Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen
Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer 5. Teknologi som premiss og mulighet
Ad1 Et bredt kompetansebegrep Bredde som følge av de raske omskiftingene i arbeidsmarkedet Krever større fleksibilitet og endrede strukturer i barnehagen og skolen: o Samarbeid om tverrfaglige planer o Veksling mellom ulike leke- og læringsarenaer o Arbeidsformer som fremmer nytenkning, utforskning og skaping o Samarbeid mellom oppvekstsektoren og arbeids-/næringsliv o Elevmedvirkning og egenvurdering
Stortingsbehandlingen av Meld. St. 28 (Innst. 19 S) Vedtak 7 Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017. Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. Vedtak 9 Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Vedtak 10 Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen. Vedtak 12 Stortinget ber regjeringen sørge for at innovasjons- og entreprenørskapskompetanse vektlegges og inkluderes i fornyelsen av fag og læreplanarbeidet.
FNs bærekraftsmål
OECD Rammeverk for læring Education 2030
Council Recommendation 17.01.2018 on promoting common values, inclusive education, and the European dimension of teaching
EUs anbefaling: Medlemslandene skal fremme felles verdier, samt: Medborgerskap for å utvikle tolerante og demokratiske holdninger. Kritisk tenkning og grunnleggende digitale ferdigheter, herunder digital dømmekraft må styrkes. Det må utvikles strukturer slik at elever, foreldre, lærere og lokalsamfunn aktivt kan delta i skoleutvikling. Unges aktive demokratiske engasjement må støttes og tilrettelegges for.
EUs anbefaling Støtte lærere og undervisning Gjøre lærere i stand til å fremme felles verdier og inkluderende utdanning gjennom å utvikle mål som styrker læreres, skolelederes og akademikeres formidling av felles verdier og til å fremme medborgerskap. Fremme utveksling og kollegaveiledning, og annen veiledning for lærere og akademikere.
Samskaping om fagfornyelsen
Samskaping om fagfornyelsen Representanter for fagfornyelsens referansegruppe og Utdanningsdirektoratet vil samarbeide for engasjere flest mulig i de ulike fasene av fagfornyelsen. Slik flyttes fokus fra implementering av bestemmelser utenfra til involvering, samskaping og samordning. For å få til god involvering i fagfornyelsen, verdiløft gjennom ny overordnet del og godt lokalt arbeid med læreplaner, er det viktig at ulike aktører møtes på tvers av nivå og roller for å drøfte og bygge felles forståelse for prosessen knyttet til fagfornyelsen. ( Invitasjon til dialogkonferanse om fagfornyelsen 14. sept. 2017)
Innovasjon som framtidas kompetanse Den generelle samfunnsutviklingen og relevante forskningsfunn viser at det er nødvendig med økt vektlegging av «framtidas kompetanser» i oppvekstsektoren Hvordan kan nasjonale og lokalemyndigheter, lærerutdanning, skoleledere og lærere legge til rette for at elevene kan være det nye blikket som kan bidra til nye løsninger? Innovasjon i fagfornyelsen hva skal til?
Samskaping og vi er mange!
Ulike roller i samskapingen Elevens mulighet til å være en ressurs i eget liv, på skolen og i det større samfunnet Lærernes faglige skjønn og drøfting i profesjonsfellesskapet Skolelederens tilrettelegging og ledelse av profesjonsfellesskapet Foreldrenes mangfoldige kompetanseressurs Lokalmiljøets muligheter Kommunenes lokale målsetninger og støtte til skolene Statens forventninger og reguleringer Arbeidslivets behov
Vente og se «Vi er allerede i gang med så mye» «Alt er så uklart ennå» «Hva er egentlig disse kjerneelementene, det er vel bare for læreplangruppene?» «Lærerne må jo gjerne engasjere seg, men det får være opp til dem» «Vi kan ikke pålegge skolene mer nå»
eller starte nå? Gjennom å drøfte hva som er viktigst i fagene, får lærerne et tidlig eierforhold til nye læreplaner De nye læreplanene blir bedre om lærere som er i praksis, gir innspill til gruppene som skal utarbeide dem. Profesjonsfelleskapene i og på tvers av skoler styrkes om man drøfter skolens oppdrag i lys av praksiserfaringer og teori. Ingenting i skolen skal være frakoblet læreplanen. Ny overordnet del skal gjennomsyre skolehverdagen, hvordan? Tre nye tverrfaglige tema på viktige samfunnsområder med stor utfordringer; hvordan utvikler vi innovasjonskompetansen?
Spørring om kjerneelementene https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-mener-du-skal-varedet-viktigste-i-faget/
Dette ønsker UDIR innspill på Fornyelse og prioriteringer: kjerneelementer i faget tverrfaglige tema i faget verdigrunnlaget i faget grunnleggende ferdigheter i faget Kjerneelementer og sentralt innhold skal bestemmes nå. Dette skal videreutvikles som kompetanse i læreplanene. Gi ditt innspill på www.udir.no/fagfornyelsen
utdanningsforbundet.no/fagfornyelsen