Fagfornyelsen. Hvorfor, hva og hvordan

Transkript

1 Fagfornyelsen Hvorfor, hva og hvordan

2 Fagfornyelsen Hvorfor?

3 Forankring Ludvigsenutvalget Kompetanse Dybdelæring Tverrfaglige tema Metakognisjoner (å lære å lære) +++

4 Forankring Stortingsmelding 28 Kompetanse Dybdelæring Tverrfaglige tema Ny generell del Kjerneelementer Tydeligere sammenheng i læreplanverket Utdanningsprogramspesifikk del i matematikk og naturfag

5 Forankring Digitaliseringsstrategien Algoritmisk tenkning, programmering og teknologi inn i skolen og inn i fagene

6

7 Den algoritmiske tenkeren Algoritmisk tenkning er en problemløsingsmetode. Algoritmisk tenkning innebærer å tilnærme seg problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger. Å tenke algoritmisk er å vurdere hvilke steg som skal til for å løse et problem, og å kunne bruke sin teknologiske kompetanse for å få en datamaskin til å løse (deler av) problemet. I dette ligger også en forståelse av hva slags problemer/oppgaver som kan løses med teknologi og hva som bør overlates til mennesker.

8 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Fastsatt høst 2017, men trer i kraft august 2020 sammen med læreplanene Erstatter dagens generell del, læringsplakaten og prinsipper for opplæringen Sikre et verdiløft i skolen Gi føringer for opplæringen i fag Prinsipper for skolens praksis

9 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen «Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. Generell del av læreplanverket er videreført fra R-94 og L97.» Gjaldt for R-94, L97 og gjelder for LK06/LK06S. «Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den består av denne innledningen, gjengivelse av formålsparagrafen og tre kapitler: 1. Opplæringens verdigrunnlag, 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning og 3. Prinsipper for skolens praksis. Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål. Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål.» Gjelder for LK20 og LK20S

10 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Forskrift gjelder for grunnopplæringen i Norge, også den samiske skolen Utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf Hovedmålgruppen: alle som har et ansvar for opplæringen Beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen Begrepene elev, lærer, skole

11 Overordnet del Kapittel 1. Opplæringens verdigrunnlag Verdienes forankring Et felles perspektiv grunnmuren i skolens virksomhet Menneskeverdet Ligger til grunn og gir retning Identitet og kulturelt mangfold Historisk forankring og dynamisk utvikling Balansen fellesskap og mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Kunnskapssøken med verdier På alle områder Skaperglede, engasjement og utforskertrang Verdsette og stimulere skaperkraft Respekt for naturen og miljøbevissthet Kunnskap, etisk bevissthet og handlingsvilje Demokrati og medvirkning Kunnskap, holdning og deltakelse Skal ivaretas i all opplæring og i kompetansemål

12 Overordnet del Kapittel 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning «Fra verdi til virkelighet» Danning og utdanning Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling

13 Overordnet del Kapittel 3. Prinsipper for skolens praksis Et inkluderende læringsmiljø Skolen den viktigste sosiale arenaen De voksnes ansvar for læringsmiljøet Undervisning og tilpasset opplæring Variert arbeid i trygge rammer Forventning, støtte og mestring Samarbeid mellom hjem og skole God og tillitsfull dialog med hjemmet Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Den profesjonelle læreren og læreren i profesjonsfellesskapet Skoleledelse som bygger tillit og gir retning Skoleeier ansvar

14 Overordnet del Støtte til lokalt arbeid

15 Hva skjer nå? Fagfornyelsen for fellesfag Samme struktur, men fornyet innhold Inkluderer programfagene matematikk, engelsk og fremmedspråk Inkluderer valgfagene Fagfornyelsen for yrkesfag Ny tilbudsstruktur Fagfornyelsen for studieforberedende Samme struktur, men fornyet innhold Stoltenbergutvalget (kjønnsforskjeller) Liedutvalget (videregående) Nordrumutvalget (opplæringsloven) Auneutvalget (UH-loven) Ekspertgruppe eksamen Revidering av forskrift til opplæringsloven kap 3 og 4 (indivduell vurdering) Høring om skoleårets organisering +++

16 Oppdrag knyttet til eksamensordninger i fagene fagspesifikk omtale av underveisvurdering på hvert trinn som har kompetansemål fagspesifikk omtale av standpunktvurdering på hvert trinn som har standpunktvurdering revidere og forenkle kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven utvikle veiledende kjennetegn på måloppnåelse for sluttvurdering læreplangruppene skal vurdere fagets eksamensordning legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene

17 Oppdrag knyttet til eksamensordninger i fagene En eksamensgruppe nedsatt av departementet skal bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utrede en helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av fagfornyelsen Første delrapport: Lage et forslag til en helhetlig plan for prøvefeltet innen høsten 2020.

18 Hvorfor en fornyelse av læreplanverket? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative. 2. Elevene skal få mer tid til dybdelæring. Læreplanene har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må gjøre tydelige prioriteringer. 3. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og innholdet i læreplanverket skal henge godt sammen.

19 Delrapporten viser at elever oppgir at de liker best prosjektog gruppeundervisning, samtidig som den viser at den mest utbredte undervisningsformen i realfag er tavleundervisning med påfølgende individuell oppgaveløsing. Det er denne undervisningsformen elevene opplever som minst motiverende.

20 «Vi skal leve med disse planene i mange år. Da er det viktig at de blir et godt verktøy for oss ute i skolene. Vi må sørge for at dette blir en praksisreform, ikke bare en reform på papiret» - Steffen Handal ( , utdanningsforbundet.no)

21 Fagfornyelsen Hva?

22 Fagfornyelsen Hva er likt? fortsatt kompetansemål - men fornyet kompetansebegrep de grunnleggende ferdighetene beholdes - men skal videreutvikles prinsipper som tilpasset opplæring og elevmedvirkning er viktige - for læreplaner, vurdering og for opplæringspraksis - Kompetansebegrepet har konsekvenser for utformingen av kompetansemålene - Tydeliggjøre hvordan de ulike sidene ved ferdighetene er en del av kompetansen i faget - Arbeidsmåter og organisering av opplæringen avgjøres lokalt viktig ikke å gjøre kompetansemål for snevre

23 Fagfornyelsen Hva skal gjøres? Verdiløft gjennom ny overordnet del og som skal innlemmes i alle fag på alle nivå Tre prioriterte tverrfaglige tema Skal komme tydelig fram i læreplanene der de er en sentral del av faget Ikke egne fag Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring

24 De nye læreplanene skal: være fremtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og for arbeidslivets behov ivareta innholdet i overordnet del av læreplanverket være et godt styrings- og arbeidsverktøy digitaliseres for å bli mer brukervennlige legge til rette for tydelig progresjon legge til rette for lokal tilpasning og handlingsrom sikre sammenheng i læreplanverket for grunnopplæringen

25 Kompetansebegrepet før og nå LK06/LK06S Kompetanse defineres som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. LK20/LK20S Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver og i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

26 Kompetanse ny definisjon i overordnet del Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

27 Kompetanse ny definisjon i overordnet del Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

28 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

29 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

30

31 Fagfornyelsen Læreplanstruktur Opplæringsloven Opplæringsloven Fag- og timefordeling Fag- og timefordeling Generell del og Prinsipper for opplæringa Overordnet del Læreplaner Læreplaner Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Timetall Vurdering Veiledninger Om faget Kompetansemål Vurdering Kompetansepakker

32 Endringer i fellesfagene YF Fra skoleåret 2020/2021 blir det innført et mer konsentrert løp i fellesfagene engelsk og norsk i videregående opplæring for yrkesfaglige utdanningsprogram % av engelsk og norsk for YF får et generelt yrkesfaglig innhold Felles yrkesfaglig innhold for de ti utdanningsprogrammene Endrer ikke fagenes status (ikke like, men likeverdige) Engelsk for YF samles og legges til Vg1 Fra 3+2 til 5 Ny eksamensform som ikke er til hinder for yrkesrettingen Norsk for YF samles og legges til Vg2 Fra 2+2 til 4

33 Endringer i fellesfagene YF Fra skoleåret 2020/2021 blir det innført utdanningsprogramspesifikke deler i læreplanene i matematikk og naturfag i videregående opplæring for yrkesfaglige utdanningsprogram % av matematikk og naturfag for YF får et spesifikt yrkesfaglig innhold Ulikt innhold tilpasset hvert av de ti utdanningsprogrammene Endrer ikke fagenes status (ikke like, men likeverdige)

34 Ny tilbudsstruktur for yrkesfag fra høsten 2020

35 Fagfornyelsen på yrkesfag Arbeidstitler og forslag til nye navn Kommer på innspillsrunder og høring Endring i antall programfag Åpner for endring Kommer på innspillsrunder og høring

36 Endringer fra tilbudsstrukturen Helse- og oppvekstfag Ambulansefaget er ikke avklart ennå Design og tradisjonshåndverk Børsemaker flyttes til TIP? Salmaker deles i to? Bygg- og anleggsfag Boreriggoperatørfaget nytt lærefag Teknikk og industriell produksjon Bilpleiefag nytt lærefag Elektrofag Kulde- og varmepumpemontørfaget og ventilasjonsteknikkfaget utvides til 2+2,5-modell? Karavanteknikk og dronefag nye fag? Robotisering som nytt fag? Frisør, blomster- og interiørdesign Salg, service og reiseliv Naturbruk Uendret

37 Endringer fra tilbudsstrukturen IKT og medieproduksjon Vg2 IKT-servicefag Vg3 IKT-servicefaget Vg2 medieproduksjon Vg3 fotograffaget Vg3 mediegrafikerfaget Vg3 film- og videoteknikkfaget Informasjonsteknologi og medieproduksjon Vg2 IT Vg3 IT-driftsfaget Vg3 IT-utviklerfaget Vg2 medieproduksjon Vg3 medieproduksjonsfaget Vg3 mediedesignfaget Vg3 medieteknikkfaget

38 Fagfornyelsen Hvordan? fra Udirs side

39 Evaluering av innføring Kunnskapsløftet Begrepet og fenomenet lokalt arbeid med læreplaner oppfattes av en del lærere som administrative (og lite nyttige) prosesser Varierende systematikk i læreplanarbeidet og svak læreplan- og kompetanseforståelse i mange skoler Mange bruker bare kompetansemålene i planleggingsarbeidet og ikke hele læreplanen Ønske om støtte som er integrert i læreplanvisningen Ønske om skolebasert støtte

40 Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.» Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

41 Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.» Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

42 Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.» Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

43 Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.» Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

44 Støtte for skoleeiere, skoleledere, lærere, lærebedrifter og instruktører Helhetlig støtte Kompetansepakke(r) Temasider på udir.no UH-miljøene får tilgang (utgangspunkt for veiledning i desentralisert kompetanseutvikling, VU og LU) Integrert støtte i læreplanvisningen - Fagspesifikk støtte Fagovergripende støtte Læreplanvisning

45 Støtteressurser til overordnet del er publisert Korte filmer med refleksjonsspørsmål og forslag til opplegg for skolene 1. Introduksjon til Overordnet del 2. Om dybdelæring 3. Om kompetansebegrepet 4. Om sammenhengen mellom dybdelæring og det nye kompetansebegrepet 5. Profesjonsfelleskap og skoleutvikling Våren 2019: 6. Sosial læring og inkluderende læringsmiljø 7. De tre tverrfaglige temaene Dybdelæring Profesjonsfellesskap Status Lages i samarbeid med partene i strategien Forankres i UH- og FM på nettverkssamlinger Meget gode visningstall og gode tilbakemeldinger

46 Film: Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Profesjonsfellesskap Videreutvikle praksis og innovasjon Involvering og kollektive prosesser Støtte til videre arbeid

47 Kompetansepakke innføringen av nytt læreplanverk Moduler som samlet blir et skolebasert utviklingsløp med pålogging Innholdet skal støtte skolene i å tolke, forstå og bruke læreplanverket Koblingen til kompetansemodellen Ambisjonen er felles eierskap til innholdet i UH-miljøene Kompetansepakken publiseres på en institusjonsnøytral plattform Lokalt UH skal kunne supplere med veiledning og skreddersy opplegg for skolene i samarbeid med skoleeier Status Avtale om oppdrag inngått med Høgskolen Innlandet i samarbeid med UiO, NTNU, MF og UiT. Oppstart produksjon i januar Tett samarbeid med Udir og partene i strategien. Publiseres

48 Kompetansepakke om teknologi, programmering og algoritmisk tenkning Moduler som skal hjelpe lærere og skoler å kvalifisere seg til opplæring i og bruk av programmering i fag Særskilt fokus på programmering i matte, naturfag, kunst og håndverk og musikk Ambisjonen er felles eierskap til innholdet i UH-miljøene Kompetansepakken publiseres på en institusjonsnøytral plattform Lokalt UH skal kunne supplere med veiledning og skreddersy opplegg for skolene i samarbeid med skoleeier Status Startet planlegging Publiseres 2019/2020

49 Forventning til skolen I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum. Skolenes arbeid med læreplanverket innebærer blant annet å jobbe med hvordan verdier og prinsipper i læreplanverket skal prege praksis vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag jobbe med sammenhenger i og mellom fag planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen Skolene må vurdere behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner og velge nødvendige utviklingstiltak som involverer hele skolen.

50 Forventning til skoleeier Skoleeier har ansvar for at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket, og har sammen med skoleledere ansvar for at skoler har riktig kompetanse. Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte. Skoleeierne har ansvar for å støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler. Et profesjonsfelleskap preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling, er viktig for å lykkes med innføringen av nytt læreplanverk.

51 Desentralisert ordning I hvert fylke er det etablert samarbeidsforum der skoleeierne i felleskap og i samarbeid med universiteter og høyskoler blir enige om hvilke kompetanseutviklingstiltak de skal gjennomføre. Vurderingene skal være basert på analyser av lokale behov, og det er viktig at samarbeidsforumet ser behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner i sammenheng med andre behov skolene har. Det er skoleeiers og skoleleders ansvar at lærerne har riktig kompetanse til å ta læreplanverket i bruk i Ikke alle skoler vil være omfattet av kompetanseutviklingstilbud i desentralisert ordning. Disse skolene skal også ta i bruk nye læreplaner i Støtten fra Utdanningsdirektoratet skal være et supplement til de lokale kompetanseutviklingstiltakene og kan inngå i utviklingsarbeidet som samarbeidsforumene setter i gang.

52 Støtte til innføring av nye læreplaner Vi jobber på nye måter: Åpne prosesser Brukerinvolvering underveis Ny læreplanvisning er under utvikling Koblinger sammenheng innad og på tvers Støtteressurser til fag integreres Kompetansepakker nettbasert strukturert løp som støtte for å ta læreplanene i bruk Nettbasert kompetansetilbud om vurdering for lærebedrifter og prøvenemder Det jobbes videre med støtte- og kompetansetiltak Egne nettressurser til opplæring i bedrift? Konferanser om nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene september 2019 Etterutdanning/videreutdanning?

53 Trinnvis innføring av læreplaner generelt Skoleåret trinn Vg1 Skoleåret trinn Vg2 Skoleåret Vg3

54 Status hvor er vi nå? Vi lager en digital læreplanvisning Vi utvikler støtteressurser til fag som integreres i læreplanvisningen skisser-til-ny-digital-lareplanvisning/

55 Fagfornyelsen Støtte til innføringen av nye læreplaner Digitaliserte læreplaner med nye funksjoner (verktøy) Integrerte fagspesifikke støtteressurser i læreplanvisningen Kompetansepakker for skolebaserte løp slik som pakkene om overordnet del

56 Fagfornyelsen Støtte til lokalt arbeid

57 Fagfornyelsen Støtte til lokalt arbeid

58 Fagfornyelsen Hvordan? fra deres side

59 Fagfornyelsen Bedre sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene Læreplanverket skal være et godt styringsdokument og arbeidsverktøy for alle nivåer i skolen

60 Fagfornyelsen Undersøkelser om lokalt arbeid med læreplaner viser at Rundt 90 % av skolene oppgir at kompetansemål inngår Rundt 75 % av skolene oppgir at vurdering inngår Rundt 68 % av skolene oppgir at grunnleggende ferdigheter inngår Rundt 35 % av skolene oppgir at generell del inngår Rundt 25 % av skolene oppgir at prinsippa for opplæringa inngår

61 Fagfornyelsen Kompetanse er mer enn kompetansemål Tekstene om formål, hovedområde og de grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er Generell del og prinsipp for opplæringa (ny overordna del) bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng og gir føringer for arbeidet med fag

62 Fagfornyelsen Hva vet vi om arbeidet med kompetanse? Økt tilslutning fra sektoren til prinsippet om kompetansemål i LK06 Sektoren peker på mer systematisk opplæring og at fokus er endra fra hva elevene skal gjøre, til hva elevene skal lære Mange skoler jobbar bra med vurdering, men Mye krefter og tid er brukte på å «bryte ned» kompetansemål til læringsmål, kriterier og kjennetegn uten alltid å være koblet til læreplaner i fag og kompetansemålene Avgrensa læringsmål for deler av opplæringa, kombinert med hyppig testing, kan lede til negativ fragmentering av læringsarbeidet (overflatelæring)

63 Fagfornyelsen Læreplanarbeid og vurdering i lys av skolens brede mandat Alle delene i læreplanverket må få nedslag i det lokale arbeidet med læreplaner Ha innvirkning på valg av innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Opplæringa skal favne om sosial og faglig utvikling parallelt Handlingsrommet og de valgene som er gjort, må påvirkes av formålet med opplæringa

64 Støtte til arbeid med læreplanverket Vi arbeider så åpent som mulig Vi har utviklet støtteressurser til overordnet del det kommer mer! Vi lager en digital læreplanvisning Vi utvikler støtteressurser til fag som integreres i læreplanvisningen Vi utvikler skolebasert kompetansepakker

65 Fagfornyelsen åpne prosesser Grunnskolen og fellesfag i vgo kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal Høring mars juni LP fastsatt kvartal kvartal Læreplaner YF Vg1 YF Vg2+Vg3 Spørring Spørring Spørring Høring (4 mnd) LP fastsatt 1.2 Høring (3 mnd) LP fastsatt 1.8 SF pulje 1 Spørring Spørring Høring (3mnd) LP fastsatt 30.3 SF pulje 2 Spørring Sept - Okt Spørring Mars-April Høring August- LP fastsatt 31.1

66 Skolelederrollen Skolelederrollen Motivere til involvering: Informere om prosess og innhold Spre lenker og oppfordre til deltakelse i innspillsrunder, høringer og på arenaer der fagfornyelsen er tema Forberede bruk av nye læreplaner: Etterspørre og sette på dagsorden overordnet del, dybdelæring, nytt kompetansebegrep Motivere for etter- og videreutdanning Kompetanseutvikling Planlegge for og ta i bruk kompetansepakker på egen skole

67 Hvordan kan vi alle bidra til god læring og til at læreplanverket styrer opplæringen? Alt koker ned til om det er. en rød tråd fra formålsparagrafen og læreplanverket til lokale planer og vurdering til valg av læremidler, innhold, aktiviteter og organisering til det som skjer i selve opplæringen slik at elever og lærlinger får opplæring etter intensjonene?

68 Fagfornyelsen Hva kan dere gjøre allerede nå? Delta i de åpne prosessene gi innspill (first i morgen!) Bygg videre på den kompetansen dere har Koble til eksisterende eller tidligere utviklingsarbeid Jobb videre med læreplananalyse og kompetanseforståelse Jobb med vurdering for læring Prøv ut ulike lærings- og vurderingsmåter som støtter dybdelæring og forståelse

69 Hold deg oppdatert

70 Ole Christian Norum

71