Når minuttene teller Hvordan vedlikeholder operasjonssykepleiere kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer? Masterstudie av Annette Odden Thorsrud og Linda Malmedal, desember 2017
Plan for presentasjon Introduksjon, hensikt og bakgrunn for studien Begrepene kompetanse, vedlikehold av kompetanse, traumekirurgiske prosedyrer, pasientsikkerhet Metodebeskrivelse Gjennomgang av resultat Diskusjon Konklusjon Forslag til videre forskning
Introduksjon 51 sykehus i Norge med akuttfunksjon 9000 pasienter tas i mot som traume Store variasjoner i antall traumer og alvorlighetsgrad nasjonalt Mindre sykehus må sørge for å vedlikeholde kompetanse i traumatologi
Hensikt med studien Beskrive hvilken praksis operasjonssykepleiere har for å vedlikeholde kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer.
Hvorfor denne problemstillingen? Lite fokus på vedlikehold av kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer i egen virksomhet Lav forekomst av alvorlige traumer og traumekirurgiske prosedyrer Kjente på egen usikkerhet Refererte til kurs gjennomført for mange år siden Interesse for traumatologi
Forskningsspørsmål Hvordan vedlikeholder operasjonssykepleiere tekniske ferdigheter? Hvor godt forberedt føler operasjonssykepleiere seg? Hvordan erfarer og oppfatter operasjonssykepleiere egne tekniske ferdigheter i traumekirurgiske prosedyrer? Hva ønsker operasjonssykepleiere av trening innen traumekirurgi? Hvordan ser operasjonssykepleiere på egen rolle i traumeteamet?
Begrepsavklaring Kompetanse Tekniske og ikke-tekniske ferdigheter Vedlikehold av kompetanse Pasientsikkerhet og pasientsikkerhetskultur Hva sier loven? Traumekirurgiske prosedyrer
Kompetanse Definisjon av kompetanse i sykepleie: Inneholder kunnskap, ytelse, praktiske ferdigheter og holdninger (Cowan m.fl 2007) En kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig for en person å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Wevling 2015) Helsepersonelloven: Stilles krav om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp forventet ut fra kvalifikasjoner, hvilket arbeid en gjør og situasjonen en står i (lovdata.no 1999) Nasjonal traumeplan stiller krav til at operasjonssykepleiere skal være trent i traumekirurgiske prosedyrer
Kompetanse forts. Operasjonssykepleiere må beherske tekniske og ikke-tekniske ferdigheter Funksjonsbeskrivelsen understreker plikten til å holde seg faglig oppdatert. Handlingsreportoar: ferdigheter som utøves i praksis: rasjonelle ferdigheter, samhandlingsferdigheter og tekniske ferdigheter. Traumesituasjoner er ikke dagligdags for de fleste, men lovverket er klart på at kompetanse skal erverves og vedlikeholdes for å utøve sitt yrke som operasjonssykepleier.
Vedlikehold av kompetanse hva sier teorien? Jo sjeldnere en gjør prosedyrer, jo oftere må en øve på dem. Gjelder særlig prosedyrer som skal utøves i raskt tempo og med høy nøyaktighet. Stress gir dårligere kvalitet. Øvelse reduserer stress Teamtrening i traumekirurgi virker.
Kriterier for traumealarm En potensielt hardt skadd pasient vurdert etter kriterier som fysiologisk påvirkning, anatomisk skadeomfang, skademekanisme eller andre faktorer som øker risikoen for skade. Traumeteam: Spesialiserte team med kvalifisert og trent personell som har klare roller ved mottak av pasienter med potensielt alvorlig skade (Nasjonal kompetansetjeneste for Traumatologi 2016).
Traumekirurgiske prosedyrer Nasjonal traumeplan: Alle personellgrupper bør gjennomføre traumetrening minst en gang pr år. Innlegging av thoraxdren Thoracotomi Veneblottlegging Peritoneal lavage Laparotomi Pericardioscentese Suturering, bandasjering og stabilisering av frakturer. (Nasjonal traumeplan)
Pasientsikkerhet Pasienten skal ikke utsettes for unødig skade eller risiko som følge av tjenester og behandling fra helsetjenesten (Kunnskapssenteret) Forebygge feil i pasientbehandling (WHO) Pasientsikkerhetsprogrammets mål: redusere pasientskader fremme pasientsikkerhetskultur
Pasientsikkerhet forts. Kvalitetsforbedringsarbeid dreies fra individ til system (Kunnskapssenteret) Akuttsituasjoner gir risiko for brudd på pasientsikkerheten (Hesselink mfl. 2016) Dette fordrer gode systemer og kompetansebygging for å oppnå trygghet hos helsepersonell og er avgjørende for pasientsikkerheten (Krogstad mfl.2015)
Sikkerhetskultur Dreining. Før: Feil forklares med menneskelig svikt Nå: Systemet ansvarlig for sikkerhetskultur Sikkerhetsledelse: Klinikere er tilpasningsdyktige, ting går som regel bra. Likevel må effektiv sikkerhetsledelse ha fokus og bruke ressurser for å sikre kvalitet i hele systemet. (Hollnagel m.fl 2015)
Metode Kvalitativ metode Gruppeintervju og individuelle intervju 19 personer ved tre sykehus Resultat presenteres i en kvalitativ innholdsanalyse
Resultat to hovedkategorier Ved å ta ansvar selv Ved at arbeidsgiver tilrettelegger forbereder seg mentalt for å ha interne prosedyrer lærer av hverandre for internundervisning rydder og har oversikt over utstyr for obligatoriske kurs tilpasser seg situasjonen for eksterne kurs overfører daglige situasjoner har trygghet i sin funksjon
Resultat hva svarte de? Operasjonssykepleieres ansvar Ved mentalt å forberede seg Ved å lære av hverandre Ved å rydde og ha oversikt over utstyr Ved å tilpasse seg situasjonen Ved å overføre daglige situasjoner Ved å ha trygghet i sin funksjon/rolle i teamet
Operasjonssykepleieren tar ansvar selv «At jeg er mentalt forberedt? Jeg kan ikke forberede meg så mye mer enn det, må bare håpe på at jeg takler det den dagen jeg står der» (mentalt forberede seg) «Vi jobber sammen to og to, og hvis jeg jobber sammen med noen som er mer uerfaren enn meg, føler jeg veldig på ansvaret. Det kan være litt tungt» (lære av hverandre) «Jeg tenker at hvis jeg finner den akuttbrikken og får frem den så klarer vi det. Men jeg har aldri prøvd det» Jeg har aldri vært med på å bruke det, men det ligger nå der» (rydde og ha oversikt over utstyr)
Operasjonssykepleieren tar ansvar selv forts. «Det er viktig å vite at det er ulike måter fra gang til gang. Det kan være pasientavhengig eller operatøravhengig» «Vi må tolke hver eneste situasjon der nede vi» (tilpasse seg situasjonen) «Du kan jo få akutte blødninger under en vanlig operasjon også, så selv om vi ikke har så mye traumer så får du likevel en liten øvelse i at det plutselig er en blødning og du må laparotomere», «Jeg synes det gikk greit, og jeg er sjeleglad for at jeg fikk vært med på den ulykken, man får en ilddåp i hva man kan og ikke kan» (overføre daglige situasjoner) «Vi hjelper til med en gang vi, vi står ikke og venter på at noen skal geleide oss», Vi har jo en litt observerende rolle sånn i utgangspunktet hvis vi ikke skal inn med instrumenter og åpne og Jeg føler meg veldig trygg på hva mitt arbeidsfelt er», «Vi skal ikke redde liv, vi er ikke anestesisykepleiere, vi er operasjonssykepleiere» (trygghet i sin funksjon)
Resultat forts. Arbeidsgivers tilrettelegging Ved å ha interne prosedyrer Ved internundervsning Ved å ha obligatoriske kurs Ved eksterne kurs
Arbeidsgivers tilrettelegging «Vi har et kort som henger der nede, og hvis noen er nye og usikre så kan de gå og trekke det kortet, og da står det helt spesifikt hva som er vårt ansvar» (Ha interne prosedyrer) «Hvis vi tar opp ting vi lurer på, så har vi undervisning på torsdags morgen hvor vi kan få lov til å se på utstyr hvis vi ønsker det» «Man ser jevnlig over prosedyrene og utstyret» «Men det er jo ikke en praktisk øvelse» (internundervisning)
Arbeidsgivers tilrettelegging forts. «Etter det kurset (KITS) følte jeg at jeg hadde en helt annen kompetanse enn jeg hadde på forhånd fordi ting ble systematisert» «Det er jo mest at det kommer scenarioer med thoraxdren og den type ting. De vanligste» (obligatoriske kurs) «Jeg har vært så heldig at jeg har fått vært på kurs på Sessvollmoen, på DSTC-kurs, men det er lenge siden det også» «Med jevnlig øvelse til jeg tro at du kanskje klarer å sette deg tilbake igjen i de her simuleringssettingene hvor du blir såpass drillet at du vet hvor de er i letingen av blødninger» (eksterne kurs)
Diskusjon: Hvem har ansvaret? Helsepersonelloven: virksomhetene må sørge for å etablere organisatoriske og systemiske tiltak for at helsepersonell er faglig oppdatert og kan utøve forsvarlig helsehjelp som forventet (Lovdata.no) Nasjonal Traumeplan stiller krav til at helsepersonell skal trene jevnlig på prosedyrer Pasientsikkerhetsprogrammets hovedformål er å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten
Hvem har ansvaret forts Regelverket er klart: Ansvaret ligger hos sykehusene. Studien avdekker at kravene ikke tilfredsstilles Funn i denne studien viser at ansvaret overlates til den enkelte
Konklusjon Operasjonssykepleierne tar hovedsakelig ansvaret selv for vedlikehold av kompetanse Det trenes ikke systematisk Å overføre erfaring, bruke hverandre og å tilpasse seg er viktige egenskaper hos operasjonssykepleierne «Det går som regel bra»
Hva tenker vi om beredskap? Er det for kostbart å opprettholde traumatologisk beredskap ved alle 51 sykehus som har akuttfunksjon? Hva med nærhet til behandlingssted og retten til lik behandling? Er det en kalkulert risiko å bosette seg i distrikt?
Forslag til videre tiltak Større kartlegging og forskning av hva som gjøres på ulike sykehus Standardiserte forløp og simulering for teamtrening i traumekirurgiske prosedyrer for leger og operasjonssykepleiere.
Betydning for klinisk sykepleie Helsevesenet er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet Pasienten er opptatt av å få den beste behandling Studien setter fokus på manglende systematisk trening i traumekirurgiske prosedyrer hos operasjonssykepleiere Arbeidsgiver må se sitt ansvar for å etterfølge krav som er satt Studien kan brukes til økt fokus på vedlikehold av kompetanse for operasjonssykepleiere
Spørsmål? Takk for oss