2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose <7.0 mmol/l, and a two-hour glucose 7.8 mmol/l but <11.05 mmol/l. 2011: HbA1c value of 6.5 percent can be used as a diagnostic test for diabetes. A value of <6.5 percent does not exclude diabetes diagnosed using glucose levels.
Criteria for the diagnosis of diabetes 1. A1C 6.5 percent. The test should be performed in a laboratory using a method that is NGSP certified and standardized to the DCCT assay.* OR 2. FPG 7.0 mmol/l. Fasting is defined as no caloric intake for at least 8 h.* OR 3. Two-hour plasma glucose 11.1 mmol/l during an OGTT. The test should be performed as described by the World Health Organization, using a glucose load containing the equivalent of 75 g anhydrous glucose dissolved in water.* OR 4. In a patient with classic symptoms of hyperglycemia or hyperglycemic crisis, a random plasma glucose 11.1 mmol/l. A1C: glycated hemoglobin; NGSP: national glycohemoglobin standardization program; DCCT: diabetes control and complications trial; FPG: fasting plasma glucose; OGTT: oral glucose tolerance test. * In the absence of unequivocal hyperglycemia, criteria 1-3 should be confirmed by repeat testing. Reprinted with permission from: American Diabetes Association. Standards of Medical Care in Diabetes 2011. Diabetes Care 2011; 34:S11. Copyright 2011 American Diabetes Association.
HbA 1c 6,5 % Hvis ikke HbA 1c kan benyttes 4 : Enten: Fastende venøs plasma-glukose 7,0 mmol/l Eller: 2-timers venøs plasma-glukose etter 75 g oral glukosetoleransetest 11,1 mmol/l Eller: Tilfeldig venøs plasma-glukose 11,1 mmol/l hos en person som har klassiske symptomer på hyperglykemi eller hyperglykemisk krise
1 Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to tester over de diagnostiske grensene før diagnosen stilles. Hvis pasienten av spesielle grunner undersøkes med to forskjellige diagnostiske kriterier og begge er over de diagnostiske grensene, har pasienten diabetes. Hvis to forskjellige tester er diskordante med hensyn til diabetes, gjentas testen som har gitt et resultat over den diagnostiske grensen. Diagnosen stilles hvis den gjentatte testen er over den diagnostiske grensen. 2 For svangerskapsdiabetes er det egne diagnostiske kriterier som bare er basert på glukosemålinger. 3 Diagnosen bør ikke stilles når pasienten er akutt syk eller kort tid etter skader eller operasjoner. 4 HbA 1c kan ikke benyttes ved endret omsetning av erytrocytter. Ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner kan det være manglende samsvar mellom HbA 1c - resultatet og pasientens grad av glykemi. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falske HbA 1c -verdier. I disse tilfellene må diabetesdiagnostikken basere seg på glukosemålinger.
Venøs prøve Kapillær prøve [1] Vurdering < 5,5 mmol/l < 5,5 mmol/l Diabetes lite sannsynlig 5,5-11,0 mmol/l 5,5-12,1 mmol/l MULIG diabetes [2] > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l SANNSYNLIG diabetes [1],[3] [1] Kapillær prøve målt med Hemocue eller andre småapparater anbefales ikke til endelig diagnostikk, men kan benyttes for screeningsformål når raskt svar ønskes. [2] Diabetes kan foreligge. Gå videre med ny fastende venøs P-glukose eller glukosetoleransetest avhengig av klinisk mistanke om diabetes. Prøvene tas venøst og sendes et medisinsk biokjemisk laboratorium for analysering. [3] Diagnosen kan stilles dersom det foreligger kliniske symptomer på diabetes. Hvis ikke, ta ny fastende prøve/peroral glukosetoleransetest, som sendes et medisinsk biokjemisk laboratorium. Dersom fastende venøs P-glukose > 7,0 mmol/l kan diagnosen stilles. Dersom fastende venøs P-glukose er < 7,0 mmol/l bør det utføres peroral glukosetoleransetest.
Fastende blodglukose 7,0 mmol/l gir en sensitivitet på 50 % og en spesifisitet på 95%. HbA1c>6,5% gir en sensitivitet på 44% og en spesifisitet på 79%. Glukosebelastning med 2-timers verdi >11,1 mmol/l er referanse-standard.
Tidligere hba1c-assay varierte betydelig. Nå standardisert i forhold til DCCT standard.
HbA1c korrelerte bedre med utvikling av retinopati enn fastende glukose. Prevalensen økte v/hba1c >5,5 % og fastende glukose >5,8.
Øker ved økende hba1c >5,5%. Redusert glukosetoleranse er en god prediktor. (Impaired fasting glucose er ikke så god).
Ikke indisert, pga sjelden sykdom (0,5%) pga ikke behandling for prediabetes
Måle glukose hos alle med symptomer. Type 2 diabetes ofte udiagnostisert i lang tid lang asymptomatisk periode. Nærmere halvparten av de med type 2 diabetes er udiagnostisert (HUNT, Oslo, Danmark). Høyrisikoscreening/case-finding minst hvert 2.-3.år.
diabetes i nærmeste familie (foreldre/søsken/barn) etniske grupper med økt forekomst av diabetes (i Norge først og fremst grupper med opprinnelse fra Afrika/Asia) overvekt, spesielt abdominal fedme tidligere påvist svangerskapsdiabetes tidligere påvist nedsatt glukosetoleranse tidligere påvist for høy blodglukose kjent polycystisk ovariesyndrom (PCOS) hypertensjon hjerte- og karsykdom (nyoppdaget og etablert) dyslipoproteinemi med lav HDL-kolesterol og høye triglyserider fysisk inaktivitet daglig røyking alvorlig psykisk sykdom/bruk av enkelte psykofarmaka (spes. Zyprexa, Clozapin og Leponex) obstruktivt søvnapnesyndrom (40 % kan ha diabetes) bruk av kortikosteroider høy risiko i risikokalkulatorer
Alle voksne m/bmi >25 og en tilleggsfaktor Alle >45 år Retesting hvert 3.år.