetjenestene. Gausdal har to sykehjem og dette er forholdsmessig dyrt å drifte, likevel bruker vi ikke mer ressurser enn landsgjennomsnittet til institusjonstjenester. Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 4

2.2. Dekningsgrad For innbyggere under 67år tildeler Gausdal tjenester til en betydelig høyere befolkningsandel enn landsgjennomsnittet; 33 % flere, dette er høyest i nettverket. Også blant eldre innbyggere er det flere i Gausdal enn i landet for øvrig som mottar tjenester, for innbyggere i gruppen 67-79år er andelen ca 20% høyere og for innbyggere i gruppen 80 år og eldre er andelen ca10% høyere. I disse tallene ligger tjenestemottakere som får ulike typer tjenester, blant annet psykiatri- og habiliteringstjenester. Disse utgjør en vesentlig andel av tjenestemottakere under 67 år. 2.3. Enhetskostnad/produktivitet Enhetskostnadene i Gausdal er lavere enn landsgjennomsnittet for hjemmetjenestemottakere og like under snittet for institusjonsplasser. I og med at vi har en samlet ressursinnsats som er forholdsvis lav, og tildeler tjenester til mange, vil dette måtte medføre at vi tildeler lite tjenester til hver bruker. Utgifter per hjemmetjenestemottaker i Gausdal ligger betydelig under landsgjennomsnittet. For brukere 0-66år bruker vi halvparten av hva andre kommuner gjør, for brukere over 67år bruker vi ca 30% mindre enn landssnittet. Utgifter pr institusjonsplass er på landsgjennomsnittet. 2.4. Oppsummering av ressursanalysen Gausdal bruker mindre ressurser til pleie og omsorg enn andre kommuner. Ressursbruken er skjevfordelt mellom institusjonsplasser og hjemmetjeneste. Det brukes betydelig mindre ressurser til hjemmetjenester enn institusjonstjenester. Gausdal har integrerte pleie og omsorgstjenester. Dette innebærer at vi i utgangspunktet ikke skiller på bruk av personell i hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Det kan være vanskelig å skille hvilke ressurser som nyttes til hjemmetjenester og hvilke som nyttes til ren sykehjemsdrift. Dette kan være en mulig feilkilde når det gjelder ressursbruk. Prioritering av institusjonsbaserte tjenester er imidlertid en selvvalgt og politisk initiert utvikling og profil. På 90-tallet ble det slått fast at kommunen skulle ha et høyt antall sykehjemsplasser og 2 likeverdige institusjoner. Et annet tydelig bilde som avtegner seg i rapporten er vi tildeler hjemmetjenester til et stort antall brukere, men vi tildeler lite til hver bruker. Vi maler med andre ord ressursene tynt utover en situasjon som ofte kjennetegner kommuner med lave kostnader til hjemmeboende. Imidlertid kan denne profilen på tjenesten ha sine fordeler. På denne måten når vi mange eldre på et tidlig tidspunkt. Gjennom en slik praksis kan vi forebygge innlegging, gi trygghet i hverdagen og komme tidlig inn (tidlig intervensjon). Til tross for lav ressursinnsats har vi gjennomgående fornøyde brukere og at vi evner å levere tjenester som etterspørres med god kvalitet. Vi ønsker fortsatt en tjeneste med en lav brukerterskel. Dette er isolert sett noe som kan gi god forebyggende effekt. Imidlertid er det helt nødvendig å styrke hjemmetjenesten slik at den er dimensjonert for å kunne yte tilstrekkelig hjelp for tjenestemottakere med omfattende hjelpebehov. Det er et tydelig mål i omsorgsplanen at eldre og funksjonshemmede i Gausdal skal bo hjemme så lenge som mulig. Skal vi kunne nå dette målet er det helt nødvendig å vri Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 5

betydelige midler fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester. Det innebærer en effektivisering av institusjonstjenesten. Når vi vet at vi pr dato ligger under landssnittet i kostnader til institusjonsdrift er det et stort spørsmål om det er tilstrekkelige rammer til en ønsket endring i profilen av tjenesten. Et stadig økende press på tjenesten vil medføre at terskelen for å tildele tjenester vurderes i Gausdal. Det har tidligere ikke vært kriterier for tildeling i Gausdal, tildeling har skjedd med utgangspunkt i lovtekst, faglig skjønn og helhetlig vurdering. I løpet av 2011 har tildelingskontoret blitt etablert og det jobbes med en profesjonalisering av tildelingen. Det er fortsatt behov for å utarbeide kriterier for tildeling som er mer konkrete enn det som foreligger i dag. Standard og nivå på tjenestene er et viktig politisk valg. 3. Kvalitetsanalyse Som bakgrunn for kvalitetsanalysen har vi gjennomført brukerundersøkelser for beboere i institusjon, pårørende til beboere i institusjon og et utvalg brukere i hjemmetjenesten. På institusjon og i hjemmetjenesten benyttet vi intervju som metode for å innhente tilbakemeldinger fra brukerne. Pårørende har fylt ut spørreskjema på papir. Svarprosenten er relativt høy slik at resultatene anses som valide. Svarprosent Antall spurt Utvalgsprosent Antall totalt Hjemmetjeneste 100% 63 19,4% 325 Beboere sykehjem 100% 21 27,6% 76 Pårørende sykehjem 68,4% 76 100% 76 Resultatene fra brukerundersøkelsene presenteres for brukerrådet, på personalmøter og brukes som grunnlag for videre utvikling av tjenestene. 3.1. Resultater fra brukerundersøkelsen I det følgende presenteres resultatene fra brukerundersøkelsen, vår vurdering av hvordan resultatene bør følges opp kommer i kap 3.3. Gjennomgående ligger vi i snitt litt under de andre kommunene i nettverket. Våre resultater er i området 2,7 3,6 på en skala fra 1-4., vi anser oss fornøyd med dette selv om vi ser at det er enkelte resultater vi må gå nærmere inn i. Figur 2 Resultat for brukerundersøkelse, brukere av hjemmetjeneste Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet 3,5 3,5 3,4 3,2 3,6 3,5 3,6 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Struktur Prosess Resultat 3,4 3,2 2,7 3,3 3,4 3,5 Tilgjengelighet Informasjon Brukermedvirkning Trygghet og respektfull behandling Resultat for brukeren Alt-i-alt Gausdal Snitt nettverk Høyest nettverk Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 6

Vi ser at resultatene for tilgjengelighet ligger over snittet for nettverket. Vi tolker dette dithen at opplevd kvalitet er tilfredsstillende. Resultatene for brukermedvirkning ligger betydelig under snittet for nettverket, våre brukere opplever i mindre grad enn brukere ellers i nettverket at de får være med å bestemme når de skal motta hjelp og hvilken hjelp de skal ha. Resultatet for trygghet og respektfull behandling er i hovedsak tilfredsstillende, men vi scorer lavt i forhold til å gi beskjed dersom det blir forsinkelser. Figur 3 Resultat for brukerundersøkelse, beboere institusjonstjeneste Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet beboere 3,5 3,8 3,7 3,8 3,9 3,7 3,7 3,8 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Struktur Prosess 3,3 3,2 3,0 3,6 3,6 3,3 3,5 Tilgjengelighet Informasjon Brukermedvirkning Respektfull behandling Resultat Trivsel Resultat for brukerne Alt i alt Gausdal Snitt nettverk Høyest nettverk Gjennomgående ligger vi i snitt litt under de andre kommunene i nettverket, våre resultater ligger i området 3,0 3,6. Vi anser oss fornøyde med dette. Objektivt sett har vi lav lege- og fysioterapidekning. Til tross for dette opplever beboerne at de har god tilgang på lege. Andelen vet ikke svar peker på at vi har en vei å gå når det gjelder informasjon og kommunikasjon som bør være tydeligere enn i dag. Dette gjelder f.eks mulighet til å komme til tannlegen, klagemulighet og informasjon om aktiviteter. Figur 4 Resultat for brukerundersøkelse, pårørende institusjonstjeneste Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet pårørende 3,5 3,9 3,6 3,3 3,9 3,8 3,6 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Struktur Prosess 3,0 3,0 2,9 3,4 3,1 2,8 3,3 Tilgjengelighet Informasjon Brukermedvirkning Respektfull behandling Resultat Trivsel Resultat for brukerne Alt-i-alt Gausdal Snitt nettverk Høyest nettverk Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 7

Gjennomgående ligger vi i snitt betydelig under snittet for de andre kommunene i nettverket. Andelen vet ikke -svar er betydelige for flere spørsmål også for pårørende. Undersøkelsen viser at skårene gjennomgående er lavere for pårørende enn for beboerne. Vanskelig å si hva dette betyr men det kan ha noe med forventninger å gjøre gjennomgående høyere forventninger og krav fra pårørende enn fra beboere. Det kan også tenkes at beboere i frykt for konsekvenser ved negative tilbakemeldinger velger å gi mer positive tilbakemeldinger enn den faktiske opplevde kvalitet og opplevelse skulle tilsi. 3.2. Andre kvalitetsindikatorer - Avvikssystem; Gausdal har et velfungerende kvalitetssystem med rutine for avviksrapportering. Kvalitetssystemet er under kontinuerlig oppdatering og skal i løpet av 2012 overføres til et elektronisk basert system. - HMS-system; kommunens HMS-system er tilgjengelig for alle ansatte via intranettet og oppdateres av personalkonsulenten. - Enerom (kilde Kostra); 76 enerom pr 31.12.2010, 72 enerom pr 1.1.2011(endring i antall enerom skyldes nedtak i antall institusjonsplasser). - Tilgang lege og fysioterapeut (Kilde Kostra); årsverk leger i institusjon: 0,32. Årsverk fysioterapeuter i institusjon: 0,6. 3.3. Oppsummering av kvalitetsanalysen Undersøkelsen viser at det i hovedsak er de samme parametre som pårørende og brukere skårer lavt på. Som en samlebetegnelse kan vi definere dette som brukeres muligheter til brukermedvirkning i hvilken grad kan bruker påvirke sin egen hverdag sitt daglige liv. Dette er en viktig og sentral dimensjon i pleie- og omsorgstjenestene som vi definitivt vil bli målt på i framtida. Et forhold som kanskje teller med i denne sammenheng er at noen av våre brukere kan defineres som omsorgsboligbrukere og ikke sykehjemsbrukere. Pasienter på korttids- og rehabiliteringsopphold etterspør i større grad aktiviteter og muligheter for å kunne gjøre dagligdagse oppgaver. Vi scorer dårlig på aktivitet, vi har liten bevisst ressursinnsats på aktivitet. Brukerne etterspør i større grad mer aktivitet, og dette vil øke i tiden fremover. Det gapet vi da ser mellom behov og ressursinnsats vil følgelig bare bli større. Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 8

4. Medarbeidere i tjenesten Kostra: Tallene i tabellene nedenfor er PLO samlet da vi har integrerte tjenester. Det er derfor umulig for oss å skille hjemmetjeneste og institusjon. 4.1. Sykefravær Figur 5 Sykefravær Gausdal kommune Gausdal kommune Alle kommuner unntatt Oslo Hjemmetjeneste og PLO samlet PLO samlet institusjonstjeneste Totalt sykefravær Langtids sykefravær Legemeldt fravær Legemeldt fravær 10,64% 9,60% 4,6 8,4 Kilde bedrekommune.no Kilde Kostra Forskjellen mellom langtids sykefravær fra bedre kommune og legemeldt fravær i KOSTRA skyldes intern feilrapportering. Det jobbes for å rette opp feilkilder. Nærværet har økt fra 2010 til 1.kvartal 2011. 4.2. Kompetanse Figur 6 Medarbeidernes kompetanse Gausdal Alle kommuner kommune unntatt Oslo PLO samlet PLO samlet Høgskole-eller universitetsutd 21 31 Totalt årsverk i brukerrettet virksomhet med fagutdanning 77 73 Kilde: Kostra I Gausdal kommune har vi høyt andel av faglærte. Vi har derimot få antall høgskoleutd. Dette er noe vi jobber for å endre, i handlingsprogrammet 2012 2015 har vi som mål å høyne antall ansatte med høgskoleutdanning. Dette har vi fokus på både gjennom nyrekruttering og kompetanseheving av ansatte. Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 9

4.3. Medarbeidertilfredshet Profil. Gjennomsnittlig tilfredshet 6,0 5,0 4,5 5,0 4,5 5,4 5,0 5,0 4,1 4,4 4,4 5,1 4,7 3,0 2,0 4,7 5,0 4,5 4,3 3,1 3,5 4,4 4,1 1,0 Org. av arbeidet Innhold i jobben Fys. Arb.forhold Samarb., trivsel Mobbing, Medarb.samt. disk., varsling Overordnet ledelse Faglig personlig utv. Lønns- og arb.tidsordn. Stolthet arbeidspl. Helhetsvurdering Gausdal Snitt nettverk Høyeste nettverk Figur 7 Medarbeiderundersøkelsen Medarbeidertilfredsheten er jevnt over bra, sammenlignet med snitt i nettverket. Svarprosenten er 68 %, vi jobber aktivt for å høyne svarprosenten. Med en høyere svarprosent kunne resultatet sett noe annerledes ut. Ut i fra figur 8 ser vi at vi har lavt score på overordnet ledelse. Vi vet at ansatte tolker forskjellig hvem som er den overordnet ledelsen, noen tror det er rådmannen, andre mener det er enhetsleder. Dette må avklares til neste medarbeiderundersøkelse. 4.4. Oppsummering medarbeidere Undersøkelsen vi har hatt i forhold til effektiviseringsnettverket er mer omfattende enn det våre ansatte har vært vant til. Dette kan ha en innvirkning på resultatet, og kan på enkelte områder være vanskeligere å sammenligne oss selv med tidligere år. Pleie og omsorg i Gausdal er fortsatt i en prosess etter stor endring i 2010. Vi gikk da fra 4 pleie og omsorgssoner til 2. Antall ledere ble endret fra 5 til 2. Dette mener vi har en stor innvirkning på medarbeiderundersøkelsen, og at det derfor er naturlig at søyla for helhetsvurderingen gått ned fra 4,6 i 2010 til 4,2 vår 2011. Under endringsprosessen har det for enkelte ansatte vært vanskelig å finne seg til rette og usikkerhet i forhold til ledelse er helt normalt i en slik situasjon.. Dette gir også utslag lavere score i forhold til organisering av arbeidet. Sammenlignet med kommunene i effektiviseringsnettverket ligger vi på gjennomsnittet på fysiske arbeidsforhold. Dette ser vi oss fornøyde med da endringsprosessen har ført til enkelte bygningsmessige endringer det siste året. Når en ser på utviklingen over tid er det i Gausdal en positiv utvikling ift nærvær. Fra 91,4 % i 2010 til 94 % vår 2011. Vi har hatt fokus på nærvær i stedet for fravær, og på å være en god IA-bedrift. Under endringsprosessen fikk de ansatte ønske hvor og hva de ønsket å jobbe med. Dette mener vi også har hatt en positiv innvirkning på nærværet, ansatte jobber nå i større grad med det de interesserer seg for. Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 10

Spørsmålene om innhold i jobben, faglig og personlig utvikling ligger vi likt og litt over gjennomsnittet i gruppen. Årsaken til dette er at vi har hatt satsing på etter- og videreutdanning. Vi gir støtte til flere ansatte hvert år. Samtidig har vi hatt økt fokus på å øke kompetansen innen demens. Noe som har ført til at nesten alle ansatte innen PLO har tatt kurset demens omsorgen-abc. Vi har også ansatte som har tatt videreutdannelse innen palliasjon og kreftomsorg. I forbindelse med samhandlingsreformen og økte krav til kommunen inne pleie og omsorg, ser vi at vi har stort behov for økt tverrfagligsamarbeid og økt legedekning. Vi ligger noe under gjennomsnittet på lønn og arbeidstidsordninger. Dette kan ha en sammenheng med at mange av våre hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har små stillinger. Vi har som mål og øke stillingene, og gjør dette så sant det lar seg gjøre. Til tross for endring ligger vi på samme nivå som i nettverket for øvrig på medarbeidertilfredsheten. Dette ser vi oss fornøyde med, men jobber med å få opp svarprosenten og finne ut hva som er årsaken til at vi ligger lavere enn resten av kommunen. Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 11

5. Vurdering av resultateffektivitet Resultateffektivitet er tjenestens resultater sett i forhold til ressursene som er satt inn i form av budsjettmidler og årsverk. Vurdering av resultateffektivitet gjøres på bakgrunn av de funn vi har gjort i kvalitets- og ressursanalysen. Økt resultateffektivitet: Mer tjenester for samme kronebeløp(flere kan motta tjenester, eller hver bruker kan få mer). Bedre kvalitet med uendret ressursinnsats Uendret kvalitet med lavere ressursinnsats Resultater kan være både dekningsgrader, produktivitet, kvalitet, tilfredshet m.m. Kommuner er ulike og kvalitet er et politisk begrep. Derfor kan resultateffektivitet ikke vurderes etter en fast skala, eller avleses i et diagram. For å få et bilde av resultateffektiviteten må man analysere de ulike innsatsfaktorene. Med utgangspunkt i tjenesteprofilen har vi vurdert vår resultateffektivitet. 160 Tjenesteprofil Pleie- og omsorgstjenester Gausdal Gj.sn. land/ nettverk Høyest nettverk Lavest nettverk 140 120 100 80 107 78 144 142 133 149 80 143 77 149 128 73 147 129 105 90 114 85 118 88 104 92 113 76 107 85 60 40 20 58 54 43 36 37 37 31 Ressursinnsats Dekningsgrader Enhetskostnad Bistandsbehov Kvalitet Medarbeidere 0 81 75 98 133 108 83 58 97 37 79 99 103 54 105 104 94 95 Totale utgifter PLO Utgifter til hjemmetj. Utgifter til institusjon Figur 8 Tjenesteprofil Andel innb 0-66 år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester Utgift pr hjemmetj. mottaker Utgift pr inst.plass Utgift pr tjenestemottaker Bistandsbehov hjemmetj. mottakere Bistandsbehov inst.- beboere Brukertilfredshetilfredshet lege og Bruker- Tilgang til hjemmetj institusjonfysioterap. i sykehjem Det brukes lite ressurser til pleie- og omsorg i Gausdal. Sammenlignet med de andre kommunene i nettverket bruker vi minst. Vi har høye dekningsgrader og lave enhetskostnader, dvs at vi gir tjenester til mange brukere, samtidig som vi bruker lite ressurser pr bruker. Når man ser dette i sammenheng med Gausdals spredte bebyggelse og lange avstander er dette et tankekors. Nærvær Årsverk med fagutd. Medarbtilfredshetilfredshet Medarb- hjemmetj. inst. Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 12

Fordelt på tjenesteområder er enhetskostnadene for institusjon høyere enn i hjemmetjenesten. Gausdal har to sykehjem og dette er forholdsmessig dyrt å drifte, likevel er ikke enhetskostnadene pr institusjonsplass høyere enn landsgjennomsnittet. I tjenesteprofilen ser vi at en mindre andel i av brukerne i Gausdal har et omfattende bistandsbehov enn i nettverket for øvrig. Dette kan ha sammenheng med at en større andel av innbyggerne mottar tjenester i Gausdal enn i nettverket for øvrig. Til tross for at det brukes lite ressurser pr bruker i hjemmetjeneste og lite pr institusjonsplass i Gausdal melder brukere og pårørende at de er fornøyde med tjenesten. Brukerne våre evaluerer tjenestene våre(opplevd kvalitet) høyere enn det vi kan forvente ut fra ressursinnsatsen(objektive data). For eksempel ift legedekning og tilgjengelighet melder brukerne at det oppleves lett å få snakke med lege. Sett fra fagpersoners ståsted stilles det spørsmål ved om den lave lege- og fysiodekningen kan anses som faglig forsvarlig. Analysen av vår tjenesteprofil får oss til å undre oss over: Har vi avklart kvalitetsbegrepet? Har vi riktige trinn i omsorgstrappa? Tilbyr vi tjenester til de brukerne som har behov for tjenestene? Ligger det bevisste politiske valg bak prioriteringene, eller har det bare blitt slik? Arbeider vi rasjonelt og utnytter ressursene godt? Retter vi ressursene til de prioriterte målgruppene? Opplever medarbeiderne avklarte forventninger og handlingsrom? Hvordan opplever brukerne møtet med kommunen? Har innbyggerne realistiske forventninger? Er terskelen for å få tjenester for lav, for høy eller passe? Enighet om standard og kriterier Arbeidet med tjenesteanalysen har medført at vi i enda større grad ser behovet for å jobbe videre med utvikling av tjenesten. Slik vi ser det bør arbeidet med kriterier for tjenestetildeling få høy prioritet i videre arbeidet. Gjennom arbeid med kriterier er målet å få en politisk, administrativ og faglig avklaring av kvalitetsbegrepet for omsorgstjenester i Gausdal. Kompetanse, faglighet og økonomi Videre mener vi det er viktig å sette søkelyset på ressurstilgangen i tjenesten både når det gjelder økonomi og kompetanse. Tjenesteanalysen viser at omsorgstjenesten i Gausdal har lav ressurstilgang sammenlignet med andre kommuner, dette sett i sammenheng med utfordringene som kommunen får i forbindelse med samhandlingsreformen gjør at vi må sette fokus på ressurstilgangen. Riktig dimensjonert tjenestetilbud Vi må også vurdere om vi har de tjenestetilbudene som gjør at vi kan gi et sømløst tilbud til brukerne avhengig av behovet. I Gausdal har vi ingen boliger med heldøgns omsorg og vi har få plasser i bofellesskap med delvis bemanning. Med økt satsning på denne type tjenester vil vi få et mer fleksibelt tjenestetilbud. Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 13

6. Mål og forbedringstiltak På bakgrunn av vurderingen av resultateffektivitet har vi følgende mål for videre arbeid. Mål Tiltak Frist Ansvar Gi brukerne rett tjeneste ut i fra behovet Opplevd god brukermedvirkning Økt sykehjemslegedekning Bedre rutiner for IPLOS- registrering Vridning av ressurser fra pleie til aktivitet Fortsatt ressurseffektiv drift - Overordnet vurdering av profilen, lite tjenester til mange eller mye til få? - Politisk og administrativ forankring - Vurdere ressursfordeling mellom institusjon og hjemmetjeneste - systematiske pårørendesamtaler - minimum doble ressursinnsatsen ift dagens nivå - rutine for førstegangsregistre ring og oppdatering - ens praksis for vurdering av funksjonsevne - miljøbehandling - fokus på rehabilitering - kulturaktiviteter - tildele, yte og samhandle etter BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) 1.halvår 2012 Kontinuerlig Kommunalsjef, enhetsledere, leder tildeling Avdelingssykepleier 2013 Kommunalsjef 2012 Enhetsledere, leder tildeling, avd.spl 2012 Enhetsledere, avd.spl Kontinuerlig Enhetsledere, leder tildeling, avd.spl Aktiv ansattdialog - øke svarprosenten på medarbeiderus - bruke medarbeiderus som arbeidsverktøy Beholde nåværende nærværsprosent - prioritere arbeidsmiljøtiltak - nærværstiltak Kontinuerlig Kontinuerlig Enhetsledere, avd.spl Enhetsledere, avd.spl Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 14

Mål Tiltak Frist Ansvar Økt faglighet i tjenesten Kontrollere om ny organisering har hatt ønsket effekt - felles trivselsfremmende tiltak for alle ansatte i plo - økt fagfokus - øke andel ansatte med høgskoleutdanning - rekruttere flere med fagutdanning - utarbeide ny tjenesteprofil - vurdere om dekningsgrader, bistandsbehov og brukertilfredshet har utviklet seg i ønsket retning 2012 Enhetsledere, avd.spl 2014 Kommunalsjef, enhetsledere, leder tildeling Tjenesteanalyse pleie og omsorgstjenester 2011 15