Utkast Referat - 18. april 2018 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Hege Sangolt (Miljødirektoratet) Møtested: Miljødirektoratet, Trondheim Dato: 18. april 2018 Side 1 av: Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Anders Iversen, Miljødirektoratet, ønsket velkommen. Dagsorden for møtedagen ble godkjent. Referat fra 25. oktober 2018 ble godkjent. 2. Sektormyndighetens oppgaver fremover Saksframstilling ble sendt ut i forkant av møtet. Anders Iversen, Miljødirektoratet gikk igjennom viktige milepæler for oppfølging av godkjent vannforvaltingsplan og forberedelse av oppdatert vannforvaltningsplan. Med utgangspunkt i departementenes forslag til endringer i vannforskriften må direktoratsgruppen vurdere hva ny organisering vil bety for myndighetens arbeid, og hva som blir oppgavene til både direktoratsgruppen og de enkelte sektormyndigheter fremover. Gruppen må også se på og ha en felles forståelse av hva som må gjøres når, her kan vi ta som utgangspunkt rammeplan for arbeidet 2018-2021 med gjennomføring av godkjente planer samtidig som det skal arbeides med oppdatering av vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. 1
Drøfting i grupper: Hva betyr dette for ressursinnsats, prioriteringer og virksomhetsplaner i det enkelte direktorat? Direktoratene bør ikke gjøre det regionale arbeidet, regional koordinator bør utarbeide utkast til oppdaterte planer som direktoratene kvalitetssikrer (i samråd med andre). De fleste direktorat oppgir at arbeid knyttet til vannforvaltningsplaner inngår i virksomhetsplanlegging i etaten. Hver enkelt sektor/sektormyndighet må ha tilstrekkelige interne avklaringer i forkant av planarbeidet, dette krever at det settes av tid til prosesser internt. Alle direktoratene bør melde oppover i egen styringslinje at den nye organiseringen/prosessen vil kreve mer ressurser i egen organisasjon. Det er viktig å ha dialog mellom departement og underliggende etater for å sikre god forståelse og gjennomføring av arbeidet. Særlig i de to periodene når direktoratene skal sammenstille planene før høring (våren 2020) og før tilrådning til KLD (våren 2021). Grunnlaget legges allerede nå med tilstrekkelig innsats på kvalitetssikring av påvirkninger og tiltak. Viktig å sette av tilstrekkelig tid til å kvalitetssikre og lage tilråding for planene. Det kan ta mye tid å diskutere gjennom disse og komme til enighet. En må bygge på erfaringer fra sist planleggingsrunde. Forskriftsendring vil bety endringer i hvordan etatene må jobbe. Dette følges ikke nødvendigvis opp med økte ressurser, den enkelte etat vil måtte se på hvordan arbeidet skal organiseres. Myndighetene må avklare hvordan de skal organisere arbeidet fremover, i størst mulig grad prioritere deltagelse i den regionale prosessen eller det sentrale arbeidet med å lage planen i etterkant. Det at sektormyndigheten har ansvar for beskrivelsen og oppfølging av tema som faller inne under eget ansvarsområde, kan medføre økt kontakt mellom enkelte etater på dette området, som for eksempel NVE og NGU når det gjelder grunnvann. Forskriftsendring vil medføre store endringer for Fylkesmannen og Fylkeskommunen. FM bør sette sammen et team som jobber tverrfaglig, De bør benytte seg av sin plankompetanse i arbeidet med vannforvaltningsplanene, og ikke bare miljøfaglig kompetanse. Endringer vil også avhenge av de nye vannkoordinatorene og hvordan deltagelse fra sektormyndigheter legges opp til av disse. Ser en for seg mer sektorvis arbeid eller arbeid i fellesskap mot felles løsninger? Det vil være behov for å avklare den enkelte myndighets område/ansvar og hvordan dette skal håndteres/beskrives i plan. Det legges opp til at sektormyndighetene skal arbeide med i Vann-Nett fremover, dette kan være arbeidsbesparende som en erstatning til arbeid i Excel som gjerne har vært fremgangsmåten til nå. Vann-Nett må inneholde tilstrekkelig informasjon og være så brukervennlig at mye av informasjonen til vannforvaltningsplanene kan hentes direkte derfra. 2
Hvordan legge opp arbeidet i direktoratsgruppen fremover i lys av disse forestående endringene? Innspill fra gruppearbeidet: Bidra til å klargjøre nasjonale føringer/nasjonal politikk, for å unngå parallelle diskusjoner i vannregionene på "nasjonale tema", men også klargjøre handlingsrommet for tema der myndigheten ligger regionalt og lokalt. DG må jobbe enda tettere med avklaringer for sektorpolitikk innen vannforvaltning. Hvordan vil politiske føringer på ulike områder få betydning for vannforvaltning? Hva vil for eksempel det som står i Havbruk 2020 bety for vannforvaltningsplanen? Det vil være positivt for arbeidet om vi holder hverandre godt informert om nasjonale føringer på ulike tema og slik bidra til gode avklaringer. En bør holde på dagens ordning med halvårlige møter med DG/NRG, og i tillegg ha økt antall møter i DG. Disse bør tilpasses planfasen og inkludere tematisk avgrensede møter. Med tanke på ressursbruk bør en vurdere å øke bruken av Skypemøter og ellers benytte gode verktøy for samhandling. Klarlegge ansvar, oppgaver og forventninger mellom sektorer og nivåer. Utarbeide maler med fast struktur og form som legger til rette for at hver sektor gjøre deler av sin jobb "hjemme" og godt koblet til Vann-Nett. Sikre at Direktoratsgruppen er satt sammen av de riktige representantene, vil det fortrinnsvis være behov for ledere eller fagpersoner? Er Direktoratsgruppen for stor til å være et egnet forum for diskusjon? Må vi tenke i nye baner for å sikre god og effektiv bruk av gruppen? Dersom forskriftsendring medfører at Direktoratsgruppen er ansvarlig for å lage vannforvaltningsplaner som skal sendes til sentral godkjenning vil det kanskje være behov for å sette ned en skrivegruppe bestående av fagpersoner. Kan det være aktuelt å benytte DG til diskusjoner om felles tilnærming til tiltak og harmonisering av ulike typer virkemidler? Ønsker flere diskusjoner om 12, for noen miljøutfordringer så er dette det mest aktuelle virkemiddelet driftsfasen er det mindre rom for å gjøre endringer. Hvordan bør Miljødirektoratet koordinere arbeidet fremover? Innspill fra gruppearbeidet: Ha fokus på å koordinere FM gjennom tydelige føringer og sette rammer for dette arbeidet for å sikre god og lik praksis mellom regionene. Hver myndighet har eget framdriftsansvar, koordinering betyr ikke at Miljødirektoratet skal ikke gjøre jobben for andre. Sentrale avklaringer er sagt å skulle være på plass før 1.1.2020, men bør være på plass før lokale prosesser. Sikre realistiske fremdriftsplaner og at det er nok ressurser i de ulike delen av planfasen. Ha en "god nok"- tilnærming, prioritere å holde fristene. Fortsette måten vi jobber på i dag ved at koordinering og sektoransvar holdes skilt. Se til at det er tilstrekkelig kunnskap om både fag og planprosess, for eksempel er det viktig å ta høyde for at kommunene må avklare ting politisk. Hvordan sikre involvering av regionalt og lokalt nivå i gruppen, som reflekterer at dette er planer som gjelder flere nivå? 3
Bør vi gi departementene råd om endringer i direktoratsgruppens mandat? Innspill fra gruppearbeidet: Mandatet til Direktoratsgruppen vil måtte oppdateres i tråd med evt endring i vannforskriften. Utvide og presisere punkt 3 i mandatet: Ikke alle direktoratet som har virkemidler for å følge opp at egen sektor kan følge opp regionalt/lokalt. Det bør tas forbehold om at ikke alle har det. Er det unødvendig begrensende å kalle DG en direktoratsgruppe? Behov for å favne annerledes? Kommuner, andre som er nødvendig for å kvalitetssikre planene? I arbeidet med marine forvaltningsplaner har man et nasjonalt "faglig forum". Vedtak: Direktoratsgruppen har drøftet sektormyndighetenes og gruppens oppgaver fremover, i lys av forslaget til endringer i naturmangfoldloven og vannforskriften, som Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet sendte på høring fra 5. oktober 2017 til 15. januar 2018. Konklusjonene fra drøftingen så langt oversendes Klima- og miljødepartementet til orientering, og ligger til grunn for videre drøfting i direktoratsgruppen når ny organisering og prosess for arbeidet er endelig fastsatt i endret forskrift. 3. Pågående arbeid med tiltak, virkemidler og kostnader Saksframstilling ble sendt ut i forkant av møtet. Helga Gunnarsdottir, Miljødirektoratet, orienterte. Arbeidet med revisjon av tiltakstypene: Tiltakstypene er strukturert etter hvorvidt de er grunnleggende eller supplerende tiltak, det er laget en ny inndeling i nøkkeltiltak og tiltakstypene er fordelt på aktuelt lovverk og sektormyndighet. Revisjonen har ført til en reduksjon i antall tiltakstyper. Det gjenstår noe arbeid med tekster knyttet til enkelte av tiltakstypene. Miljødirektoratet tar kontakt med aktuelle sektormyndigheter for ferdigstilling av disse. Økonomiske vurderinger etter vannforskriften. Sektormyndighetene må bidra med kostnadstall for tiltak. Ansvaret for å vurdere kostnadseffektivitet ligger hos sektormyndighetene sektorregelverket ligger til grunn, det samme gjelder ansvaret for å vurdere om et tiltak er uforholdsmessig kostnadskrevende. Miljødirektoratets samarbeid med vannområde Øyeren: om et case som ledd i å få bedre tiltaksprogram og oversikt over kostnader. Caset skal danne utgangspunkt for utvikling av en ny mal for tiltaksprogram for hele landet og for utvikling av kostnadstall for tiltak. Det påpekes at det er langt enklere å komme med realistiske kostnadstall for områder der kunnskapsgrunnlaget er godt. Har en ikke god oversikt over kunnskapsgrunnlaget vil det bære utfordrende å finne kostnadstall for tiltak. Heller ikke alle sektorer har godt grunnlag for å angi kostnader. Kan vi høste erfaringer fra andre land med arbeidet med å oppgi kostnader? Vedtak: Tiltaksmodulen i Vann-Nett: Direktoratsgruppen takker for informasjonen, som tas til orientering. Beskrivelse av virkemidlene: Direktoratsgruppen ønsker å få dokumentet om virkemidler og tiltak til orientering høsten 2018. Anbefalinger om arbeid med kostnader og beskrivelse av nytte: Direktoratsgruppen slutter seg til anbefalingen i notatet som legges til grunn i det videre arbeidet. Case Øyeren - mal tiltaksprogram og kostnader: Medlemmene i Direktoratsgruppen ønsker å bidra til arbeidet innen eget sektoransvar, og ser fram til å få en orientering om utkast til mal og arbeidet med kostnader høsten 2018. 4
4. Oppdatering av klassifiseringssystemet og veileder for karakterisering Saksframstilling ble sendt ut i forkant av møtet. Hege Sangolt, Miljødirektoratet, orienterte om arbeidet med å oppdatere karakteriseringsveilederen. Veilederen er nå oversendt til KLD for departementsforeleggelse. Det er mulig at noen av direktoratene har dialog med sine departement om dette. For å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag til dokumentene om Vesentlige vannforvaltningsspørsmål som skal på høring fra 1.1. 2019 er det planlagt at en første oppdatering av karakteriseringen skal være klar innen 30.6.2018. På grunn av tekniske problemer ved overgang til nytt Vann-Nett har det ikke vært mulig å starte arbeidet med å oppdatere Vann-Nett. Plassering av overvåkingsstasjoner og klassifisering av vannforekomster ble diskutert. Miljødirektoratet har fått utarbeidet en eksempelsamling for tiltaksorientert overvåking, denne gir råd til hvilke stasjoner som kan være representative for klassifisering av en vannforekomst. Eksempelsamlingen ligger på vannportalen. Det påpekes at vannforekomster med vanntyper der det ikke er utviklet klassifiseringssystem ikke blir klassifisert i Vann-Nett. Det må lages veiledning på hvordan disse vannforekomstene skal tilstandsvurderes i Vann-Nett. På tross av utfordringene med Vann-Nett bør en likevel prøve å holde fristene og jobbe videre med kunnskapsgrunnlaget. Signalene som kommer fra departementene er at en rullering/oppdatering som ikke skal kreve så mye, men antagelig krever det mer enn det departementene tror. Maria Pettersvik Arvnes, Miljødirektoratet, orienterte om arbeidet med å oppdatere klassifiseringssystemet. Nytt klassifiseringssystem har vært på høring, og det er kommet inn en del innspill som skal vurderes. Veilederen skal være godkjent før sommeren. Nytt kapittel om miljøgifter er tatt inn i oppdatert veileder. Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra KLD å oppdatere klassifisering av anadrom laksefisk i Vann- Nett innen 30. juni. Vannforekomstene skal klassifiseres i tråd med klassifisering av kvalitetsnorm for villaks av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Dette vil medføre at klassifisering av kvalitetselementet fisk i de utvalgte vassdragene ikke vil være ferdig før dette er gjennomført. Vedtak: Direktoratsgruppen takker for informasjonen, som tas til orientering, og berømmer prosjekt for økologisk tilstand for innsatsen og vel utført arbeid. 5. OPPSUMMERING OG AVSLUTNING Tentative møtedatoer for høsten 2018 hold av datoene: Ekstraordinært møte om endringer i vannforskriften (ved behov) 11. september. Ordinært to-dagers høst-møte planlegges til 23. og 24. oktober. 5
VEDLEGG: Deltakere i møte for Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 18. april 2018 Til stede i møte var: Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Hege Sangolt (referent, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Kjersti Solvoll, Maria Pettersvik Arvnes, Helga Gunnarsdottir (Miljødirektoratet) Mari Bjørhei (Jernbanedirektoratet) Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) Ola Rosing Eide (Vegdirektoratet) Carsten Jensen, Marit Carlsen (NVE) Bjarne Bjørshol, Morten Nicholls (Mattilsynet) Anna Seither, Atle Dagestad (NGU) Berit Aarsnes (KS) Anne Brit Fjermedal (Fiskeridirektoratet) Ulf Hauptfleisch (Direktoratet for mineralforvaltning) Kristin Uleberg, Vegard Næss (Vannregionmyndighetene) Observatører: May Britt Jensen (FM Rogaland) Håvard Hornnæs (FM Østfold) 6