æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?"

Solbjørg Knutsen
8 år siden
Visninger:

1 æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus NR ÅRGANG 92 MAGASIN FOR MEDISINSTUDENTER OG LEGER SIDEN 1920 Kan en medisinstudent redde et liv? Æsculap er det latinske navnet på den greske guden Asklepios

3 Kan en medisinstudent redde et liv? «Er det en lege her!?» Scenariet er klassisk. Noen er falt om. Akutt sykdom. Legen kommer til, og med kyndig hånd iverksetter hun nødvendige tiltak og sikrer pasientens liv. Applausen lar ikke vente på seg. Legen er dagens helt. Føler du som sitter og leser dette deg trygg på at du kan være helten? Kan du redde et liv? tekst og foto: Einar Sjaastad Nordén

4 reportasje Norsk Akuttmedisinsk Studentforum stiller spørsmålstegn ved akuttmedisinsk undervisning «Det innblikket søringene fikk gjorde det tydelig for dem at universitetene sover i timen. Fakultetene burde ta grep, og benytte seg av de enorme faglige ressurser de sitter på» universitetene sover i timen De akuttmedisinske studentorganisasjonene fra henholdsvis Trondheim (TrAMS), Oslo (OAMS) og Tromsø (TAMS) var sist helg samlet i Tromsø, i anledning Norsk Akuttmedisinsk Studentforum (NAMS). TAMS hadde spandert turen opp for søsterorganisasjonene, med finansiell støtte fra UiT, Troms legeforening og Norsk Medisinstudentforening. Programmet var tettpakket med AHLR kurs, feltøvelse i søk og førstehjelp i fjellområde og omvisning på basen til ambulansehelikopteret. Selv om alle deltagerne hadde det moro til tross for akutt søvnmangel, ble mange etterhvert overrasket over det de fikk se av den akuttmedisinske opplæringen som foregår i nord. Det innblikket søringene fikk gjorde det tydelig for dem at universitetene sover i timen. Fakultetene burde ta grep, og benytte seg av de enorme faglige ressurser de sitter på, for slik det er i dag avhenger medisinstudentens evne til å takle en akuttsituasjon, særlig prehospitalt, av hvor hun studerer. I Oslo blir de lærelystne førsteårsstudentene møtt av et 5 timers kurs, som er preget av mye teorigjennomgang og lite praktiske øvelser, med 15 studenter per instruktør. Det trenes lite i hvordan man skal forholde seg til et faktisk skadested, og kurset er ikke obligatorisk. Det står ikke særlig mye bedre til i Trondheim, hvor opplæringen dekkes av én time teori, etterfulgt av 3 timer med praktisk øvelse i basal HLR. håpet i nord Opplæringen ved de store universitetene står i sterk kontrast til opplegget i Tromsø, hvor en hel uke settes av til å drille medisinstudentene, slik at de blir i stand til å takle akuttsituasjoner under mange ulike forhold. Uken avsluttes med en øvelse ute i det fri, hvor studentene må gjennom akuttmedisinske scenarioer. Resultatet er medisinstudenter som er øvet i å takle et bredt utvalg av mulige hendelser. De besøkende fikk en introduksjon til hva denne uka består i, gjennom filmen TAMS har laget «Plan Blå, OK? Førstehjelpssuka ved Universitetet i Tromsø». Selv om Tromsøs propagandafilm lett kan ses som nettopp det, kommer det i en spørreundersøkelse fra 2007 fram at 10 æsculap nr

5 reportasje 30% av studentene i Oslo oppgir at de ble trent i realistiske akuttmedisinske øvelser. I Tromsø anga 100% at de fikk denne typen trening. Forskjellene er slående. Kan vi leve med at undervisningen i førstehjelp er såpass forskjellig fra nord til sør? Møter vi den forventning befolkningen har om at medisinstudenter skal kunne trå til i en nødsituasjon? mer press på fakultene De akuttmedisinske studentforeninger mener vi ikke gjør det. Gjennom samarbeidsprosjektet som heter «Norsk akuttmedisinsk studentforum(nams)» ønsker foreningene å legge større press på fakulteter og myndigheter for å sikre en god opplæring av norske medisinstudenter i de basale ferdighetene som er nødvendige for å redde liv. Et slikt fokus vil ikke bare bidra til å øke ferdighetene hos fremtidens leger, men indirekte bidra til en spredning av kunnskap om akuttmedisin, og viktigst, kunnskaper om de grep som redder liv. Årlig omkommer omtrent 350 individer i trafikken personer rammes årlig av plutselig hjertestans. I statsbudsjettet 2012 er det satt av kroner til tiltak som skal fremme trafikksikkerhet. Nams mener på ingen måte at det skal kuttes i trafikksikkerhetstiltak, men savner en større satsning på opplæring i akuttmedisin. Slike tiltak kan bidra til å senke dødeligheten hos personer som opplever en plutselig hjertestans, og gi medisinstudentene i Norge en trygg grunn i møte med utfordringer både under studiet og i den senere kliniske praksis. foreningene tar ansvar I dag forsøker de akuttmedisinske studentforeningene å fylle tomrommet en del studenter opplever i undervisningen. I Trondheim, hvor undervisningen er kortest (4 timer), arrangerer TrAMS selv flere kurs for å gi studentene den nødvendige kunnskap. På deres timeplan er det førstehjelpskurs som strekker seg over en helg og kurs i AHLR for studenter over 3. klasse. De har også et samarbeid med St. Olav, hvor studenter kan få en calling med varsel om alle traumer og stans på sykehuset. Foreningene arbeider ikke bare med medisinstudentenes kompetanse. Både TrAMS og TAMS holder «I dag forsøker de akuttmedisinske studentforeningene å fylle tomrommet en del studenter opplever i undervisningen» æsculap nr

6 reportasje «Han ante nemlig ikke hva han skulle gjøre dersom ofrene hadde vært i live» kurs på videregående skoler, og har som uttalt mål å spre mest mulig kunnskap om førstehjelp i lokalsamfunnet. Under Norsk Akuttmedisinsk Studentforum ble det dannet en gruppe som skal utarbeide et nasjonalt opplegg for opplæring av elever i videregående skole. Målet er å danne grunnlaget for en bedre opplæring i den videregående skolen, i motsetning til hva som ofte er tilfelle i dag, hvor store deler av barna får opplæring i forbindelse med barne- og ungdomsskole, men ikke får den nødvendige oppfriskning mot slutten av skoletiden. Norsk akuttmedisinsk studentforum arrangeres hvert år, og vertskapet rullerer mellom de tre foreningene. Gjennom tett samarbeide, felles innsats, og utvikling av samkjørte fagplaner har forumet som mål å skape fremtidens utdanning innen akuttmedisin. «gjør mer opprør!» På denne måten kan vi håpe å unngå det en i dag erfaren aktør på den akuttmedisinske arenaen fortalte på seminar om sitt første møte med en trafikkulykke. Den gang var han ung turnuslege, og ble kallet ut til skadestedet. Da han kom frem til ulykken og fikk informasjon om at passasjerene hadde omkommet momentant ved sammenstøtet, følte vedkommende en sørgmodig lettelse. Han ante nemlig ikke hva han skulle gjøre dersom ofrene hadde vært i live. Vi kan håpe at ingen lege skal måtte oppleve det denne lege erfarte. De akuttmedisinske studentforeninger i både Trondheim, Oslo og Tromsø gjør en innsats for å spre kunnskap om akuttmedisin, men i siste instans er det bare så mye de kan få gjort. Myndighetene har ennå ikke tatt ansvaret, og fakultetenes hender er i stor grad bundet av økonomiske rammer og et tankesett som en kan håpe er i endring. Mads Gilbert avsluttet sitt foredrag for de akuttmedisinske studentforeninger med en oppfordring: «Gjør mer opprør! Dere gjør så alt for lite av det.» En oppfordring foreningene akter å ta til følge. 12 æsculap nr

Like dokumenter

Trafikalt Grunnkurs Førstehjelp

Sammen redder vi liv Trafikalt Grunnkurs Førstehjelp Tone Slåke Leder Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi Godkjenning 7.12.2011 Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi skal: «Koordinere traumesystem