ERFARINGER MED KLIMATILPASNING I BERGEN KOMMUNE. Klimatilpasningsverksted i Haugesund Per Vikse klimaseksjonen

Like dokumenter
Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt

Kommuneplankonferansen 19

Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Tone Merete Muthanna, NTNU

BINGO Bringing INnovation to ongoing water management a better future under climate change

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvasshandtering - viktig del av arealplanlegginga

UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kommunens arbeid med usikkerhet

Bruk av historiske data og nedskalerte klimamodeller i planlegging og drift av urbane vannsystemer for fremtiden

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Norsk Vann årskonferanse 2013

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

Velkommen til fagdag på Svartediket

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Spørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland

Tverrfaglig samarbeid en viktig forutsetning for å lykkes med klimatilpasningsarbeidet. Signe Stahl Kvandal Vann- og avløpsverket, Stavanger

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Klimatilpasning i plan

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Byrådssak /19 Saksframstilling

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

KOMMUNEDELPLAN FOR OVERVANN

MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

ROS og håndtering av klimarisiko

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Utfordringene i Bergen

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

multiconsult.no Fagdag VA-etaten Samferdsel og infrastruktur Asle Aasen

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Forsikringsbransjens skadedata

Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Tilpasning til fremtidens klima utfordringer - kunnskapsbehov. Per Vikse Klimaseksjonen

Vannet og byens liv. Sjøfartsbyen Bergen. Vannet var livsgrunnlaget. Regnbyen er vårt varemerke

Risiko og sårbarhet - ekstremvær

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Vannforvaltning og klimatilpasning

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

Hva mener folk om vindkraft? Resultat fra tre forskningsprosjekt

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

ROS-analyser i kommunane

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen


Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Transkript:

ERFARINGER MED KLIMATILPASNING I BERGEN KOMMUNE Klimatilpasningsverksted i Haugesund 30.05.18 Per Vikse klimaseksjonen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Bergen Europas mest nedbørrike by BT

14.09.2005 Ringvirkninger etter orkanen Katrina 150 mm på et døgn Nesttunvassdraget

Hatlestad terrasse, ras under ekstremværet i 2005

Stadig aktuelt

15. Nov 2013 6

15.11.2013-50 års gjentaksintervall med en varighet på 3-4 timer Bergen 15. nov. 2013, foto BA,BT 7

BT 28.10.14 8

Lille Lungegårdsvann 28.10.14 Foto: BT 9

Klimatilpasning: Kunnskap: Tilegne seg best mulig tilgjengelig kunnskap om klimaendringer og effektene av endringene Implementering: Bruke denne kunnskapen til å endre og forberede lokalsamfunnet for å tilpasse seg klimaendringene Del av kommunens virksomhet: Integrere arbeidet med klimatilpasning i den generelle byplanlegging og områdeutvikling Kommunens ROS-arbeid: Forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet og i kommunens øvrige planer

Kommunen søker og bidrar til økt kunnskap for å tilpasse seg endringer Forskningsprosjekter. Sterkt forskningsmiljø i Bergen. Partnerskap i internasjonale prosjekter MARE CAMINO BINGO VA-etaten BEGIN Ferdig 2020 LIFE Nytt prosjekt? Framtidens byer Nasjonale nettverk Kommunenettverket KS Miljødirektoratet «I front nettverk» Regionalt samarbeid Klimaservice Hordaland Internt samarbeid «Klimatilpasning Bergen». Andre prosjekter/nettverk NORADAPT, ROBÆR, Frokostmøte, Klimaråd, Klimaforum, Klimapartner mm

WP1 Coordination WP3 Analysis of the water cycle WP5 Risk treatment and adaptation strategies WP7 Dissemination and exploitation WP2 Climate predictions and downscaling WP4 Impacts of extreme weather events WP6 Excellence and actionable research The BINGO project has received funding from the European Union's Horizon 2020 Research and Innovation programme, under the Grant Agreement number 641739. Bringing INnovation to ongoing Water Management Funded by Horizon 2020 www.projectbingo.eu Coordinated by LNEC - Portugal Providing practical knowledge and tools to end users, water managers and decisionmakers to better cope with all climate projections, including droughts and floods. The Netherland s The Germany Veluwe Wupper River Basin Portugal Tagus Spain Badalona Cyprus Troodos Mountai ns Norway Bergen BINGO Research Sites

Begin EU Interreg prosjekt 2017-2020 http://northsearegion.eu/begin/ 14

KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Case Bergen: Eu-prosjekt BEGIN Mindemyren Møllendal elvepark Fyllingsdalsvassdraget

Mindemyren demonstration project New part of the city 3000 people is supposed to live there and 23.000 people will work in the area. - 550.000 m 2 Important issue: How to develop the area with blue and green infrastructure Cooperation with inhabitants and stakeholders Begin Mindemyren 04.05.17 ms 16

Benefits of blue green solutions estimated with the Benefits of Suds Tool (B ST) Needs of assistance and/or City2City learning We have to work further on use of "BeST in Norwegian at Mindemyren, and need some assistance in this. Develop a step by step guide. Which parameters are most important in the analysis? Use of Norwegian data for costs and savings. Evaluation of suitable data and numbers for use in Norway. Presentation of case studies similar to Mindemyren

City to City learning Water more invisible (very low) Sometimes really high walls A lot of fencing due to bicycle road Visual water (all perspectives) Green blue structure Attractive for the future development Do any of you have similar situations or relevant experience?

Hva har kommunen fått ut av internasjonale prosjekter? Økt tverretatlig samarbeid og fokus på overvannshåndtering og klimaendringer internt i kommunen Økt kunnskap om mulig tiltak for økt sikkerhet mot flomskader Flomveier, (vannet renner alltid mot det laveste punkt) God klimatilpasning starter med byplanleggingen i et samspill mellom byplanlegger landskapsarkitekt og VA-ingeinør Økt kunnskap om overvannshåndtering og bruk av vann som et positivt element i bybildet Prosjektene har bidratt til godt og utviklende samarbeid som vil ha varig verdi for Bergen og regionen Personlig og faglig utvikling blant deltagerne Anerkjennelse for arbeidet Dette gjør Bergen til en attraktiv samarbeidspartner

Klimatilpasning er integrert i Bergen kommunes virksomhet Bestemmelser i kommuneplanens arealdel, f. eks at VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner (fra 2006), både offentlige og private.

Overvannshåndtering Aktuelle bestemmelser i KPA2016: Reguleringsplaner skal identifisere, dimensjonere og sikre arealer for overvannshåndtering. Nedbør skal normalt gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Nye tiltak skal ikke gi økt avrenningstopper i områder som er sårbare for flom Ved tiltak som berører lukkede vassdrag skal det vurderes å gjenåpne og restaurere vassdraget, eller å legge til rette for dette VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner Rammeplanen skal tilpasses plannivået, og vise løsninger for området og sammenheng med overordnet hovedsystem Myr og våtmark skal i størst mulig grad bevares

BAKGRUNN FOR PLANEN Iht. planstrategi 2015-2019 skal det utarbeides en Kommunedelplan for overvann. Status: 1) Kommuneplanens samfunnsdel 2) Hovedplan for avløp og vannmiljø (2015-2024) 3) Forvaltningsplan for vassdrag (2007) 4) Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen (2012-2020) 5) ROS- analyse til KPA 18 til Kommuneplanens arealdel =>VArammeplan Regionale planer

Kommunedelplan for overvann FORMÅL Ivareta overvannshåndtering i arealplanleggingen Gi føringer til mer detaljerte overvannsplaner Et verktøy i saksbehandling og utarbeiding av arealplaner

ORGANISERING

INNHOLD

UTREDNINGER Tema 1: Nedbørfelt, avrenningslinjer og forsenkninger Tema 2: Risikoområder for flom Tema 3: Utslipp som følge av overvannsavrenning Tema 4: Risikoaksept Tema 5: Vassdragsspesifikk kartlegging Tema 6: Kostnader tilknyttet overvannshåndtering Andre utredninger: 1) En vil parallelt med KDP overvann gjøre en revisjon av retningslinjene for overvannshåndtering (Vedlegg C3 til VA-normen).

Vi forankrer arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet Bergen har gjennomført arbeid med en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som omfatter til sammen 31 uønskede hendelser i bysamfunnet Bergen. I henhold til bystyrevedtak og resultat av rosanalysen skal Bergen kommune prioritere arbeidet med naturhendelser og klimatilpasning Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse etter sivilbeskyttelsesloven kan bidra til at kommunen kan avdekke om eksisterende bebyggelse er utsatt.

Risikoreduserende tiltak Eksempler Håsteinsparken Fordrøyning - Blågrønn infrastruktur Bryggen Havstigning, avbøtende tiltak Nesttunvassdraget Planer foreligger, mangler finansiering

Suksesskriterier Forankring også i lokalsamfunnet Kunnskap Lærende allianser Kompetanse og verktøy Gjennomføringsevne Ansvar og ressurser Bevilgende myndighet Overvannsutvalget

Takk for oppmerksomheten!

Om vi har tid: Indikatorer

MRE-system og indikatorer for lokal klimatilpasning, rapport M-943 2018. Implementering i Bergen.

Rapport: MRE-system og indikatorer for lokal klimatilpasning, M-942 2018. Indikatorer på kommunenes innsats med klimatilpasning A - Statusindikatorer B - Prosessindikatorer C - Tiltaksindikatorer D - Resultatindikatorer

Klimautfordring Overvann Flom Nedbør Fukt og råte Skred Havnivåstigning Stormflo Temperaturøkning Tørke Havforsuring Vind Snø Vekstsesong Kommentar Viktig, spesielt i byer og tettbygde strøk, med stor andel tette flater. Viktig. Påvirker overvann, flom, fukt og råte, skred. I tillegg kan nedbør i seg selv medføre økt avrenning. Mange andre klimautfordringer påvirker fukt og råte, som overvann, flom og nedbør. Viktig, spesielt i områder med bratte skråninger. Omfatter løsmasseskred (som kvikkleire og andre løsmasser), steinsprang og snøskred. Blant annet økt nedbør kan øke faren for skred. Kan være viktig langs kysten. Sees i sammenheng med stormflo. Kan være viktig langs kysten. Sees i sammenheng med havnivåstigning. Viktig. Påvirker flere andre klimautfordringer, som nedbør, havnivå, snødybde og snødekke, osv. Kan være viktig, blant annet økt fare for skogbranner, henger sammen med flere andre klimautfordringer. Liten kunnskap begrenser mulighet for vurdering av tiltak. Ikke entydig hvordan vindforhold utvikler seg, men en del områder vil være mer vindutsatt, spesielt for ekstremepisoder. De fleste virkninger faller inn under andre klimautfordringer. Viktig å vurdere med tanke på begrensninger i hvordan løsninger vil fungere i Norge. Positivt at bonden får lengre vekstsesong da de kan høste flere avlinger. Kraftig nedbør kan føre til utfordringer og redusert avling. Endret vekstsesong for ville planter kan endre sammensetning av økosystem, endre forhold for etablering av fremmede arter mv.

Status 2018: Rapporten er sendt aktuelle fagetater gjennom internt nettverk «Klimatilpasning Bergen». Idedugnad, møte 9 februar VA-klimaseksjonen. Aktuelle etater/avdelinger er bedt om å komme med innspill til hvordan rapporten kan følges opp. Viktig å identifisere ønsker og behov? Forslag til oppfølging av eget tverretatlig møte?

Veien videre: Det kommunen nå må ta stilling til er om og hvordan rapporten/indikatorene kan brukes, f.eks.: Overordnet: I forhold til klimatilpasning i Grønn strategi. Forvaltningsmessig: Innenfor fagetatenes forvaltningsansvar. En kombinasjon av dette.