Fagfornyelsen. Ida Large og Beate Tislevoll, Udir

Transkript

1 Fagfornyelsen Ida Large og Beate Tislevoll, Udir

2 Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet med læreplanverket og støtteressurser Kort gruppearbeid

3 Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene Fremtidsrettet Tydeligere prioriteringer dybdelæring Bedre progresjon og sammenheng i læreplanverket

4 Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene Aktive elever som medvirker og bedre tilrettelegging for de yngste Læringsstrategier, teknologi, kreativitet, innovasjon- og entreprenørskapskompetanse skal vektlegges

5 Kunnskapsløftet 2020 fortsatt kompetansemål fortsatt grunnleggende ferdigheter prinsipper som tilpasset opplæring, læringsfremmende vurdering og elevmedvirkning er viktige fag- og timefordelingen ligger fast NY læreplanstruktur kjerneelementer tre tverrfaglige tema fornyet kompetansebegrep dybdelæring presisering av grunnleggende ferdigheter omtale av vurdering i fag

6 Status

7 Fagfornyelsen Fagfornyelsen for læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag Vår 2019 Sommer 2019 November 2019 August 2020 Høring - frist 18.6 Oppsummerin g Lansering Trer i kraft

8 Filmstøtte til høringen på udir.no Tre fagovergripende Hva er fagfornyelsen? Ny læreplanstruktur Kompetanse i læreplanene Til læreplanene for fag

9 Trinnvis innføring av læreplaner generelt Skoleåret trinn Vg1 Skoleåret trinn Vg2 Skoleåret Vg3

10 Kompetanse og dybdelæring To sentrale elementer i fagfornyelsen

11 Kompetanse ny definisjon i overordnet del Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

12 Kompetanse ny definisjon i overordnet del Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

13 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

18 Verdigrunnlaget skal prege dybdelæringen Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper som grunnopplæringen skal bygge på. Opplæringens verdigrunnlag skal prege dybdelæringsprosesser, slik at vi utvikler gode holdninger og dømmekraft og evnen til refleksjon og kritisk tenkning, og til å foreta etiske vurderinger.

19 Dybdelæring Nytt kompetansebegrep Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning

20 Gruppearbeid fram til lunsj Målsetting: Reflektere rundt og få en rikere forståelse av sentrale elementer i fagfornyelsen Modellere en gruppemetodikk som kan brukes lokalt, for eksempel med lærere, elever og foresatte

21 Påstandsspill hvordan spiller vi? Grupper på 4-10 personer sitter rundt bord så alle kan høre hverandre Runde 1 berike En deltaker begynner med å trekke en lapp fra bunken med påstander og leser høyt Deltakeren får litt tenketid og legger deretter lappen på et av feltene på spillebrettet Deltakeren begrunner valget sitt Deretter går turen til nestemann som bruker samme lapp og gjør det samme. Bare den som har lappen har ordet Runde 2 reflektere og nyansere I andre runde med samme påstand kan man enten si pass, endre mening eller nyansere meningen sin Videre runder Når alle deltakerne rundt bordet har hatt ordet to ganger, trekker deltakeren ved siden av den første (vi går med sola) en ny lapp og gjentar som beskrevet over

22 Dybdelæring Nytt kompetansebegrep Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning

23 Sammenheng mellom rammeplan og læreplan Begynneropplæringen

24 Meld. St. 19 Ny rammeplan ses også i sammenheng med revideringen av læreplanverket for grunnopplæringen. Regjeringen vil - at arbeidet med videreutvikling av læreplanverket for grunnopplæringen, herunder ny generell del, og ny rammeplan for barnehagen skal ses i sammenheng.

25 Meld. St. 28 Generell del av læreplanverket for grunnopplæringen og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres samtidig. Denne parallelle prosessen skal sikre god sammenheng og progresjon, og legge grunnlaget for at skole og barnehageeiere ser sin virksomhet som en del av et samlet utdanningsløp.

26 Ny overordnet del og rammeplanen For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring. Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

27 De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. En forskningskartlegging Sølvi Lillejord, Kristin Børte og Katrine Nesje Forskningsspørsmål: Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen? /Lesesenteret/Kunnskapsoversikt%20 de%20yngste%20elevene.pdf

28 Avslutning og konklusjon i forskningskartleggingen Denne elevgruppen må fortsatt få være barn fordi de har et stort behov for vennlig voksenomsorg preget av forståelse, nærhet og gode relasjoner. Det anbefales at skolen blir en reell fortsettelse av barnehagen, bruker arbeidsmåter barna kjenner. De yngste barna lærer best når aktivitetene stimulerer deres fantasi og forestillingsevne og oppleves som meningsfulle.

29 Avslutning og konklusjon forts. Forskning finner at det helst skal være inspirerende og gøy å lære, og at barn lærer best når læringsaktivitetene er sosiale og de får lære sammen med andre. Det er en stor fordel for barns motivasjon at læringsaktivitetene åpner for egeninitierte tiltak, det vil si at barna får foreslå, eksperimentere, prøve ut ting og se resultatene av aktivitetene.

30 Læreplaner for fag Ny læreplanstruktur

31 Sammenheng i læreplanverket formålsparagrafen overordnet del læreplaner for fag

32 Overordnet del Opplæringens verdigrunnlag Menneskeverdet Identitet og kulturelt mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning Prinsipper for læring, utvikling og danning Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer Prinsipper for skolens praksis Et inkluderende læringsmiljø Undervisning og tilpasset opplæring Samarbeid mellom hjem og skole Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

33 Læreplaner for fag Om faget Fagets relevans Kjerneelementer Verdier og prinsipper Tverrfaglige tema Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål og vurdering Kompetansemål Fagspesifikk omtale av vurdering Vurderingsordning

34 Læreplaner for fag Om faget Kjerneelementer det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer er ikke kompetansemål, eller hovedområder

35 Læreplaner for fag Om faget Tverrfaglige tema odemokrati og medborgerskap obærekraftig utvikling ofolkehelse og livsmestring

36 Læreplaner for fag Om faget Grunnleggende ferdigheter Noen fag har fått ansvar for den første innlæringen av den enkelte grunnleggende ferdighet (grf) Norsk/samisk Matematikk Samfunnsfag Ikke alle grf er representert i alle fag

37 Læreplaner for fag Kompetansemål og vurdering Kompetansemål Fagspesifikk omtale av vurdering Omfang Prioritering av innhold Hovedtrinn (unntatt matematikk) Støtte til underveisvurdering

38 Læreplaner for fag Vurderingsordning Egen høring om vurderingsordninger

39 Forventninger til arbeid med læreplanverket

40 Forventninger til skoleeier Skoleeier har ansvar for at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket, og at skolene har riktig kompetanse. Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte. Skoleeierne har ansvar for å støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler.

41 Desentralisert ordning Skoler og skoleeiere må vurdere behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner Utviklingstiltak som involverer hele skolen kan planlegges og gjennomføres i samarbeid med UH og i nettverk sammen med andre skoler. Det er viktig at samarbeidsforumet i desentralisert ordning ser behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner i sammenheng med andre behov skolene har.

42 Forventninger til skoler Arbeidet med å planlegge elevenes læring skal være basert på gjeldende læreplanverk. Skolene skal planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæringen slik at elevene oppnår den kompetansen læreplanene beskriver. I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum.

43 Arbeid med nytt læreplanverk innebærer blant annet å jobbe med hvordan verdier og prinsipper i overordnet del skal prege praksis vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag jobbe med sammenhenger i og mellom fag planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen

44 Støtte til innføringen

45 Helhetlig støtte Målgruppe kompetansepakker: Skoleeiere, skoleledere, lærere (og UH) Tilgang (også til kompetansepakkene): Kompetansemiljøene i desentralisert ordning og veiledere i oppfølgingsordningen i kompetanseutviklingsmodellen Tilbydere av videreutdanningstilbud i Kompetanse for kvalitet Lærerutdanninger som eventuelt ikke er en del av eller involvert i miljøene over Støtte til overordnet del 7 kortfilmer med refleksjonsspørsmål og tips til opplegg Ferdig vår/høst 2019 Involvering, åpne prosesser og informasjon Løpende fra 2017 Tema- og ressurssider på udir.no (som i dag, men oppdateres) August 2020 og fremover Kompetansepakke innføring Skolebasert støtte til å tolke og bruke læreplanverket Åpner nov 2019 Læreplanverket Kompetansepakke TEKPROG (GS) teknologi, programmering og algoritmisk tenkning Åpner vår 2020 Digital læreplanvisning - læreplaner GS og fellesfag VGS - kjernefunksjonalitet - støtteressurser November 2019 Vg1-læreplaner - yrkesfag - programfag på SF Mars mai 2020

46 udir.no/overordnetdel

47 Ny visning med integrert støtte - eksempel

48 kisser-til-ny-digital-lareplanvisning/

49 Modulene i kompetansepakken for innføring Profesjonsfell es-skapet Overordnet del verdiløftet i praksis Forberedende modul for skoleledere Dybdelærin g Læreplaner for fag Tverrfaglige tema

50 Modulene i kompetansepakken for innføring 1. Overordnet del - verdiløftet i praksis (nov 2019) Blir førende for de kommende moduler og vil bli henvist til fra alle de andre modulene 0. Lederstøtte (oktober 2019) Sikrer ledelsen støtte før oppstart og i gjennomføringen av kompetansepakken, inkl. samarbeid med tillitsvalgte 2. Læreplaner for fag (januar 20) 3. Dybdelæring (januar 20) 4. Tverrfaglige temaer (januar 20) 5. Profesjonsfellesskapet (april 2020) Gjennomsyrer hele kurset, men blir utrykt eksplisitt til slutt Forts utvikling

51 Teknologi, programmerin g og algoritmisk tenkning

52 Kontinuerlig arbeid med læreplanverket Læreplanverket skal være både et arbeidsverktøy og et styringsverktøy Kontinuerlig arbeid med læreplanverket betyr også å vurdere om undervisningspraksis fører til læring i tråd med gjeldende læreplanverk En slik vurdering handler om å reflektere over skolens styrker og utfordringer og om planlagt praksisendring fører til forbedring. Elevene skal involveres i vurderingen, både i den løpende læringsdialogen mellom elev og lærer og i skolebasert vurdering

53 Gruppearbeid - 15 min Hensikt dele ideer og inspirasjon til innføringen av fagfornyelsen forklare på en kort og lettfattelig måte hvordan dere jobber med fagfornyelsen i dag - til høsten og neste vår Gjennomføring individuell tenketid: 3 minutter rekkefremlegg maks ett minutt per deltaker Tidtaker rekkefremlegg - den som sist hadde bursdag

54 Hold deg oppdatert Utdanningsdirektoratet Kommer du på flere behov for støtte til begynneropplæringen send e-post til