Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen
Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen gang (90% av det vi vet i dag, visste vi ikke for 15 år siden). Nevroplastisitet: Tidligere trodde vi at hjernen ikke endret seg stort etter at vi ble voksne. I senere tid har vi funnet ut at hjernen er adaptiv, hjernen formes gjennom hele livsløpet i samspill med omgivelsene. Nervebaner og nervekoblinger finjusteres, og ved bruk fører det til mer effektiv utførelse. Ulike erfaringer og oppgaver gir ulikt mønster. Hovedbudskap; Det som brukes forsterkes.
Kognisjon Kognisjon «Tankevirksomhetens byggesteiner» Faguttrykk for mentale prosesser som det å tenke, huske, lære, gjenkalle, oppfatte og vurdere kunnskap eller informasjon om miljøet og reagere på våre omgivelser
Kognitive funksjoner Oppmerksomhet/konsentrasjon Læring og hukommelse Evne til handling: rom & retning Evne til å forstå og bruke språk Eksekutiv fungering Prosesseringstempo Sosial kognisjon
Nerveceller er organisert i systemer
Hva påvirker kognitiv funksjon? Nye situasjoner Stress Psykisk lidelser som schizofreni, bipolar lidelse, depresjon, angst etc. Rusmidler Søvnvansker Smerter Alvorlig somatisk sykdom Bivirkning av enkelte typer medisiner Ernæring
Kognitiv svikt: Et «relativt» begrep og MÅ alltid sees i en kontekst. Et fall fra tidligere funksjonsnivå Et fall i forhold til referansegruppen En diskrepans mellom krav og kapasitet Varierer i hvilken grad de er primære eller sekundær
Hvorfor vurdere kognisjon? MR og CT: bekrefter, men kan ikke avkrefte Vi feilvurderer ofte kognitiv funksjon Overvurdering ved gode taleevner/stort ordforråd: reflekterer ikke nødvendigvis reell ordforståelse eller abstraksjonsnivå Undervurdering ved svak (verbal) formidlingsevne; reflekterer ikke nødvendigvis tempovansker, oppmerksomhetsvansker etc. Utgangspunkt: alle mennesker har kognitive styrker og svakheter, skille mellom kognitive vansker og kognitiv svikt Først når tegnene er mange, alvorlige og ødeleggende for personen mistenker man kognitiv svikt Kognitiv svikt påvirker en persons evne til å fungere i samfunnet (arbeid, skole, samhandling med andre) Kognitiv svikt kan være en hindring i forhold til å kunne nyttiggjøre seg rehabilitering og følge opp egen behandling (f.eks. følge opp medisiner, arbeidsrehabilitering) Vurdere effekt og bedring
Sitater: Opplevelsen av endring etter hjerneslag
Kognitive domener innen rehabilitering etter ervervet hjerneskade Neglekt Innsikt Agnosi Apraksi Afasi Psykomotorisk tempo Visuospatiale vansker Oppmerksomhet Hukommelse Eksekutive funksjoner
Oppmerksomhet Vanlig redusert etter hjerneskade Påvirker hverdagsfunksjon i stor grad Er en grunnleggende kognitiv funksjon som støtter andre funksjoner En rekke nevropsykologiske tester: Tachistocope, Trails, CPT-II mm
Fokusert Oppmerksomhet: grunnleggende nivå av oppmerksomhet, evne til å gjenkjenne og registrer spesifikk sensorisk informasjon Vedvarende oppmerksomhet: evne til å opprettholde oppmerksomhet over tid. Omfatter mental kontroll og arbeidshukommelseprosesser der en holder informasjonen og utfører mental manipulasjon av denne informasjonen Selektiv oppmerksomhet: evne til å bearbeide informasjon og inhiberer/la være å reagere på uviktig informasjon Skiftende oppmerksomhet: evne til å skifte fokus mellom oppgaver eller aktivitetet som krever forskjellig kognitive eller atferdmessige ferdigheter Delt oppmerksomhet: evne til å respondere/reagere på to eller flere stimuli eller aktiviteter samtidig
Arbeidsminne Ofte også kalt kortidsminne Ca 30 sekunder Påvirker en rekke andre funskjoner Tallhukommelse, spatialt minnespenn Trening ved databaserte oppgaver?
Hukommelse Hukommelse prosessen som gjør det mulig å registrere, lagre og senere hente frem informasjon og erfaringer Den informasjonen vi har med oss fra tidligere, erfaringer, opplevelser og læringssituasjoner
Hukommelse Inneholder tre hovedprosesser: Innkoding å få informasjon inn i hukommelsen ved å oversette den gjennom prosessering. 1.Anstrengende 2.Automatisk Lagring å beholde informasjon i hukommelsen over tid. Gjenkalling å hente informasjon fra langtidshukommelsen, påvirkes av både ytre og indre stimuli.
Eksekutive funksjoner Frontale og prefrontale områder av hjernen Ulike komponenter 1. Kognitiv fleksibilitet 2. Inhibisjon 3. Abstrakt tenkning 4. Arbeidsminne 5. Konsentrasjon 6. Kontrollere emosjoner og sosial atferd 7. Planlegging 8. Organisering
Krevende å konkluderer vedrørende EF Vanlig utfall etter skade Ingen gullstandard på tester: 1. EF påvirker lavere ordens kognitive funksjoner, vanskelig å finne mål som skiller 2. Usannsynlig at et mål kan fange opp 1/3 av korteks 3. Skader andre steder påvirker EF D-Kefs (Delis-Kaplan Executive Function System Spørreskjema/komparente Observasjoner
Kognitiv rehabilitering Fase 1: Omfattende utredning, planlegge behandling Fase 2: Implementering av behandling Komponenter: 1. Undervisning 2. Prosess trening 3. Strategi trening 4. Funksjonell aktivitets trening
Hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag Hjernen er nesten like plastisk etter et hjerneslag som hos nyfødte. Plastisitet brukes til å beskrive endringer som skjer både som ledd i normal utvikling og om forandringer som foregår etter en skade eller sykdom i hjernen. 1. Spontane plastiske prosesser 2. Synaptisk plastisitet 3. Cellulær plastisitet 4. Makrostrukturelle forandringer
Kognitiv trening Basert på hjernens plastisitet Systematisk målsetting -langsiktig og kortsiktig -fortsette når pasientene overføres kommune
Rehabilitering etter hjerneslag Målrettet trening: Tidspunkt? Intensitet? Hvilken aktivitet? Konsensus inntil videre: Tidlig, ofte, aktivisering av affisert hjernehalvdel, øke vanskelighetsgrad
«Jo tidligere jo bedre»? Dyrestudier har vist sprikende resultat økt celledød ved umiddelbar intensiv trening (1,2) økt makrostrukturell plastisitet ved oppstart ila den første uken(3) 2104 pasienter med hjerneslag (iskemisk og blødning) randomisert < 24 timer til tidlig, hyppig og mer intensiv mobilisering (4) signifikant dårligere funksjon (mrs) for intervensjonsgruppen etter 3 måneder (1 Risedal et al. J Cereb Blood Flow Metab, 1999 3 Nudo et al. Curr Opin Neurobiol, 2006 2 Humm et al. Exp Neurol, 1999 4 Langhorne et al. Lancet 2015)
Sitater:
Oppsummering KR bør alltid være et viktig element innen rehabilitering av ervervet hjerneskade Kartlegging: tverrfaglig Behandling: basert på hjernens plastisitet, alltid tverrfaglig. Hvilke metoder beste egnet for den enkelte pasient og på hvilket nivå, gjennomføring og samarbeid Kompleks prosess der funksjoner gjenopprettes, substitueres og kompenseres Forskning: fokus på overførbarhet
Takk for oppmerksomheten!