2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Like dokumenter
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Mann 50 år ringer legekontoret

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

NKK møtet 2011, Trondheim

A. Ikke fastende glukosemålinger

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Utredning og behandling av diabetes type 2

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

Diabetes i svangerskapet

Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c?

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Diabetes i svangerskapet

DIABETES OG REVMATISME

Svangerskapsdiabetes

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde

Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Feilkilder ved bruk av hemoglobin A 1c

DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling

HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2. Notat fra Kunnskapssenteret Hurtigoversikt Mai 2013

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

Screening kva er forskingsbasert?

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Diabetes og fysisk aktivitet

Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test

Quo-Test A1C-test. Bruksanvisning SCIENCE MADE SIMPLE. Symboler. Les og gjør deg kjent med innholdet i dette pakningsvedlegget før du utfører testen.

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling

Biomarkører ved diabetes

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

Fritt kalsium i serum ph-korrigeres eller ikke?

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Unni Syversen IKOM Endokrinologi Stine Lyngvi IKOM

PLASMA ELLER SERUM KVA SKAL VI VELGE?

DIABETES MELLITUS TYPE 2. Medikamentell behandling

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?

Svangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

A1C-2. Tina-quant Hemoglobin A1c Gen.2 - Whole blood and Hemolysate Application Ordreinformasjon. Analyseinstrument(er) hvor kittet/kittene kan brukes

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Informasjon til helsepersonell

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD Allmennmedisinsk forskningsenhet, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for Helse og samfunn, Universitet i Oslo

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet

Diabetes. Nasjonal faglig retningslinje. Revidert august 2018

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Diabetes mellitus i Norge 2012

BARNEDIABETESREGISTERET

SKUP. Kvalitetskrav til pasientnære analyser SKUPs rolle i fremtiden. Anne Christin Breivik SKUP i Norge Noklus. SKUP RUPPAS BFI Tromsø

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Sannsynlighet (Kap 3)

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Anne Jølle Fastlege Saksvik legekontor, Malvik kommune og stipendiat, ISM, NTNU

Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes. Hvorfor ble det så vanskelig?

Sluttrapport prosjekt : 2008/1/0288 Litt søt?, Diabetesforbundet

HbA1c. Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus. Diabetesforum Oslo,

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

HbA1c. Faktorer som påvirker dannelsen av HbA1c. Thea Berge Vikøren. Prosjektoppgave ved medisinstudiet UNIVERSITETET I OSLO

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin?

Metabolsk syndrom hos pasienter henvist til behandling for overvekt

Transkript:

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose <7.0 mmol/l, and a two-hour glucose 7.8 mmol/l but <11.05 mmol/l. 2011: HbA1c value of 6.5 percent can be used as a diagnostic test for diabetes. A value of <6.5 percent does not exclude diabetes diagnosed using glucose levels.

Criteria for the diagnosis of diabetes 1. A1C 6.5 percent. The test should be performed in a laboratory using a method that is NGSP certified and standardized to the DCCT assay.* OR 2. FPG 7.0 mmol/l. Fasting is defined as no caloric intake for at least 8 h.* OR 3. Two-hour plasma glucose 11.1 mmol/l during an OGTT. The test should be performed as described by the World Health Organization, using a glucose load containing the equivalent of 75 g anhydrous glucose dissolved in water.* OR 4. In a patient with classic symptoms of hyperglycemia or hyperglycemic crisis, a random plasma glucose 11.1 mmol/l. A1C: glycated hemoglobin; NGSP: national glycohemoglobin standardization program; DCCT: diabetes control and complications trial; FPG: fasting plasma glucose; OGTT: oral glucose tolerance test. * In the absence of unequivocal hyperglycemia, criteria 1-3 should be confirmed by repeat testing. Reprinted with permission from: American Diabetes Association. Standards of Medical Care in Diabetes 2011. Diabetes Care 2011; 34:S11. Copyright 2011 American Diabetes Association.

HbA 1c 6,5 % Hvis ikke HbA 1c kan benyttes 4 : Enten: Fastende venøs plasma-glukose 7,0 mmol/l Eller: 2-timers venøs plasma-glukose etter 75 g oral glukosetoleransetest 11,1 mmol/l Eller: Tilfeldig venøs plasma-glukose 11,1 mmol/l hos en person som har klassiske symptomer på hyperglykemi eller hyperglykemisk krise

1 Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to tester over de diagnostiske grensene før diagnosen stilles. Hvis pasienten av spesielle grunner undersøkes med to forskjellige diagnostiske kriterier og begge er over de diagnostiske grensene, har pasienten diabetes. Hvis to forskjellige tester er diskordante med hensyn til diabetes, gjentas testen som har gitt et resultat over den diagnostiske grensen. Diagnosen stilles hvis den gjentatte testen er over den diagnostiske grensen. 2 For svangerskapsdiabetes er det egne diagnostiske kriterier som bare er basert på glukosemålinger. 3 Diagnosen bør ikke stilles når pasienten er akutt syk eller kort tid etter skader eller operasjoner. 4 HbA 1c kan ikke benyttes ved endret omsetning av erytrocytter. Ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner kan det være manglende samsvar mellom HbA 1c - resultatet og pasientens grad av glykemi. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falske HbA 1c -verdier. I disse tilfellene må diabetesdiagnostikken basere seg på glukosemålinger.

Venøs prøve Kapillær prøve [1] Vurdering < 5,5 mmol/l < 5,5 mmol/l Diabetes lite sannsynlig 5,5-11,0 mmol/l 5,5-12,1 mmol/l MULIG diabetes [2] > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l SANNSYNLIG diabetes [1],[3] [1] Kapillær prøve målt med Hemocue eller andre småapparater anbefales ikke til endelig diagnostikk, men kan benyttes for screeningsformål når raskt svar ønskes. [2] Diabetes kan foreligge. Gå videre med ny fastende venøs P-glukose eller glukosetoleransetest avhengig av klinisk mistanke om diabetes. Prøvene tas venøst og sendes et medisinsk biokjemisk laboratorium for analysering. [3] Diagnosen kan stilles dersom det foreligger kliniske symptomer på diabetes. Hvis ikke, ta ny fastende prøve/peroral glukosetoleransetest, som sendes et medisinsk biokjemisk laboratorium. Dersom fastende venøs P-glukose > 7,0 mmol/l kan diagnosen stilles. Dersom fastende venøs P-glukose er < 7,0 mmol/l bør det utføres peroral glukosetoleransetest.

Fastende blodglukose 7,0 mmol/l gir en sensitivitet på 50 % og en spesifisitet på 95%. HbA1c>6,5% gir en sensitivitet på 44% og en spesifisitet på 79%. Glukosebelastning med 2-timers verdi >11,1 mmol/l er referanse-standard.

Tidligere hba1c-assay varierte betydelig. Nå standardisert i forhold til DCCT standard.

HbA1c korrelerte bedre med utvikling av retinopati enn fastende glukose. Prevalensen økte v/hba1c >5,5 % og fastende glukose >5,8.

Øker ved økende hba1c >5,5%. Redusert glukosetoleranse er en god prediktor. (Impaired fasting glucose er ikke så god).

Ikke indisert, pga sjelden sykdom (0,5%) pga ikke behandling for prediabetes

Måle glukose hos alle med symptomer. Type 2 diabetes ofte udiagnostisert i lang tid lang asymptomatisk periode. Nærmere halvparten av de med type 2 diabetes er udiagnostisert (HUNT, Oslo, Danmark). Høyrisikoscreening/case-finding minst hvert 2.-3.år.

diabetes i nærmeste familie (foreldre/søsken/barn) etniske grupper med økt forekomst av diabetes (i Norge først og fremst grupper med opprinnelse fra Afrika/Asia) overvekt, spesielt abdominal fedme tidligere påvist svangerskapsdiabetes tidligere påvist nedsatt glukosetoleranse tidligere påvist for høy blodglukose kjent polycystisk ovariesyndrom (PCOS) hypertensjon hjerte- og karsykdom (nyoppdaget og etablert) dyslipoproteinemi med lav HDL-kolesterol og høye triglyserider fysisk inaktivitet daglig røyking alvorlig psykisk sykdom/bruk av enkelte psykofarmaka (spes. Zyprexa, Clozapin og Leponex) obstruktivt søvnapnesyndrom (40 % kan ha diabetes) bruk av kortikosteroider høy risiko i risikokalkulatorer

Alle voksne m/bmi >25 og en tilleggsfaktor Alle >45 år Retesting hvert 3.år.