Sykdommer i respirasjonssystemet

Like dokumenter
Sykdommer i respirasjonssystemet

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Overlege Øystein Almås

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Tungpust dyspné hva er nå det?

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

Atopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter

NV Sykdom og helsesvikt

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

Fagdag Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Å leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

KOLS definisjon ATS/ERS

Dyspne hos palliative pasienter

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Del 2 praktisk tilnærming

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

De vanligste barnesykdommene

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Henoch-Schönlein Purpura

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Røyking - en oversikt

NOEN FAKTA OM RØYKING

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Har du hjerteflimmer?

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

CPAP ved respirasjonssvikt

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Inhalator forskjeller og teknikk

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Prioriteringsveileder lungesykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Astma behandling i allmennpraksis:

Dette bør du vite om. KOLS vi gir deg bedre helse

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3775*


KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

VELKOMMEN TIL LUNGEDAGENE 2014

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Transkript:

Sykdommer i respirasjonssystemet Læringsutbyttebeskrivelser Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne definisjonen, årsakssammenheng, symptomer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende sykdommer: Astma Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Pneumotoraks Akutt bronkitt Lungebetennelse (pneumoni) Lungekreft 1

Pensum: Undervisningspresentasjonen sammen med oppgitte sider i lærebøkene (Bind 1 og 2) er å betrakte som pensum. Hovedsymptomer ved lungesykdom Dyspné: anstrengt åndedrett, tung pust - anstrengelsesdyspné / hviledyspné Hoste: tørrhoste / produktiv hoste (med ekspektorat) Akutt hoste: varighet < 3 uker Kronisk hoste: varighet > 8 uker Ekspektorat: oppspytt fra lungene Hemoptyse: blodtilblandet oppspytt fra lungene 2

Basiskunnskap Bind 1 s 67-69 Lungene ligger i thoraxhulen, omgitt av pleurahinner. Lungene ligger på hver sin side i brysthulen omgitt av ribben, brystben og columna. Pleura: Bindevevshinne rundt lungene. Gir mindre friksjon mot bevegelse av lungene. Øvre luftveier: nese, svelg og bihuler Nedre luftveier: strupehodet og luftrøret som går over i bronkier, bronkioler og til slutt alveoler hvor gassutvekslingen skjer. Lunger 3

Astma - Bind 1 s 70-71 Anfallsvis opptreden av pustebesvær som følge av obstruksjon i de små luftveiene Hulrommet i bronkiene forsnevres av to grunner: Glatt muskulatur i bronkieveggen trekker seg sammen Det oppstår en betennelsesreaksjon inne i bronkiene som gir hovne slimhinner og økt slimdannelse. 4

Astma Disponerende faktorer Allergi og atopisk eksem Arvelig disposisjon Røyking Utløsende faktorer (triggere) Infeksjoner Allergener, husstøv og dyrehår (typisk katt) Røyk Fysisk anstrengelse Kald luft Pollen Astma Symptomer Tungpust, særlig ved ekspirasjon Pipelyder i brystet Hoste Angst og kvelningsfornemmelse Blå i huden og på leppene ved alvorlig anfall 5

Astma Disponerende faktorer Allergi og atopisk eksem Arvelig disposisjon Røyking Utløsende faktorer (triggere) Infeksjoner Allergener, husstøv og dyrehår (typisk katt) Røyk Fysisk anstrengelse Kald luft Pollen Astma Behandling Unngå utløsende faktorer Inhalasjonsmedisiner Medisiner som utvider bronkiene, f.eks. β2-agonisten Ventolin Steroider: Demper betennelsen Et kraftig astmaanfall kan være livstruende. 6

KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom Bind 1 s 72-73 Samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem Lignende sykdom som astma, men er kronisk i motsetning til astma. Symptomer Kronisk hoste med oppspytt, særlig om morgenen Pipelyder Blålige lepper Tungpust Årsaker Røyking! I noen sjeldne tilfeller skyldes KOLS en genfeil Kronisk bronkitt og emfysem Kronisk bronkitt Kronisk betennelse i luftveiene. Karakterisert av vedvarende hoste med daglig oppspytt i minst tre måneder i året. 7

Emfysem Karakteriseres av: Tap av elastisk vev i lungene bronkiene klapper sammen og gir pustebesvær, særlig ved ekspirasjon Ødelagte vegger i alveolene store luftblærer i stedet for mange små, og det gjør at arealet der gassutvekslingen mellom luften og blodet kan skje minskes. KOLS Forverringer KOLS-pasienter har ofte forverringer, som regel pga lungebetennelser. Forverringer kan føre til sykehusinnleggelser og gir redusert livskvalitet. Behandling Røykeslutt: Viktig! Trening spesielle treningsgrupper for KOLS-pasienter Behandling som gir lindring av symptomer Bronkodilaterende midler Inflammasjonsdempende midler Oksygen 8

KOLS = COPD (engelsk) http://www.youtube.com/watch?v=kv6mumqs w0e https://www.youtube.com/watch?v=t1g9rl65m-q https://www.youtube.com/watch?v=ks8nqxn6fwq 9

Pneumotoraks Bind 1 s 74 Tilstedeværelse av luft i pleurahulen, dvs. luft mellom den delen av pleura (brysthinnen) som kler lungenes overflate (pleura visceralis) og den delen som kler brystkassens innside (pleura parietalis). Symptomer Smerte i toraks og dyspné Årsaker Primær spontan: små blærer på overflaten av lungen sprekker røykere! Sekundær spontan: en bulla sprekker - KOLS Traumatisk: Knivstikk, ribbensbrudd etc Akutt bronkitt Bind 1 s 75 En betennelse i luftveiene Kommer normalt som komplikasjon til infeksjon i øvre luftveier. Hos eldre ofte komplikasjon til kronisk lungesykdom. Symptomer Hoste som først er tørr, og etter hvert tiltagende produktiv Sårhet bak brystbeinet, feber Dyspnè Behandling Febernedsettende og hostedempende medikamenter Skyldes i 90% av tilfellene virus, og i sjeldne tilfeller bakterier (10%). Behandles derfor ikke med antibiotika 10

Lungebetennelse (pneumoni) Bind 1 s 76-78 En infeksjon i lungevevet. Skyldes for det meste bakterier, men kan også skyldes virus og sopp. Bakterielle pneumonier Mykoplasmapneumonier Viruspneumoni Aspirasjonspneumoni Bakterielle pneumonier (to hovedtyper) Bronkopneumoni (vanligst) Årsak: infeksjon med bakterier som normalt kan forekomme i øvre luftveier (eks pneumokokker, stafylokokker, streptokokker) eller tarmbakterier (eks E. coli). Medvirkende årsak er redusert hosterefleks, sekretstagnasjon og dårlig allmenntilstand Symptomer: gradvis utvikling med feber, hoste og ekspektorat Funn: spredte fortetninger på røntgen thorax For å avgjøre om det er bakteriell årsak og hvilken type bakterier tas blodprøver (CRP og SR) og mikrobiologisk undersøkelse. 11

Lobær pneumoni: Årsak: oftest dråpesmitte med pneumokokker som dras ned i en lungelapp. Kan også skyldes andre bakterier som stafylokokker og Klebsiella. Symptomer: rask utvikling med høy feber, redusert allmenntilstand, hoste og purulent ekspektorat (gulgrønt). Blir pleura affisert gir det stikkende smerter ved bevegelse Funn: fortetning i en eller flere lungelapper på rtg thorax Behandling: Penicillin (antibiotika) er førstevalg Komplikasjoner: lungeabscess, empyem (puss i pleurahulen) og sepsis Mykoplasmapneumoni Årsak: mycoplasma pneumoniae. Epidemiologi: 25% alle alle pneumonier skyldes denne mikroben som er en mellomting mellom bakterie og virus (har ikke cellevegg). Rammer oftest unge Symptomer: Hoste med lite ekspektorat, litt feber (subfebril). Tilstanden kalles atypisk pneumoni pga de milde symptomene Diagnose: påvise antistoffer mot mycoplasma pneumoniae Behandling: erytromycin (antibiotika) 12

Viruspneumoni Epidemiologi: oftest hos barn sjelden hos voksne Årsak: adenovirus, RS- virus og influensavirus Symptomer: kommer gradvis med influensasymptomer og hoste. En brå forverring kan tyde på en sekundær bakteriell infeksjon Funn: spredte fortetninger på rtg thorax Diagnose: påvise antistoffer Behandling: væske og evt febernedsettende Aspirasjonspneumoni Årsak: aspirasjon (innpusting av fast eller flytende emne) av mageinnhold eller annet fremmed stoff gir en kraftig betennelsesreaksjon. Obs personer med nedsatt bevissthet Behandling: forebygge sekundær infeksjon med antibiotika 13

Risikofaktorer for å utvikle pneumoni Høy alder Annen lungesykdom Annen alvorlig sykdom (diabetes, hjerneslag og hjertesvikt) Alkoholmisbruk Sykehusinnleggelse Komplikasjoner Sepsis (blodforgiftning) Pussansamlinger i lungen Respirasjonssvikt Pleuravæske Andre infeksjoner i luftveiene Tonsilitt (halsbetennelse) Betennelse i tonsillene (mandlene) Kan skyldes bakterier (streptokokker) Faryngitt (forkjølelse) Betennelse i farynks (svelget) Oftest virusinfeksjon Symptomer Faryngitt: Hoste, sår hals, sykdomsfølelse og evt feber. Tonsilitt: Typisk kun svelgbesvær, evt feber. 14

Lungekreft - Bind 1 s 80-81 En av de hyppigste kreftsykdommene. Skyldes i hovedsak celleforandringer i slimhinnen i luftveieie. Kan også skyldes metastaser fra kreft i andre organer. Hovedtyper: Småcellet lungekarsionom. Utvikles i lungehilus eller store luftveier og er en aggresiv kreftform som vokser raskt og spres lett. Sterkt assosiert med røyking Ikke-småcellet lungekarsionom. Plateepitelkarsionom fra bronkialslimhinnen, adenokarsionom fra kjertlene i bronkialslimhinnen. Lungemetastaser Utredes ved røntgen/ct, biopsi 15

Lungekreft Risikofaktorer Røyking og passiv røyking Asbest Symptomer Langvarig hoste Blodig oppspytt Tungpust Stadige lungebetennelser Diffuse smerter Nedsatt almentilstand 16

Lungekreft Behandling Hvis mulig blir pasienten operert, men kun 20 25% av pasientene er operable. Ikke-småcellet lungekreft uten spredning: Kirurgi Ikke-småcellet lungekreft med spredning: Stråling, cellegift og medikamentell biologisk behandling Småcellet lungekarsinom: Cellegift er hovedbehandling Palliativ behandling Komplikasjoner: Svulsten metastaserer hyppigst til leveren, binyrer og hjernen. Prognosen er dårlig for pasienter som ikke kan opereres. Av de som kan opereres er 30-40% i live etter 5 år. Video lungekreft https://www.youtube.com/watch?v=urn_ztf3tcq 17

Øvingsoppgaver 1. Hva skyldes lungebetennelse? 2. Hva slags symptomer gir lungebetennelse? 3. Hvilke andre infeksjoner i luftveiene kjenner du til? 4. Hvordan skiller en vanlig forkjølelse seg fra en tonsilitt når det gjelder symptomer? 5. Hva er astma? 6. Hvilke faktorer kan utløse astmaanfall? 7. Hva er behandlingen for astma? 8. Forklar hva KOLS er. 9. Hvordan behandler man KOLS? 10. Hvordan er luftveiene og lungene til en person med KOLS? 11. Hvilke symptomer kan lungekreft gi? 12. Hva skyldes lungekreft? 18