Skogbrannene i Telemark hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef Tor Peder Lohne Ordfører Drangedal
Skogbrannene i Telemark 2018
Skogbrannene i Telemark 2018 Ekstrem tørke og høy skogbrannindeks. Økning i bruk av skog og rekreasjonsområder. Uke 28 / 29 - halvannen uke med mange branner. 20-talls skogbranner samtidig. Hovedårsaker: Lynnedslag + menneskeskapte. Uoversiktlig og vanskelig å prioritere/dimensjonere Egen skogbranntropp i Telemark Ca. 100 innsatsmannskaper (samarbeid med IUA). Godt forberedt på store skogbranner. Ikke så forberedt på mange mindre og mellomstore sammenfallende skogbranner
Nødalarmeringssentralen 110 Telemark Stort trykk ble nedringt! Oppbemannet til 5 operatører og 3 lederfunksjoner. Brannvesenet lå online i talegruppene. 110 Telemark koordineringsfunksjon. Ansatte jobbet lengre økter enn vanlig. Hentet inn vikarer. Inndratt ferie.
Skogbrannene i Telemark 2018 La tidlig ned forbudt mot bruk av åpen ild mai 2018. Tørrest langs kysten. Mye usikkerhet rundt og juss Folk respekterte forbudet dårlig til å begynne med Mye uforsiktighet i befolkningen.
Lynnedslag
Forbudet på flere språk..
«Uaktsomt å tenne røyk og røyke i nærheten av skog og utmark»
Skogbrannene i Telemark 2018 Det regionale ELS-teamet ble splittet. Fikk ikke lederstøtte med helikopteret. Drangedal kommune verst rammet i Telemark. Over 100 mannskaper i innsats i fylket hver dag. 5 skogbrannhelikopter i innsats. Kommunal kriseledelse og Skjærgårdstjenesten. Beredskapskoordinator Samfunnssikkerhet. Fylkesmannen rapportering og koordinering. Røde kors og Redningsselskapet. Agder og Telemark skog (familieskogsbruk). Sivilforsvaret.
Skogbrannene i Telemark 2018 Lange avstander til brannstedet (topper). Innsatsleder i «overload». Restberedskap i regionen. Strategisk plassering av innsatsleder. Fremskutt KO. Elektronisk kommunikasjon.
Erfaringer - Skogbrannene i Telemark 2018 Noe manglende utstyr, som f.eks. hodelykter, sekker, og batteripakker, samt bæremeis med tank og vannsprøyte som kunne lettet arbeidet ved flere av hendelsene. Drone kunne gjort innsatsen mer effektiv, ved at man lettere kunne fått oversikt over hvor brannen er og hvor nærmeste vannkilde er. Problemer med vannforsyning fra kum og dårlig vanntankkapasitet.
Erfaringer - Skogbrannene i Telemark 2018 Tilstrekkelig med nødnett-terminaler og Locus Skogbrannflyet avdekket flere branner og bidro til korrekt navigering på bakken. Stor slagkraft i startfasen er avgjørende. Helikopterstøtte raskt på plass er et suksesskriteriet, men det er avhengig av at det er nok folk. Samarbeid med de ulike aktørene har fungert bra. Sideforflytning på tvers av kommunegrenser fungerte bra.
Helse, miljø og sikkerhet Behov for flere filtermasker. Mangel på egnet vernebekledning for deltidsmannskaper. Mannskaper bør ikke gå alene i skogen. Verneutstyr, i form av ørepropper, filtermasker, o.l til frivillige som bistår i slokkearbeidet (spesielt når man går ut offentlig og ber om hjelp fra frivillige). De vanlige brannstøvlene er for tunge i en skogbrann. HMS-fokuset som brannmannskaper har ved alt de gjør, mangler hos de frivillige. «Skadestedsturister» en utfordring.
Betraktninger Har helikopter nok vann (slagkraft)? I hvilke grad kan Heimevernet benyttes? Er enhetlig ledelsessystem (ELS) godt nok implementert i norske brannvesen? Krav til regionale ELS-team. Har vi tilstrekkelig nasjonal beredskap mot skogbranner? Dimensjonering av lederstøtte med helikopter?
Grenland brann- og redningsvesen Større brannvesen har bedre forutsetninger for å lykkes i en beredskapshåndtering enn mindre enheter. Større fagmiljø, mer profesjonalisering og flere spesialiseringer bidrar til et bedre forebyggende- og beredskapsarbeid.
Nye utfordringer: Klima- og naturbaserte hendelser Ny infrastruktur (E18) og jernbane Fortetning (høyere bygg og mer u.etasjer) Bruk av gass og EL Ny teknologi Eks «On Call», solcelle, autonome skip. Mer bruksmuligheter og avansert utstyr Brannvesen vs «Redningsvesen» Kompetanse og sertifiseringer Industriutbygging og skipsfart
Erfaringer fra sommeren 2018 Viktig med tidlig innsats. Man er helt avhengig av et tett brannsamarbeid. Sideforflytning av ressurser er mer vanlig. Man må ta høyde for mange samtidige «mindre» branner i fremtiden (ikke bare storbranner). Mye ressurser i startfasen reduserer totalskadene. Klima- og naturbaserte hendelser er mer fremtredene. Viktig å sette inn ressursene der de trengs mest (gjelder blant annet interkommunalt utstyr og ressurser).
Erfaringer fra sommeren 2018 Revidere øvelsesplan. Kommunens helhetlige ROS-analyse skal revideres i løpet av høsten 2018, og det vil da bli vurdert om det bør gjøres endringer i den. Mer tidkrevende å slukke/etterslukke Stab + fremskutt KO Være offensiv i håndteringen Skogbrannopplæring Slagkraft og utholdenhet!
Evaluering: - Lokalt - Regionalt - Nasjonalt Video