Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014-2015 - jf. Opplæringslova 13-10
Forord Med dette legger vi fram Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO for skole- og barnehageåret 2014-15. I årets rapport har vi innlemmet barnehagene. Det er ikke et nasjonalt krav om slik rapportering for barnehagene. I Ski er barnehagetilbudet et viktig element i barnets liv. Barnehagen bidrar, sammen med hjemmet og nærmiljøet, til å gi et godt fundament for barnets videre skolegang og sosiale utvikling. Den foreliggende rapporten er ment å vise den røde tråden i det femtenårige løpet fra barnehagen og opp gjennom grunnskolen. Det er lagt vekt på å samle inn, sammenstille og analysere informasjon i ett dokument fra de delene av kommunen, som daglig arbeider mest med og for barna i Ski. I tråd med kommuneplanens forutsetninger og mål, er kommunens oppgave å bistå foreldre / foresatte i deres oppdragergjerning. Barnehagene og skolene og SFO arbeider sammen med barna og deres foreldre / foresatte. Man har en felles utfordring i å legge forholdene best mulig til rette for at barna skal få utvikle sitt potensial for læring av kunnskaper og ferdigheter. Barn i dagens og morgendagens kunnskapssamfunn trenger trygghet, omsorg, kunnskap og utfordringer på veien mot videre utdanning og arbeids- samfunns- og familieliv. Målet er at Tilstandsrapporten skal gi barnehagene, skolene og skoleeier et solid og kunnskapsbasert grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i kommunens barnehager, skoler og SFO. Jeg vil framheve det gode arbeidet som gjøres i barnehagene, skolene og SFO. Resultatene er gode. Det er likevel nødvendig å ha høye forventninger og et varig og målrettet arbeid. Dermed skaper og opprettholder vi grunnlaget for å gi barn og elever gode lærings- og utviklingsvilkår. Det vil fortsatt være behov for å videreutvikle de igangsatte tiltakene. Nye tiltak settes i verk når igangsatte tiltak har gitt ønsket effekt. Nye tiltak vil utformes i samhandling med virksomhetene og PPT, i lys av bl.a. observasjoner og kartlegginger og resultater fra Foreldreundersøkelsen, Elevundersøkelsen og Ståstedsanalysen. Grunnlaget - og retningsanviser - vil være nasjonalt og kommunalt politisk vedtatte mål og satsningsområder. Disse faglige analysene og politiske signalene vil fanges opp ved rullering av Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Gjennom videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet mellom bl.a. barnehager, skoler, SFO, PPT, Spesialpedagogisk førskoleteam, barnevern, helsestasjon- og skolehelsetjenesten og barnehabiliteringen, vil Ski kommune ha et kunnskapsbasert, samordnet og økonomisk bærekraftig tjenestetilbud til Ski kommunes innbyggere. Kjell Arne Ekeberg Kommunalsjef Forsidebilde: Lawand fra Vevelstadåsen barnehage 2
Innhold Innledning... 6 Rammeverk for utvikling av skoler og barnehager... 7 Utviklingsarbeid... 8 Nettverk... 8 Nettverk for lese- og skriveopplæring... 8 PALS-nettverk... 8 IKT-nettverk... 9 Veiledning for nyutdannede... 10 Veiledning for barnehagelærere... 10 Veiledning av nyutdannede lærere... 10 Felles kurs, seminarer og andre tiltak... 11 Barnehagene... 11 Leke og lære sammen i et utforskende miljø... 11 Språkarbeid med minoritetsspråklig barn i førskolealder.... 11 Skolene... 12 Kurs i bruk av graftegner/geogebra for matematikklærere på ungdomsskolen... 12 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing... 12 Felles planleggingsdag... 13 Handlingsplanseminar... 13 Ungdomstrinn i utvikling... 13 IKT-løsninger... 13 Feide og Skoleportal... 13 VOKAL og PULS... 13 SMS-løsning for bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem... 14 Resultater og statistikk for barnehage... 15 Brukerundersøkelse i kommunale barnehager... 15 Barnehagestatistikk... 17 Kommunale barnehager... 18 Bakkebygrenda barnehage... 18 Bjørkekroken barnehage... 20 Bøleråsen barnehage... 22 Dynamitten barnehage... 24 Hakkebrakkeskogen barnehage... 26 3
Kråkstad barnehage... 28 Langhus barnehage... 30 Nordre Finstad barnehage... 32 Siggerud Gård barnehage... 34 Siggerud barnehage... 36 Skoghus barnehage... 38 Skoglia barnehage... 40 Smedsrud barnehage... 42 Trollskogen barnehage... 44 Tussestien barnehage... 46 Vardåsen barnehage... 48 Vestråt barnehage... 50 Vestveien barnehage... 52 Vevelstadåsen barnehage... 54 Øvre Hebekk barnehage... 56 Private barnehager... 58 Dalstunet barnehage... 58 Hebekkskogen barnehage... 60 Hoelshytta barnehage... 62 Jettegryta barnehage... 64 Maurtua barnehage... 66 Rosenlund barnehage... 68 Spilloppen barnehage... 70 Vevelstadsaga barnehage... 72 Villenga barnehage... 74 Private familiebarnehager... 76 Oppegårdveien familiebarnehage... 76 Ski familiebarnehage, avdeling Eikåsen... 77 Ski familiebarnehage, avd. Hundremeterskogen... 79 Resultater og statistikk for skole... 81 Grunnskolefakta... 81 Elevtall og lærertetthet... 81 Barn i Skolefritidsordnngen (SFO) og årsverk... 81 Læringsmiljø - Elevundersøkelsen... 81 4
Foreldreundersøkelsen... 82 Elevundersøkelsen sett opp mot Foreldreundersøkelsen... 83 Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver... 84 Om tolkning av resultatene... 84 Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring88 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 88 Grunnskolepoeng... 90 Overgangen fra grunnskole til Videregående opplæring - VGO... 91 Andel elever som fullfører videregående opplæring... 92 Spesialundervisning... 93 Kontrollmøter... 94 Skolene... 95 Bøleråsen skole... 95 Finstad skole... 98 Haugjordet ungdomsskole... 101 Hebekk skole... 104 Kråkstad og Skotbu skoler... 107 Langhus skole... 111 Siggerud skole... 113 Ski skole... 117 Ski ungdomsskole... 120 Vevelstadåsen skole... 123 Ski voksenopplæring... 126 Follo barne- og ungdomsskole... 127 Pedagogisk virksomhet... 129 Pedagogisk psykologisk tjeneste... 129 Skole- og barnehageavdeling... 131 Veien videre... 133 5
Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at kommunen som skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden i opplæringen, Tilstandsrapporten, skal som et minimun omhandle data fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten kan også bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier ved kommunestyret. I Ski kommune har vi valgt å rapportere ut over det som er lovpålagt. Det rapporteres bredt om videreutvikling av skolesektoren i Ski, og fra og med årets rapport vil det også rapporteres om tilstanden i barnehagene. Barnehagene er en viktig del av barns oppvekst og utviklingsløp. For barnehagene er det ikke utviklet et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Ski kommune har et pågående arbeid med å utvikle kvalitetskriterier på sentrale områder, og disse vil man ta i bruk i 2015/16. Frem til kvalitetskriteriene er på plass vil barnehagene rapportere på sitt arbeid med satsningsområder i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022. 6
Rammeverk for utvikling av skoler og barnehager Kommunen har laget et rammeverk for helhetlig skole- og barnehageutvikling. Rammeverket består av tre dokumenter som legger føringer for oppfølgning og utvikling av barnehager og skoler. Til sammen ivaretar disse dokumentene både regelverksetterlevelse og kvalitetsutvikling. I 2013 ble strategidokument: Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO 2013-2022, ferdigstilt. Dokumentet legger føringer for felles kvalitetsutvikling, både med hensyn til satsningsområder og hvordan man skal jobbe med kompetansebygging i barnehagene og skolene. I 2014 ble Forsvarlig system ferdigstilt. Dokumentet beskriver rammer for kommunens arbeid med regelverketterlevelse og kvalitetsutvikling i skolene. Brosjyren Forsvarlig oppfølgning av barnehagene i Ski er under utarbeidelse. Brosjyren beskriver kommunens arbeid med regelverketterlevelse og kvalitetsutvikling i barnehagene, og vil bli sendt til politisk behandling i mai 2015. Tilstandsrapporten er den årlige rapporten til kommunestyret som sier noe om tilstanden i skolene. Fra og med årets tilstandsrapport skal også barnehagene rapportere om tilstanden i sine virksomheter. Denne har frem til nå kun vært utarbeidet for skolene, i tråd med opplæringslovens 13-10. 7
Utviklingsarbeid Ski kommune gjennomfører en rekke ulike tiltak for felles kompetanseutvikling hos ansatte i barnehager og skoler. Kompetanseutviklingen skjer innenfor rammen av nasjonale føringer og kommunens Handlingsplan for barnehage, skole og SFO, og med utgangspunkt i en analyse av behovene til barnehagene og skolene i kommunen. Pedagogisk virksomhet, Virksomhet kommunale barnehager, skoler og barnehager jobber tett sammen om mange av tiltakene. Nettverk Kommunen har etablert nettverk på sentrale satsningsområder innenfor skoleområdet. Hensikten er å bygge kompetanse hos utvalgte lærere innenfor ulike fagområder, og at disse fagpersonene igjen skal bistå skolens ledelse med faglig utviklingsarbeid. Nettverk for lese- og skriveopplæring Formålet med nettverket er å bidra til kompetanseheving innen lesing og skriving som grunnleggende ferdighet hos lærerne. Nettverket skal bidra til utvikling av god, evidensbasert og mest mulig enhetlig praksis i lese- og skriveopplæringen, og bidra til at det gis god tilpasset lese- og skriveopplæring i alle fag. Nettverk for lese- og skriveutvikling ble etablert skoleåret 2014-15.. Samtlige skoler har vært representert med deltakere, som har allsidig og variert kompetanse innen språk, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet. Fokus for arbeidet har vært: Kartlegging: Nettverket ønsker at det utarbeides forslag til aktuelt kartleggingsmateriell som kan inngå i en kommunal standard for kartlegging før og etter systemtiltak i lesing og skriving, for å kunne evaluere læringsutbygget. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som vil legge fram utkast til kartleggingsprøver på vårens første møte. Kommunal leseplan: Nettverket har begynt å se på en felles, forpliktende kommunal plan for lese- og skriveutvikling. Dette vil også være tema våren 2015, og Bøleråsen skole vil presentere sin leseplan som et utgangspunkt for videre arbeid. Deltakerne i nettverket har i tillegg vært på seminar med Jørgen Frost: Nordisk forskning om forebygging av lese- og skrivevansker. PALS-nettverk 7 skoler i Ski kommune har tatt i bruk PALS-modellen, for å utvikle og bygge et godt læringsmiljø. Modellen er basert på forskning og kunnskap om hvilke tiltak som er virksomme for å skape et trygt læringsmiljø og god sosial- og skolefaglig kompetanse hos elevene. Kommunen har et felles nettverk for PALS-skolene. Målsetting for PALS-nettverket er vedvarende kompetanseutvikling hos PALS-teamene på den enkelte skole. Dette gjøres gjennom deling av erfaringer, opplæring, innlegg fra skolene, drøfting av problemstillinger og veiledning. Skolene får i tillegg individuelle opplæring og veiledning fra PALS-veileder i PPT. I 2014 ble det avholdt to lokale nettverk for skolene i Ski. I tillegg arrangerte Ski PPT sammen med Atferdssenteret et Stornettverk for PALS-skoler i Akershus og Oslo høsten 2014. Kråkstad og Siggerud skole deltar i tillegg i et eget ungdomsskolenettverk for Akershus. 8
Våren 2014 var tema på nettverket «Håndtering av problematferd». Det ble også gitt opplæring i FAST som er et verktøy for å forstå problematferden og ut fra dette utforme virksomme tiltak. Høsten 2014 var tema hvordan skolene kan utnytte komponentene i PALS sammen med TIBIR 1 ved organisering av sine interne støttesystemer. Teamene fikk også en orientering om Hebekk skoles organisering av «Internt ressursteam» og bruk av metodikk fra Modul 2 i PALS i ressursteamarbeid. I tillegg fikk nytilsatte ved PALS-skolene tilbud om en opplæringsøkt tidlig på høsten. Det var et stort oppmøte, med deltakere fra både SFO og skole. Deltakerne fikk en generell innføring i innholdskomponentene i PALS. Det har vært god deltakelse på de lokale nettverkene. Skolene vurderer at det har stor nytteverdi å sende hele PALS-teamet og ledelsen på nettverkene. Nettverkene oppleves som lærerike og inspirerende og deltakelse i PALS-nettverk fører til at skolene implementerer gode erfaringer fra andre skoler eller setter av tid til implementering av elementer en har fått opplæring i på nettverkene. IKT-nettverk Formålet med nettverket er å bidra til kompetanseheving innen IKT og pedagogisk bruk av IKT-verktøy. Gjennom kurs og erfaringsutvekslinger får deltakerne gjensidig støtte av hverandre i arbeidet med initiering og opplæring på den respektive skole. Fokuset har i år vært innføringen av Skoleportalen og Feide-pålogging for alle elever og ansatte i Ski kommune (se nærmere om dette i avsnittet om IKT-løsninger). Temaet på møtene har vært å få teknisk forståelse av løsningen, opplæring i drift, samt implementering av løsningen på den enkelte skole. Den enkelte skoles IKT-koordinator skal gjennomføre opplæring på egen skole. Formålet med innføring av de digitale ressursene har vært å effektivisere det administrative arbeidet på skolene, ved at IKT benyttes som et arbeidsredskap og hjelpemiddel i større grad. Det er også viktig med en innsats på området for at lærere skal utvikle ferdighetene og oppfylle læreplanens mål ved å benytte IKT som en grunnleggende ferdighet. 1 Tidlig innsats for barn i risikosone er en kommunal satsning i regi av Familiens hus. TIBIR er et tilbud til familier med barn i alderen 3 til 12 år, der barna har utviklet, eller står i fare for å utvikle atferdsvansker. 9
Veiledning for nyutdannede Veiledning for barnehagelærere Kommunen har utarbeidet en plan for veiledning av nyutdannede barnehagelærere, samt pedagoger som har tatt småbarnspedagogikk/barnehagepedagogikk. Planen dekker hovedsakelig det første året på arbeidsplassen. Målet med systematisk veiledningsarbeid er: å bidra til å beholde barnehagelærerne i yrket å sikre kvaliteten i barnehagene å rekruttere dyktige barnehagelærere til våre barnehager Veiledningen skal legge til rette for at nyutdannede får støtte i utviklingen av sin yrkesrolle og yrkesidentitet gjennom systematisk veiledning individuelt og i gruppe. Ski kommune ønsker at veiledningen skal være en hjelp for den nyutdannede barnehagelæreren til å holde på motivasjonen og engasjementet gjennom det første året i yrket. Ved å erfare at det er flere i «samme båt» kan støtte og forståelse hjelpe den nyutdannede i sin yrkesutøvelse. Veiledningsgruppene er et forum der man kan reflektere faglig sammen med andre i samme situasjon. God veiledning er sentralt for at de nyutdannede skal oppleve mestring og ha et ønske om å forbli i yrket. Det gjennomgående temaet i veiledningene er ledelse og yrkesrolle. Veiledningen er organisert som gruppeveiledning, og i barnehageåret 2014-2015 deltar 9 pedagogiske ledere og barnehagelærere fra 6 ulike barnehager i veiledningen. Tilbakemeldinger fra deltakere er at dette er et viktig tiltak hvor deltakerne kan ta opp utfordringer de møter. Evalueringer fra tidligere viser at det gir trygghet og oppleves som en støtte i jobben. Det er også viktig å kunne møte andre nyutdannede og bli kjent på tvers av barnehager og på den måten skaffe seg et nettverk. Veiledning av nyutdannede lærere Høsten 2013 ble Nettverk for nyutdannede lærere etablert i Ski kommune. Nettverket er obligatorisk for alle nyutdannede lærer det første arbeidsåret i Ski kommune og er en arena for å veilede nyutdannede lærere i kommunen. Målet med systematisk veiledningsarbeid er: å gjøre overgangen fra studier til praksis så flytende og overkommelig som mulig å ivareta den ansatte som profesjonell aktør, lærer og representant for Ski kommune å bidra til at den nyutdannede blir værende i yrket og støtte dem i utviklingen av egen yrkeskompetanse Skoleåret 2014-2015 har det deltatt totalt 13 nyutdannede lærere fra 6 skoler. Følgende temaer har vært på dagsordenen: Informasjon for nytilsatte (ikke bare nyutdannede) lærere i Ski kommune Læringsmiljø og klasseledelse Kollegarollen Den profesjonelle lærerens møte med foreldrene Samarbeide med hjemmet Lærerens, skolens og støttetjenestenes rolle i samarbeid med elev og foreldre 10
Nettverket har en viktig funksjon. De nyutdannede lærerne gir uttrykk for at de setter stor pris på samlingene, og flere har ytret ønske om at dette burde videreføres til det andre året også. De deler frustrasjoner og gleder, reflekterer, tar andres perspektiv, gir hverandre nye ideer, oppmuntrer hverandre og gir hverandre troen på at det de gjør faktisk er bra. Felles kurs, seminarer og andre tiltak Barnehagene Det utarbeides årlig en kompetanseplan for barnehagene med utgangpunkt i statlige føringer og den kommunale handlingsplanen. Kompetanseutviklingen omfatter både kommunale og private barnehager. Med utgangspunkt i kompetanseplanen ble det arrangert fagdager og fagkvelder for alle grupper ansatte i barnehagene. Målet er at hele personalgruppa skal delta på felles fagdager, og gjennom refleksjon og oppfølgingsarbeid i den enkelte barnehage utvikle en felles pedagogisk plattform. Barnehagene har selv sørget for oppfølgingsarbeid i etterkant av fagdagene, og har gitt positive tilbakemeldinger på at temaene har vært svært relevante og nyttige. Tilbud i 2014 var: Felles planleggingsdag med Lars Grimstad: «Voksenrollen i barnehagen, og ledelse av barnegrupper». Felles fagkveld med Kari Pape: «Små barn og relasjoner». Leke og lære sammen i et utforskende miljø «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» er et prosjekt som har pågått i kommunen siden høsten 2013. De overordnede målene for prosjektet er at: Barna er inspirert til lek, læring og utforskning. Alle ansatte er omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Alle kommunale barnehager samt 6 private, deltar i prosjektet. Gjennom kurs, nettverk og veiledning har alle barnehagene som er med i prosjektet blitt bevisst sitt ståsted, grunnsyn og barnesyn. Barnehagene jobber mer systematisk og målrettet med pedagogisk utviklingsarbeid. Hver barnehage jobber ulikt, og har gjort valg og prioriteringer ut fra behov i egen barnehage. Temaene er forankret i rammeplan og lov om barnehager, og implementerer felles Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Prosjektet er i tråd med nasjonale satsninger som demokrati, danning, læring gjennom lek, undring, utforskning og aktiv deltagelse, kommunikasjon (språk), samspill, omsorg, mangfold og inkludering. Hovedfokuset er hvordan de voksne i barnehagen kan legge til rette for at alle barn skal trives og utvikle seg i felleskap med andre. Derfor er barnehagene i prosjektet opptatt av god planlegging, ledelse, refleksjon og læringsmiljø. Språkarbeid med minoritetsspråklig barn i førskolealder. Det går i dag ca 260 minoritetsspråklige barn i barnehagene i Ski, og disse representerer ca 30 ulike språk. Kommune har en flerspråklig konsulent som jobber aktivt i alle barnehagene i Ski, med støtte og veiledning for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn. 11
Våren 2014 fikk 6 barnehager ukentlig veiledning. Barnehagene jobbet med hvordan utnytte språk i hverdagen og med bruke av smågrupper i språkarbeidet. Arbeidet var knyttet opp til tema som den enkelte avdeling har jobbet med. Ord og begreper på barnas morsmål har også vært i fokus, fordi forskning på flerspråklighet viser at jo bedre begrepsforståelsen er på førstespråket jo lettere er det å lære flere språk. Det er derfor viktig med et tett foreldresamarbeid hvor foreldrene blir inkludert i hverdagen til barnehagen for å skape en sammenheng mellom det som skjer i barnehagen og det som skjer hjemme. Det har blitt gitt fortløpende veiledning til ansatte i forhold til foreldresamarbeid i de enkelte barnehagen. I løpet av våren 2014 ble minoritetsspråklige skolestartere språkferdigheter kartlagt, i dialog med barneskolene. Kartleggingen ble lagt ved som dokumentasjon ved overgang mellom barnehage og skole. Både skolene og barnehagene uttrykte at kartleggingen var nyttig for videre språkarbeid. Høsten 2014 fikk 10 barnehager tildelt ekstra midler slik at personalet kunne jobbe ekstra med pedagogiske aktiviteter for å fremme kommunikasjon og språk. Barnehagene har også fått veiledning ved behov eller hjelp til oppfølgning av enkeltbarn som er skolestartere, og som trenger mer intensiv språkstimulering på norsk. Det har også vært fokus på foreldreveiledning og oppfølging i forhold til dette språkarbeidet i den enkelte barnehagen. Tilbakemeldingene fra barnehagene er at arbeidet har gitt bedre språkutvikling hos barna. Det har vært en varierende dokumentasjon av arbeidet, og for arbeidet i 2015 har det blitt stilt tydeligere krav til dokumentasjon av arbeidet samt barna språklige utvikling. Skolene Kurs i bruk av graftegner/geogebra for matematikklærere på ungdomsskolen Bakgrunnen for opplæring i bruk av graftegner/geogebra er endringer i læreplanen for matematikk som ble revidert i august 2013. Endringene resulterte i flere føringer for bruk av digitale verktøy, blant annet med bruk av graftegner. Fra og med eksamen 2015 ville bruk av graftegner være obligatorisk. Geogebra er et gratis graftegnerprogram som mange skoler bruker. Ski kommune har kjøpt et sertifiseringsprogram i Geogebra til alle ungdomsskoleelever i kommunen ved hjelp av matematikkprogrammet Kikora. Bruk av Geogebra er for mange matematikklærere helt nytt, og det krever kursing og veiledning. Det har vært et mål at alle matematikklærerne i kommunen i løpet av skoleåret skulle gjennomføre egen sertifisering i Geogebra og delta på kurs. Det første nettverksmøtet september 2014 ble satt av til sertifisering og det andre nettverksmøtet i november 2014 var det kurs på Ski ungdomsskole for alle matematikklærere i kommunen. Senter for IKT i utdanningen og presenterte bruken av graftegner på eksamen og hva som kreves av en formelt riktig besvarelse. Arbeidet med å implementere Geogebra i matematikkundervisningen fortsetter i 2015. Kommunens matematikklærere er invitert på nytt til Ski ungdomsskole 4. mars og skal jobbe videre med dette i forkant av eksamen. Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Det ble avholdt felles kurs med Astrid Roe fra ILS (UIO) om nasjonale leseprøver på 8. og 9. trinn. Målet var å øke lærernes kompetanse om hvordan prøvene er utviklet og hvordan resultatene kan benyttes i videre oppfølgning av elevene. 12
Alle lærerne på ungdomstrinnet i Ski var invitert, samt skoleledere og utvalgte lærere fra alle barneskolene. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra rektorer og lærere vurderes kurset som inspirerende og nyttig. Felles planleggingsdag Det er blitt en tradisjon at alle lærere samles til en felles planleggingsdag ved skolestart. Til skolestart i august 2014 hadde vi hentet inn Sir John Jones fra England som ga oss et kickoff i sitt foredrag om modig skoleledelse. Han baserte sitt foredrag på hvilke verdier vi legger til grunn for vår undervisning. Tilbakemeldingene var udelt positive og ga god inspirasjon i oppstarten av et nytt skoleår. Handlingsplanseminar Overordnet tema for seminaret var «Hvordan går vi fra overordnede planer og fine dokumenter på glanset papir til konkret handling og endring?» Målet var å bygge en felles forståelse for hvor konkrete man må være i planlegging for å få til endring, og hvordan jobbe for å få til gode endringsprosesser. Seminaret var et tiltak for videreutvikling av kommunens skoler og barnehager i tråd med kommunens Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Målgruppe var skoleledere (rektorer og inspektører og SFO-ledere) og barnehagestyrere. Ungdomstrinn i utvikling To av ungdomsskolene i kommunen - Kråkstad og Siggerud - startet den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling høsten 2014. Dette er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler: Skolebasert kompetanseutvikling: Her jobber Kråkstad med å bygge kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet blant hele personalet, mens Siggerud gjør tilsvarende med skriving som grunnleggende ferdighet. Lærende nettverk: Kråkstad og Siggerud har gått sammen med to ungdomsskoler i Ås for å dele erfaringer med dette utviklingsarbeidet og lære av hverandre. Pedagogiske ressurser: Utdanningsdirektoratet og nasjonale fagsentre skal gi støtte til skolene i satsningen, og gir gjennom ulike samlinger med kompetanseheving og nettressurser støtte til utviklingsarbeidet. Skolene har jobbet med satsningen på plandager og i fellestid, og er i gang med å bygge kompetansen i hva arbeidet med de grunnleggende ferdighetene betyr for lærere i alle fag. IKT-løsninger Feide og Skoleportal Feide er forkortelse for Felles Elektronisk Identifikasjon for utdanningssektoren. Løsningen gjør at elever og lærere kan logge seg på alle digitale ressurser de har behov for ved hjelp av kun én brukeridentifikasjon og ett passord. Vi har samlet alle ressurser på ett skrivebord - Skoleportalen. VOKAL og PULS Kommunen har startet med å implementere VOKAL og PULS. VOKAL er et registreringsverktøy, som sammenstiller læringsresultater for den enkelte elev og for en klasse som enhet. Med dette verktøyet får læreren enkelt en oversikt over hvor enkeltelever har sine styrker og utfordringer for å gi god tilpasset opplæring. 13
PULS er et analyseverktøy for skoleeier og skoleledere som skal gi en samlet oversikt over resultater og analyser av disse. Implementeringen av verktøyene er i gang, men det varier i hvor stor grad det har blitt tatt i bruk. Implementering av nye systemer er tidkrevende og krever kapasitet hos skolene og hos Pedagogisk virksomhet. Arbeidet med videre implementering fortsetter i 2015. SMS-løsning for bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem Ski kommune har anskaffet en SMS-løsning som skal benyttes av alle skolene i kommunen. Løsningen gir muligheter for rask og enkel kommunikasjon mellom skole og hjem om fravær og aktuelle aktiviteter. Løsningen er også viktig i et beredskapsaspekt for å gi rask informasjon hvis det skulle oppstå kritiske hendelser. Muligheter for rask og enkel SMSkommunikasjon med hjemmet er et viktig bidrag for god samhandling, og har i mange kommuner vært et viktig bidrag også for godt læringsmiljø når dette har blitt brukt proaktivt. Løsningen piloteres også i tre barnehager. 14
Resultater og statistikk for barnehage Brukerundersøkelse i kommunale barnehager De kommunale barnehagene gjennomførte høsten 2014 en brukerundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført i regi av KS. Til sammen 109 kommuner er med i undersøkelsen og er de som representerer snittet for landet. Svarprosent for barnehagene i Ski kommune er 63 %. Brukertilfredsheten med barnehagene er høy og ligger på 4,9 av 6 mulige. Snittet for landet er også svært høy 5,2 av 6 mulige. 6 5 4 3 2 1 0 Resultat i snitt: Barnehagene skårer 4,9 som er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Barnehagene skårer totalt lavere innenfor alle områdene under denne overskriften. Da vi har språk som satsning og et godt opplegg for 4-5 åringer antar vi at noe av det lave skåret innenfor dette området skyldes at barnehagene ikke er gode nok til å informere og dokumentere om hva de jobber med og hva barna lærer. Når det gjelder barnehagen som kulturformidler, barnehagens mattilbud og tilrettelegging for det enkelte barns læring er dette områder vi må jobbe mer med. Samtidig vurderer vi at informasjonen til brukerne om hva den enkelte barnehage faktisk jobber med kan bedres. Trivsel: Barnehagene skårer 5,0 som er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at vi må jobbe mer med hva vi tilbyr av aktiviteter til barn og være tydeligere i forhold til vennskap med barn. En forskjell på 0,2 ikke en signifikant forskjell. Brukermedvirkning: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Her må de barnehagene som skårer lavt ha en dialog med brukerne på hva de ønsker skal gjøres annerledes og hva de ønsker medvirkning på. 15
Respektfull behandling: Barnehagene skårer 5,2 som er bra selv om det er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er ikke signifikant. Vi er fornøyd med at vi skårer høyt på dette området da dette handler om relasjonen mellom ansatte og brukere. Tilgjengelighet: Barnehagene skårer 5,1 som er høyt, men 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Det er spesielt åpningstid og mulighet for variert oppholdstid Ski skårer lavere på. Vi har noen barnehager som åpner tidligere og som skårer høyere på dette området, men disse barnehagene er ikke blant øvre ½ del av barnehagene i Ski på hvor fornøyde brukerne er. Det betyr at åpningstid ikke er så vesentlig i forhold til hvor godt fornøyd brukerne er med tilbudet. Informasjon: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 under landsgjennomsnittet. Dette kan komme av at nettsidene ikke er gode nok noe, som skyldes dårlig nettilgang for noen barnehager. De barnehagene som skårer lavt her må også gå i dialog med brukerne om hvilken type informasjon har behov for. Fysisk miljø: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at noen barnehager er dårlig forfatning og trekker ned gjennomsnittet. Ellers ser vi også at barnehager med dårlige lokaler ikke skårer lavere på fysisk miljø enn nye barnehager dersom de for øvrig er godt fornøyd. Vi regner med at brukerne har høyere forventning til lokalene til nye barnehager og derfor skårer lavt her dersom det er noe som ikke fungerer optimalt. Barnehagene jobber med det fysiske læringsmiljøet innendørs gjennom prosjektet «leke og lærer sammen». Helhetsvurdering: Barnehagene skårer 4,9 som er 0,3 under landsgjennomsnittet. Den enkelte barnehage vil sammen med sine brukere og ansatte gå igjennom undersøkelsen og identifisere hvilke områder de skal forbedre seg på. Det kommer til å bli utarbeidet en vurdering av hver barnehage. 16
Barnehagestatistikk Årstall 2011 2012 2013 2014 Antall barn totalt (0-6) år 1818 1820 1870 1829 Antall minoritetsspråklige barn totalt 177 212 233 261 Antall ansatte totalt 453 468 539 533 Antall styrere og pedagogiske ledere 200 200 204 189 Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet 24 % 19 % 14,7 % 10,6 % Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon fra utdanningskravet 0 % 0 % 0 % 0 % Andel styrere med godkjent utdanning 100 % 100 % 96,4 100 % % Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning 71,9 77,8 84,1 87,6 % % % % Antall barnehager totalt 34 34 34 32 Antall kommunale barnehager 20 20 20 20 Antall private barnehager 9 9 9 9 Antall private familiebarnehager 5 5 5 3 Antall åpne barnehager (disse er tilknyttet kommunale barnehager som egen avdeling) 2 2 2 2 Antall barn i barnehagene er forholdsvis stabilt, med unntak av et hopp i 2013. Kapasiteten i barnehagetilbudet flyttes mellom ulike områder i kommunen ettersom behovet endrer seg. To private familiebarnehager la ned sin drift sommeren 2014, da etterspørselen etter den type barnehagetilbud har minsket. Antall minoritetsspråklige øker jevnt. I 2014-15 går ca. 260 minoritetsspråklige barn, som til sammen snakker ca. 30 ulike språk, i kommunens barnehager. Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet reduseres stadig. 17
Kommunale barnehager Bakkebygrenda barnehage Bakkebygrenda barnehage er en kommunal barnehage som inspireres av Reggio Emilia's menneskesyn som fokuserer på prosjekterende arbeidsmetoder i arbeidet med barna og som arbeider med språk og gruppeledelse. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet bruker hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som en god arena for systematisk språkstimulering. Vi bruker blant annet Snakkepakken, språkposer, Språkkista, div. typer spill og annet konkretiseringsmateriell i språkstimuleringen. Personalet reflekterer over og bruker seg selv som rollemodeller for hvordan man lytter, bruker kroppsspråk og talespråket. Personalet bruker et variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger, og støtter barnet i å bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barna, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi deler barna i mindre grupper da vi erfarer at dette gir mer tilstedeværende voksne og bedre språkstimulering av hvert enkelt barn. Vi leser mye bøker for barna. Personalet på storbarnsavdelingene lager ofte historier og fortellinger sammen med barna der barna er bidragsytere. Vi bruker dagtavle for å visualisere dagens aktiviteter. Vi voksne lytter og stiller åpne spørsmål, samtidig som vi gir barna tid til å svare. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi jobber med språkstimulering for de flerspråklige barna på samme måte som vi gjør med alle barna da vi ser at det har store likhetstrekk for barna vår barnehage. I arbeidet med språkstimulering bruker vi Snakkepakken, språkposer, Språkkista, ulike typer spill og 18
konkretiseringsmateriell. Vi bruker mye konkreter, bilder og bøker for å samtale rundt hverdagslige situasjoner. Enkelte ord på barnas andre språk trekkes frem og dette synliggjør de ulike språkene og nasjonalitetene. Arbeid med språk - siste året før skolestart Språkopplegget «Tidlig innsats for god lesestart» blir gjennomført for alle førskolebarna. Vi har førskolebarn på to avdelinger og språkopplegget blir gjennomført i grupper på hver avdeling. Gruppene gjennomfører språkopplegget og annet førskoleopplegg fire ganger i uka. Vi fokuserer på å styrke samhold, vennskap og gir andre felles erfaringer som vi samtaler mye om med barna i etterkant. Fokus på medvirkning og selvstendighet og det å hjelpe hverandre. Ledelse av barnegrupper Når det gjelder profesjonsrollen arbeider vi mye med dette temaet. Vi går på kurs og reflekterer gruppevis rundt tema etterpå. Ved siden av ukentlige ledermøter og avdelingsmøter gjennomføres systematiske refleksjonsmøter i assistentgruppa. Her reflekterer vi over vår egen rolle i arbeidet med barna og rundt viktige begreper, etikk, respekt, barns medvirkning, menneskesyn osv. Dette er fruktbare møter og gir oss nytt blikk på egen praksis! Når det gjelder struktur bruker vi mye ressurser på å nedtegne gode planer. Planlagte aktiviteter blir oftere gjennomført, de forplikter hver enkelt ansatt og gir oss muligheten til å være bedre forberedt som igjen gir bedre erfaringer og opplevelser for barna. Det er viktig at personalet involveres i planleggingen for å skape eierskap og deltagelse. Vi ser huset som ett og samarbeider på tvers av avdelingene, både i personalet og i barnegruppene. Vi deler barna i smågrupper og har dette året innarbeidet dette mer systematisk og fast. Det gir en roligere hverdag for alle, og mer tilstedeværende og ansvarsfulle voksne. Det stilles krav til at den enkelte ansatt må kunne arbeide selvstendig, ta ansvar for og lede en liten gruppe med barn gjennom dagen. Handlingsplanen for Ski kommune, årsplanen for barnehagen, prosjektplanen, periodeplaner og ukeplaner er viktige arbeidsredskap med tanke på innhold og kjennetegn for hvordan arbeidet skal vektlegges og utføres. 19
Bjørkekroken barnehage Bjørkekroken barnehagen er en Reggio Emilia-inspirert barnehage. I vår barnehage ønsker vi at alle barn skal møtes med varme og omsorg og det skal være rom for ulikheter og mangfold. Barnehagen skal være et godt sted å være for alle og vi har tro på at barnas utvikling skjer gjennom samspill og kontakt med andre barn og voksne. Alt barna kommer i kontakt med vil være med på å påvirke barnet følelsesmessig, sosialt, fysisk og intellektuelt. Vi legger stor vekt på voksenrollen og voksnes rolle i barnas lek og aktiviteter. Dette jobber vi med gjennom assistentveiledning, på personalmøter og i refleksjonsmøter på avdelingene. Vi jobber i smågrupper, har tid til hvert enkelt barn og har et personale som viser omsorg, respekt, innlevelse og vennlighet. Antall barn 50 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 0,4 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi bruker Snakkepakken og Språkkista for å bidra til økt språkforståelse og språkstimulering. Disse brukes både i samlingsstunder, smågrupper og voksenstyrte aktiviteter. Alle avdelinger jobber i smågrupper store deler av dagen. Dette gir rom for å jobbe med begreper og språklige utfordringer tilpasset barnas alder og utvikling. Vi jobber med språklig mangfold gjennom å bruke konkreter og benevne ord og gjenstander både på norsk og det enkelte barnas språk. Arbeid med språk - flerspråklige barn Det jobbes med språkstimulering for flerspråklige barn i språkgrupper flere ganger pr. uke. I perioden oktober til desember fikk vi midler til ekstra ressurs for å kunne jobbe mer intensivt med språk i hverdagssituasjoner og i smågrupper. Eventyr, bøker og tema som det skal jobbes med i smågrupper og på samlinger, ble gjennomgått på forhånd. 20
Arbeid med språk - siste året før skolestart Det jobbes systematisk med tidlig innsats blant femåringene tre ganger pr. uke gjennom hele året. I tillegg jobbes det med språkleker og språkgrupper på avdelingen både i samlinger og i smågrupper. Ledelse av barnegrupper Vi jobber systematisk med å skape god struktur på alle avdelingene. Vi har en fast dagsrytme på alle avdelingene som vi jobber mye med på høsten for at alle barna skal være trygge og for å skape en oversiktlig hverdag. Vi jobber bevisst med samarbeid både på enkelt avdelinger, og på tvers av avdelinger. Personalet deltar i barnas lek og aktiviteter for å gå foran som gode rollemodeller. Vi jobber i smågrupper mer eller mindre hele dagen. Vi ser at dette skaper en god struktur for barna og et god leke og læringsmiljø. Vi deler barna i grupper både i frilek og under styrte aktiviteter. Ved å jobbe med dette gjennom hele året ser vi at barna blir trygge og vet hva som skjer i løpet av den dag. De deler seg automatisk i mindre grupper og vi ser at dette fører til god og variert lek med lite konflikter blant barna. Det jobbes med å lage mål for alle aldersgruppene og hva de skal gjennom i løpet av året. Vi setter tydelige mål i årsplanen og månedsplaner, og holder på med å lage progresjonsplan for alle aldersgruppene våre med mål og innhold for hvert år knyttet til alder. Voksenrollen er et av våre fokusområder, og det er tema under assistentveiledning hvor vi har begynt å jobbe med boken - «betydningen av hele meg». Vi ser at engasjerte ansatte som involverer seg i både planlegging og gjennomføring skaper ansvarliggjorte voksne, som er involvert i planer og aktiviteter på avdelingen. 21
Bøleråsen barnehage Barnehagens pedagogiske arbeid tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn/læringssyn: Enhver er unik og har iboende streben mot utvikling. Barns læring og danning skjer i relasjon med andre mennesker gjennom lek, kommunikasjon og bruk av språk i et lærende og utforskende miljø. Trygghet, tillit, trivsel er grunnlaget for vekst, læring og utvikling. De fire kjernebegrepene i loven og rammeplanen, Omsorg, Lek, Læring og Danning er styrende for arbeidet vårt. Vår visjon er: Glade, lekende barn og voksne. Lek, glede og humor har en sentral plass i alt samspill i barnehagen Utelek og aktiviteter i naturen er en viktig del av vår hverdag Positive, engasjerte og tilstedeværende ansatte Våre verdier er: Åpenhet, Respekt, Omsorg, Glede. Vårt hovedmål er at barna som går ut fra Bøleråsen barnehage skal være: Glade, selvstendige, trygge og sterke barn, som kjenner seg verdifulle og som selv vil gjøre gode og riktige valg i sine liv. Antall barn 50 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet har i løpet av de to siste årene fått skolering om barns språkutvikling, om språkstimulering både systematisk og i alle hverdagssituasjoner. Vi har brukt aktuell faglitteratur, deltatt på kurs, og fått ulike pedagogiske verktøy og materiell til bruk i barnehagen. Personalets kompetanse er avgjørende i dette arbeidet. Vi har brukt språkgrupper/lekegrupper i det systematiske arbeidet med barna, og vi har brukt vår kunnskap om språkstimulering i alle hverdagssituasjoner/her og nå- situasjoner. Vi har også jobbet med gode relasjoner mellom barn og voksne, som vi vet har stor betydning for å gi barnet et godt læringsutbytte. 22
Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har jobbet i smågrupper med de flerspråklige barna, og har særlig brukt "Skattekista" som et metodisk opplegg. Vi har laget dagtavle på alle avdelinger for å gi disse barna en oversikt og bedre forutsigbarhet. Vi har hatt kommunens konsulent for flerspråklig arbeid på personalmøte, ledermøte og assistentmøter for å forbedre vår kunnskap slik at vi kan møte barnas språklige mangfold på en god måte. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi følger opplegget «Tidlig innsats for god lesestart systematisk et kvarter fire dager pr. uke. En av dagene er førskolebarna sammen og det jobbes med å trene på ulike ferdigheter i forbindelse med skolestart enda mer språk, matematikk, blyantgrep, selvstendighetstrening, vente på tur, og rekke opp hånden. I tillegg legges det stor vekt på utvikling av sosiale ferdigheter, vennskap og fellesskap i førskolegruppa. Ledelse av barnegrupper Vi har fokus på voksenrollen og ledelse av barnegruppene som skoleringsområdet for personalet dette barnehageåret. Vi jobber med fokus på relasjonen voksen- barn, organisering og fordeling av barna og de voksne. Vi deler i smågrupper, og fordeler oss i ulike rom så langt det lar seg gjøre. Vi opplever at organisering og struktur frigjør plass til mer pedagogisk arbeid. Alle ansatte har valgt sitt eget konkete utviklingsområde knyttet til voksenrollen og ledelse av barnegruppa som de arbeider med gjennom året. Vi bruker refleksjon som metode i arbeidet. Erfaringen vår er at når alle har valgt sitt eget utviklingsområde opplever vi en bedre organisering på hele avdelingen. At den enkelte ansatt tar tak i noe som fungerer dårlig, ser vi er gir gevinst for hele avdelingen. Det fører til bedre og mer helhetlig arbeid med mål og kjennetegn når alle på avdelingen har valgt utviklingsområde ut fra områder i årsplan/periodeplan. Vi vil fortsette å jobbe med konkrete utviklingsområder for den enkelte ansatte knyttet til voksenrollen og egen ledelse av barnegruppen. 23
Dynamitten barnehage Dynamitten barnehage er en 4 avdelings barnehage med et mangfold i avdelinger og organisering. Vår barnehage kjennetegnes av anerkjennende voksne med barna i fokus, og skal være en barnehage med rom for alle, en barnehage som ivaretar barnets initiativ og en barnehage som gir fellesskap og glede. Ski kommune har et prosjekt som går over 10 år, hvor målet er at alle kommunens barnehager skal bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vi har vært med prosjektet i 1 1/2 år, og er i startfasen for å bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Det er viktig for oss å gå små skritt, slik at vi får alle med. Dette barnehageåret har vi fokus på det fysiske læringsmiljøet og voksenrollen; utvikling av refleksjonskompetanse. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgave. Vi jobber hver dag i smågrupper, hvor vi er opptatt av å trekke barna med i hverdagssamtaler, samt rutiner og aktiviteter. Vi jobber med følelser og stemmeleie og er bevisste vår forbildefunksjon. Personalet bruker variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger og stiller åpne spørsmål. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barn, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi bruker PLAGG (planlegge, gjennomføre, gjenkalle) som metode, samt visualisering og bruk av konkreter. Vi jobber systematisk med Snakkepakken og Språkkista. 24
Arbeid med språk flerspråklige barn Vi bruker god tid i oppstarten for flerspråklige barn og deres foreldre og foresatte. Det er viktig å skape tillit og trygghet. Vi samarbeider om barnets morsmål, med bilde og ord på norsk og barnets språk. Gjennom aktiviteter og faste daglige rutiner, gjentagelse, visualisering, benevning på morsmål og norsk lærer barnet nye ord. Vi bruker Snakkepakken, språkposer, Språkkista, bilder og konkreter. Arbeid med språk siste året før skolestart Vi eksperimenterer, leker og tuller med språket. Vi dikter, rimer og kan fortelle vitser og gåter. Barna interesserer seg for bokstaver, og vi fokuserer på å løse konflikter verbalt. Tre ganger i uken deltar førskolebarna i språkleker. Språklekene er utarbeidet av Ski kommune og er tilpasset opplegg med skoleforberedende aktiviteter. Her leker vi oss igjennom rim og regler, over og underbegreper, lytte/ hukommelsesleker, og eventyr med konkreter. Barna er hele tiden aktive deltagere. Vi leker skole og har samtaler rundt matbordet og leser bøker. Vi bruker digitale verktøy tilpasset barnehagen innenfor språk og matte. Ledelse av barnegrupper Vi har utviklet en tydelig møteplan for alle barnehagens møter, samt plantider. Vi har også utarbeidet en plan for samarbeid på tvers av avdelingene, for faste voksne som har ansvar for faste barn. Vi samarbeider godt, og har gode rutiner for å hjelpe til på hverandres avdelinger ved behov. Alle avdelinger jobber i smågrupper i kjernetiden. Vi jobber stadig for å bli bedre på å formulere mål tilpasset barnet/barnegruppa. Vi jobber kontinuerlig med voksenrollen, og har hatt fokus på felles barnesyn og læringssyn. Vi vil jobbe videre individuelt og i fellesskap for å videreutvikle voksenrollen, og bevisstgjøre hver enkelt ansatt sin rolle som leder for barnegruppa. Hver ansatt har ansvar for en gruppe. Og skal planlegge, gjennomføre, evaluere/reflektere for opplegget for denne gruppa. 25
Hakkebrakkeskogen barnehage Hakkebrakkeskogen barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage "på jakt etter magiske øyeblikk". Det kan være de små fantastiske øyeblikkene i hverdagen, eller større felles opplevelser. Kjennetegn på disse øyeblikkene kan være: Blikk, smil, latter, humor og glede Følelser av fellesskap tilhørighet - vennskap tillit Hjelpsomhet og omtanke Ny mestring og oppdagelser Utforsking og læring Opplevelser: Gode - nye varierte Pedagogikken må utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske forandring. Barnet hos oss blir sett på som kompetent. Barnet skal støttes i sin egen utforskning av verden. Det viktigste er at det er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår læring og utvikling. Det krever voksne som tør og ikke vite hvor veien ender og som gir barna tid og mulighet for å reflektere. Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighetene. Pedagogens oppgave blir å utvide barnets horisont, og å la barnet få så mange innfallsvinkler som mulig i forhold til et emne. De voksen må hele tiden være i dialog med barnet og barnet må oppfattes som medspiller i arbeidet. Det handler om å ta barnet virkelig på alvor, om å ha tid nok til å se barna, og ikke komme dem i forkjøpet. Det handler om voksne som er helhjertet til stede, lar barna få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser i det fysiske rom. Vi benytter gjenstander og opplevelser som pirrer nysgjerrigheten, som provoserer tenkningen og som gjør at barnet kommer videre i sine refleksjoner. Balansen mellom kunnskapsformidling og barnas egen utforskning må være tilstede. Antall barn 31 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 7,5 totalt. 3 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. 26
Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi ønsker at barna skal få et rikt ordforråd, og delta i et rikt og variert språkmiljø. Vi skal i det daglige arbeidet i barnehagen bruke det fysiske læringsmiljø til å synliggjøre arbeidet med språket. Vi spiller spill, vi jobber daglig med ukas rim, regle og sang. Rimekort henger synlig på avdelingen slik at barna kan bruke dem i spontane aktiviteter. Vi jobber med ukas ord og henter inn mer kunnskap om de ulike begrepene. Her lager vi tankekart sammen med barna og ser om vi kan lære enda mer. Vi legger stor vekt på å få opplevelser med språket og bruke språket i daglige rutiner, i påkledning, under måltid, på tur og i leken. Vi har et rikt mangfold og det legger vi inn i det daglige arbeidet med språk, vi jobber aktivt med å synliggjøre de ulike språkene og tradisjonene. Arbeid med språk - flerspråklige barn Barnehagen har et rikt mangfold, med mange språk, tradisjoner og nasjonaliteter. Barnehagen ser dette som berikende og synliggjør dette både i daglige rutiner, men også gjennom markeringer. Flagg til alle nasjonaliteter og ordet «velkommen» på ulike språk henger synlig i barnehagen. Vi jobber hele tiden i små grupper. Vi har lagt vekt på å øke kunnskapen om begreper ved å bruke språket aktivt i hverdagsaktiviteter og spontane situasjoner. I mer organisert aktivitet har vi fokus på økt kunnskap om ulike begreper rundt tema meg selv og familien min, vi har også jobbet med det å få et felles fokus rundt leken og dens innhold. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi jobber både systematisk og i spontane situasjoner med førskolebarna. Vi har hatt fast gruppe to ganger i uka der vi jobber med rim, regler og sang. Og vi jobber med begreper og ulike oppgaver knyttet til tema. Hver samling starter og avsluttes med en fast sang og regle. Det skaper struktur rundt aktiviteten. Hver samling har ulikt tema. Så deles barna i grupper og vi jobber på stasjoner. Innhold på stasjoner kan være lydlotto (auditiv trening), legge felles puslespill (samarbeid), «skrive» oppgaver i egen førskolebok, Røris (bevegelse til instruksjon), spille felles spill (turtaking). Aktiviteten avsluttes med samling der vi oppsummerer dagens aktiviteter. Vi følger felles opplegg fra Ski kommune «Tidlig innsats og videreutvikler opplegget der vi ser det trengs. Ledelse av barnegrupper Alle ansatte skal være omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Gjennom aktiv tilstedeværelse i barnas hverdag skal personalet inspirere til lek, læring og utforskning. Vi skal tilegne oss ytterligere kunnskap om ledelse av barnegrupper, menneskesyn og refleksjon. Gjennom aktiv bruk av praksisfortellinger skal vi se på om vår væremåte er i overensstemmelse med våre etiske verdier. Å ha tydelige planer med god struktur skaper trygghet og forutsigbarhet for både barn og voksne. Med tydelig struktur skaper vi rom for tid til relasjon mellom barn og voksne. Ved å jobbe i små grupper skaper vi rom for situasjoner der relasjon er i fokus. 27